- Mer av det samme kan ikke være et alternativ, rammeverket for post-2015 må være annerledes, sa Deepak Nayyar, professor i økonomi ved Jawaharlal Nehru-universitet i New Delhi i India, da han tidligere i år innledet på Sør-senterets konferanse om nye bærekraftsmål. Disse skal erstatte FNs tusenårsmål etter 2015 og i sitt innlegg konkluderte Sør-senterets direktør, Martin Kohr, slik:

"Det er viktig at utviklingsagendaen får innholdet riktig på plass. For å være relevant må den truende globale økonomiske krisen få en sentral plass og samtidig inkludere de sosiale og miljømessige krisene. Den bør ta opp de strukturelle forholdene som forårsaker krisene og ikke bare sette opp nye mål og delmål, slik tilfellet var med tusenårsmålene."

Som ledd i prosessen med å utarbeide nye mål nedsatte FNs generalsekretær Ban Ki-Moon sist sommer et såkalt høynivåpanel, ledet av Indonesias president Susilo Bambang Yudhoyono, Liberias president Ellen Johnson Sirleaf og Storbritannias statsminister David Cameron. Sist uke la de fram sin rapport: Et nytt globalt partnerskap: Utrydding av fattigdom og transformering av økonomien gjennom bærekraftig utvikling", som foreslår 5 "store tranformative skifter":

• Etterlat ingen.
• Sett bærekraftig utvikling i sentrum.
• Transformér økonomier for jobber og inkluderende vekst.
• Bygg fred og effektive, åpne og ansvarlige institusjoner for alle.
• Smi et nytt globalt partnerskap.

 - En historisk anledning, sa FNs generalsekretær da han sist uke mottok rapporten og utdypet det slik:

"Post-2015-prosessen er en sjanse til å innlede en ny æra i internasjonal utvikling - en som vil utrydde ekstrem fattigdom og føre oss til en verden av velstand, bærekraft, rettferdighet og verdighet for alle."

Mer av det samme?

Redd Barna her hjemme gir rapporten "tommelen i været", men kritiske røster internasjonalt synes snarere å frykte at "sjansen til å innlede en ny æra i internasjonal utvikling" glipper.

- Mer av det samme, bare penere, mener Gabriele Köhler ved Global Policy Forum i New York i en kommentar og utdyper det slik:

"Rapporten forblir i den konseptuelle verden av økonomisk vekst og markedskrefter, der det eneste formildende er at denne veksten må være 'inkluderende'."

Kritikken fra det internasjonale sivilsamfunnsnettverket Social Watch er enda kraftigere og konkluderer slik:

"I stedet for å være lojal mot de 8 milliarder mennesker som vil bo på jorda i 2013 synes rapporten å være stemmen til 250 storselskaper - og deres 8 trillioner dollar i fortjeneste." 

- Elefanten i post 2015-rommet er ulikhet 

I forbindelse med et dialogmøte i serien "ta utviklingspolitikken hjem" i Bergen i februar sa utviklingsminister Heikki Holmås til Bergens Tidende at han vil ha "rettferdig fordeling øverst på post-2015-agendaen" og utdypet det slik:

"Verden har forandret seg siden alle FNs medlemsland ble enige om tusenårsmålene i 2000. Mange land har hatt kraftig økonomisk vekst og er blitt rikere. Kampen mot fattigdom må fremdeles være et hovedmål frem mot 2030, men tiden er nå inne for å sette rettferdig fordeling på dagsordenen. Ulikhet er kanskje det største hinderet for å bli kvitt fattigdom i verden i dag."

Også for norske organisasjoner innenfor Forum for utvikling og miljø (ForUM) har fordeling vært et sentralt tema i arbeidet med de nye bærekraftsmålene.  Selv om Redd Barna generelt gir rapporten fra høynivåpanelet "tommelen i været" medgir de at den på dette feltet ikke er så sterk som de hadde ønsket seg og at "et mål om eksplisitt å redusere inntektsulikhet" er blant de områdene som har blitt utelukket eller vannet ned i panelets forslag til mål.

- Elefanten i post 2015-rommet er ulikhet, mente utviklingsøkonom Andy Sumner ved Kings College i London overfor avisa The Guardian etter at høynivåpanelets rapport ble lagt fram sist uke og Stephen Hale i Oxfam sa det slik:

"Panelet har unnlatt å anerkjenne den økende enigheten om at høye nivåer av ulikhet er både moralsk avskyelige og ødeleggende for vekst og stabilitet."

