"Markedets usynlige hånd" fikk denne uka konkurranse fra den synlige fordelingshånda til utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås (SV) da Stortinget drøftet utviklingsmeldingen "Dele for å skape". Etter å ha sitert Nobelprisvinner Joseph Stiglitz' konstatering av at "trickle down er nonsense" innledet han sitt innlegg i Stortingets debatt om "fordelingsmeldinga" slik:

"St. meld. nr. 25 for 2012–2013, Dele for å skape – Demokrati, rettferdig fordeling og vekst i utviklingspolitikken, er et oppgjør med illusjonen om at bare vi får økonomisk vekst, så forsvinner fattigdommen av seg selv. Solidaritet og rettferdig fordeling er et verdivalg som er moralsk riktig, men det er også lønnsomt: God fordelingspolitikk bidrar i seg selv til vekst – derfor tittelen «Dele for å skape»."

- Utviklingsdebatten de siste årene har blitt mer preget av begreper som «equity» og «equality» og en fornyet erkjennelse av at fordeling ikke kommer av seg selv, påpekes det da også i en felles merknad i Stortingets innstilling til meldingen. I Stortingets debatt valgte imidlertid Høyres Peter S. Gitmark å snu litt på Holmås' kjernebudskap: fordeling alene skaper ikke vekst.

- Problemet med meldingen er at viktige tema er utelatt, sa Gitmark da debatten med Holmås fortsatte i Dagsnytt 18 på NRK P2. Han etterlyste blant annet oljefondet, handelspolitikk og investeringer og konkluderte:

"Dette er viktige temaer som gjør at vi begrenser oss mer enn vi burde og vi ender i større grad opp med bistand når vi burde ha diskutert utvikling."

Bistandsaktuelt satte fokus på ett av disse temaene da de siste uke rapporterte at opposisjonene "ønsker en mer offensiv Holmås" og innledet slik:

"De borgerlige partiene på Stortinget er «forundret» over at utviklingsministeren i sin siste stortingsmelding ikke nevner bruk av den norske oljeformuen til investeringer i fattige land. Høyre, Kristelige Folkeparti og Fremskrittspartiet foreslår at minst 20 milliarder kroner og på sikt én prosent av Oljefondet skal brukes til dette."

Stortingets behandling av "fordelingsmeldingen" viser bred enighet om at utvikling krever både vekst OG fordeling. De politiske forskjellene kommer blant annet til uttrykk i vektlegging og fokus. Mens Gitmarks kritikk av meldingen vektlegger strukturer og krefter som skaper vekst har Liv Tørres i Norsk Folkehjelp et fokus på aktører som fremmer fordeling:

"Vi mener at noe av det viktigste for regjeringen i tiden framover er å drive et aktivt arbeid internasjonalt for å skape allianser med land som vil arbeide for en rettferdig fordeling."

Et skritt i den retning var det trolig når Holmås sist lørdag inngikk en avtale med FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og Karibia (ECLAC) for å støtte opp om kommisjonens arbeid å skape økonomisk utjevning.

Et paradigmeskifte?

Det ligger i politikkens natur å ta oppgjør med fortidens feil for å møte dagens utfordringer. Stortingets saksordfører, Snorre Valen (SV), sa det slik i sin innledning til debatt på onsdag:

"Denne stortingsmeldingen representerer for meg et oppgjør med 1990-tallet. 1990-tallet var et traurig tiår. 1990-tallet sto for dårlig musikk, stygge klær og nyliberal økonomisk politikk: troen på at vekst alene er nok for at et land skal ha det bra, troen på at hvis noen bare vokser veldig fort og tjener masse penger, drypper det på alle andre. De eksperimentene som ble gjennomført i en rekke utviklingsland på 1990-tallet, motbeviste jo den påstanden på det mest sørgelige vis. I mange av landene som har hatt størst vekst i økonomien de siste ti–tjue årene, er forskjellene nå størst. Det er en kjempetragedie, for ikke bare betyr det stor urettferdighet i dag, men det betyr også at man har forspilt en kjempesjanse til mer fordeling, mer rettferdighet og mer demokrati."

