- Mer ustemt enn samstemt, var Kirkens Nødhjelps (KN) konklusjon da de i 2011 la fram sin første "skyggerapport" om norsk samstemtpolitikk. Når de denne uka la fram sin andre rapport var konklusjonen den samme: norsk politikk er fortsatt mer ustemt enn samstemt for utvikling.

"Vi ser store sprik mellom utviklingspolitiske målsetninger og konsekvensene av norsk politikk på en rekke felter. Særlig innen norsk klimapolitikk, våpeneksport og handelspolitikk ser vi at norske interesser kan ha negative konsekvenser for utvikling i fattige land."

På lanseringsmøtet ble det debatt om aktuelle samstemtpolitiske utfordringer, som våpeneksport, handelspolitikk, land-for-land rapportering (LLR) og forvaltningen av oljefondet.

- Norges viktigste muskel internasjonalt er oljefondet, sa Fone, men forvaltningen kan også være en vanskelig balansegang mellom etikk og mammon. I går ble det kjent at Arbeiderpartiet ikke får flertall for sitt forslag om å utrede oljefondets investeringer i kullselskaper. I stedet har regjeringspartiene og samarbeidspartiene KrF og Venstre blitt enige om å utrede "mer enn nei til kull":

"En uavhengig ekspertgruppe skal vurdere å avvikle oljefondets investeringer i olje-, gass- og kullselskaper. Utredningen skal være ferdig neste år."

På lanseringsmøtet var det imidlertid også mye fokus på samstemtpolitikken generelt og hvordan denne kan styrkes.

- Litt på stedet hvil

- Vi har stått litt på stedet hvil, innrømmet statssekretær i UD, Morten Høglund (FrP), som hilste rapporten velkommen og mente den var et godt forsøk på å beskrive status i samstemtpolitikken. Slikt gjøres også i andre land, blant annet i vårt nærmeste naboland, der denne politikken kalles Global Politikk for Utvikling (PGU). I midten av mars vil paraplyorganisasjonen CONCORD Sverige legge fram en tilsvarende rapport: PGU-barometer 2014.

Om norsk samstemtpolitikk har stått "på stedet hvil", så er dét likevel bedre enn i Sverige, i hvert fall om vi skal tro en fersk gjennomgang utført av Statskontoret på oppdrag fra regjeringen. Sverige var blant de første landene som innførte slik politikk, men til tross for dette og til tross for at EU i stadig sterkere grad understreker samstemtpolitikken, mener Statskontoret at "PGU har blitt nedprioritert nasjonalt over tid" i Sverige. De utdyper det slik:

"Vår bedömning är att PGU och den svenska samstämmighetspolitiken paradoxalt nog har kommit att nedprioriteras successivt samtidigt som vi ser en motsatt utveckling på internationell nivå. Detta har flera orsaker. En orsak är enligt de vi har intervjuat att regeringen under senare år har varit inriktad på att stärka resultatstyrningen av svenskt bistånd, vilket har inneburit att utrymmet för att driva politiken för global utveckling har minskat. En annan orsak är att PGU av olika skäl har varit betydligt svårare att implementera än att introducera."

Det siste har nok også Den rødgrønne regjeringen erfart, slik det også kom fram under lanseringen av KNs samstemtrapport.

- I grove trekk er jeg enig i vurderingene, sa Bård Vegar Solhjell (SV) om KNs samstemtrapport. Han forklarte at samstemtpolitikk er vanskelig på de områder der nasjonale kortsiktige interesser går i motsatt retning av de offisielle målene for utviklingspolitikken, som i handelspolitikken, våpenhandel og forvaltningen av oljefondet, og konkluderte:

"Da vinner ofte de nasjonale, kortsiktige interessene."

- Bare "tøffe fighter" kan gjøre noe med dét, sa Solhjell, og gikk litt i rette med Hellands påstand om at "manglende samstemthet skyldes først og fremst manglende overordnet styring". Han var engstelig for at begrepet "samstemtpolitikk" kunne gi inntrykk av at det var som et kor, som er litt ustemt, og at det bare er øve litt mer så det blir samstemt. 

