I en kommentar med tittelen "Frihet under press" i Aftenposten i februar varslet utenriksminister Børge Brende (H) en melding til Stortinget om Norges internasjonale innsats for menneskerettighetene. Han beskrev regjeringens intensjon slik:

"Norge skal bekjempe diskriminering av utsatte grupper og verne om grunnleggende friheter ved å bruke av våre utenriks- og utviklingspolitiske virkemidler mer systematisk og effektivt."

Brende inviterte organisasjonslivet i Norge og deres internasjonale støttespillere til å gi innspill. En rekke organisasjoner har nå fulgt opp invitasjonen, sendt inn sine innspill og i likhet med mange stortingsrepresentanter i debatten om Brendes utenrikspolitiske redegjørelse hilst initiativet velkommen.

- Stater har selv ansvar for å tette gapet mellom løfter gitt i FN og handlinger overfor egne borgere, understreket Brende i sin kommentar. Her vil nok Brende få bred støtte fra mange, for eksempel i regjeringens arbeid i FN for menneskerettighetsforkjempere, som i følge Deeyah Khan i en kronikk på NRK ytring har "verdens farligste jobb". Her er for øvrig mange, som Marit Nybakk (Ap) i den utenrikspolitiske debatten i Stortinget forrige uke, bekymret for at regjeringens varslede kutt i antall land som mottar norsk bistand kan ramme bistand til menneskerettighetsgrupper i Latin-Amerika:

"Det kan være greit at man ikke har stat-til-stat-bistand til en del land i Latin-Amerika, men hva med menneskerettighetsgrupper?"

Støtte vil han også få om han, i likhet med sin forgjenger Jonas Gahr Støre (Ap), må forsvare ytringsfriheten i FN mot krefter som ønsker å begrense den i forhold til "religiøse krenkelser". 

Og Brende vil nok også få bred støtte når han reagerer på f.eks. ny lovgivning mot homofili i Uganda eller dødsdommer i Egypt, selv om reaksjoner i form av kutt i bistand trolig vil være mer omstridt. Tidligere utviklingsminister Erik Solheim (SV) er skeptisk til Brendes varsel om kutt i bistand til Uganda, mens Bård Vegar Solhjell (SV) oppfordrer Brende til å revurdere hjelpen til Egypt.

Mer kontroversielt er nok spørsmålet om staters, inkludert Norges, ansvar for overgrep utenfor landets grenser mot andre lands borgere, herunder såkalte Extraterritorial obligations (ETOs). Et ferskt eksempel er at FN, etter innspill fra FIAN og Forum for utvikling og miljø (ForUM) før jul, ba Norge om å skjerpe aktsomheten for medvirkning til menneskerettighetsbrudd når Oljefondet investerer i utlandet. I dag skriver finansminister Siv Jensen (FrP) i Dagens Næringsliv av hun vil legge ned Etikkrådet og i en kommentar til NTB sier Virginia Gomes i FNs rettighetskomite at:

"Jeg ser ingen grunn til å legge ned Etikkrådet. Det er Etikkrådet som vil sørge for oppmerksomhet omkring menneskerettsbrudd."

Mange av organisasjonene tok opp slike spørsmål i sine innspill til UD, slik også OECDs kontaktpunkt i UD, ledet av professor Hans Petter Graver, gjorde i sitt innspill. Kontaktpunktet mener at den nye stortingsmeldingen blant annet bør:

"Slå fast i tråd med FNs og OECDs rammeverk at det er statens rolle å beskytte menneskerettighetene, i all sin virksomhet, herunder statlig kommersiell virksomhet, og næringslivets rolle å respektere menneskerettighetene."

Hvilke menneskerettigheter?

- Pass på at det ikke blir en melding om bare sivile og politiske rettigheter, var oppfordringen fra Bård Vegar Solhjell (SV) til sivilsamfunnet da han i slutten av februar deltok i debatt i forbindelse med lanseringen av Kirkens Nødhjelps rapport "Hvor er dirigenten".

Mange av organisasjonene delte Solhjells bekymring og understreket dette i sine innspill, herunder Kirkens Nødhjelp:

"I sin artikkel i Aftenposten 14.02.2014 fokuserer Utenriksminister Brende på klassiske politiske og sivile rettigheter som ytringsfrihet og forsamlingsfrihet. Disse svært viktige demokratiske rettighetene må imidlertid ses i sammenheng med økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som ofte er en forutsetning for å sette individer i stand til å realisere sine demokratiske rettigheter på en meningsfull måte. Realisering av fundamentale rettigheter knyttet til for eksempel levestandard er ofte en nødvendighet for at individer i fattige land skal kunne delta i demokratiske prosesser på en meningsfylt måte."

