- Utenrikspolitikken er blitt den nye innenrikspolitikken, skriver det to forskerne Henrik Thune (NUPI) og Leiv Lunde (FNI) i prologen til sin nye bok: Hva Norge kan være i verden. Forfatterne lanserte denne uka boka med kronikk i både Dagbladet og NRK ytring. 

- Få ting er mindre pirrende enn politikere som erklærer at «verden forandrer seg mer enn noen gang» skrev de på NRK ytring og forklarte hvorfor "den fjerde globale bølgen" denne gangen gjør at det likevel er på sin plass: 

"Verden står ved begynnelsen av det vi kaller den «Den fjerde globale bølgen», en gedigen historisk forskyving av politisk, kulturell og økonomisk makt i verden – den største på flere hundre år – bort fra Vesten, og sørover og østover på jorden, og nedover til nye grupper på gaten i Midtøsten, til internett og medier, som er i ferd med å forandre verdenspolitikkens dypeste grunnforhold."

Begge de to forfatterne har vært aktive i UDs Refleksprosjekt, blant annet som bidragsytere til grunnlagsrapporten "Norske interesser" i 2008.

Refleksprosjektet, som har hatt til hensikt å stimulere til et bredt og åpent ordskifte om Norges utenrikspolitiske veivalg, ble avsluttet med konferansen "Norge og det nye verdenskartet" i mai, men overfor Dagsnytt 18 på NRK P2 på mandag forklarer likevel Lunde utgangspunktet for boka slik:

"Det er alt for lite debatt. Det er alt for lite refleksjon om hvor viktig verden utenfor er. Verden utenfor blir ennå viktigere for oss."

Valgkampen 2013: - komisk rensket for virkeligheten utenfor Norge

I 2011 la regjeringen fram sin første "rapport om samstemt politikk for utvikling". Den tidligere lederen for det regjeringsoppnevnte utviklingsutvalget, Gunnstein Instefjord, kalte rapporten for "et tidsskille i norsk utviklings- og bistandsdebatt" og på rorg.no sist høst spurte vi:

"Vil valgkampen 2013 kunne markere et "tidsskille" i den politiske utviklings- og bistandsdebatten?"

- I en kronikk i Dagbladet igår gir Thune og Lunde sin vurdering av valgkampen hittil:

"Den er nesten komisk rensket for virkeligheten utenfor Norge. Bare tenk på alle partilandsmøtene som har gått av stabelen de siste ukene. Der er knapt nok sagt et eneste ord om verden. Slik var det under forrige valgkamp også. Ikke en eneste tungtveiende setning eller mening om krig, terrorisme, globale samarbeidsproblemer eller om oljepriser, klima, stormakter og alt det andre Norge er avhengig av for å eksistere som samfunn i verden. Ingenting."

- Midt i valgkampen fortier Erna, Jens, Siv og Liv Signe mye av grunnlaget for det norske samfunnets framtid, skriver de og konkluderer slik:

"Ved å rendyrke særtrekk, ved å fokusere og heve ambisjonene kan Norge gjøre en betydelig større forskjell både for oss selv, og for verden. Men dette forutsetter, altså, aller først at Siv, Erna, Jens og Liv Signe og de andre, tar den globale virkeligheten på større alvor."

Ulike norske organisasjoner som jobber med globale utviklingsspørsmål har i lang tid jobbet for å få globale utviklingsspørsmål på dagsorden i valgkampen. De får nå følge av de to forskernem, som har allerede bidratt til debatt om norsk fredsmegling i valgkampen. I Aftenposten kan vi idag lese følgende ingress:

"Høyre, Frp og KrF varsler en ny linje i utenrikspolitikken. De vurderer å følge EUs terrorliste i en eventuell borgerlig regjering etter valget."

- Det vil i så fall bety kroken på døren for Norges rolle i mange fredsprosesser, sier Thune til Aftenposten.

I hvilken grad våre politikere vil følge opp med mer fokus på virkeligheten utenfor Norge i resten av valgkampen gjenstår å se.

- Jobben som utviklingsminister bør legges ned

- Legg ned norsk bistand, skrev Thune og Lunde i sin kronikk på NRK ytring i går og utdypet det slik:

"Tiden er nå kommet til å avvikle norsk bistandspolitikk slik vi kjenner den. I stedet trenger Norge en ny og spiss «globaliseringspolitikk»."

- Jobben som utviklingsminister bør legges ned, mener de også og avslutter kronikken slik:

"Når utviklingsminister Heikki Holmås til slutt går av, bør han, med sin vennlige mine, plassere nøkkelen til sitt kontor i hånden på den innkommende utenriksministeren. Verden, og Norge, er best tjent med full integrering av all norsk utenrikspolitikk under en adresse, på ett kontor, og under én minister."

Overfor Bistandsaktuelt begrunnet Lunde forslaget slik:

"Det grunnleggende på utviklingsområdet blir å få til økonomisk vekst. Vi tror at det kunne gi en bedre helhet om utenriksministeren har ansvaret." 

I Dagsnytt 18 på NRK P2 i går syntes hverken utviklingsminister Heikki Holmås eller generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Anne Marie Helland, at dette var et godt forslag. Helland viste i den forbindelse til den første setningen i UDs årlige budsjettforslag:

"Regjeringen vil føre en utenrikspolitikk som fremmer norske interesser, norsk sikkerhet, økonomi og velferd."

- Vi må slutte å tro at norske interesser er det samme som de fattiges interesser, sa hun og mente det var "helt avgjørende" at vi har én ministerpost som faktisk taler de fattiges interesser.

Dét spørsmålet blir kanskje også en sak for statsministeren etter valget?

• Hva Norge kan være i verden, Henrik Thune og Leiv Lunde, Cappelen Damm 2013

Medieklipp og -debatt: