- Giverlands motivasjon for å yte bistand beveger seg i et spekter mellom altruisme og egennytte, skriver Bistandsaktuelt i en omtale av boka "Saints and sinners". I dag er det imidlertid stadig flere som håper at noen av fortidens og samtidens syndere, næringslivsinteressene, skal bli fremtidens helgener.

- Ingen kan benekte at private investeringer kan være utviklingsfremmende, sa tidligere utviklingsminister Erik Solheim (SV) i forbindelse med et dialogmøte om kapital og utvikling for fire år siden og på Stortinget er det nå tverrrpolitisk enighet om næringslivets betydning for utvikling i fattige land. En samlet utenriks- og forsvarskomité sa det slik i sin innstilling til utviklingsbudsjettet for 2014:

"Komiteen mener at investeringer og næringsutvikling er en helt nødvendig forutsetning for at fattige land skal kunne skape varig utvikling. Økonomisk vekst og privat næringsliv er nødvendig for å redusere fattigdom og skape demokrati og en levedyktig statsmakt."

Men, selv om investeringer og næringsutvikling nok er en forutsetning for utvikling, slik komiteen sier, så er det ingen garanti. Angola, der Statoil siden tidlig på 1990-tallet har investert omlag 80 milliarder kroner, er et eksempel som ofte har vært framme i norsk debatt. Magasinet Forbes kåret presidentens datter, Isabel dos Santos, til Afrikas første kvinnelige milliardær, men fortsatt har hun ikke svart på spørsmålet tidligere utviklingsminister Heikki Holmås (SV) stilte for ett år siden:

"Hvordan kan du ha blitt rik så fort?" 

Sist høst kunne imidlertid Forbes lette på sløret:

"Hennes historie er et sjeldent vindu inn den samme tragiske, kleptokratiske fortellingen som rammer ressursrike land rundt om i verden."

Her hjemme har refleksjoner ett år etter terrorangrepet som rammet Statoil i In Amenas og korrupsjonsskanadalen i Yara bidratt til at temaet igjen er på dagsorden. To svar har dominert debatten: 1) kamp mot korrupsjon og skatteparadiser og 2) styrket land-for-land rapportering (LLR).

- Statoil øker pengestrømmen til korrupte og udemokratiske land 

- Statoil øker pengestrømmen til korrupte og udemokratiske land, kunne vi nylig lese i Aftenposten. Fra 2008 til 2012 betalte selskapet 185,8 milliarder kroner i signaturbonuser, skatt og olje til disse statene: Nigeria, Libya, Algerie, Angola og Aserbajdsjan. Karakteristikken av disse landene som "korrupte og udemokratiske" bygger Aftenposten på vurderinger gjort av Transparency International (TI) og tenketanken Freedom House. Overfor Aftenposten kommenterer Alexandra Gillies i Revenue Watch International (RWI) saken slik:

"Disse landene har ekstremt lite gjennomsiktighet i sine oljesektorer, og det gjør det enklere for regimene å følge sine egne, smale interesser enn fellesskapets interesser."

I desember la TI fram en rapport som viste graden av åpenhet i selskapsrapportering for de 50 største, norske børsnoterte selskapene knyttet til antikorrupsjonsprogrammer, organisatoriske opplysninger og land-for-land-rapportering. I den forbindelse fikk Statoil skryt fra Jeanett Bergan, som leder ansvarlige investeringer i KLP:

"Det er all grunn til å gi Statoil og flere av selskapene på den øverste delen av listen skryt for godt arbeid, spesielt knyttet til offentliggjøring av antikorrupsjonsprogrammer."

Yara, som gjerne profilerer seg på sine bidrag til utvikling i fattige land, kom imidlertid litt lenger ned på listen fra TI. Nå har selskapet vedtatt en rekordstor bot for korrupsjon.

Yara i en ny verden

I midten av januar kom Økokrim med følgende kunngjøring:

"ØKOKRIM har gitt Yara International ASA (Yara) et forelegg for tre tilfeller av grov korrupsjon. Saken gjelder bruk av bestikkelser overfor høytstående offentlige tjenestemenn i Libya og India, samt bestikkelser overfor en leverandør i Russland. Til sammen dreier det seg om avtaler om bestikkelser for cirka 12 millioner USD. Forholdene er skjedd i perioden 2004 – 2009."

Raskt ble det kjent at tidligere konsernsjef Thorleif Enger i Yara er tiltalt for grov korrupsjon.

