I regjeringens pressemelding (se Bistandsbudsjettet økes - Et løft for verdens fattige) knyttes budsjettet opp til FNs tusenårsmål og regjeringens handlingsplan for fattigdomsbekjempelse. Regjeringen understreker budsjettets fattigdomsfokus og trekker spesielt fram utdanning, oppfølging av Johannesburg, bekjempelse av HIV/AIDS-epidemien og innsatsen til de frivillige organisasjonene og ungdommen.

Kommer regjeringen i mål med bistandsprosenten?

Regjeringen oppgir at det foreslåtte bistandsbudsjettet for 2003 vil utgjøre 0,93 prosent av forventet BNI, en opptrapping fra 0,92 prosent i 2002, og at budsjettet dermed er i tråd med regjeringens plan om å nå et bistandsnivå på 1 prosent av BNI innen utgangen av 2005.

I de senere årene har ulike regjeringer konsekvent budsjettert med lavere oljepris enn det som faktisk ble tilfellet. Dermed har Norges BNI blitt høyere enn forventet og bistanden, som andel av BNI, dermed blitt mindre enn forventet. Årets bistandsbudsjett oppgir at bistanden i 2001 utgjorde 0,82 prosent av BNI, mens regjeringen Stoltenbergs opprinnelig budsjett for 2001 (se Bistandsbudsjettet 2001) anslo 0,89 prosent. Med dagens høye oljepriser (som gir Norge stor inntekter) spørs det derfor om regjeringen Bondeviks prognose for 2003 holder og om regjeringen vil komme i mål med sin plan om 1 prosent i 2005.

Fortsatt mye "u-hjelp" til Europa og flyktninger i Norge

Regjeringen viderefører de omstridte bevilgningene til flyktningetiltak i Norge, godkjent som bistand. For 2003 foreslås bevilget 648,5 mill. kroner, en svak nedgang fra inneværende år. Bevilgningene til Balkan og andre OSSE-land, godkjent som bistand, foreslås økt fra 855 mill. kroner i inneværende år til 922 mill. kroner neste år.

Begge disse postene er utgifter som tidligere ikke ville blitt godkjent som bistand i henhold til OECDs regelverk (se ODA-godkjenning) og som ikke innebærer utviklingshjelp til fattige land i tradisjonell forstand. Til sammen utgjør disse to postene nå omlag 10 prosent av "bistandsbudsjettet".

Økt støtte til Verdensbanken og omstridt fattigdomsbekjempelse

Bevilgningene til Verdensbanken foreslås økt med 84 mill. kroner, opp til 584 mill. kroner i 2003. I budsjettet begrunnes dette slik:

Norge vil, med utgangspunkt i Tusenårsmålene og i tråd med handlingsplanen for bekjempelse av fattigdom i sør, videreføre arbeidet med å styrke Verdensbankens innsats for å bistå utviklingslandene i å løse sine fattigdomsproblemer. En vil spesielt bidra til å sikre at banken i praksis følger opp sine egne målsettinger bl.a. når det gjelder integrasjon av tverrsektorielle prioriteringer som likestilling og miljø.

Sentralt i Verdensbankens arbeid for å bekjempe fattigdommen står den omstridte PRSP-satsingen, utarbeidelse av strategier for bekjempelse av fattigdom i fattige land (se Temasider om Verdensbanken og IMF: Fattigdomsstrategier - PRSP). Senest i forrige uke ble det framlagt sterk kritikk av PRSP-satsingen, i en ny rapport fra FNs organisasjon for handel og utvikling (UNCTAD), se Ny UNCTAD-rapport med kritikk av Verdensbankens og IMFs politikk i Afrika, Aktuelt 30.9.02) som hevdet at PRSP-prosessen i hovedsak innebar en videreføring av den feilslåtte strukturtilpasningspolitikken som ikke har brakt fattige land ut av fattigdommen og at landenes eierskap "synes å være begrenset til utforming av sikkerhetsnett uten å nå ut til makroøkonomisk politikk og utviklingsstrategier". Til tross for den omfattende kritikken mot PRSP-satsingen har regjeringen fortsatt tro på at det vil være mulig å påvirke måten Verdensbanken og IMF arbeider med dette på. I bistandsbudsjettet for 2003 skriver regjeringen bl.a.:

Norge vil fortsatt bygge opp under arbeidet med PRSP, og vil som det legges opp til i handlingsplanen bruke posisjonen i styret til å insistere på at fattigdomsstrategien skal skapes og iverksettes av landene selv.

Når strukturtilpasning drøftes i bankens styrende organer, vil Norge i tråd med handlingsplanen for fattigdomsbekjempelse, fortsatt legge vekt på at økonomisk vekst ikke er tilstrekkelig til å bekjempe fattigdom.

For mer informasjon, se Norges holdning til PRSP-prosessen: Utdrag fra bistandsbudsjettet for 2003

Frivillige organisasjoner: - positiv satsing

Både Utviklingsfondets Aksel Nærstad og Norsk Folkehjelps Eva Bjøreng er positive til økningen i bistandsbudsjettet. Bjøreng, på vegne av de fem store bistandsorganisasjonene (se Positiv satsning i kampen mot fattigdom), fremhever viktigheten av at de frivillige organisasjonene blir prioritert, mens Nærstad (se Ingen hestehandel om utviklingshjelpen!) advarer mot hestehandel i budsjettbehandlingen i Stortinget.

Etiske retningslinjer for oljefondet - vurderes neste år

I juni besluttet Stortinget at det skal nedsettes et utvalg for å utrede et forslag til etiske retningslinjer for oljefondet, se Stortingsflertall for utredning av forslag til etiske retningslinjer for oljefondet, Aktuelt 19.6.02. I Nasjonalbudsjettet for 2003 legger regjeringen fram et forslag til mandat for utvalget og orienterer om at regjeringen tar sikte på å legge fram saken for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2004.