Da Solhjell tok opp spørsmålet under Stortingets debatt om den utenrikspolitiske redegjørelsen ga Brende følgende svar:

"Når det gjelder menneskerettigheter, er det klart at økonomiske og sosiale spørsmål er en viktig del av det, og det vil bli behandlet."

Christian Tybring-Gjedde (FrP) delte utenriksministerens syn om at "menneskerettighetene kan aldri relativiseres", men la til:

"I den sammenheng er det viktig at vi er tydelige på hva disse rettighetene faktisk er. De viktigste er likeverd, likestilling, ytringsfrihet, personlig frihet og religionsfrihet. Det er viktig at vi sier hva de faktisk er, istedenfor at vi bare snakker om 'menneskerettighetene'."

Bård Larsen i CIVITA har i en kommentar i VG oppfordret regjeringen til å vektlegge de klassiske sivile og politiske rettighetene i større grad og hvordan Brende i meldingen vil skille mellom "viktig" og viktigst" gjenstår å se.

I sine innspill peker CARE Norge særlig på kvinners rettigheter, mens Plan Norge, Redd Barna, SOS-Barnebyer og UNICEF Norge tar opp barns rettigheter. FIAN fremhever retten til mat, helse, vann og sanitær, mens ForUM fremmer en rekke anbefalinger (se høyremargen) knyttet til ønsket om en "samstemt menneskerettighetstilnærming til utvikling".

Gjelder "do no harm"-prinsippet både utviklings- og utenrikspolitikken? 

- Regjeringens utviklings- og utenrikspolitikk skal bidra til økt demokratisering, fremme av menneskerettighetene og tiltak som bringer mennesker ut av fattigdom, sa utenriksminister Børge Brende (H) i sin utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget i mars.

Brende fulgte dermed opp første del av den utviklingspolitikken Høyre utviklet i 2012 og som daværende utviklingspolitiske talsmann, Peter S. Gitmark (H), formulerte slik i et intervju med Aftenposten:

"Høyre har to hovedmål: Demokratisering og menneskerettigheter på den ene siden og varig ut av fattigdom på den andre siden. Norsk utviklingspolitikk skal ikke gå på bekostning av noen av dem. Gjør den det, må den endres eller opphøre."

- Fremst blant målene i bistandspolitikken er ”do no harm”, sto det i Høyres utviklingspolitiske dokument og spørsmålet er hvordan Brende vil følge opp denne siste delen av Gitmarks budskap høsten 2012. Er "do no harm" et prinsipp som bare gjelder utviklingspolitikken og bistanden, eller gjelder den også den bredere utenrikspolitikken - herunder handelspolitikken, norske investeringer, oljefondet og næringslivets virksomhet?

- Ved å la idealene ligge hjemme når vi opptrer utenfor Norges grenser, mister vi en sentral del av oss selv, påpekte Kristian Norheim (FrP) i Stortingets utenrikspolitiske debatt og dette er blant spørsmålene regjeringen må finne svar på når UD nå arbeider med en melding om Norges internasjonale innsats for menneskerettighetene og skal "bruke av våre utenriks- og utviklingspolitiske virkemidler mer systematisk og effektivt".

Næringsliv, investeringer og menneskerettigheter

- Det er positivt og viktig for både utenriks- og utviklingspolitiske mål at regjeringen vil fremme både menneskerettigheter og norske næringsinteresser, og særlig viktig at disse områdene sees i sammenheng med hverandre der dette er relevant, skriver OECDs kontaktpunkt i sitt innspill til UD.

- Regjeringen har et særskilt ansvar for å støtte opp om menneskerettigheter, fagbevegelse og sivilsamfunn der norske næringsliv er sterkt til stede, mener Fellesrådet for Afrika i sitt innspill og ForUM peker i den forbindelse særlig på FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv i sitt innspill. Det gjør også bl.a. Amnesty:

"Norge var instrumentelle i å bidra til at FNs veiledende prinsipper på menneskerettigheter og næringsliv (UN Guiding Principles) ble vedtatt av FNs menneskerettighetsråd i 2011. Det er på overtid at norske myndigheter viser den samme lederrollen på hjemmebane som man gjorde i Genève, og får på plass en nasjonal handlingsplan for å bidra til at norske selskaper er godt skodd der ute i verden hvor de har sin virksomhet, og at ofre for næringslivsrelaterte menneskerettighetsbrudd skal kunne få prøvet sin sak for norske domstoler."

