- Bruker millioner på å promotere bistand, kunne Bergens Tidende (BT) fortelle over en helside 27. juli og fulgte opp med tittelen "vil kutte i infostøtten" over en ny helside dagen etter. Høyres utviklingspolitiske talsmann, Peter S. Gitmark, forklarte Høyres ønske om kutt slik:

"Dagens informasjonsstøtte er håpløst høy. Det kan ikke være meningen at disse tilskuddene skal brukes til å ansette flere PR-rådgivere i de store organsisasjonene."

- Pengebruken til informasjonsarbeid er ute av proporsjoner, mente også BT samme dag og avsluttet sin lederkommentar slik (ikke på nett):

"Å redusere informasjonsstøtten er fullt mulig uten å ramme dem norsk bistand er ment å hjelpe."

- Informasjonstørke under blått regime?, spurte Andrew Kroglund i Utviklingsfondet i en kommentar i avisa Klassekampen i juni. Nå karakteriserer han Gitmarks påstand i BT om at infostøtten brukes til å ansette "PR-rådgivere" for "vås" og deler i en kronikk i Dagsavisen ikke BTs syn på konsekvenser for dem norsk bistand er ment å hjelpe:

"Vi er redde for at en blå regjering betyr dårligere levekår der ute, og et labrere debattklima her hjemme."

Når det gjelder resultater av infostøtten viste utviklingsminister Heikki Holmås (SV) overfor BT til palmeoljekampanjen i regi av Grønn Hverdag og Regnskogfondet, såvel som til Norges Fredslag. Fredslaget avslørte ifjor norsk våpeneksport til Gadaffis regime i Libya, noe som førte til innskjerping av norsk regelverk for våpeneksport. Holmås er klar:

"Infostøtten er avgjørende for å skape debatt om norsk utviklingspolitikk.

Dét mener også daglig leder i RORG-samarbeidet, Sidsel E. Aas, som i et innlegg i går viste til årsrapporten for informasjonsstøtten 2011, minnet om at infostøtten har blitt opprettholdet med bred politisk oppslutning på Stortinget, også Høyre, og siterte Gitmarks tidligere kollega, Inge Lønning (H):

"Det er på høy tid å innse at utviklingspolitikk ikke er et avgrenset politisk landskapsvernområde for spesielt interesserte, men den mest sentrale og ufrakommelige av alle politiske utfordringer i globaliseringens tidsalder. Utfordringen går på tvers av alle tradisjonelle teiginndelinger, blant annet den mest seiglivede av dem alle, skillet mellom utenriks- og innenrikspolitikk. For ikke å nevne skillet mellom næringspolitikk og handelspolitikk."

Hun mener det er en misforståelse når BT velger å anlegge en kritisk vinkling på informasjonsstøtten under tittelen "Bruker millioner på å promotere bistand" og etterlyser hva Gitmark egentlig mener:

"At Peter S. Gitmark nå tar til orde for at Høyre ønsker å kutte informasjonsstøtten drastisk, er ikke nytt, men fortsatt er det vanskelig å få tak på hva han faktisk mener. Hans kritikk blir lite nyansert, med manglende innsikt og kunnskap om resultater av informasjonsstøtten, samt fordelingen av de 91 millionene som representerer sakens kjerne."

Gitmark har uttalt seg om infostøtten over lang tid (se høyremargen), men utover at han vil kutte i støtten er det fortsatt uklart hvordan han vil bruke den. Høyres program foran årets valg sier ikke noe om kutt, men at Høyre går inn for:

"... å evaluere og reformere dagens finansieringsordninger for informasjonsstøtte til organisasjoner i Norge, og utrede gjeninnføring av et egenfinansieringskrav til norske bistands- og utviklingsorganisasjoner som mottar offentlig støtte." 

- Er de ute etter plagsomme kritikere? 

Da Dagfinn Høybråten (KrF) sist vinter ble konfrontert med Høyres forslag om kutt i informasjonsstøtten reagerte han i følge Norads magasin Bistandsaktuelt med vantro og spurte:

"Et besynderlig forslag. Er de ute etter plagsomme kritikere?"

