Tore Linné Eriksens verden på nett
"Verden på nett" er delt inn i 4 bolker, som gjennomgår ulike nettsteder alfabetisk:
- I FN-systemet og andre multilaterale organisasjoner
- II Nettressurser på norsk
- II Et sted (eller tjue steder) å starte
- IV Noe å fortsette med
Folkeopplysning
Da Linné Eriksen sist høst gikk av med pensjon ble han hedret på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) med arrangementet "Kunnskap og kritikk - et seminar for å hedre og utfordre Tore Linné Eriksen". Ifølge HiOAs tidskrift Khrono slo professor Knut Kjelstadli an tonen med sitt innlegg: Tore Linné Eriksen som akademisk folkeopplyser. Siden han i 1964 var blant initiativtakerne til Operasjon Dagsverk har imidlertid Linné Eriksen, i tillegg til selv å være en folkeopplyser, også vært en engasjert støttespiller for blant annet norske organisasjoner som arbeider med internasjonale utviklingsspørsmål og opplysningsarbeid knyttet til slike spørsmål. For slike organisasjoner, så vel som studenter, journalister, politikere og andre interesserte, vil "Verden på nett" kunne gi en nyttig oversikt, så vel som å være en inspirerende inngangsport til et vell av interessante nettsteder. Ett eksempel kan være nettstedet til Action Aid, som innleder bolk III "et sted å starte", der Linné Eriksen etter en kort presentasjon av organisasjonen gir en oppdatert oversikt over aktuelt og spennende stoff:
"ActionAid tilbyr et rikholdig materiale med alt fra kortere nyhetskommentarer til grundigere utredninger som spenner over et vidt felt. I de siste åra har ActionAid særlig levert viktige bidrag når det gjelder klima, jordbruk og FNs utviklingsmål. Blant eksemplene på dette er Tackling the climate reality (2013), Fuelling hunger (2013), How tax havens plunder the poor (2013) og Post 2015: Business as usual or bending the arc of history (2013)."
Fattig og rik i samme verden
"Verden på nett" kan sees på som et supplement og redskap for kontinuerlig oppdatering av det arbeidet Linné Eriksen startet for et par år siden på oppdrag fra FN Sambandet. Han foretok da en omfattende gjennomgang av tilgjengelig forskning og kunnskap om fattigdom og ulikhet i dagens verden, som ble gjort tilgjengelig på nett for et drøyt år siden med følgende tittel:
"Fattig og rik i samme verden. Hva kan vi vite om fattigdom og ulikhet, hvor skal vi hente kunnskap og hva skal vi tro på?"
Også dette ble utarbeidet for bruk i tilknytning til opplysningsarbeid og har blant annet blitt benyttet som utgangspunkt for undervisningsopplegg på skoleportalen "Global skole", som også relanseres i disse dager.
- Uten handlingsalternativer blir kunnskap avmakt
I følge Store Norske Leksikon går slagordet "kunnskap er makt" tilbake til den britiske filosofen og statsmannen Francis Bacon (1561-1626). Da Tore Linné Eriksen deltok ved lanseringen av en kritisk gjennomgang av Nord/Sør-perspektivet i norske skolebøker for noen år tilbake nyanserte han Bacons slagord slik:
"Hvis man får kunnskap uten handlingsalternativer, så blir kunnskap ikke makt, men avmakt."
- De herskende tanker er de herskendes tanker, skal Karl Marx ha sagt. For Linné Eriksen har det alltid vært viktig å få fram kunnskap om alternativer til de herskende tanker, ikke minst til nyliberalismen og det såkalte TINA-prinsippet om at det ikke finnes alternativer - tillagt Storbritannias tidligere statsminister Margareth Thatcher: There is no alternative (TINA).