Retten til likestilling post 2015

Likestilling og kvinners rettigheter i utviklingsrammeverket etter 2015 var blant temaene som ble tatt opp da FNs kvinnekommisjon møttes i New York i mars i år. Blant innlederne var Anita Nayar fra kvinnenettverket DAWN (Development Alternatives with Women for a New Era). Hun var opptatt av at avtalene fra de sentrale utviklingskonferansene på 90-tallet må legges til grunn for post 2015-agendaen og begrunnet det slik:

"Regjeringer erkjente til og med truslene mot bærekraft og kvinners rettigheter. For eksempel de negative effektene av strukturtilpasningsprogrammer på kvinner, særlig i form av nedskjæringer i sosiale tjenester, utdanning og helse - og i fjerning av subsidier på mat og drivstoff. I dag er det ingen omtale av virkningene på kvinners rettigheter av skadelige praksiser som agrobusiness, monokultur, landgrabbing og råvarespekulasjoner som spilte en betydelig rolle i matvarekrisen."

Hun var samtidig opptatt av at post 2015-agendaen være relevant for dagens realiteter og avsluttet slik:

"Sentralt viktig for å fremme likestilling og kvinners rettigheter er aktiv deltakelse fra kvinneorganisasjoner på nasjonalt, regionalt og globalt nivå. Deres fortsatte finansiering og engasjement i Post 2015-prosessen er avgjørende. Hvem andre vil sikre at regjeringer ikke lider av hukommelsestap og seriøst begynne å ta opp de strukturelle transformasjoner som er nødvendige for kjønnslikestilling og økonomisk og økologisk rettferdighet?"

Neste uke settes slike spørsmål på dagsorden på Litteraturhuset i Oslo når FN-organisasjonene i Norge inviterer til debatt om "retten til likestilling post 2015". De understreker at 70% av de ekstremt fattige i verden er kvinner og tar til orde for at post 2015-agendaen fortsatt må omfatte et eget mål på likestilling.

En kald skulder til demokratiet?

Tidligere statssekretær i UD for Høyre, Vidar Helgesen, som i de senere årene har ledet IDEA (The International Institute for Democracy and Electoral Assistance), tok i en kommentar i tidskriftet Foreign Policy i slutten av mai til orde for at "utvikling bør ikke gi en kald skulder til demokrati". Han viser til at ett av moteordene fra høynivåpanelets arbeid er "menneskesentrert" (eng: human-centered) og spør:

"Vil panelet ta sin egen sjargong på alvor og lytte til kravet fra folk rundt om i verden for ærlige og lydhøre regjering?"

Han argumenterte for hvorfor det nå er på tide å inkludere demokrati i utviklingsmålene og skrev blant annet:

"En av de sterkeste globale trender i dag er myndiggjøring av borgerne (eng: the empowerment of citizens) og deres ønske om verdighet og frihet. Samtidig som regjeringer forbereder hva som skal erstatte tusenårsmålene bør de ta hensyn til dette. Men ikke hold pusten. To nyere undersøkelser utført av FN som grunnlag for diskusjonen om post 2015- agendaen gir en slående demonstrasjon av det økende gapet mellom borgere og deres regjeringer."

Dette temaet har i den siste tiden blitt presserende aktuelt også i Europa. I en kommentar med tittelen "lederne mot resten" sist fredag beskrev Ola Storeng i Aftenposten situasjonen slik:

"Europas politikere frykter at de kan ende opp som folkets fiender. For både arbeidsledigheten og ulikhetene forsetter å øke – mens store selskaper knapt betaler skatt. Tillitssvikten gjelder ledere av alle slag, både politikere, næringslivsledere og banksjefer." 

Likevel, høynivåpanelets rapport gir ikke mange treff på ordet "demokrati" og synes dermed å ha gjort nettopp dét Helgesen advarte mot: gitt demokratiet en kald skulder.

Jorda på et vippepunkt

- Behovet for økonomisk utvikling overkjører hensynet til miljøet, mente den tidligere lederen for Verdenskommisjonen for jordas miljø og utvikling, Gro Harlem Brundtland sist sommer, da FN-toppmøtet "Rio+20" nærmet seg slutten. Etter at slutterklæringen "Framtida vi vil ha" ble vedatt konkluderte hun likevel slik:

"Med denne utilstrekkelige teksten må vi gå framover - det finnes ikke noe alternativ."