Dette er også noe av bakgrunnen for at Halle Jørn Hanssen i en kommentar i Dagsavisen (nye meninger) i dag gir ros til både regjeringen og utviklingsministeren og karakteriserte meldingen som "et paradigmeskifte" da den i april ble presentert på Blå i Oslo. Kanskje er det derfor uttrykk for et paradigmeskifte når en samlet utenriks- og forsvarskomité i sin innstilling peker på:

"... små forskjeller som en viktig forutsetning for et godt og rettferdig samfunn."

- Jeg vet ikke om dette er første gangen Fremskrittspartiet er med på et slikt utsagn – men positivt er det uansett!, sa Holmås i Stortingets debatt.

Kanskje er det vel så mye uttrykk for et paradigmeskifte når komitéen i samme innstilling er enige om at "verdens formidable økonomiske vekst de siste femti årene har vært skeivt fordelt" og at:

"... mellominntektslandene må forberede seg på at bistanden vil ta slutt, og at de har ansvaret for å sikre sine innbyggere tilgang til gode tjenester, et godt og gjennomsiktig skattesystem og anstendige arbeidsplasser til alle."

Og kanskje er det også uttrykk for et paradigmeskifte når komitéen:

"... slutter seg til regjeringens initiativer for å bekjempe ulovlig kapitalflyt, herunder opprettelsen av et sør-basert nettverk mot ulovlig kapitalflyt, initiativet til en åpenhetsgaranti for utviklingslands muligheter som vil gi bedre innsyn i utvinningsselskap, og å støtte enkeltlands arbeid med å etablere mer robuste skattesystem. Komiteen mener det er spesielt viktig at Norge tar en ledende rolle i å etablere en internasjonal dialog om økonomisk åpenhet, og mener at en internasjonal konvensjon eller avtale om økonomisk åpenhet er påkrevd."

PWYP Norge er hvertfall "glad for at utenriks- og forsvarskomiteen ser viktigheten av finansiell åpenhet i utvinningsindustrien".

Denne kanskje overraskende og tverrpolitiske enigheten på enkelte områder bør imidlertid ikke forlede noen til å tro at det ikke fortsatt finnes motsetninger. KrF hadde fordelt sine merknader sånn omtrent likt mellom regjeringspartiene og opposisjonen og Gitmark avsluttet sitt åpningsinnlegg slik:

"Takk til Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. Denne meldingen har vist at vi deler mye felles tankegods. Jeg er overbevist om at muligheten for å utarbeide en felles utviklingspolitikk etter valget, vil være stor."

Noen av motsetningene på Stortinget kom klart fram når flere stortingsrepresentanter i debatten tok fatt i en kronikk på NRK ytring på mandag med følgende tittel: Legg ned norsk bistand.

Om Lunde og Thune i stortingsdebatten

Eva Kristin Hansen (A) innledet sitt åpningsinnlegg i Stortingsdebatten slik:

"Økonomisk utvikling, maktforskyvning, klimaendringer, befolkningsvekst, press på naturressurser og store migrasjonsstrømmer endrer verden og derfor også rammene for vår utviklingspolitikk."

- Her om dagen leste jeg en veldig interessant kronikk på NRK Ytring av Henrik Thune fra NUPI og Leiv Lunde om nettopp det, fortsatte hun. De to forskerne Thune og Lunde lanserte denne uka boka "Hva Norge kan være i verden" og Hansen sa seg helt enig med dem i at "utviklingspolitikken må være en del av utenrikspolitikken".

Hun var ikke den eneste av stortingsrepresentantene som hadde lest kronikken med interesse, men debatten avslørte at ulike representanter tolket forskerne svært forskjellig.

- La meg gripe fatt i noen momenter i kronikken som viser at bistandspolitikken er moden for endring, men en endring i en annen retning enn den som ligger i meldingen, sa Frps Tom Staahle og konkluderte slik:

"Dette er som å lese Fremskrittspartiets politikk."

- Den kronikken er nettopp en beskrivelse av hvordan norsk utviklingspolitikk har forandret seg til det regjeringen gjør i dag, sa utvikingsministeren i et senere innlegg og etter at også KrFs Kjell Ingolf Ropstad hadde kommentert de to forskernes forslag om avvikling av posten som utviklingsminister kunne Hansen konkludere følgende:

"Kronikkforfatterne er sikkert ganske fornøyd med at de har vært såpass mye i fokus i denne debatten."

