I forslaget til retningslinjer heter det bl.a.:

"Petroleumsfondet skal ikke foreta investeringer som utgjør en uakseptabel risiko for at fondet medvirker til uetiske handlinger eller unnlatelser som for eksempel krenkelser av grunnleggende humanitære prinsipper, grove krenkelser av menneskerettighetene, grov korrupsjon eller alvorlige miljøødeleggelser."

De aktuelle virkemidlene er eierskapsutøvelse, negativ filtrering og uttrekk.

- Staten skal gjennom sitt eierskap i Petroleumsfondet sikre at kommende generasjoner får ta del i oljeformuen. Samtidig skal en gjennom dette eierskapet respektere grunnleggende rettigheter hos dem som blir berørt av virksomheten til selskapene fondet investerer i, sier finansminister Per-Kristian Foss i en pressemelding fra Finansdepartementet (se Regjeringen foreslår etiske retningslinjer for Petroleumsfondet).

Forum for utvikling og miljø (ForUM), som avholdt årsmøte i går, vedtok følgende uttalelse:

"Årsmøtet til Forum for utvikling og miljø hilser regjerningens støtte til etiske retningslinjer velkommen. Det er et stort framskritt at det Norske Petroleumsfondet som det største statlig eide fondet i verden innfører slike retningslinjer. Medlemsorganisasjonene i Forum for utvikling og miljø har mange år sloss for å få disse på plass, for å forhindre at Norge som et av verdens rikeste land bygger sin velferd på miljøødeleggelser og undertrykking i andre land. Det framlagte forslaget slår fast viktige prinsipper og vi ser fram til å samarbeide om videreutvikling av verktøy og virkemidler for den praktiske gjennomføringen."

Lang kamp

Debatten om etiske retningslinjer for Oljefondet startet etter at regjeringen Jagland i revidert nasjonalbudsjett for 1997 foreslo å investere opp mot halvparten av oljefondet i aksjer i utlandet. - Meningsløst at vi ikke skal legge etiske og miljømessige føringer på hvor oljepengene investeres, uttalte KrFs Kjell Magne Bondevik til Vårt Land 19. juni samme år. Da sentrumsregjeringen under Bondevik ble etablert noen måneder senere lovet den å utarbeide "retningslinjer for plassering av oljefondet i utlandet som sikrer at hensyn til menneskerettigheter og miljø blir lagt til grunn for investeringsvalg".

Dette viste seg imidlertid å by på større problemer enn regjeringspartiene trodde. I sentrumsregjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 1998 sto det bl.a.: Så langt har en ikke funnet måter å gjøre dette på som oppfyller de krav som må stilles til klarhet, konsistens og praktiserbarhet, og som således kan anbefales for Stortinget.

I en årrekke kunne det se ut som etiske retningslinjer var en tapt sak (se Den politiske debatten - kronologi). - Vi mangler et tilfredsstillende verktøy, var ett av flere argumenter mot innføring av etiske retningslinjer (se Motargumentene). Langvarig innsats fra en rekke organisasjoner og enkeltpersoner (se f.eks. Mediedebatten og Innspill og synspunkter fra organisasjoner og andre), samt SV, har imidlertid sørget for et vedvarende press på Storting og regjering. Under behandling av revidert nasjonalbudsjett i 2002 gikk et flertall på Stortinget inn for nedsettelse av et utvalg (se Stortingsflertall for utredning av forslag til etiske retningslinjer for oljefondet, Aktuelt 19.06.02) og i fjor sommer la det regjeringsoppnevnte Graver-utvalget fram sitt forslag (se Oljefondet og etikk: Ros til Graver-utvalget, men ...., Aktuelt 01.07.03). Det er dette utvalgets forslag som nå i hovedsak følges opp av regjeringen i forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2004 (se utdrag fra St.meld.nr.2 (2003-2004)).

Virkemidlene

Av Finansdepartementets pressemelding framgår det at de etiske forpliktelsene skal ivaretas gjennom tre virkemidler:

• Eierskapsutøvelse for å fremme langsiktig finansielle avkastning. I mange tilfeller vil det være et sammenfall mellom finansielle og etiske hensyn.  

• Filtrering: Systematisk utelukking av produsenter av følgende våpen- og ammunisjonstyper: Kjemiske våpen, biologiske våpen, antipersonellminer, ikke-detekterbare fragmenter, brannvåpen, blindende laservåpen, kjernevåpen og klasebomber. Dette er våpentyper som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper.

• Uttrekk: Individuell utelukking av selskaper der det er en uakseptabel risiko for i fremtiden å medvirke til grove krenkelser av grunnleggende humanitære prinsipper, grove krenkelser av menneskerettighetene, grov korrupsjon eller alvorlig miljøskade.

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett vises det til at utøvelsen av eierskap skal baseres på FNs Global Compact og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper, i tråd med Graver-utvalgets forslag og høringsuttalelse fra Norges Bank. FNs Global Compact ble nylig gjenstand for kritisk vurdering i en rapport fra FNs forskningsinstitutt for bærekraftig utvikling (se Sosialt ansvarlig næringsliv - en trussel mot bærekraftig utvikling?, Aktuelt 03.03.04) og mange er skeptiske til om slike frivillige ordninger er tilstrekkelige. Amnesty International og andre har derfor tatt til orde for å styrke det juridiske grunnlaget for FNs menneskerettighetsnormer for selskaper (se The UN Human Rights Norms For Business:Towards Legal Accountability, Amnesty International 18.01.04)

Ikke investeringer i fattige land

- Dette er veldig bra og kjempeviktig, sier Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp (se Relativt fornøyd med revidert budsjett) til forslaget om etiske retningslinjer, men synes likevel det er et skår i gleden at regjeringen i denne forbindelse ikke sier noe om investeringer i fattige land. Kirkens Nødhjelp har i fjor, i høringsuttalelsen til innstillingen om etiske retningslinjer for oljefondet, nettopp pekt på at det må åpnes opp for investeringer i fattige lavinntektsland – de såkalte MUL-landene (de minst utviklede land). Forslaget har mye til felles med tidligere forslag fra SV om etablering av et solidaritetsfond, som en del av oljefondet (se Forslag om et solidaritetsfond).

Miljøfondet avvikles

Revidert nasjonalbudsjett 2004 inneholder også en evaluering av Miljøfondet som indikerer at de miljømessige resultatene har vært begrenset. Regjeringen har etter en samlet vurdering kommet til at en ikke vil videreføre prøveordningen med et eget miljøfond, når det nå foreslås etiske retningslinjer for hele fondet.

- Selv om dette fondet ikke fungerte etter hensikten ville det kunne spilt en konstruktiv rolle som spydspiss i en etisk forvaltning av oljeformuen, sier FIVHs Arild Hermstad (se Etiske retningslinjer foreslås av Regjeringen!, FIVH 11.05.04), som synes det er "trist at Regjeringen vil legge ned Miljøfondet".