Sluttdokumentet ble starten på den pågående prosessen for å utvikle nye bærekraftsmål, men om høynivåpanelets "transformative skifte" for å sette bærekraftig utvikling i sentrum kan bidra til en reell endring gjenstår å se.

Andrew Kroglund skrev sist høst om "fornektelsens historie" i 2 deler i magasinet Kulturverk og globale miljøforskere gikk nylig sammen om en konsensusuttalelse med følgende budskap til verdens ledere:

"Jorda nærmer seg raskt et vippepunkt."

Tidligere leder for Worldwatch Institute, Lester Brown, har tidligere tatt til orde for en Plan B, og årets "State of the World"-rapport fra instituttet spør:

"Er bærekraft fortsatt mulig?"

Viljen synes uansett fortsatt å være begrenset - også her hjemme.

- Kvifor er det ingen kritiske røystar til Vestens grådige forbruk?, spør retorikkstudent John Magnus Dahl og tar i et innlegg i Bergens Tidende i mai "et oppgjør med sin indre snobb". Her hjemme går forbruket på autopilot i følge Arve Hansen og Hilde H. Holsten ved Senter for utvikling og miljø (SUM) i en kommentar i Aftenposten, og det gjør også oljeproduksjonen, selv om statsminister Jens Stoltenberg i Adresseavisa i dag blir kraftig irettesatt av professor Petter Haugan:

"Jens Stoltenberg sier i BT 1. juni at framgang i løsning av det globale fattigdomsproblemet også har ført til enorme utslipp av klimagasser. Det er forstemmende at vi har en statsminister som tror han kan slippe unna med en slik fortegning av den faktiske situasjonen."

I arbeidet med post 2015-agendaen har Norge blant annet engasjert seg i debatten om energi, og i midten av mai fikk utviklingsminister Heikki Holmås følgende råd fra Marius Holm i ZERO i et innlegg på E24:

"Det raskeste og mest virkningsfulle tiltaket statsråden kan gjøre er å la staten stille garantier for gode fornybar-prosjekter." 

Veien videre

Spørsmålene og debatten om de nye bærekraftsmålene, som skal erstatte FNs tusenårsmål etter 2015, går i mange kanaler i og utenfor FN-systemet. I en kommentar nylig beskrev Elin Enge i ForUM den pågående debatten slik:

"Post 2015-diskusjonene favner (...) både flere utfordringer og dypere politiske stridstema enn de forrige målene, som av mange ble kritisert for å være apolitiske og at de søkte løsninger på 'symptomer'.

Dette gjør post 2015-agendaen spennende. Det er en global dialog om hvordan mennesker verden over vil at verden skal se ut. Denne brede dialogprosessen har en viktig normativ funksjon i seg selv. At man nå også diskuterer utfordringer knyttet til godt styresett, økende ulikhet internt i land, kamp for demokrati, deltagelse og åpenhet, kan i seg selv utløse politisk endring."

FNs kontakttjeneste for frivillige organisasjoner (UN-NGLS) har nylig utgitt første nummer av "2015-posten" om prosessen så langt. De bidrar også til konsultasjoner med sivilsamfunnet i prosessen fremover, som blant annet omfatter flere rapporter som i løpet av sommeren skal overrekkes FNs generalsekretær.