Sivilsamfunnet, opplysningsstøtten og utviklingspolitikken

I debatten om fordelingsmeldinga denne uka kommenterte SVs Snorre Valen også sivilsamfunnets og opplysningsstøttens betydning:

"Vi burde hatt tid til i større grad å diskutere sivilsamfunnets betydning. Alle partiene her i salen er enige om at sivilsamfunnet er viktig, og vi kappes om å si flotte ting om organisasjonsliv og sivilsamfunn, men det faktum gjenstår at opposisjonen vil kutte i informasjonsstøtten. Høyre vil endog fjerne den fullstendig. Den meldingen som vi har diskutert i dag, er et produkt av den innflytelsen det sivile samfunn øver på norsk politikk. Sivilsamfunnet er ikke bare frivillighet og et tillegg til det politiske Norge. Det er også et viktig korrektiv og en viktig kompetanse- og premissleverandør for norsk politikk, og det er en side ved norsk utviklingspolitikk som vil forsvinne, hvis Høyre får gjennomført sin politikk."

- Vi kunne ikke vært mer enig, kommenterte RORG-samarbeidet på Facebook i går. Bakgrunnen er at Høyre i denne stortingsperioden har endret syn etter at partiet i forrige periode var en del av et bredt flertall på Stortinget som la grunnlaget for gjeldende føringer for opplysningsstøtten til de frivillige organisasjonene gjennom en felles merknad.

- Høyre vil fjerne statsstøtten til de frivillige organisasjonenes opplysningsarbeid i Norge, kunne Bistandsaktuelt rapportere sist høst og i Høyres nye stortingsprogram for 2013-2017 står det at Høyre går inn for:

"... å evaluere og reformere dagens finansieringsordninger for informasjonsstøtte til organisasjoner i Norge, og utrede gjeninnføring av et egenfinansieringskrav til norske bistands- og utviklingsorganisasjoner som mottar offentlig støtte."

En årsrapport for denne støtteordningen ble for første gang lagt fram sist høst. I hvilken grad ordningen også i årene fremover vil bidra til en utviklingspolitikk for vekst OG fordeling gjenstår å se.

Aktuelle lenker:

• Meld.St.25 (2012-2013) Dele for å skape. Demokrati, rettferdig fordeling og vekst i utviklingspolitikken, UD 05.04.13
• Innst. 420 S (2012–2013), Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Dele for å skape. Demokrati, rettferdig fordeling og vekst i utviklingspolitikken, Stortinget 05.06.13
• Dele for å skape. Demokrati, rettferdig fordeling og vekst i utviklingspolitikken, Stortingets behandling av meldingen
• Fattig og rik samme verden, av Tore Linné Eriksen, FN-Sambandet og HiOA 2012

Tidligere saker på rorg.no:

• - Dele for å skape, rorg.no 16.04.13
• Afrikas 99%, rorg.no 04.06.13
• Norsk næringsliv i Afrika (CSR), rorg.no 16.05.13
• Blå-blått vs. rødgrønt = gult?, rorg.no 21.05.12
• Den nye verden: Skape ja, men dele?, rorg.no 06.03.12

Medieklipp og -debatt:

• Ingen nye oppgaver til meg!, kommentar av Halle Jørn Hanssen i Dagsavisen (nye meninger) 14.06.13
  Regjeringens siste stortingsmelding om utviklingspolitikken har tittelen «Dele for å skape». For første gang som jeg kan huske, settes fordelingspolitikk opp som en hovedsak for utviklingspolitikken. Regjeringen, og vår nye utviklingsminister Heikki Holmås, fortjener ros for denne vektleggingen. 
• Holmås (SV) i debatt med Gitmark (H) om "fordelingsmeldinga", Dagsnytt 18, NRK P2 12.06.13
• Borgerlige ønsker mer offensiv Holmås, Bistandsaktuelt 07.06.13
  De borgerlige partiene på Stortinget er «forundret» over at utviklingsministeren i sin siste stortingsmelding ikke nevner bruk av den norske oljeformuen til investeringer i fattige land. Høyre, Kristelige Folkeparti og Fremskrittspartiet foreslår at minst 20 milliarder kroner og på sikt én prosent av Oljefondet skal brukes til dette.