Avkastningen på oljefondet i 2003 var rekordhøy i følge årsrapporten fra Norges Bank, som ble lagt fram i dag (se Petroleumsfondets avkastning 12,6 prosent i 2003). Verdiøkningen på 236 milliarder kroner (avkastning og tilførsler fra Finansdepartementet) tilsvarer omlag 16 ganger det beløpet som er bevilget til u-hjelp i 2004. Mens oljefondet når nye høyder er det i år godt håp om at fondet vil bli underlagt regler for etisk forvaltning, etter at det regjeringsoppnevnte Graver-utvalget la fram sin innstilling sist sommer (se pressemelding juni 2003: Forvaltning for fremtiden - Etiske retningslinjer for Statens petroleumsfond).

Norske pensjoner versus FNs tusenårsmål

Størrelsen på oljefondet er gigantisk og i den norske debatten har det ikke manglet på forslag om anvendelse av pengene. En fornemmelse av dimensjonene på fondet får vi f.eks. når vi sammenligner dagens verdi med Verdensbankens beregninger når det gjelder hva som trengs av ressurser for å nå FNs tusenårsmål, som bl.a. tar sikte på å halvere den ekstreme fattigdommen i verden innen 2015. Dette målet er det overordnede målet for FNs utviklingsarbeid, med tilslutning fra Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet, såvel som OECD. Verdensbanken har forsøkt å beregne hva det vil koste å nå tusenårsmålene (se Achieving the goals (World Bank)):

I følge studien  “Goals for Development: History, Prospects and Costs” trengs det 40-70 milliarder amerikanske dollar årlig i bistand. Beløpet vil tilsvare omtrenet det dobbelte av den offisielle bistandsstrømmen i 2001.

Omregnet i dollar er verdien av det norske oljefondet nå omlag 120 milliarder dollar, det vil si 2-3 ganger det beløpet som i følge Verdensbankens beregninger trengs årlig for å bringe over en halv milliard mennesker ut av den ekstreme fattigdommen. I stedet vil Norge bruke pengene på å sikre pensjonene til 4-5 millioner nordmenn. En urimelig sammenligning vil mange si, men likefullt et etisk tankekors i en urettferdig verden.

Etiske retningslinjer til sommeren?

Kravet om etiske retningslinjer for forvaltning av oljefondet går tilbake til 1997, da Sentrumsregjeringen (Bondevik I) i sin Våksenåsenerklæring gikk inn for å utarbeide retningslinjer for plassering av oljefondet i utlandet som sikrer at hensyn til menneskerettigheter og miljø blir lagt til grunn for investeringsvalg (se Den politiske debatten - kronologi). Det viste seg å være både politisk og praktisk mer vanskelig en regjeringen hadde trodd. Gjennombruddet kom først sommeren 2002, da et flertall på Stortinget (alle unntatt regjeringspartiene) ba "Regjeringen nedsette et utvalg som skal ha som mandat å fremme forslag om et sett av etiske retningslinjer for petroleumsfondet og legge frem sak våren 2004" (se Utdrag fra B.innst.S.nr.2 (2001-2002) Innstilling fra finanskomiteen om Revidert Nasjonalbudsjettet 2002). Det knytter seg stor spenning til hvordan denne saken nå vil bli framlagt for Stortinget i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2004, som vil foreligge i begynnelsen av mai.