- Det finnes en dirigent

- Vi etterlyser en dirigent, skriver KN i sin rapport og understreker at denne "dirigenten" ikke er en utviklingsminister. De fremmer følgende innspill til den nye regjeringen:

• Det bør opprettes en enhet i Utenriksdepartementet som gir i oppdrag å overvåke og årlig utarbeide en samstemthetsrapport som omfatter alle relevante politikkområder. Enheten bør å ha i oppdrag å initiere politikk for økt samstemthet i norsk utviklingspolitikk.
• Det må bli mer koordinering på tvers av departementene. Departementene må gis i oppdrag å rapportere til Utenriksdepartementet progresjon på relevante politikkområder som påvirker norsk samstemthet.
• I Nærings – og handelsdepartementet bør det opprettes en egen enhet med ansvar for handel med vekstøkonomier og lavinntektsland.
• Regjeringen bør innhente en årlig, uavhengig og forskningsbasert vurdering av norsk samstemthet utviklingspolitikken.

- Dirigenten finnes, men villigheten til å bruke dirigentstokken varierer, mente imidlertid Solhjell, og utdypet hvor han mener slagene om samstemtpolitikken utkjempes:

"Statsministeren, underutvalget og regjeringen som helhet." 

Statskontoret i Sverige, som har vurdert situasjonen der, er imidlertid kritisk til hvordan den svenske regjeringens samordning har fungert: 

"Enligt Statskontoret har den gemensamma beredningen inom Regeringskansliet, såsom den i dag är organiserad och i praktiken fungerar, svårt att fånga upp tvärsektoriella frågor. För att få gehör för ett utvecklingsperspektiv i den gemensamma beredningen måste frågorna integreras i ett tidigt skede. Det förutsätter dock att det finns kunskap både om riksdagens beslut om PGU och om hur ett utvecklingsperspektiv kan beaktas. Det förutsätter också att den politiska ledningen har uttryckt att detta är angeläget. En slutsats är således att beredningsprocessen, så som den idag fungerar, inte garanterar att ett utvecklingsperspektiv förs in i processen."

Hva med de folkevalgtes rolle?

Statskontoret har fremmet en rekke forslag for å styrke arbeidet i Sverige, men hverken Statskontoret i Sverige eller KN i Norge har tatt opp de folkevalgtes rolle, som bl.a. ble fremhevet i Europakommisjonens rapport om samstemtpolitikken i EU sist høst:

"De nasjonale parlamentenes engasjement for og støtte til arbeidet med samstemt politikk for utvikling synes å være en sentral pådriver for fremdrift i medlemsstatene og utgjør et eksempel på god praksis som bør videreformidles."

Den danske regjeringens utkast til handlingsplan for samstemtpolitikken (politiksammenhæng for udvikling) har for eksempel funnet følgende modell for dialogen mellom regjeringen og Folketinget:

"Danmark vil anlægge en ressourceeffektiv tilgang til behandlingen af politiksammenhæng for udvikling, der bygger på eksisterende interministerielle koordinationsmekanismer og eksisterende strukturer for dialogen med Folketingets Udenrigsudvalg og Europaudvalg."

Flere "smilefjes" om noen år med blåblå samstemtpolitikk?

Resultatet av de kampene som ble utkjempet i Den rødgrønne regjeringen er i følge KN at norsk politikk gjør seg fortjent til vurderingen "smilefjes" på bare 7 av 21 vurderte politikkfelt. De øvrige politikkfeltene må nøye seg med "mellomfornøyd" eller "sur", men Høglund tror dette vil bli bedre med ny regjering.

Da den blåblå regjeringen ble etablert uten en egen utviklingsminister ble det begrunnet i et ønske om styrke samstemtpolitikken. Utenriksminister Børge Brende (H) overbeviste imidlertid ikke helt da Kjell Ingolf Ropstad (KrF) for noe uker siden reiste spørsmål i Stortinget om regjeringens samstemtpolitikk med utgangspunkt i anbefalinger fra OECD/DAC. Budskapet fra statssekretær Høglund (FrP) under lanseringen av KNs samstemtrapport var tydeligere.

- Denne regjeringen har ambisjoner om å rette opp en del av de mangler som dere og andre identifiserer, sa Høglund og hadde følgende utfordring til KN:

"Jeg vil utfordre KN til å gjenta denne øvelsen om et år eller to og lage en rapport som stiller oss til ansvar. Så skal vi se om ikke vi klarer å oppnå noen flere smilefjes enn Den rødgrønne regjeringen oppnådde."

På spørsmål fra Andrew Preston i ForUM bekreftet han også at regjeringen vil følge opp den sjekkliste for politikkutforming som ble lagt fram i Den rødgrønne regjeringens siste rapport om samstemt politikk for utvikling, utarbeidet med utgangspunkt i en sjekkliste fra OECD/DAC.