Som et av de første landene i verden kom Danmark denne uken i havn med sin handlingsplan, som nærings- og vekstminister Henrik Sass Larsen kommenterte slik:

”Handlingsplanen viser, at Danmark har arbejdet målrettet med at gennemføre FN’s retningslinjer for erhvervsliv og menneskerettigheder. Handlingsplanen er et godt fundament for at understøtte danske virksomheders indsats for at respektere menneskerettighederne.”

Når den blåblå regjeringen følger opp på Norges vegne gjenstår å se. Da Brende nylig holdt tale på næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling nevnte han ikke FN-prinsippene, men fremholdt stedet at:

"Utviklingslandene har selv ansvar for å sikre demokrati og styresett som overholder grunnleggende rettsstatsprinsipper og ivaretar fundamentale menneskerettigheter."

Vesten mot resten?

I sin kommentar i Aftenposten pekte utenriksminister Børge Brende på at det er "vestlige land som ofte har gått foran for å fremme en internasjonal rettsorden" og la til:

"Når verdens økonomiske og politiske tyngdepunkt beveger seg østover og sørover utfordres verdiene verdenssamfunnet har bygget opp siden 1945."

En tilsvarende bekymring ble for noe år siden formidlet i en rapport fra European Council for Foreign Relations (ECFR), som hevder at Europa, som følge av maktforskyvninger i verdenssamfunnet, nå taper kampen om menneskerettighetene i FN. Den gangen gjaldt det særlig forsvar av ytringsfriheten i kjølvannet av Muhammed-karikaturene og Norge har senere særlig merket presset fra Kina, etter utdelingen av Nobels Fredspris til Liu Xiaobo i 2010. Vestens uro kan den siste tiden muligens ha blitt forsterket av at fremvoksende økonomier, de såkalt BRIKS-landene (Brasil, India, Kina og Sør-Afrika, i tillegg til Russland), valgte å støtte Russland i spørsmålet om Krim etter at Russlands utenriksminister Sergej Lavrov i begynnelsen av mars sa at russerne hadde tatt kontrollen over Krim "for å beskytte fundamentale menneskerettigheter".

Europa og vesten har spilt en viktig rolle i utviklingen av menneskerettighetene i kjølvannet av 2. verdenskrig, men det kan være verdt å minne om at mange brudd på menneskerettighetene i Latin-Amerika, Afrika og Asia siden 1945 dels kan knyttes til interessekonflikter i forbindelse med avkoloniseringen og dels til Den kalde krigen og Vestens krig mot kommunismen utenfor egne landegrenser. Dette har bl.a. skjedd i forbindelse med kriger, som Vietnamkrigen og Sovjetunionens invasjon av Afghanistan, og i forbindelse med militærkupp og regimeendring i mange land. Mange ble sist høst minnet om dette i forbindelse med kuppet i Chile 40 år tidligere og i den siste tiden har vi særlig blitt minnet om dette gjennom dokumentaren "The Act of Killing", om politisk utrensing av påståtte kommunister på Indonesia på 60-tallet. Og i en kronikk i VG denne uka skriver Roar Nerdal om Brasil:

"Fra 1. april 1964 til 15.mars 1985 var Brasil et militærdiktatur. Det kunne ikke skjedd uten USAs aktive bistand."

I den forbindelse kan det også være verdt å minne om en interpellasjonsdebatt om kampen mot terror i Stortinget i 2008 der Høyres Finn Martin Vallersnes bl.a. sa:

"De siste seks årene har gitt meg anledning til hyppig kontakt med folkevalgte i hele Midtøsten, gjennom formelle besøk, på konferanser, som foreleser og i arbeidsgrupper. Da blir en regelmessig konfrontert med påstanden om Vestens doble standarder og skjulte agenda. Det er forståelig ut fra de historiske erfaringene de har gjort med oss. Det er naivt å tro at de ikke husker historien."

Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) mente Vallersnes reiste "meget viktige" spørsmål og understreket at:

"Å forstå er ikke å gi slipp på egne interesser eller verdier. Å skape innsikt og forstå også – ja ikke minst – sine motstanderes virkelighetsbilder, er en kjerneoppgave for utenrikspolitikken."

Dette var også et sentralt poeng fra Øyvind Økland og Asle Jøssang ved Universitetet i Agder, som i en kommentar i Vårt Land (verdidebatt) til reaksjonene på Ugandas nye homofililover skrev:

"Vi oppfører oss som en historieløs og ufordragelig storebror som skal sette en lillebror på plass."

Det har de kanskje litt rett i, men det spørs om de homofile i Uganda opplever det slik.

