Da valgkampen tok til i Norge høsten 2012 varslet Høyres daværende utviklingspolitiske talsmann, Peter S. Gitmark, "tøff endring av bistandspolitikken", men valgresultatet og den blåblå regjeringens samarbeidsavtale med KrF og Venstre har bidratt til at endringene trolig ikke blir så omfattende som mange hadde enten fryktet eller håpet. Før jul vedtok Stortinget et utviklingsbudsjett på 1% av BNI og mer enn "tøff endring" kan det nå snarere se ut til at det i hovedsak blir stø kurs i utviklingspolitikken.

Etter at utenriksminister Børge Brende (H) 3. januar ble intervjuet av Adresseavisen (ikke på nett) gjengir en rekke nettaviser NTB-meldinger om at han ikke bare "valser over Frps budsjettkutt i u-hjelpen", men også "slutter seg til SVs utviklingspolitikk":

"Jeg kan slutte meg til hvert eneste ord av det jeg har sett Erik Solheim (SV) si om utviklingspolitikk de siste årene."

Når Adresseavisen på lederplass likevel snakker om ny kurs, er det kanskje ikke politikken, men ambisjonene de primært tenker på:

"Utenriksminister Børge Brende (H) angir en ny kurs i bistandspolitikken. Større ambisjoner er rett vei å gå."

Heikki Holmås (SV): Bare nyanser skiller

Christian Tybring-Gjedde (FrP) reagerer på Brendes uttalelser og ber ham "være lojal mot FrP", men hvordan skal vi egentlig forstå Brendes omfavnelse av Solheim?  

- Den brede politiske konsensusen om utenrikspolitikk har tjent oss godt og gitt oss et overskudd til å drive engasjementspolitikk, sa daværende leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Ine Marie E. Søreide (H) i en valgdebatt om norsk utenrikspolitikk sist høst. I samme debatt konkluderte Solheims etterfølger som utviklingsminister, Heikki Holmås (SV), med følgende påstand:

"Vi har flyttet den utenrikspolitiske konsensusen mot venstre."

Overfor Adresseavisen er Holmås nå spent på hvordan Brende i praksis vil løse de store dilemmaene i utviklingspolitikken men fastslår følgende (ikke på nett):

"Bare nyanser skiller den blå regjeringserklæringen fra den rødgrønne."

Likevel vil trolig mange være usikre på hvordan uttalelsene skal tolkes. Skal det tolkes som at Brende fører SV-politikk eller at Solheim førte Høyre-politikk? Eller er uttalelsene kanskje uttrykk for at en ny utviklingspolitisk konsensus innenfor norsk utenrikspolitikk har utviklet seg?

Fra bistand til samstemt politikk for utvikling

Både verden og norsk utviklingspolitikk har endret seg siden Hilde Frafjord Johnson (KrF) i sin første statsrådperiode (1997-2000) fikk endret betegnelsen "bistandsminister" til "utviklingsminister". De politiske motsetningene i utviklingspolitikken den gang gikk blant på synet på de internasjonale finansinstitusjonene (Verdensbanken og IMF), den såkalte "strukturtilpasningspolitikken" og "Washington konsensus", så vel som for og mot norsk u-hjelp.

- Rådyr naivitet til ingen nytte, sa FrPs Morten Høglund i en kommentar til et 3-bindsverk om norsk bistands historie for 10 år siden. I årene som fulgte kom det i økende grad ulike typer kritikk mot bistanden også fra andre hold enn FrP. Her hjemme ble den i første omgang særlig fremført av professorene Terje Tvedt og Øyvind Østerud og internasjonalt har blant andre Yash Tandon, William Easterly og Dambisa Moyo stått sentralt.

Som et svar på deler av kritikken, så vel som globaliseringen og endringer i internasjonale maktforhold, vokste det i denne perioden fram en bred politisk enighet, både i Norge og EU, om behovet for såkalt "samstemt politikk for utvikling". "Samstemt politikk for utvikling" skal dels bidra til å hindre at "vi gir med den ene hånda og tar med den andre" og dels sikre at "politikk og tiltak på ulike politikkområder trekker i samme retning". Med regjeringsskiftet sist høst var et sentralt svar fra på dette fra den blåblå regjeringen å avvikle utviklingsministerposten. Utviklingspolitikken ble i stedet lagt inn under utenriksministeren og selv om denne endringen var omstridt, så var regjeringens formål å nettopp bidra til bedre "samstemt politikk for utvikling".

Ny utviklingspolitisk konsensus?

Overgangen fra fokus på bistand til samstemt politikk for utvikling representerer på mange måter en ny utviklingspolitisk konsensus på tvers av tidligere politiske skillelinjer, men om dette innebærer en bevegelse mot høyre eller venstre gjenstår å se.

At ikke alle på norsk venstreside var begeistret for Solheim som utviklingsminister kom blant annet til uttrykk da professor Tore Linné Eriksen i 2011 meldte seg ut av SV. Skeptikerne på venstresiden ble neppe mindre skeptiske da Solheim året etter mente at "høyresiden har hatt rett" og i et stort oppslag i Aftenposten blant annet begrunnet det slik:

"Veien til utvikling er et velfungerende næringsliv som investerer og reinvesterer. Det må skje innenfor en stat som bidrar til ro og orden og gir rammer for næringslivet."

Som utviklingsminister kom Solheim dermed høyresiden i møte på et sentralt felt, selv om det ikke var udelt populært blant egne støttespillere.