• UN-NGLS Civil Society Consultation for the Secretary-General, General Assembly and OWG on SDGs, UNGLS
• A New Global Partnership: Eradicate Poverty and Transform Economies through Sustainable Development, Report from High Level Panel on the Post-2015 Development Agenda, GPF 30.05.13
• Democracy dares not speak its name, editorial by Vidar Helgesen, IDEA 14.06.13
  In the UN-led discussions on what is known as the ‘post-2015’ development agenda, momentum is gathering on shaping the terms of the debate on what will succeed the Millennium Development Goals (MDGs) when they expire in 2015. But what role will democracy play in the new agenda, both as a goal in itself, and as an enabler of sustainable development? The signs are not good so far.
• Development Shouldn't Give Democracy the Cold Shoulder, comment by Vidar Helgesen, Foreign Policy 29.05.13
• Civil Society Benchmarks for the High-level Panel, UNGLS 30.05.13
• UN-NGLS launches first issue of The 2015 Post, UNGLS 28.05.13
• Post2015.org - What comes after the MDGs?, A hub for ideas, debate and resources on what comes after the Millennium Development Goals (MDGs
• Beyond2015, nettportal
• UN High-Level Panel Does Not Exhibit New Ideas, by Gabriele Köhler, GPF 04.06.13
• U.N. Panel Projects a Poverty-Free World by 2030, IPS 31.05.13
• Post-2015 Development Policy: The Good, The Bad and The Ugly, Sameer Dossani, Action Aid 04.06.13
• High level panel proposes to the UN to put mega business, not people, at the center of development, Social Watch 31.05.13
• Global leaders shirk responsibility to tackle global inequality crisis, Oxfam 30.05.13
• Vil utrydde fattigdom innen 2030, Redd Barna 30.05.13
• Første rundebord om Post 2015-agendaen, ForUM 16.05.13
• Post 2015: Veien mot en ny utviklingsagenda, kommentar av Elin Enge, ForUM 10.05.13
• Krever fortsatt utdanningsfokus i utviklingspolitikken, Redd Barna 17.09.12
• Verden må tenke nytt etter 2015, Redd Barna 13.04.11
• The UN’s Post-2015 Development Agenda & the Rio+20 Follow Up discussed at South Conference, South Bulletin 72, South Centre 15.05.13
• UN Plans Post-2015 Development Agenda, South Bulletin 70, South Centre 21.01.13
• Bærekraftig utvikling, Finansdepartementets temasider
• Miljøets dag 5. juni, Gjennom Grønn Agenda inviterer Miljøverndepartementet til diskusjon om grønne veivalg på Litterturhuset i Oslo, Miljøverndepartementet
• Consensus Statement from Global Scientists, Scientific Consensus on Maintaining Humanity’s Life Support Systems in the 21st Century: Information for Policy Makers, Mai 2013
• Getting to One-Planet Living, Worldwatch Institute 21.05.13
  Worldwatch Institute’s State of the World 2013 explores new ways to measure sustainability and live within our planet’s boundaries.
• Offisielle uttalelser om behovet for en ’ny økonomi’ med reduksjon i totalforbruket og i forbruket per person, samlet av Jacob Bomann-Larsen, per februar 2012
• Ecocide, NRK P2 - Verdibørsen (09.02.13, 13.02.13, 25.02.13 og 02.03.13)
• Fornektelsens historie – Del I, Essay av Andrew Kroglund i Kulturverk 29.08.12
• Fornektelsens historie - Del II, Essay av Andrew Kroglund i Kulturverk 05.09.12

Tidligere saker på rorg.no:

• Utdanning for bærekraftig utvikling, rorg.no 08.05.13
• Kyoto 2 - og litt varmere, rorg.no 17.12.12
• Rio+20, ekstremværet og "framtida vi vil ha", rorg.no 10.08.12
• - En seier for FN-systemet!, rorg.no 01.11.10
• Stø kurs eller Plan B for bærekraftig utvikling?, rorg.no 11.05.10
• Matpriskrisa - vokseverk eller utviklingskrise?, rorg.no 16.05.08
• FNs klimatoppmøte: Framtiden i våre hender, 27.09.07
• Makt, fattigdom og den globale vannkrisen, rorg.no 16.12.06
• Økonomisk vokseverk: miljø og fattigdom, rorg.no 16.02.06
• På tide med bærekraftig produksjon og forbruk?, rorg.no 14.04.05

Medieklipp og -debatt:

• Ta hensyn til naturmangfold, kronikk av Janne Solli i Adresseavisa 31.05.13
  Vi vet nok til å slå fast at det er lurt å gjøre noe for å begrense tapet av naturmangfold i verden, men har vi vilje til å handle?
• Hele verden står i kø for Quinoa, Aftenposten 31.05.13
  Quinoa er ikke bare en snakkis blant kostholdsbevisste nordmenn. Inkaindianernes hellige frø er i følge FN maten som kan redde verden fra sult. Men interessen fører til økte priser for lokalbefolkningen.
• Sophie-pris til kjendis uten handling?, kommentar av Reiel Folven i Dagsavisen (nye meninger) 29.05.13
  Bill McKibben er omstridt som mijøaktivist. Kan det da være riktig å gi ham Sophie-prisen?
• Aktivist mot global oppvarming får den siste Sofieprisen, Dagens Næringsliv (NTB) 28.05.13
  Sofieprisen er tom for midler og tildeles i år for siste gang. Den aller siste prisen går til amerikaneren Bill McKibben for hans massekampanjer mot global oppvarming.
• Eit oppgjer med min indre snobb, kommentar av John Magnus Dahl i Bergens Tidende 24.05.13
  Eigentleg er eg alt for glad i snobbete mat, helgeturar til utlandet og styggfine, unyttige ting av plast til å vere ein truverdig motstandar av økonomisk vekst.Dette paradokset er eit godt utgangspunkt. Vekst har gjort det mogleg for ein norsk student som berre lev på lånekassa å ta seg råd til luksus. Studenten, som likar å sjå på seg sjølv som oppteken av internasjonal rettferd, som miljøengasjert, tenkjer ofte med skrekk på den dagen veksten må stoppe opp, den dagen nordmenn må tole å bli fattigare att.
• Investerer i klimakollaps, kronikk av Arild Hermstad i VG 22.05.13
  Økonomen Nicholas Stern presenterte nylig en rapport som peker på at oljeselskapene er for høyt priset på verdens børser, dersom politikerne virkelig tror på sine egne klimamål. Det betyr at god avkastningen på våre pensjonspenger, er avhengig av at klimapolitikken mislykkes.
• Cicero antar kloden tåler mer enn antatt, Nationen (NTB) 21.05.13
  En ny rapport som forskere fra norske Cicero har bidratt til, utelukker de mest ekstreme scenariene for kortsiktig global oppvarming. Men krisen kan ikke avblåses av den grunn, mener forskerne.
• Garantert fornybar utvikling, kommentar av Marius Holm i E24 21.05.13
  Utviklingsminister Heikki Holmås er i disse dager tungt involvert i arbeidet med å utarbeide FNs utviklingsmål for energi. Det raskeste og mest virkningsfulle tiltaket statsråden kan gjøre er å la staten stille garantier for gode fornybar-prosjekter.
• Et halmstrå for klimaet, kommentar av Gunnar Gokstad i Adresseavisa 21.05.13
  Lagring av CO2 under Longyearbyen er like mye et halmstrå for klodens klima som det er en hjelpende hånd til famlende politikere.
• Gir global oppvarming en matkrise?, kommentar av Bjart Holtsmark i E24 16.05.13
  Det er en tendens til å overdramatisere konsekvensene av global oppvarming, som å påstå at det kan komme en matkrise.
• Forskerne er enige: Klima-endringene er menneskeskapte, NRK Nyheter 16.05.13
  En gjennomgang av 4000 forskningsrapporter viser en bred akademisk enighet: 97 prosent av klimaforskerne mener at menneskene er skyld i klimaendringene.
• Forbruk på autopilot, kronikk av Arve Hansen og Hilde H. Holsten i Aftenposten 27.04.13
  At forbruket øker blir i det store og hele sett på som positivt, både for forbrukeren og økonomien. Vi har høy lønnsvekst og relativt lav prisvekst, og vi har dermed råd til å kjøpe stadig mer. Men for miljøet er dette en katastrofe. Økende forbruk krever stadig mer energi, utvinning av stadig mer naturressurser, og skaper stadig mer avfall.
• Energien er like skitten i dag som i 1990, E24 (TU) 20.04.13
  Til tross for massive investeringer i fornybar energi, er CO2-utslippene pr. produsert energienhet globalt i stor grad uendret siden 1990. Det internasjonale energibyrået (IEA) slår fast dette i en ny rapport som er laget til et ministermøte om fornybar energi i New Dehli.
• Ikke tid til miljø og klima, Aftenposten 20.04.13
  Hverken Arbeiderpartiets leder Jens Stoltenberg eller nestleder Helga Pedersen nevnte miljø og klima i landsmøtetalene sine.
• Ecocide, kommentar av Andrew Kroglund i Dagsavisen (nye meninger) 16.04.13
  Jeg spår at 20 år frem i tid vil det norske Pensjonsfondet bli straffeforfulgt internasjonalt for noen av sine investeringer. Palmeolje, regnskogsødeleggelse og tjæresand vil være tre straffbare forhold. Hvorfor ikke skifte investeringsprofil nå?