Samtidig som Norges Bank i går la fram årsrapporten for oljefondet offentliggjorde Framtiden i våre hender (FIVH) en rapport som i følge Dagbladet "slakter vegringen mot etisk forvaltning av oljefondet" (se Slakter oljefondet, Dagbladet 6.3.02).

- Veien mot etiske retningslinjer

Verdiløse penger? Oljefondet - veien mot etiske retningslinjer. Dette er tittelen på rapporten som i går ble lagt fram av Framtiden i våre hender (FIVH). Den hevder at det er fullt mulig å oppnå god økonomisk avkastning med etiske retningslinjer og at det er manglende vilje som forhindrer innføringen av etiske retningslinjer for oljefondet. Rapportens konklusjon er entydig:

"Ikke under noen omstendigheter bør dagens forvaltningspraksis videreføres. Staten velger å pumpe opp olje for større beløp enn vi klarer å forbruke. Dersom Norges Bank, Finansdepartementet og Stortinget holder fast ved at forvaltningen av Statens petroleumsfond er uforenlig med grunnleggende menneskerettigheter og beskyttelse av miljøet, bør en nødvendig konsekvens bli at oljefondets eksistens tas opp til en ny og grunnleggende vurdering."

Storting og regjering vegrer seg

Spørsmålet om etiske retningslinjer for forvaltning av oljefondet har blitt tatt opp i Stortinget en lang rekke ganger (se Den politiske debatten - kronologi), men flertallet har hele tiden vegret seg ut fra ulike begrunnelser (se Motargumentene). På et valgmøte forut for stortingsvalget sist høst kunne det se ut til at holdningene var i ferd med å endre seg (se Valgmøte om bistand, handel og oljefond, Aktuelt 24.8.01). Den tilsynelatende positive holdningsendringen fikk imidlertid et tilbakeslag da regjeringen Stoltenberg i sitt forslag til statsbudsjett sist høst (se Statsbudsjettet: Utviklingssamarbeidet og oljefondet, Aktuelt 11.10.01) likevel satte tommelen ned for forslaget om utviklingsfond. Etter Arbeiderpartiets "nei" har også etikk-vennlige krefter i Krf - nå i regjeringssamarbeid med Høyre - tilsynelatende funnet det vanskelig å følge opp kampen for etiske retningslinjer, såvel som forslaget om et utviklingsfond som en del av oljefondet.

Oljefondet i Burma

Kravet om etiske retningslinjer for forvaltningen av oljefondet skyldes i hovedsak et ønske om at "Norges sparepenger" ikke skal bli investert i "verstingselskaper" - selskaper som gjør seg skyldige i brudd på menneskerettighetene eller er miljøsyndere, se Oljefondets investeringer i "verstingselskaper" . I en nyhetsmelding i går fra Worldview Rights (se Norwegian Oil Fund Heavily Involved with Burma, Worldview Rights, 6.3.02) sier prosjektleder Trine Johansen at "det er uakseptabelt at norske oljepenger er investert i selskaper som den internasjonale arbeiderbevegelsen mener er medansvarlige for bruk av tvangsarbeid i Burma" og krever at oljefondet avslutter sine forbindelser med selskaper som er involvert i Burma.

Mye penger - bistand og oljefond

Oljefondet er stort. Innestående på oljefondet ved utgangen av fjoråret (69,2 mrd US dollar) er mer enn den samlede u-hjelpen fra OECD-landene i 2000, som var på 53,7 mrd US dollar (kilde SSB: Utgifter til utviklingshjelp i OECD-land). Oljefondet tilsvarer omtrent halvparten av brutto nasjonalproduktet (BNI) i Sør-Afrika og nesten 20 ganger BNI i Mosambik!

Da utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson på søndag stilte opp i "Arve Juritzen direkte" på TV Norge ble hun konfrontert med følgende regnestykke: Norges bistandsbudsjett på 13 milliarder kroner tilsvarer 50 000 lærer- eller sykepleierstillinger!
Til sammenligning: etter samme utregning vil de 251,5 milliarder kroner som Finansdepartementet i fjor overførte til oljefondet tilsvare nesten 1 million lærer- eller sykepleierstillinger!