- Det skjer i et av verdens minst korrupte land, skrev Kjetil Wiedswang i en kommentar i Dagens Næringsliv der han spurte: Hvordan kunne dette skje? Han antydet noe av svaret i sin innledende virkelighetsbeskrivelse:

"For ikke mange år siden ble bestikkelser regnet som et nødvendig onde for å drive butikk i klodens mindre hyggelige hjørner. Siden har verden forandret seg."

- Norges smertelige skittentøyvask, var tittelen på en kommentar fra Ola Storeng i Aftenposten, som avsluttet med følgende spørsmål:

"Hvis Thorleif Enger virkelig skulle bli dømt, blir spørsmålet: Hvor forskjellig var Yara under Enger fra det vi finner i andre norske selskaper som hele tiden må slåss om nye kontrakter?"

- Jeg vil aldri investere i Afrika, sa gründer og storinvestor Jens Ulltveit-Moe til Aftenposten sist uke og fikk sitt pass påskrevet av professor Kjetil Tronvoll i helga, mens redaktør i ukeavisa Ny Tid, Dag Herbjørnsrud, kommenterte situasjonen slik:

"Det er med Yara og norsk gjødsel som med doping på norsk: Blind tro på egen godhet gjør at vi ikke ser vårt grådighetsproblem."

Løsning 1: kamp mot korrupsjon

Fellesrådet for Afrika er blant de norske organisasjonene som i de senere årene har engasjert seg sterkt i spørsmål knyttet til norsk næringsliv i Afrika. Overfor avisa Klassekampen (ikke på nett) kommenterte daglig leder, Magnus Flacké, korrupsjonsanklagene mot Yara slik:

"Vi tror ikke det er noe løsning at norske selskaper trekker seg ut av land som Libya og  Angola, selv om det er utstrakt korrupsjon der. Jeg har større tro på at selskaper jobber for et internasjonalt forpliktende regelverk mot korrupsjon, slik at man kan være en positiv endringsagent."

SVs Bård Vegar Solhjell var enig og i en kronikk i Aftenposten om "korrupsjonsforbud som u-hjelp" konkluderte professor Bård Harstad slik:

"Strenge regler for hva internasjonale selskaper kan foreta seg av korrupsjon i fattige land er (...) en effektiv politikk for å øke utviklingstakten."

Dét er trolig Guineas president, Alpha Condé, helt enig i. Landet har store naturressuser som også norske selskaper, i følge Fellesrådet for Afrikas bedriftsdatabase, har investert i. President Condé var sist uke på plass i Davos for å få vestlige ledere til å hjelpe ham i kampen mot korrupsjon og avsluttet en kommentar i den britiske avisa the Guardian slik:

"Vårt lands fortid har ikke vært noe mange i Guinea kan være stolte av. Vår fremtid må være det. Vi gjør alt vi kan for å skape en stat bygget på åpenhet og rettssikkerhet. Vi forventer ikke at vestlige land skal løse våre problemer for oss. Men, jeg vil be dem om å være en del av en felles løsning og starte med med de få korrupte institusjonene de er vertskap for."

Løsning 2: Styrket land-for-land rapportering (LLR)

SVs Snorre Valen kommenterte Yara-skandalen med å ta til orde for omkamp om skatteparadiser og land-for-land rapportering (LLR). Han fikk følge av nestleder i Venstre, Terje Breivik, som uttalte følgende til NTB:

"Vi er grunnleggende positive til alle forslag som har til hensikt å sikre større åpenhet over denne typen av transaksjoner. 

- Flere gjør som Yara, kunne avisa Klassekampen fortelle sist fredag. De hadde bl.a. snakket med førstestatsadvokat i Økokrim, Marianne Djupesland:

"Det er ikke slik at alle selskaper i såkalte skatteparadiser er mistenkelige. Men det vi erfarer i forbindelse med økonomisk kriminalitet, for eksempel ved korrupsjonssaker, er at det er ønskelig å tilsløre hvem pengene egentlig kommer fra og hvem pengene kommer til. Dette gjelder typisk ved bestikkelser. Da ser vi at det ikke er uvanlig å benytte selskaper i såkalte skatteparadiser som mellomstasjon for pengeoverføringer."

I følge avisa er Yara-saken "en vekker" for næringspolitisk talsperson i Høyre, Gunnar Gundersen:

"Det er veldig viktig at offentlig eide selskaper er rimelig transparente, og at du har oversikt over hva som skjer. Korrupsjonssaker er spesielt problematiske."