Sivilsamfunnet som utviklingspolitikkens "såmenn"

- Hva kan sivilsamfunnet gjøre? Høglund sparte ikke på konfekten da han tok opp spørsmålet om sivilsamfunnets betydning:

"På noen av disse områdene kan sivilsamfunnet gjøre utrolig mye. Det er jo mange ganger slik at det frøet, som gjør at det blir politikk, det kommer jo nettopp fra det sivile samfunnet."

Også Solhjell avsluttet med en appell til sivilsamfunnet, knyttet til regjeringens varslede melding til stortinget om innsats for menneskerettigheter:

"Pass på at det ikke blir en melding om bare sivile og politiske rettigheter."

Begge deler er for øvrig helt i tråd med den rollen regjeringen og stortinget ønsker å stimulerer gjennom støtte til de frivillige organisasjons opplysningsarbeid og de resultater som kom fram i års- og resultatrapporten for informasjonsstøtten til organisasjonene i 2012.  

• Norsk politikk er mer ustemt enn samstemt, Kirkens Nødhjelp 27.02.14
• Hvor er dirigenten? Fortsatt mer ustemt enn samstemt, rapport fra Kirkens Nødhjelp 27.01.14
• Rapport om samstemt politikk for utvikling 2013, UD 2013 
• Rådet drøfter udviklingspolitik, EU-rådet (ministerrådet) 12.12.13

Samstemtpolitikk i Danmark:

• Concord sender brev til udviklingsministeren, CONCORD DK 29.01.14
• Danmark spænder ben for sig selv i EU, Altinget 14.01.14
  Når danske medlemmer af Europa-Parlamentet og den danske regering stemmer i hver sin retning for politikker i EU, bliver det svært at løfte kohærensprincippet, mener Nils Jakobsen, formand for Concord Danmark.
• Arbejdspladsminister for hele verden, Altinget (DK) 20.02.14
  Samspillet mellem udvikling og handel bliver den vigtigste opgave for den nye handels- og udviklingsminister Mogens Jensen (S). Han erkender, der kan ligge interessekonflikter. Men nye job er den bedste vej ud af fattigdom for ulandene, slår han fast.

Samstemtpolitikken (PGU) i Sverige:

• Lansering av CONCORDs PGU-barometer (13. mars), CONCORD Sverige 14.02.14
• Regeringen når inte egna ambitioner med PGU, CONCORD Sverige 05.02.14
• Utvärdering av politiken för global utveckling, Statskontoret 24.01.14
• 13 punkter för ett framtida PGU, CONCORD Sverige, oktober 2013

Medieklipp og debatt:

• Etterlyser dirigent for samstemt utviklingspolitikk, Bistandsaktuelt 27.02.14
  Kirkens Nødhjelp savner at noen i regjeringen påtar seg rollen som «dirigent» for å få til en mer samstemt utviklingspolitikk. Organisasjonen er misfornøyd med 7 av 21 politikkområder de har vurdert. Statssekretær Morten Høglund svarer med å love at det kommer en utviklingspolitisk gladnyhet om Oljefondet senere i år.
• Paradegreina bistand er ikkje nok, kronikk av Anne Marie Helland på NRK ytring 27.02.14
  Regjeringa Solberg har lova at norsk politikk skal vere bra for utviklingsland. Men gir vi med ei hand, medan vi tek med den andre?

Tidligere saker på rorg.no:

• Hvordan vil Brende styrke samstemtpolitikken?, rorg.no 07.02.14
• Samstemt Angola-politikk, Børge Brende?, rorg.no 05.12.13
• Ny giv for samstemtpolitikken også i Norge?, rorg.no 29.11.13
• På vei mot blåblå samstemt politikk for utvikling?, rorg.no 16.10.13
• Utviklingspolitikk i valgkampen - så langt, rorg.no 01.03.13
• Utviklingspolitisk tidsskille i valgkampen 2013?, 29.08.12
• Ny giv for samstemtpolitikken i Europa?, rorg.no 14.05.12
• Godhetsregimet på vei ut, kommentar til samstemtdebatten i Norge høsten 2011 av Arnfinn Nygaard, rorg.no 21.12.11
• Utviklingsbudsjettet og -politikken 2012+, rorg.no 16.12.11
• - Norge i front i samstemtpolitikken, rorg.no 05.12.11
• Samstemt eller ustemt for utvikling?, rorg.no 13.10.11
• Samstemt utviklingspolitikk i 2011?, rorg.no 24.01.11