(innlegget sto på trykk i Vårt Land 04.12.13)

Går det an å være så useriøs? I følge Roland lar vi ikke landene i Afrika forme sin egen utvikling. Vi forteller dem hva de skal mene. Det er med respekt sprøyt fra ende til annen. Det går selvsagt norske penger til kapasitetsbygging av deler av statsapparatet, riksrevisjonen og skattedirektorater i noen utviklingsland. Mange afrikanere synes det er viktig. Det går også penger til å bygge opp kapasitet i sivilsamfunnsorganisasjoner for at de skal kunne holde egne politikere i ørene. Det er kanskje ikke afrikanske politikere like interessert i. Men at Rolland ikke er det, er mer oppsiktsvekkende.

Denne type kapasitetsbygging er likevel ikke uten fallgruver, i sær på grunn av spekulasjon i kostgodtgjørelser og liknende. Å skape en god balanse her er noe vi alle må bestrebe oss på å få til. Mange av oss synes at det er overdimensjonerte rapporteringskrav innenfor bistandsverden, slik Roland også mener. Det er likevel noe som mange utenfor bistandsverden ønsker seg, for å vite at pengene blir brukt på riktig måte.

Men Roland går lenger: Han vil ikke at vi skal stille krav til kjønnsbalanse, minoritetsrepresentasjon og miljøprofil i hver eneste liten fillesammenheng, som han selv sier. Nei, det er mulig at dette gjør livet vanskelig for enkelte av Norfunds store prosjekter og at ting tar lenger tid. Her kreves det smidighet, det er jeg enig i. Men å hoppe bukk over det, smaker av arroganse.

Ellers er det vanskelig å være uenig med Roland i at bekjempelse av hiv/aids og vaksinasjonsprogram har vært vellykket bistand. Det er i det hele tatt mange grunner til at bistand i dagens verden fortsatt er viktig. Det er mange veier til utvikling, både via store og små tiltak. Men slik Roland er sitert i Aftenposten har jeg et inntrykk av at han her leverer en søknad om større bidrag til Norfund, mer enn et helhetlig utviklingsperspektiv.

Også medforfatter Øyvind Eggen, har uttalt seg til pressen, i Vårt Land den 27.11. Han sier at Norge må begynne å behandle bistandsland vi samarbeider med som likeverdige. Gjør vi ikke det? Han har videre regnet ut at bare ¼ av norsk bistand har gått til å fremme vekst oppgjennom årene. Men fremmer ikke utdannelse og helse vekst også, gjennom friske og oppegående borgere? De fattige har ingen grunn til å se på vesten som forbilde, hevder Eggen videre, ettersom de asiatiske tigrene vokser så raskt. Snakk om tomt prat; mange av disse tigrene har også utviklet seg mot demokratier. Til og med Kina er mer demokratisk i dag enn bare for 30 år siden. Det er én av grunnene til at de vokser.

Bistand og utvikling er krevende, spennende og viktig. Men det fortjener en debatt tuftet på seriøse argumenter og ikke tabloide spissformuleringer som gir liten ny innsikt