Mange av nettressursene i "Verden på nett" gir nettopp kritisk kunnskap om handlingsalternativer til dagens politikk, som for eksempel i omtalen av EURODAD, som presenteres slik:
"Dette er et betydningsfullt europeisk nettverk som sprang ut av et felles arbeid med gjeldskrise og gjeldsslette, men som etter hvert har fått et bredere nedslagsfelt når det gjelder utvikling og kamp mot fattigdom. Nærmere 50 organisasjoner fra 20 land er med i nettverket. Nettstedet utmerket seg med å presentere utredninger, aktuell informasjon og lenker som viser til både medlemsorganisasjoner og forskningsmiljøer. EURODAD gir også ut egne studier av høy kvalitet, slik som The new debt vulnerabilities. 10 reasons why the debt crisis is not over (2013), Private sector development: Business plan or development strategy? (2013) og Secret structures, hidden crimes. Urgent steps to address hidden ownership, money laundering and tax evasion from developing countries (2013). Nyheter med lenker gis gjennom bulletinen Development Finance Watch, som kommer hver 14. dag."
Mange har vært kritiske til Verdensbankens ambisjon til å fungere som verdens "kunnskapsbank". For de som deler dette kritiske synet på Verdensbanken kan Linné Eriksens "verden på nett" og "fattig og rik i samme verden" kan samlet benyttes som et godt alternativ til Verdensbanken som "kunnskapsbank".
Aktuelle lenker:
- Verden på nett - nettressurser om Nord/Sør-, utviklings- og miljøspørsmål, utarbeidet av Tore Linné Eriksen på oppdrag fra RORG-samarbeidet 2013/2014
- Fattigdom og ulikhet - hva kan vi vite om fattigdom og ulikhet, hvor skal vi hente kunnskap og hva skal vi tro på?, utarbeidet av Tore Linné Eriksen på oppdrag fra FN-Sambandet 2012/2013
- Global skole, en digital samling undervisningsressurser på globale utviklingsspørsmål for grunnskolen og videregående skole
- Nelson Mandela - historien om den Sørafrikanske frigjøringskampen, nettbok av Tore Linné Eriksen i samarbeid med Fellesrådet for Afrika 2013
- Tore Linné Eriksen, wikipedia
Hvor fattig er "fattig"?
Når fattigdom og ulikhet er valgt som tema for dette heftet, er det fordi det – sammen med ødeleggende klimaendringer – knapt er noen begreper som er viktigere for å forstå hvordan dagens verden ser ut. Selv om det i de siste tiåra har vært en raskere reduksjon i andelen fattige enn noen gang tidligere i historien, anslår Verdensbanken likevel at det er mer enn tre milliarder mennesker i verden som lever på under 2,50 USD om dagen (se fig. 1). Som vi skal få rikelig anledning til å komme tilbake til etter hvert, er dette tall som bygger på et snevert og høyst usikkert inntektsmål, og som derfor ikke fanger opp fattigdommens mange dimensjoner. Det er også mye som tyder på at Verdensbankens målemetoder undervurderer fattigdommens omfang, og derfor tegner et altfor optimistisk bilde av hvor mye som har vært oppnådd i kampen mot fattigdom. Omtrent det samme antallet mennesker – tre milliarder - mangler de mest elementære sanitære forhold, og i følge tall fra 2011 er minst 750 millioner uten reint drikkevann. Flere FN-organisasjoner har anslått at det som resultat av økte matpriser i de siste åra er stadig flere som går sultne til sengs (hvis de har ei seng å gå til), slik at det er grunn til å tro at tallet høsten 2012 ligger på mer enn en milliard. Det har snarere vært en økning enn en reduksjon i antallet som sulter fra 1990 til i dag, til tross for at en serie toppmøter i FN-regi høytidelig har erklært at sulten skal avskaffes eller reduseres kraftig. Omkring en milliard mennesker gikk også inn i det nye tusenåret uten å kunne skrive sitt eget navnetrekk, og trass i stor framgang når det gjelder lese- og skrivekyndighet, er det mange titall millioner barn som aldri får begynne på skole. Langt flere barn er vaksinert enn noen gang før, men fortsatt regnes det med at det dør over 20 000 barn hver eneste dag på grunn av sult og sjukdom som det finnes midler til å avverge. (Arbeidsoppgave: Hvor mange norske skoleklasser er 20 000 barn?). Mot en slik bakgrunn er det ikke overraskende at fattigdom er et tema som opptar både forskere, politikere og organisasjoner (fra lokale grasrotbevegelser til FN), og at det er en bred debatt om omfang, årsaker til og måter å bekjempe, redusere eller avskaffe fattigdom på.
(Utdrag fra "Fattig og rik i samme verden", Del I)