Akkurat dét skjedde nemlig i fjor i vårt naboland, Sverige. Gitmarks partifelle, bistandsminister Gunilla Carlsson (M), instruerte Norads søsterorganisasjon i Sverige, Sida, om at "aktiviteter som bidrar till å endre opinionen ikke skal få støtte". Overfor Minerva sist høst tok Gitmark avstand fra dette:

"Det er en prinspielt gal tilnærming. Det er et gode at organisasjoner jeg er politisk motstander av, har mulighet til å delta i offentlig debatt."

Hans uttalelser til BT om at det ikke er en offentlig oppgave å finansiere ansatte i organisasjoner som Attac, som Gitmark mener "jobber mot tyngdekraften", vakte imidlertid reaksjoner.

- Han vet tydeligvis ikke hva vi holder på med, uttalte Benedicte Pryneid Hansen i Attac til avisa og utdypet det slik:

"Hvis han hadde gjort det, ville han visst at vi gjennom flere år har bidratt til å få skatteparadiser og kapitalflukt på regjeringens politiske dagsorden. Man kan mistenke Gitmark for å ville kutte støtten til organisasjoner som ikke deler hans syn i den økonomiske politikken. Det er i så fall både udemokratisk og alarmerende."

 - Høyre vil kritiske røster til livs, mener Linn Kristin Engø (Ap) i et eget debattinnlegg, med henvisning til Gitmarks uttalelser om Attac, og utdyper det slik:

"Av politiske partier burde man kunne kreve mer prinsippiell argumentasjon enn som så. Dersom man skulle vært enig i budskapet til enhver organisasjon som mottar statlig støtte, har jeg selv en liste med flere titalls organisasjoner som jeg gjerne ikke skulle støttet med mine skattepenger. Dersom jeg på et tidspunkt ble motstander av av mangfold og ytringsfrihet, selvsagt."

I et innlegg denne uka avviser Gitmark kritikken:

"Fremfor folkeopplysning synes støttemottakerne hovedsakelig å engasjere seg selv og sine meningsfeller, noe som også fremkommer i den rapporten som BT viser til. Å ville omprioritere fra dette til konkrete utviklingstiltak handler faktisk ikke om å «ville kritiske røster til livs» som det insinueres fra AUF."

Kutt i infostøtten OG pressestøtten, men ikke partistøtten ...

Høyre vil ikke bare kutte i informasjonsstøtten til organisasjonene, men også i pressestøtten.

- Mange av oss som er opptatt av internasjonal solidaritet og en oppegående samfunnsdiskusjon frykter konsekvensene av en slik varslet politikk, skrev Andrew Kroglund i sin kronikk i Dagsavisen. Redaktør i Verdensmagasinet X, Maren Søbø, har i en kommentar på journalisten.no reflektert rundt det samme.

- Vi kan komme til å se mindre av verden i norske medier etter høstens valg, skriver hun og utdyper det slik:

"Forsvinner vårt vindu til verden etter valget? Jeg skulle gjerne sagt selvsagt ikke, verden er jo der, og det er jo bare å se. Men det som er alt mer klart, er at utenriksjournalistikken kan stå ovenfor en dramatisk endring, om de to partiene lengst til høyre danner regjering, og gjennomfører sine valgløfter."

