Rosling fant det vi allerede har visst lenge, nemlig at nordmenn flest tror verden er verre enn den faktisk er. I den forbindelse har blant andre Rosling selv og Minervas Jan Arild Snoen ytret seg kritisk om informasjonsstøtten, som om den skulle være årsak til uvitenheten. Man bekjemper imidlertid ikke uvitenhet med uvitenhet og det er derfor dessverre nødvendig å slå fast følgende: Informasjonsstøtten skal ikke brukes til innsamlingskampanjer med bilder av fattige barn og propaganda for bistand, selv om enkelte bistandsorganisasjoner velger å bruke betydelige egne midler til såkalt «markedskommunikasjon». Dette fremgår klart av Norads regelverk, der det står at «det gis ikke støtte til opplysningsvirksomhet som i hovedsak er knyttet til innsamling eller markedsføring» eller organisasjonenes eget prosjekt- og bistandsarbeid.

Når Bistandsaktuelt oppgir at det bevilges 91 millioner kroner til opplysningsarbeid bør det dessuten gjøres oppmerksom på at 28 millioner av dette går til FN-Sambandet, som har et hovedfokus på FN-spørsmål og en særlig innsats overfor barn og unge i skolen.

Fokus på hva som hemmer og fremmer utvikling

I motsetning til hva blant andre Snoen synes å tro har informasjonsstøtten de siste 20 årene tvert imot bidratt til å rette et hovedfokus på forhold som fremmer og hemmer utvikling og som ikke har med bistand å gjøre. Eksempler på dette er internasjonal handel, gjeldsspørsmål, skatte- og kapitalflukt, næringslivets rolle, investeringer og en rekke andre sentrale og aktuelle utviklingsspørsmål. Relativt godt kjente eksempler fra de senere årene er «palmeoljekampanjen» i regi av Grønn Hverdag og Regnskogsfondet, som i løpet at kort tid bidro til vesentlig reduksjon i bruken av palmeolje fra dem miljøskadelige palmeoljeindustrien, og felleskampanjen «Nyt Afrika», som bidro til mye og viktig debatt om handel med landbruksvarer fra Afrika. Mange kjenner dessuten til SAIHs video «Radi Aid», som tok et skarpt oppgjør med tradisjonelle innsamlingskampanjer. Både Rosling og Snoen retter baker for smed og skyter feil vei.

Infostøtten styrker utviklingspolitikken

Dette folkeopplysningsarbeidet har bidratt til å spre kunnskap og skape kritisk debatt om viktige utviklingspolitiske spørsmål knyttet til visjonen om «samstemt politikk for utvikling», slik en samlet utenrikskomité i Stortinget har lagt til grunn for støtten. Årsrapporten for bruk av støtten i 2012 viste at støtten har bidratt til gode resultater på en rekke utviklingspolitiske områder og fremhevet særlig disse:

1. FN vedtok en internasjonal våpenhandelsavtale (ATT).
2. FN lanserte prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak.
3. Regjeringen lovet å innføre land-for-land-rapportering (LLR) innen 1. januar 2014.
4. Regjeringen lovet, som første land i verden, å gjennomføre en gjeldsrevisjon.
5. Partiene på Stortinget fornyet klimaforliket – uten svekkelse av utslippsløftene.
6. Regjeringen besluttet å lage en utviklingspolitisk stortingsmelding og ulikhet og fordeling.
7. Varnergruppen, Moods of Norway og H&M besluttet å åpne sine leverandørlister.
8. Norske matprodusenter kuttet sitt palmeoljeforbruk med to tredeler.
9. Norges Bank besluttet å sette tropisk avskoging som prioritert tema for sitt etikkarbeid.

Når det gjelder gjeldsrevisjonen og FNs prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak, der SLUG (som mottar informasjonsstøtte) har vært sentral, så har de fått ros både fra regjeringen og fra FN. At de fikk Norge med på laget bidro også til at Norge fikk ros fra Bill Gates i Dagens Næringsliv i fjor. Han skrev: "Senest i sommer publiserte Utenriksdepartementet en banebrytende revisjon av gjelden som utviklingsland skylder Norge. Denne gjeldsrevisjonen bør inspirere andre långivere til å revurdere gamle og byrdefulle låneavtaler."

Nordmenn forstår nå at utvikling krever mer enn bistand

Dagens retningslinjer for informasjonsstøtten til organisasjonene ble faktisk utformet i kjølvannet av at informasjonsorganisasjonene for mer enn 20 år siden protesterte mot det de oppfattet som pålegg fra Norad om å drive PR for Norad og norsk bistand. Et viktig resultat av informasjonsstøtten er nettopp at den utviklingspolitiske debatten i dag dreier seg om mer enn bistand. At dette også har nådd ut til folk flest fikk en god indikasjon på for et par år tilbake.

