(Debattinnlegget sto på trykk i Aftenposten 09.06.13,
se også rorg.no 08.05.13)

I Aftenposten nylig inviterer tenketanken Civita ungdomspartiene til debatt om samfunnsfagbøkenes objektivitet. Unge Høyres leder, Paul Joachim Sandøy, kritiserer samfunnsfagboken FOKUS for å være venstrevridd, styre unna viktige debatter og kamuflere politiske interessemotsetninger. Vi deler hans uro vedrørende usynliggjøring av politiske, ideologiske og teoretiske skillelinjer. Men hovedproblemet, slik vi ser det, er ikke at samfunnsfagbøkene er vridd i en bestemt politisk retning. Ens egne politiske tilhørighet vil ofte farge tolkningen av det man leser, noe svarene til ungdomspartiene viser.

Det argumentet som underbygges av en rekke forskere er at politiske motsetninger nedtones i både lærebøker og læreplaner, noe blant annet Yngve Nordkvelle og Ingrid Tvete ved Høgskolen i Lillehammer påpeker i studien «Nord-Sør-perspektivet i norske skolebøker»: «Det hersker en relativ tverrpolitisk enighet om at partipolitiske syn skal unngås i læreplanen. Prisen for dette er at politiske holdninger som kan knyttes for sterkt til partipolitiske posisjoner må unngås.»

En konsekvens av dette er at man viker unna noen av de viktigste samfunnsutfordringene i vår samtid. Spesielt berørt blir temaer som angår forholdet mellom rike og fattige land, årsaker og løsninger til fattigdom og ulikhet, samt spørsmål i skjæringspunktet mellom økonomisk vekst, klima og miljø. At dette er problematisk ser man i en undersøkelse gjennomført av Landsforeningen for Barne - og Ungdomsorganisasjoner i 2012. Her fant man at ungdom i Norge har mye faktakunnskap om verden, men nettopp mangler forståelse av globale maktstrukturer, grunnleggende årsaker til fattigdom og sammenhengen mellom manglende utvikling i sør og vår rikdom i nord.

Motsetningene må synliggjøres

I sin doktoravhandling om «Global læring» i det svenske skolesystemet (2012), har Beniamin Knutsson utviklet en metode for å håndtere dette problemet. Ved å skissere ulike perspektiver på et tema heller enn å «gi et svar», kan man styrke elevenes evne til perspektivering og kritisk tenkning. Hvert tema bør gjennomgås ved å belyse ulike politiske perspektiver komparativt og systematisk. Gjennom denne såkalte didaktiske typologien for global læring vil elevene trenes i å identifisere ulike politiske ståsted. Dette burde være forenlig med Unge Høyres oppfordring: Gi oss debatt - gi oss begge sider av saken!

Dette vil også gjøre skolefaget (samfunnsfag) mer i tråd med samfunnsvitenskapen, noe også det nye hovedområdet Utforskaren i forslaget til nye læreplaner i Samfunnsfag legger opp til.

Hovedområdet vil fremme elevens evne til nettopp å utforske verden. Skal man utforske noe må man tenke gjennom alle mulige alternativer. Å forholde seg til ulike kilder blir da sentralt. Vi lever i en digital tidsalder.

Kanskje tiden er moden for å vurdere hvorvidt tradisjonelle lærebøker er de best egnede læremidlene i dag?