- Spesielt for oss som er opptatt av hva som skjer bortenfor Europa og USA, er Dagsavisen, Klassekampen og Vårt Land viktige kanaler, skriver Sæbø (om meningsbærende aviser som kan rammes av kutt i pressestøtten) og peker også på at organisasjonene som mottar informasjonsstøtte er viktige ressurser. Hun avslutter slik:

"Selv har jeg kunnet virke som journalist og redaktør de siste ti årene takket være de ovennevnte støtteordningene. Det er ikke fordi jeg er lite omstillingsdyktig eller fordi jeg ikke skjønner at journalistikk også må generere inntekter. Jeg jobber med de feltene jeg jobber med fordi jeg faktisk mener at det å gi en bredere og bedre dekning av verden bortenfor er en viktig, men utsatt del av samfunnsoppdraget. Jeg mener det er viktig at nordmenn forstår verden utenfor, ikke minst for å muliggjøre en mer kritisk debatt om utenriks- og utviklingspolitikken. Og man kan gjerne legge til debatt om nærings- og handelspolitikken også. Dekningen, og dermed kritikken, vil ha dårligere kår med de kuttlovnadene som så langt er gitt fra Høyre og Frp."

Høyre og FrP har ikke fått støtte fra KrF og Venstre for forslag om kutt i pressestøtten og sist helg kunne avisa Klassekampen fortelle at også profilerte Høyre-veteraner forsvarer pressestøtten. Tidligere kulturminister Lars Roar Langslet (H) sier det slik:

"Jeg støtter ikke forslaget. Hvis det er riktig at det vil ramme aviser som Vårt Land, Klassekampen og Dagsavisen, vil det være et stort tap for norsk presse."

Han er én mange som nå har signert på et opprop for pressestøtten og Høyres Olemic Thommessen sier nå at "pressestøttekutt på 100 millioner ikke er hogget i stein". Organisasjoner og presse er langt fra de eneste som får statlig støtte i Norge. I debatt med Gitmark i BT har Benedicte Pryneid Hansen i Attac noen spørmål om dette:

"Høyre mottar selv 81 millioner i offentlig støtte, dette utgjør om lag 70% av partiets budsjetter (til sammenligning mottar 60+ organisasjoner 91 millioner gjennom Norad). FrPs budsjett består 90% av offentlige midler. Hva bruker partiene sin støtte til? Hvorfor er det mer legitimt og viktig at partiene mottar høy offentlig støtte (noe jeg støtter forøvrig), enn at sivilsamfunnsorganisasjonene mottar støtte?"

- Utviklingspolitikken er på valg, påpeker Kroglund og foran høstens valg er kanskje spørsmålene fra Hansen i den forbindelse noe å tenke på for både Gitmark og andre?

Aktuelle lenker:

• Informasjonsstøtte, om støtteordningen på Norads nettsider
• Årsrapport for Norads informasjonsstøtteordning 2011, RORG-sekretariatet 2012
• Politiske dokumenter om opplysningsstøtten, dokumentsamling på rorg.no
• Opplysningsstøtten under hardt press i Sverige, rorg.no 20.11.12
• Opplysningsarbeidet, tidligere nyhetssaker og debatt på rorg.no

Medieklipp og -debatt:

• Dummere nordmenn uten infostøtte?, Bistandsaktuelt 11.09.13
  Høyre vil kutte i informasjonsstøtten og organisasjonene mener det vil gjøre oss mer kunnskapsløse. Har de rett, eller ber de for sin syke mor?
• Bistandsbransjen frykter blåmandag, kommentar av Atle Andersson i Bergens Tidende 08.09.13 (ikke på nett)
  Høyres forslag om å halvere den såkalte informasjonsstøtten har blitt en råd klut for mange norske solidaritetsorganisasjoner.
• FrP og Høyre svekker folkeopplysningen, kommentar av Halle Jørn Hanssen i Klassekmpen 04.09.13 (ikke på nett)
  Trusselen mot meningsmangfoldet og ytringsfrihetens kår gjelder ikke bare pressestøtten og avisene. Høyre vil kutte drastisk i støtten via Norad til folkeopplysningsarbeid om bistand og nord-sør-politikk.
• Offensiv «gul» 
utviklingspolitikk, debatt av Kjell Ingolf Ropstad i Dagsavisen (nye meninger) 22.08.13
  KrF forsvarer også informasjonsstøtten. Vi er enig med Kroglund i at informasjonsstøtten er viktig for opplysning, kunnskap og for å få fram stemmen til verdens fattige i norsk offentlighet. Men også denne delen av bistanden må tåle kritisk evaluering og mulige påfølgende forbedringer.
• Hvor er Krf i utviklingsdebatten?, kommentar av Andrew Kroglund i Dagsavisen (nye meninger) 15.08.13
  Kirkens Nødhjelp kåret nettopp Krf som best blant norske partier på utviklingspolitikk. Det fremstår derfor som litt urovekkende at partiet som del av en opposisjon lar Høyre fronte den utviklingspoltitiske debatten. Krf protesterer ikke på en måte som høres, hverken mot Høyres forslag om bistands- eller informasjonskutt. Hvorfor ikke?
• Vår bekymring gjort til skamme, debatt av Andrew Kroglund i Bergens Tidende 16.08.13
  Høyre har vært ute i BT flere ganger nå for å fortelle at de ønsker å kutte i den såkalte informasjonsstøtten Norad gir til norske organisasjoner, senest den 8. august. I følge Peter Gitmark, Høyres utviklingspolitiske talsmann, brukes disse midlene til å ansette PR-rådgivere i de store organisasjonene. Pengene kunne vært brukt bedre, sier han. Men dette er i samme håpløse gate som partiets forslag om også å kutte i den generelle pressestøtten til viktige norske papiraviser. Mange av oss opptatt av internasjonal solidaritet og en oppegående samfunnsdiskusjon frykter konsekvensene av en slik varslet politikk.
• Mindre bistand som virker, kommentar av Ingrid Rostad i Dagbladet 16.08.13
  Høyre vil kutte informasjonsstøtten til bistand. Det vil gi mer av den bistanden som selger, men mindre av den som virkelig hjelper.
• En misforståelse, debatt av Sidsel E. Aas i Bergens Tidende 08.08.13
  Kritikk mot regjeringens bruk av millioner for å «promotere norsk bistand» er én ting, men å sette dette i sammenheng med støtteordningen for frivillige organisasjoners informasjonsvirksomhet, er en klar misforståelse.
• Lite effektiv utviklingspolitikk, debatt av Peter S. Gitmark i Bergens Tidende 07.08.13
  Det utføres mye godt arbeid i organisasjonene som mottar informasjonsstøtten, men Høyre mener at disse pengene kan brukes bedre enn i dag.
• Høyres info-kutt skaper debatt, Bistandsaktuelt 05.08.13
  Høyres forslag om å kutte Norads informasjonsstøtte til de frivillige organisasjonene har dyttet noen av sommerens agurknyheter til side. Både AUF, Utviklingsfondet og redaktøren i Verdensmagasinet X forsvarer ordningen.
• Gjennom gluggen, kommentar av Maren Sæbø i Journalisten 02.08.13
  Vi kan komme til å se mindre av verden i norske medier etter høstens valg.
• Høyre vil kritiske røster til livs, debatt av Linn Kristin Engø i Bergens Tidende 01.08.13
  I rekken av dårlige valgkampsaker har Høyre bestemt seg for at de vil informasjonsstøtten til livs. Pengestøtten som i dag utgjør 91 millioner, som fordeles av Norad og som mottas av 53 organisasjoner. Utviklingspolitisk talsperson i Høyre, Peter Skovholt Gitmark kaller støtten «håpløs høy» og vil ikke at en eventuell borgerlig regjering skal støtte organisasjoner som for eksempel Attac, fordi disse jobber mot globalisering som han selv karakteriserer som å «jobbe mot tyngdekraften».