I 2010 ble nordmenn spurt av Statistisk Sentralbyrå (SSB), på oppdrag fra Norad, om hva norske myndigheter kan gjøre for å bidra til utvikling. Bare én av ti svarte "mer bistand", mens seks av ti svarte "stanse landgrabbing", fem av ti pekte på "rettferdige handelsregler" og fire av ti svarte «bekjempe skatte- og kapitalflukt". Dette tyder ikke på «total uvitenhet» om utvikling, slik Rosling påstår, men viser snarere at folk flest nå skjønner at utvikling krever mer enn bistand.

Infostøtten trengs i oppfølging av post 2015-agendaen

Støtteordningen er nå til vurdering i UD. Til Bistandsaktuelt sier Snoen at han ikke vil savne støtteordningen dersom den forsvinner. Vi tror imidlertid at denne støtteordningen blant annet vil kunne spille en viktig rolle i den videre debatten om samstemt politikk for utvikling og det utenriksminister Børge Brende har formulert den største utfordringen framover: Å skape økonomisk vekst som er inkluderende og godt fordelt, som skaper jobber og som er bærekraftig. Dette vil ikke minst være viktig i forbindelse med regjeringens arbeide med de nye bærekraftsmålene og post 2015-agendaen. Det er viktig med faktakunnskap om utvikling, men vel så viktig er det å kunne se kunnskap på ulik felt i en større sammenheng som samlet gir god forståelse og kunnskap om handlingsalternativer for bærekraftig utvikling.

Brende sier til Bistandsaktuelt at departementet nå har denne støtteordningen «til vurdering» og at dette skjer i nær dialog med organisasjonene. Den dialogen vil vi gjerne delta i.

Aktuelle lenker:

• Informasjonsstøtten, retningslinjer, regelverk mm på Norad.no
• Politiske dokumenter om infostøtten, rorg.no
• Årsrapport for infostøtten 2012, rorg.no
• Årsrapport for infostøtten 2011, rorg.no
• Opplysningsarbeid, nyheter og kommentarer på rorg.no

Medieklipp og -debatt:

• Skyte seg i foten, hinke videre, kommentar av Paul Beaumont og Pål Røren i Klassekampen 03.03.14
  Regjeringen vurderer å kutte støtten til 50 norske organisasjoner som arbeider for å informere samfunnet om alt fra bistand og gjeld til menneskerettigheter og atomvåpen. Beløpet det er snakk om, 91 millioner kroner, kan virke ubetydelig.
• Demokratistøtten, Sidsel Aas og Arnfinn Nygaard svarer Snoen på Minervanett 19.02.14
  Jan Arild Snoen er opptatt av penger. Vi er mer opptatt av demokrati. Vi vil derfor understreke det både den blåblå og den rødgrønne regjeringen, så vel som et enstemmig Storting, har lagt til grunn for informasjonsstøtten: å bidra til demokratisk deltakelse og fremme kritisk debatt om utviklingspolitiske temaer. 
• Klart vi har et forbedringspotensial!, kommentar av Ragnhild Olaussen på Bistandsaktuelt 14.02.14
  Snoen har lest at målet med infostøtten er «å bidra til demokratisk deltakelse og politisk påvirkning, samt fremme kritisk debatt om utviklingspolitiske temaer gjennom å sikre meningsmangfold, bidra til engasjement og spre kunnskap om utviklingspolitiske og globale spørsmål», og sier dernest at «det kan jo også tolkes som at man skal arbeide for at folk skal få en positiv holdning til bistand». For de aller fleste som er opptatt av utviklingspolitiske spørsmål (eller av semantikk for den saks skyld) er det svært vanskelig å se at dette er naturlig tolkning.
• Om å være intellektuelt slapp, kommentar av Andrew Kroglund i Dagsavisen (nye meninger) 14.02.14
  Den svenske superprofessoren Hans Rosling gjestet Skavlan fredag 7. februar. Han er et intellektuelt fyrverkeri. Men Minervas Civitas Jan Arild Snoen oppfordrer til det motsatte.
• Treffer ikke med kritikken, debatt av Magnus Flacké i Bistandsaktuelt 13.02.14
  Mye er sagt allerede. I likhet med KN, SLUG og Framtiden i Våre Hender føler vi oss i Fellesrådet for Afrika ikke truffet av kritikken fra Snoen.
• Påvirkningsstøtten, debatt av Jan Arild Snoen på Minervanett og Bistandsaktuelt 13.02.14
  Staten gir årlig et knippe organisasjoner 91 millioner kroner blant annet for å påvirke norsk utviklingspolitikk. Det bør det bli slutt på.
• Om å forstå en komplisert verden, debatt av Andrew Kroglund i VG 13.02.14
  Den svenske superprofessoren Hans Rosling gjestet Skavlan fredag 7. februar. Han avslører at nordmenn vet lite om den reelle fattigdomssituasjonen i verden. Hvilken lærdom skal vi trekke av det?
• Snoen og Rosling skyter feil spurv, kommentar av Sidsel E. Aas på Dagsavisen (nye meninger) 13.02.14
  Det er fint med kritisk debatt om informasjonsstøtten til organisasjonenes opplysningsvirksomhet om globale utviklingsspørsmål, men dessverre tar den ofte form av å rette baker for smed.
• Mye utvikling for pengene, kommentar av Gina Ekholt i Dagsavisen (nye meninger) 13.02.14
  Lytter man bare til Minerva-kommentator Jan Arild Snoen får man inntrykk av at organisasjonene som mottar informasjonsstøtte er store bistandsorganisasjoner som bruker skattepenger på å pynte på reklamebudsjettene sine. Dette er ikke tilfellet.
• Snodig fra Snoen, debatt av Arild Hermstad i Bistandsaktuelt 12.02.14
  Hans Rosling mener i Bistandsaktuelt at det er lav kunnskap om de positive trekkene i utviklingsspørsmål i den norske befolkningen. Jan Arild Snoen følger opp og anklager bistandsbransjen for å bruke informasjonsstøtten til egenreklame.
• SLUGs svar til Snoen, debatt av Gina Ekholt i Bistandsaktuelt 12.02.14
  Lytter man bare til Snoen får man inntrykk av at organisasjonene som mottar opplysningsstøtte er store bistandsorganisasjoner som bruker skattepenger på å pynte på reklamebudsjettene sine. Dette er ikke tilfellet. Vi er rundt 50 organisasjoner som mottar 64 millioner i året, altså i overkant av 1 million hver. For disse pengene sprer vi kunnskap om krig og klima, miljø og menneskerettigheter, handel og gjeld. Gjennom kampanjer bygger vi kompetanse i befolkningen og endrer norsk politikk på globale utviklingsspørsmål. Det er ganske mye valuta for 64 millioner i året*.
• Bommer i kritikken, debatt av Kjetil Abildsnes i Bistandsaktuelt 12.02.14
  Kirkens Nødhjelp mener Snoen bommer i kritikken av hvordan bistandsorganisasjonene bruker støtten til opplysningsarbeid.
• Alle tror det verste, debatt av Eva Bratholm i Dagsavisen (nye meninger) 11.02.14
  -Biståndet funkar! sa professor Hans Rosling på Skavlan fredag kveld.
• Hans Roslings uvitenhet, kommentar av Arnfinn Nygaard i Dagsavisen (nye meninger) 11.02.14
  Verden trenger faktakunnskap om verdens utvikling, men vel så viktig er kunnskap om handlingsalternativer for bærekraftig utvikling.
• – Får statsstøtte til å mele sin egen kake, Bistandsaktuelt 11.02.14
  Organisasjoner som selv driver bistand bør ikke motta statlig støtte til å drive opplysningsvirksomhet, mener Minerva-kommentator Jan Arild Snoen. Han sier at han ikke vil savne støtteordningen dersom den forsvinner.
• Vi vet nesten ingenting, kommentar av Astrid Meland i VG 10.02.14
  Nordmenn tror verden går åt skogen. Den eneste, magre trøsten er at svenskene tror det går enda verre.
• - Gir feil bilde av verden, Bistandsaktuelt 10.02.14
  SAIH og Changemaker mener at bistandsorganisasjonene bidrar til et feilaktig bilde av verden rundt oss.
• Farvel, fattigdomsporno, Bistandsaktuelt 10.02.14
  Organisasjonene forteller for enkle historier om fattige mennesker. Innsamlingsvideoene skaper apati blant givere og hindrer utviklingen de forsøker å samle inn penger til. Det er på tide med en total makeover, mener den amerikanske organisasjonen Regarding Humanity.
• – Lever i en boble av uvitenhet, Bistandsaktuelt 08.02.14
  Nordmenn og svensker vet svært lite om utviklingen i verden. Faktisk svarer de mindre riktig på spørsmål om temaet enn en sjimpanse ville gjort. – Den totale uvitenheten er sjokkerende, sier den verdensberømte svenske professoren Hans Rosling til Bistandsaktuelt.
• Slik svarte nordmenn..., Bistandsaktuelt 08.02.14
  Nordmenn og svensker har blitt stilt en rekke spørsmål om helse, fattigdom og utvikling. I all hovedsak tror vi at det står mye dårligere til i verden enn det gjør, slik grafene under er eksempler på. Det inngår som en del av The Ignorance Project.
• – Vi kan ha litt av skylden, Bistandsaktuelt 07.02.14
  – Bistandsbransjen kan nok ha noe av skylden for det lave kunnskapsnivået, sier generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp.
• Beslutninger på feil grunnlag?, lederkommentar i Bistandsaktuelt 07.02.14
  Den norske befolkningen har trolig et ganske feil bilde av utviklingen og tilstanden i verden. Det kan fastslås etter offentliggjøringen av en ny undersøkelse om nordmenn og svenskers kunnskapsnivå rundt globale spørsmål.
• Dumme nordmenn, kommentar av Jan Arild Snoen på Minervanett 07.02.14
  Nordmenn svarer dårligere på spørsmål om verdens tilstand enn en sjimpanse, viser Hans Roslings undersøkelser. Og vi er dummere enn amerikanerne.