Utdrag fra sentrale kilder:

I partiprogrammet

I KrFs program 2001-2005 står det bl.a. at:

"KrF går inn for et sterkt og reformert FN. Sikkerhetsrådet bør åpnes for flere land, og dagens vetoordning må vurderes. Multilaterale organisasjoner innen FN må åpnes for mer offentlig innsyn. Dette gjelder også Verdens handelsorganisasjon WTO, Verdensbanken og Det internasjonale Valutafondet."

"USA er verdens eneste supermakt, og spiller en sentral rolle i de store internasjonale spørsmålene. Uten USA vil aldri globale organisasjoner som FN, Verdensbanken og WTO kunne fungere etter sin hensikt. En utvikling der USA fokuserer mindre og mindre på FN vil være svært uheldig."

"Norge må også våge å ha en høy internasjonal profil og arbeide aktivt for reformer i FN-systemet, Valutafondet, Verdensbanken og WTO for å bedre vilkårene for utviklingslandene."

"Kristelig Folkeparti arbeider for:

• reformer i FN-systemet, WTO, Valutafondet og Verdensbanken som styrker utviklingslandenes politiske stilling i verdenssamfunnet."

I Stortinget

Under debatten om Innst.S.nr.119 (2002-2003), 26.2.03 sa KrFs Lars Rise bl.a.:

"Verdensbanken er langt fra perfekt, og den har gjort flere feil underveis. Den tidligere strukturtilpasningspolitikken på 1980-tallet har vært utsatt for omfattende og berettiget kritikk, også fra norsk side. Denne tilnærmingen virket ikke. Man antok den gang at økonomisk vekst og tiltak på makronivå nærmest automatisk ville gi resultater som kom de fattige til gode, og at problemene bare var kortvarige. Dette viste seg å fungere i enkelte mellominntektsland, men var ikke vellykket i de fattigste landene, der problemene var av mer dyptgripende strukturell karakter. Et helt vesentlig punkt i kritikken var at de førte til reduserte offentlige utgifter til f.eks helse og utdanning. Strukturtilpasningsprogrammene var ikke svaret på de fattiges behov. Det var et behov for økonomiske reformer, men strukturtilpasningen gikk for langt. Det har Verdensbanken og alle andre innsett.

       I 1993 etablerte Verdensbanken fattigdomsbekjempelse som hovedmålsetting. Den politikkomleggingen vi har sett de senere år, er nettopp tiltak for å virkeliggjøre dette fra bankens side. Fokuseringen er nå på sammenhengen mellom makroøkonomi og den sosiale dimensjonen ved utvikling. PRSP-prosessen, med nasjonale strategier for utvikling og mot fattigdom, er et stort brudd med fortidens strukturtilpasningspolitikk. Verdensbanken har innsett at kampen mot fattigdom vil bli mislykket om ikke det er landene selv som styrer egen utvikling, og giverne blir mer samordnet. PRSP innebærer at landene skal utforme egen politikk og velge egne reformer.

       PRSP-prosessen er fremdeles på et tidlig stadium, og veien fram er full av utfordringer. Det er viktig å innse at mange fattige land trenger langtidskapasitet og institusjonsbygging for effektivt å kunne iverksette prinsippene bak PRSP-tilnærmingen."

I Innst.S.nr.119 (2002-2003), 5. februar 2003 sluttet KrF seg til en flertallsmerknad der det bl.a. står:

"Flertallet viser til at Verdensbanken har fått større og utvidede oppgaver, og nettopp derfor er det viktig med en gjennomgang av Verdensbankens politikk, arbeidsmåter og dens rolle som aktør i utviklingspolitikken. Flertallet mener at omleggingen av politikken har vært positiv, men mener samtidig at det er viktig å iverksette ytterligere tiltak som sikrer at denne omleggingen gjenspeiles på alle nivåer av Verdensbankens virke. En utfordring har, slik flertallet ser det, vært å sikre demokratisk legitimitet både innad i organisasjonen, men også i forholdet mellom banken og låntakerne. Flertallet mener derfor at det er behov for tiltak med sikte på en ytterligere demokratisering av Verdensbankens virksomhet. Det bør arbeides videre med reformer i stemmerettssystemet slik at de fattige landene sikres bedre innflytelse. En bør også vurdere å øke antallet seter for utviklingslandene i bankens styre. Det må også sees på måten de store finansinstitusjonenes ledelse utpekes på. I tillegg må det støttes opp under tiltak som gjør at sammensetningen av Verdensbankens stab blir bredere, både i forhold til profesjonsbakgrunn, geografisk bakgrunn og kjønn."

I debatten om utviklingsministerens redegjørelse om utviklingspolitikk, 8. mai 2001 sa KrFs Hilde Frafjord Johnson bl.a.:

"Det tredje forhold jeg vil berøre, er betydningen av at handling følger ord. Og da tenker jeg ikke primært på regjering og statsråd, men på de viktigste utviklingspolitiske aktørene for tiden, IMF og Verdensbanken. Det er nå internasjonal enighet om en felles dugnad for å halvere antallet mennesker i absolutt fattigdom innen 2015. Det har vært et fantastisk gjennomslag for fattigdomsretting av politikk og bistand. Det har skjedd et stort gjennombrudd også i de internasjonale finansieringsinstitusjonene. I alle fall i ord. Både for Verdensbanken og IMF, og ikke minst sistnevnte, mangler det likevel ganske mye før det blir samsvar mellom retorikk og handling."

I Innst.S.nr.221 (2000-2001), 3. mai 2001 sluttet KrF seg til en flertallsmerknad der det bl.a. sto:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, viser til behandlingen av St.prp.nr.56 (1997-1998) hvor en enstemmig finanskomité sluttet seg til at ordningen med å legge fram en egen Stortingsmelding om IMF annet hvert år ble avviklet. Flertallet legger til grunn at Regjeringen fortsetter å orienterer Stortinget om IMF-saker på en egnet måte, deriblant stemmegivning og norske synspunkter i viktige saker."

Kilder KrF - Verdensbanken/IMF:

2003:

• 13. februar: Innlegg i debatten om Innst.S.nr.119 (2002-2003),
  Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til at Norge deltar i den 13. kapitalpåfylling i Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) - Del II Generelt om Verdensbanken og Norges rolle i dens styrende organer og virksomhet
• 5. februar: Merknader i Innst.S.nr.119 (2002-2003)
  Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til at Norge deltar i den 13. kapitalpåfylling av Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) - Del II Generelt om Verdensbanken og Norges rolle i dens styrende organer og virksomhet

2002:

• 23. oktober: Merknader i Innst.S.nr.8 (2002-2003), 23. oktober 2002
  Innstilling fra utenrikskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Audun Bjørlo Lysbakken, Bjørn Jacobsen og Ågot Valle om tiltak for å følge opp SAPRIN-nettverkets rapport om konsekvensene av Verdensbankens strukturtilpasningsprogrammer

2001:

Regjeringen Stoltenberg - Ap (17. mars 2000 - 19. oktober 2001):

• 8. mai: Innlegg i debatten om utviklingsministerens redegjørelse om utviklingspolitikk
• 3. mai: Merknader i Innst.S.nr.221 (2000-2001)