• Utviklingspolitikken er på valg, kronikk av Andrew Kroglund i Dagsavisen (nye meninger) 31.07.13
  Høyre ønsker å kutte i den såkalte informasjonsstøtten Norad gir til norske organisasjoner. Ifølge Peter Gitmark, Høyres utviklingspolitiske talsmann, brukes disse midlene til å ansette PR-rådgivere i de store organisasjonene. Dette er vås. I tillegg ønsker høyresiden også å kutte i den generelle pressestøtten til viktige norske papiraviser. Mange av oss som er opptatt av internasjonal solidaritet og en oppegående samfunnsdiskusjon frykter konsekvensene av en slik varslet politikk.
• Info om bistand, debatt av Eva Bratholm i Fædrelandsvennen 31.07.13
  Denne rapporten er langt mer nyansert og omtaler både god og mindre god bruk av midler. Fædrelandsvennen skriver lørdag 27. juli om 124 millioner kroner som brukes til å informere om bistand.
• Høyre vil kutte infostøtten til norske organisasjoner, Nationen (NTB) 28.07.13
  Høyre ønsker å kutte i den såkalte informasjonsstøtten Norad gir til norske organisasjoner. Dagens støtte på 91 millioner kroner er altfor høy, mener stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark.
• Vil kutte i infostøtten, Bergens Tidende og Fædrelandsvennen 29.07.13 (ikke på nett)
  Høyre vil kutte drastisk i infostøtten på 90 millioner som Norad gir til norske organisasjoner.
• Overdreven infostøtte, lederkommentar i BT 29.07.13 (ikke på nett)Pengebruken til informasjonsarbeidet er ute av proporsjoner. At beløpet også hentes fra bistandsbudsjettet, er ytterligere problematisk. Høyres Peter Skovholt Gitmark har rett i at deler av informasjonsstøtten gis til arbeid utenfor det offentliges ansvar. Dette inkluderer støtten Høyre selv har mottatt. Å redusere informasjons­støtten er fullt mulig uten å ramme dem norsk bistand er ment å hjelpe.
• Bruker millioner på å promotere bistand, Bergens Tidende og Fædrelandsvennen 28.07.13 (ikke på nett)
  Regjeringen bruker 124 millioner kroner på å informere og skape engasjement om bistand og fattigdom. Mye av pengebruken er til liten nytte, viser ny rapport.
• Informasjonstørke under blått regime?, kommentar av Andrew Kroglund i Klassekampen 26.06.13
  Høyres Peter Gitmark ønsker å kutte informasjonsstøtten til norske utviklingsorganisasjoner med ca 50 %, straks partiet kommer til makten. Det er svært foruroligende med tanke på den norske debatten om internasjonale veivalg i utviklingspolitikken i årene som kommer.
• «Et land av støtteordninger», Minerva 07.12.12
  «Vi skal fortsatt ha informasjonsstøtten, men den blir kraftig redusert og endret,» sier Peter Gitmark (H). Debatten har rast etter at Gitmark la frem Høyres nye politikk. Her avklarer han hva han mener.
• Krf og SV kritisk til Høyres utviklingspolitikk, Bistandsaktuelt 03.12.12
  Forslaget til Høyre om å fjerne statsstøtten til de frivillige organisasjonenes opplysningsarbeid i Norge, blir imidlertid møtt med vantro i KrF. – Et besynderlig forslag. Er de ute etter plagsomme kritikere? spør Høybråten, og stiller spørsmålstegn ved Høyres demokratiske verdier.
• Opplysningstiden er ikke forbi, debatt av Peter Gitmark i Dagsavisen (nye meninger) 30.11.12
  Jeg mener det er naturlig at det offentlige skal bidra også med penger, men ikke alene og ikke over bistandsbudsjettet.
• Høyres foreslåtte strupetak på vaktbikkjene, kommentar av Sidsel E. Aas i Dagsavisen (nye meninger) 28.11.12
  Høyres Peter Gitmark vil ha full stopp i opplysningsstøtten til utviklingsorganisasjonene over bistandsbudsjettet. La oss spille ball, Gitmark: inkluder opplysningsstøtten i et helhetlig utviklingsbudsjett.
• Høyre sier nei til info-støtte, Bistandsaktuelt 23.11.12
  Høyre vil fjerne statsstøtten til de frivillige organisasjonenes opplysningsarbeid i Norge. – Det vil gi dårligere vaktbikkjer, fastslår RORG-talsmann Arnfinn Nygaard.