Da hans etterfølger, partifelle Heikki Holmås, i fjor la fram stortingsmeldingen "Dele for å skape" var det kanskje også med et underliggende håp om å skaffe flere velgere til partiet. Dét lyktes ikke, men han bidro til fokus på et område der høyresiden kan synes å ha kommet venstresiden noe i møte, slik det for eksempel kom til uttrykk da statssekretær Hans Brattskar (H) i UD sist helg skulle forklare hva regjeringen mener med "moderne utviklingspolitikk" i NRK P2s "verden på lørdag".

- Moderne utviklingspolitikk er noe annet enn tradisjonell bistand, var hans svar på den vedvarende kritikken fra den zambiske økonomen og forfatteren av "Dead Aid", Dambisa Moyo, som var i Norge for å delta på Skagens nyttårskonferanse. Da han skulle forklare hva han mente med moderne utviklingspolitikk valgte han et eksempel hentet fra ett av SVs og den rødgrønne regjeringens satsingsområder, skatt for utvikling:

"I forfatterens hjemland, Zambia, har vi gått inn med 26 millioner kroner. Det er mange penger, men de har blitt brukt til å bedre Zambias muligheter til å kreve inn skatter. I løpet av denne perioden har Zambia klart å øke skatteinntektene fra gruveindustrien fra 2 til 7 milliarder kroner. Dette er hjelp til selvhjelp, det er moderne utviklingshjelp der vi bistår landene til selv å finansiere utvikling."

Kanskje ser vi her konturene av en ny utviklingspolitisk konsensus innenfor rammene av samstemt politikk for utvikling, med fokus på både handel, næringsliv og investeringer, så vel som skatt og fordeling? 

Om Brende og Solheim er samstemte om mye er det imidlertid én endring Brende står fast ved: antall land som mottar norsk bistand skal kuttes.

Aktuelle lenker:

Tidligere saker på rorg.no:

• Utviklingsbudsjettet og ustemtpolitikken 2014, rorg.no 12.12.13
• Samstemt Angola-politikk, Børge Brende?, rorg.no 05.12.12
• Ny giv for samstemtpolitikken også i Norge?, rorg.no 29.11.13
• På vei mot blåblå samstemt politikk for utvikling?, rorg.no 16.10.13
• Blåblå utviklingspolitikk fortsatt i det blå, rorg.no 03.10.13
• - Velg åpenhet!, 18.09.13
• Felles utviklingspolitikk fra KrF, V, H og FrP?, 13.09.13
• Utviklingsvalget 2013: Krig, bistand, skattesnusk, klima og gjeld og sånn, rorg.no 03.09.13
• Valg 2013: Bred konsensus om utenrikspolitikken?, 26.08.13
• Energi og klima for fattige og rike, 22.08.13
• Valg 2013: Utviklingspolitikken, 14.08.13
• Hva vil Gitmark (H) med infostøtten?, 08.08.13
• Utviklingspolitikk i valgkampen - så langt, 01.03.13
• Skatt og utvikling på dagsorden, 25.01.13
• - Høyre vil prioritere utviklingspolitikken, 29.10.12
• Utviklingspolitisk tidsskille i valgkampen 2013?, 29.08.12
• Blå-blått vs. rødgrønt = gult?, 21.05.12
• Verden i valgkampen 2013, 17.04.12

Medieklipp og -debatt:

• Realist eller institusjonalist?, kronikk av Asle Toje i Dagens Næringsliv 14.01.14
  Av og til kan du få følelsen av at verden endrer seg, mens norsk utenrikspolitikk forblir den samme. Det er meningen. Utenriksdepartementet foretrekker kontinuitet, eller i det minste inntrykk av sådan.
• Intervju med Dambisa Moyo, Hans Brattskar m.f., Verden på lørdag, NRK p2, 11.01.14
• Helfrelst på Kina, Morgenbladet 09.01.14
  Vestlige modeller er ut, Kina er det nye idolet i utviklingsland, sier kjendisøkonomen Dambisa Moyo.
• Brende bremser ikke bistanden, lederkommentar i Adresseavisa 06.01.14
  Utenriksminister Børge Brende (H) angir en ny kurs i bistandspolitikken. Større ambisjoner er rett vei å gå.
• Frp-topp ber Brende være lojal mot Frp, NRK nyheter 04.01.14
  Utenriksminister Børge Brende (H) sier han stiller seg bak alt Erik Solheim (SV) sa da han styrte bistandsarbeidet. Det får Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde til å reagere.
• Valser over Frps kutt i u-hjelpen, Bergens Tidende 03.01.14
  Utenriksminister Børge Brende (H) varsler en bistandspolitikk som ligger tettere opp til SV enn til regjeringspartner Frp.
• Brende tar avstand fra Frps utviklingspolitikk, VG (NTB) 03.01.14
  Utenriksminister Børge Brende (H) sier hans bistandspolitikk vil ligge nærmere Sosialistisk Venstreparti enn Fremskrittspartiet. I år skal Brende dele ut 31 milliarder bistandskroner.
• Brende vil utrydde ekstrem fattigdom, Vårt Land 02.01.14
  Utenriksminister Børge Brende oppfordrer verdenssamfunnet til å vedta et forpliktende løfte om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030.
• Færre skal få norsk bistand, Dagsavisen 24.12.13
  Færre land skal få norske bistandspenger, bekrefter utenriksminister Børge Brende. En slem julegave, mener Digni.
• Færre land skal få norsk bistand, NRK nyheter 23.12.13
  Høyre/Frp-regjeringen går inn for at færre land enn i dag skal motta norske bistandspenger. Utenriksminister Børge Brende er allerede i gang med å peke ut hvilke land som skal droppes.