Aktuelle lenker:

• Menneskerettigheter, UDs samlesider om menneskerettigheter
• Handlingsplan for erhvervsliv og menneskerettigheder, Danida 31.03.14
• Ønsker bredere rettighetsfokus, Utviklingsfondets "utviklingsmandag" 11.08.14 handlet om menneskerettigheter i utenriks- og utviklingspolitikken. Utviklingsfondet 13.08.14

Innspill til UDs arbeid med melding om menneskerettigheter

• Innspill fra Amnesty, mars 2014
• Innspill fra ForUM,19.03.14
• Innspill fra OECDs kontaktpunkt - sekretariatet, 14.03.14
• Innspill fra Den norske Burmakomiteen, 13.03.14
• Innspill fra FIAN, 11.03.14
• Innspill fra UiO - Norsk senter for menneskerettigheter, 06.03.14
• Innspill fra Kirkens Nødhjelp, 28.02.14 
• Innspill fra Fellesrådet for Afrika, 28.02.14 
• Innspill fra CARE, 28.02.14 
• Innspill fra Plan, Redd Barna, SOS Barnebyer og UNICEF Norge, 27.02.14
• Innspill fra Mellomkirkelig råd for Den norske kirke (dokument fra november 2013: Sett undertrykte fri!) 

Tidligere saker på rorg.no:

• Demokrati og menneskerettigheter i utviklings- og utenrikspolitikken, rorg.no 19.01.11
• Durban II - på godt og vondt, rorg.no 24.04.09
• Ytringsfrihet - hjemme og ute, rorg.no 02.02.09
• Menneskerettighetene truet i FN?, rorg.no 13.11.08

Medieklipp og -debatt:

• Omfattende innsats for menneskerettighetene, kronikk av Bård Glad Pedersen på NRK ytring 04.02.14
  Det er feil at Norge ikke gjør nok for å bekjempe menneskerettighetsbrudd i Egypt. Tvert imot er dialogen med egyptiske myndigheter viktigere enn noen gang.
• Verdens farligste jobb, kronikk av Deeyah Khan på NRK ytring 29.03.14
  Å være menneskerettighetsaktivist er et svært farlig yrke. Å være en kvinnelig menneskerettighetsaktivist er farligere. Det minste vi kan gi disse modige kvinnene er vår solidaritet.
• Uvisst om Børge Brende vil kritisere Kina med det første, ABC nyheter 28.03.14
  Utenriksminister Brende varsler norsk innsats mot dødsstraff og brudd på menneskerettigheter i verden. Han vil ikke si om Kina skal kritiseres før Norges forhold til landet er normalisert.
• Kirken svært bekymret for utviklingen i Egypt, Vårt Land (NTB) 28.03.14
  – Det er rystende å høre om dødsdommen mot 529 mennesker som ble kunngjort i Egypt 23. mars, sier Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke.
• Etikken står på spill, kommentar av Andreas Føllesdal i Dagens Næringsliv 27.03.14
  Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland - Oljefondet - har hittil gitt råd direkte til Finansdepartementet for å unngå at fondet - og vi - tjener på grove og systematiske menneskerettighetsbrudd, rettighetsbrudd i krig, alvorlige miljøskader og andre uetiske investeringer. Nå drøfter Stortinget å nedlegge denne ordningen.
• Sterkere reaksjoner på brudd på menneskerettighetene, Dagen 26.03.14
  Utenriksminister Børge Brende (H) varsler et taktskifte i norsk utenrikspolitikk i forhold til reaksjoner mot de som legger press på menneskerettighetene.
• Færre land skal få norsk bistand, Nationen (NTB) 26.03.14
  Utenriksminister Børge Brende (H) vil gi bistand til færre land. Arbeiderpartiet frykter det kan gå ut over støtten til menneskerettsarbeid.
• Forskere ber om skarpere lut mot Egypt, ABC nyheter (NTB) 26.03.14
  Dødsdommen mot over 500 medlemmer av Det muslimske brorskap får det til å gå kaldt nedover ryggen på forskere og menneskerettsforkjempere. På tide verden reagerer kraftig på det som foregår i Egypt, mener de.
• – Norge må revurdere hjelpen til Egypt, NRK nyheter 25.03.14
  – Norge må gå gjennom bistanden til Egypt for å sikre oss at den er knyttet opp mot menneskerettene, sier SVs Bård Vegar Solhjell, etter at 529 Morsi-tilhengere ble dømt til døden mandag.
• 529 dødsdømt på én dag, Klassekampen 25.03.14
  En egyptisk domstol har dømt 529 tilhengere av Det muslimske brorskap til døden. – En svart plett i egyptisk rettshistorie, sier menneskerettighetsaktivisten Hafez Abu Seada.
• Kina bør svare om aktivists død, kommentar av Jørgen Lohne i Aftenposten 23.03.14
  En menneskerettighetsforkjemper dør på et sykehus i Beijing etter å ha vært internert et halvt år. Påstander om at hun ikke fikk legehjelp i tide, fortjener å bli undersøkt.
• Rettigheter skal ikke rangeres, kronikk av Inga Bostad i Bergens Tidende 15.03.14
  Å utelate de sosiale og økonomiske rettighetene fra Grunnloven kan svekke menneskerettighetenes posisjon i Norge.
• Alt kan stå for fall, debatt av Jens Saugestad i Aftenposten 14.03.14
  Hvis Stortinget skulle vedta å legge FNs menneskerettigheter inn i Grunnloven, kan alt stå for fall.
• Den reddes ei som henges skal, kommentar av Bård Larsen i VG 12.03.14
  Regjeringen bør i større grad vektlegge de klassiske sivile og politiske rettighetene, og føre en tydeligere menneskerettighetspolitikk. Å trekke støtten til iransk narkotikabekjempelse er en god begynnelse.
• Det rare landet kalt Uganda, kommentar av Øyvind Økland i Vårt Land (verdidebatt) 06.03.14
  Norge er redd for økt fundamentalisme, radikalisme, terrorisme og annen styggedom, men spørsmålet er om bedreviterholdningen vi stadig viser fram overfor verden, snarere er med på å trigge økt frustrasjon og harde motreaksjoner. Dersom menneskerettighetene var noe selvopplagt som vi har praktisert fra tidenes morgen, hadde vår kritikk av Uganda i homofilisaken hatt økt troverdighet. Nå oppfører vi oss mer som en historieløs og ufordragelig storebror som skal sette en lillebror på plass.
• Tilbakefallet, kommentar av Jonas Gahr Støre i Dagsavisen (nye meninger) 06.03.14
  I dag er stemmene fra Vesten - og Norge - stilnet. Det er urovekkende. Dette handler ikke bare om å håndheve liberale og demokratiske prinsipper. Vestens taushet er også dårlig sikkerhetspolitikk. Væpnede islamistiske grupper, ikke minst ledelsen av al-Qaeda, utnytter situasjonen til å rekruttere unge mennesker til voldshandlinger. Unge egyptere som trodde på det muslimske brorskapet har grunn til å føle seg skuffet. Men det er dobbelt så farlig om nye generasjoner konkluderer med at demokratiet ikke er løsningen. Da gjenstår det totalitære budskapet om vold og religiøs fanatisme.
• Stormaktsspill, lederkommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen 05.03.14
  Russland opptrer som andre stormakter, som målbevisst forsvarer egne interesser og sjelden skyr noen midler for å oppnå sine mål. Disse egeninteressene ikles gjerne store ord om å forsvare friheten og rettighetene til undertrykte i andre land, slik utenriksminister Sergej Lavrov gjorde mandag da han sa at russerne har tatt kontrollen over Krim «for å beskytte fundamentale menneskerettigheter».
• - Må bruke norsk næringsliv i demokratikampen, Bistandsaktuelt 28.02.14
  Burmakomiteen er overrasket over norske myndigheters tilnærming til makthaverne i Naypyitaw, og hevder reformprosessen i Myanmar er drevet fram av økonomiske motiver. I morgen åpner Børge Brende Telenors nye kontor i Yangon. – Norge må bruke norsk næringsliv slik at det kan drive frem politiske endringer, sier Audun Aagre.
• Slik vil Brende straffe Uganda for anti-homo-lover, VG 25.02.14
  - Jeg oppfatter de nye homofiendtlige lovene som et populistisk forsøk på å holde på makten, men også som et alvorlig anslag mot grunnleggende menneskerettigheter fra en president som har styrt landet i 30 år, sier utenriksminister Børge Brende til VG.
• Frihet under press, kommentar av Børge Brende i Aftenposten 14.02.14
  Norges menneskerettighetspolitikk skal henge sammen. Hva vi gjør i FN og i dialog med enkeltland skal virke gjensidig forsterkende. Det gode samarbeidet med sivilt samfunn i Norge og internasjonalt er vår styrke. Jeg inviterer nå organisasjonslivet i Norge og deres internasjonale nettverk til å gi innspill for å styrke vår felles innsats for menneskerettighetene.
• Nytt stortingsorgan skal bøte på «pinlig» FN-degradering, Dagbladet 13.02.14
  - Et land som har såpass velutviklet selvbilde på menneskrettighetsområdet som Norge, bør også ha orden i eget hus, sier stortingspresidenten.