En rekke norske organisasjoner har i en årrekke jobbet for å få på plass et lovverk om LLR, en kamp som fortsatte inn i valgkampen sist høst. Resultatet ble ikke helt som de hadde håpet, selv om budsjettforhandlingene bidro at forslaget som ble lagt fram av den rødgrønne regjeringen ble noe styrket. Den nye forskriften fra Finansdepartementet har nå blitt analysert av Sigrid Jacobsen i Tax Justice Network (TJN) Norge. Hun oppsummerer slik:

"Ny forskrift er delvis til hjelp mot skattetriksing, men gir ikke god nok oversikt over skjulte pengestrømmer i selskaper. Rapporteringsstandarden bør forbedres årlig."

På konferansen "Politics, not Charity" i regi av Publish What You Pay (PWYP) Norge i slutten av november, mente både KrFs Hans Olav Syversen og SVs Bård Vegar Solhjell at sivilsamfunnet ville være viktig i oppfølgingen av denne saken. Og representanter fra sivilsamfunnet i Afrika som deltok på konferansen, som Abena Afari fra Ghana, var klar i sin oppfordring til Norge:

"Norge spiller en viktig rolle når det gjelder åpenhet i oljesektoren. Norge bør gjennomføre utvidet land-for-land rapportering. Vi ønsker å utdype åpenheten. Dette kan hjelpe afrikanske regjeringer til å sette av mer ressurser til utvikling."

Nå kan kanskje Yara-saken bidra til at regjeringen vil se med større interesse på forslag fra sivilsamfunnet til forbedring av LLR? Om syndere skal bli helgener og bidra til demokrati og varig utvikling i fattige (men ressursrike) land kan det være en god idé.

• Forelegg til Yara på 295 millioner kroner, Økokrim 15.01.14
• Land-for-land har landet, TJN Norge 13.01.14
• Fleire selskap brukar "Yara-metoden", PWYP Norge 24.01.14
• Norsk næringsliv på nye veier, Fellesrådet for Afrika, april 2013
• Fellesrådet for Afrikas Bedriftsdatabase

Medieklipp og -debatt:

• Dei skitne pengane, kronikk av Andreas Skartveit i Bergens Tidende 02.03.14
  Norske regjeringar arbeider internasjonalt for å stagge korrupsjonen og avvikle skatteparadis. Alt tyder på at oppgåva er svært vanskeleg. Og mykje kan tyde på at det siste tiåra har gått galne vegen. Også hos oss.
• Afrika er ikke ett land, kommentar av Kjetil Tronvoll i Aftenposten 25.01.14
  «Jeg vil aldri investere i Afrika», uttaler Jens Ulltveit-Moe kategorisk under Davos toppmøtet, med referanse til Yara-korrupsjonssaken i Libya. En uttalelse tilsynelatende tuftet på mangelfull kunnskap, mangelfull interesse for økonomisk gevinst, og/eller fordommer som en næringslivsleder med, presumptive, internasjonale ambisjoner helst ikke bør inneha.
• Fortrenger grådighetsproblemet, lederkommentar av Dag Herbjørnsrud i Ny Tid 24.01.14
  Det er med Yara og norsk gjødsel som med doping på norsk: Blind tro på egen godhet gjør at vi ikke ser vårt grådighetsproblem.
• Korrupsjonsforbud som u-hjelp, kommentar av Bård Harstad i Aftenposten 23.01.14
  Er land fattige fordi de er korrupte, eller korrupte fordi de er fattige? Svaret er begge deler, og resultatet en fattigdomsfelle.
• Ulltveit-Moe: Jeg vil aldri investere i Afrika, Aftenposten 23.01.14
  - Hold deg unna enkelte land og regioner, er konklusjonen fra to av våre mest profilerte næringslivsledere etter korrupsjonssaken i Yara.
• At Davos, the west must help us root out corruption in Africa, comment by Alpha Condé in The Guardian 23.01.14
  As president of Guinea I know we can't tackle this problem alone – corruption is embedded in the western institutions that have helped bleed our country dry.
• SV vil ha omkamp om skatteparadiser, Hegnar online (NTB) 17.01.14
  SV vil skjerpe reglene for norske selskaper som har forbindelser til skatteparadiser. Finanspolitisk talsmann Snorre Valen mener Yara-saken viser at det er nødvendig med en omkamp.
• Yara-saken: Direktører peker på hverandre, Aftenposten (NTB) 18.01.14
  I avhør skal tidligere Yara-topp Ken Wallace har kommet med opplysninger som gjør at Økokrim har tiltalt også Tor Holba for korrupsjon i Libya. Holba avviser påstandene.
• Korrupsjon på norsk, lederkommentar i Dagbladet 18.01.14
  Det er en myte at Norge er at land og folk er blottet for korrupsjon. I hvert fall nesten. Og rett skal være rett: det er mindre korrupsjon i Norge enn i de fleste andre land. En indeks over global korrupsjon utarbeidet av Transparency International, plasserer Norge på femte plass i den gode enden av skalaen. Vi er likevel dårligst i Norden.
• Yara i en ny verden, kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 18.01.14
  For ikke mange år siden ble bestikkelser regnet som et nødvendig onde for å drive butikk i klodens mindre hyggelige hjørner. Siden har verden forandret seg.
• Det perfekte terrormål, kommentar av Hilde Harbo i Aftenposten 17.01.14
  Terrorangrepet mot In Amenas markerer et tidsskille og viser at internasjonal olje- og gassindustri er blitt et attraktivt mål for terrorister.
• Ett år etter In Amenas, kronikk av Øystein Noreng på NRK ytring 17.01.14
  Dersom Statoil hadde valgt å forhandle med gisseltakerne i In Amenas og eventuelt å betale løsepenger, ville selskapet ha gjort seg selv til et yndet mål i mange land.
• Å leve med risiko, lederkommentar i Stavanger Aftenblad 17.01.14
  Ett år etter terrorangrepet på In Aménas er sorgen og smerten selvfølgelig fremdeles til stede i rikt monn hos alle dem som mistet en familiefar, kollega eller venn, og den forsvinner ikke over natten. Men som samfunn må Norge lære seg å leve med en økt risiko for å bli rammet av angrep eller katastrofer et eller annet sted i verden.
• Frykter snarlig terror mot Norge, Dagsavisen 17.01.14
  Norge kan i løpet av kort tid igjen bli rammet av terror, advarer tidligere sikkerhetssjef 
i Statoil, Bernard Duncan Lyng.
• Gode intensjoner er ikke nok innen bistand, lederkommentar i Aftenposten 16.01.14
  Erik Solheim gjorde rett i å ikke fire på strenge krav som var satt for å unngå korrupsjon og bistand ut av vinduet.
• Statoil øker pengestrømmen til korrupte og udemokratiske land, Aftenposten 16.01.14
  Halvparten av landene Statoil tjener mest penger i, er udemokratiske og gjennomkorrupte. Fra 2008 til 2012 betalte selskapet 185,8 milliarder kroner i signaturbonuser, skatt og olje til disse statene. Det kan slå tilbake på Statoil, mener forskere.
• Yara-korrupsjon til liten nytte, Aftenposten (NTB) 16.01.14
  I 2009 la Yara 1,5 milliarder kroner på bordet for å komme inn i Libya. På fem år har investeringen bare gitt et bidrag til selskapet på 62 millioner kroner.
• Yara-topp tiltalt for korrupsjon, Dagsavisen 16.01.14
  Yaras tidligere konsernsjef Thorleif Enger skal ha bestukket sønnene til oljeministeren i Libya og en tjenestemann i India. Økokrim har tiltalt ham for grov korrupsjon.
• Norges smertelige skittentøyvask, kommentar av Ola Storeng i Aftenposten 16.01.14
  Yara er et av Norges mest suksessrike selskaper. Og Thorleif Enger var en norsk næringslivsstjerne. Og så går det galt.
• Lærdommen fra In Aménas, lederkommentar i Adresseavisen 16.01.14
  Ett år etter gisselaksjonen ved gassanlegget i Algerie er det fortsatt grunn til å spørre om sikkerheten ved norsk virksomhet i risikoområder er godt nok ivaretatt.
• Lite har skjedd i terrorkampen, Dagsavisen 16.01.14
  Ett år etter angrepet mot In Amenas og intervensjonen i Mali er islamistgruppene i Nord-Afrika spredd rundt i ørkenlandene. Svake stater og lite grensekontroll gjør kampen mot terror vanskelig.
• SV mellom misjonsmarken og ammetåken, Pål Norheim anmelding Erik Solheims bok "Politikk er å ville" i Morgenbladet 08.03.13
  Det han ikke snakker om, er vel så talende som alt som er med i Erik Solheims Politikk er å ville.