- Vi må tenke nytt og se utover, og finne nye partnere og arenaer, skriver utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) i innledningen til boka Norge og det nye verdenskartet fra UDs Refleksprosjekt. Der forsøker norske politiske og økonomiske fagmiljøer å svare på dette spørsmålet fra UD:

"Hvilke følger vil de pågående maktforskyvningene i verden få for Norge, og hva bør konsekvensene være for norsk utenrikspolitikk?"

Men la oss først skue litt bakover.

Budskapet i Jan Egelands magistergradsoppgave, utgitt i boka "Impotent Superpower, Potent Small State. Potentials and Limitations in the Human Rights Policies of Norway and the United States" i 1988, har blitt omtalt som "en av de mest innflytelsesrike tesene om norsk utenrikspolitikk". I Den kalde krigens siste tiår la han grunnlaget for det makt- og demokratiutredningen i 2003 (NOU 2003:19) karakteriserte som "Norge som humanitær stormakt" og utdypet slik:

"Den brede engasjementspolitikken ble drevet av en aktiv stats- og utenriksledelse, og den utnyttet Norges fortrinn i internasjonal politikk – et lite land uten kolonial fortid i et fredelig hjørne av verden. Idealismen som varemerke ville vært vanskeligere for land med større maktpolitisk evne og tradisjon. Dette var grunnlaget for bildet av Norge som en 'humanitær stormakt'."

- Vi har ikke hatt en gjennomgang av Norges situasjon og posisjon etter den kalde krigen, sa tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) til Aftenposten da han i 2006 lanserte ideen om en "snakkis" om utenrikspolitikk, som året etter skulle bli UDs Refleksprosjekt. Etter et par år med refleksjon og debattmøter over hele landet trakk Støre de politiske konsekvensene i St.meld. nr. 15 (2008-2009): Interesser, ansvar og muligheter - Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk. På lederplass i mars 2009 kommenterte Aftenposten meldingen slik:

"Det er (...) et godt grep at både meldingen og utenriksministeren 'rehabiliterer' interessebegrepet, at det er Norges interesser som skal styre vår utenrikspolitikk og ikke bare et fromt ønske (koblet til bruk av masse penger) om å gjøre gode gjerninger overalt i verden."

I en masteroppgave ved Universitet i Oslo i 2011 konkluderte Cathrine Berg-Nielsen at bruken av interessebegrepet "har åpnet for ny mening og ideologisk handlingsrom", men blant de som særlig har vært opptatt av utviklingspolitikk har mange spurt som Stein Tønneson (PRIO) i en utenriksanalyse i Morgenbladet:

"Jonas Gahr Støre fremmer interessebegrepet i utenrikspolitikken. Spørsmålet er om det styrker eller svekker innsatsen for sentrale verdier."

Refleksprosjektets avsluttende konferanse og debattbok sist uke kan synes å hvile tungt på norske egeninteresser.

Fra humanitær stormakt til energistormakt og storinvestor

Mye har skjedd siden avslutningen av Den kalde krigen, ikke minst i forholdet mellom "vesten og resten". De pågående endringene sammenfattes slik av utenriksminister Barth Eide i en kronikk i Dagsavisen (nye meninger) sist uke:

"Verden gjennomgår omfattende politiske og økonomiske endringer. Asias økonomi rykker fra Vesten. USA ser mot stillehavsregionen. Afrika og Latin-Amerika har sterkere vekst enn Europa. Vårt eget kontinent preges av økonomisk tilbakegang, stigende arbeidsledighet, økende forskjeller og sosial uro. Spanjoler og portugisere strømmer til Latin-Amerika i jakt på jobber; i enkelte latinamerikanske land diskuteres det nå hvor mange europeere de egentlig har plass til. Verden snus på hodet." 

Hva er Norges plass og rolle i denne verden? Da Barth Eide innledet til debatt på konferansen på Voksenåsen sist uke var det ikke "Norge som humanitær stormakt" som sto i fokus, for også Norge har endret seg. Barth Eide pekte på at når andre ser på oss utenfra nå så ser de Norge som en "energistormakt" og "verdens største investor" gjennom oljefondet.

- Utlandet – kjekt å ha, var tittelen på Kjell Dragnes' oppsummering av inntrykkene fra konferansen i Aftenposten, mens Dagsavisens Ivar A. Iversen kalte sin kommentar "All over the place" og oppsumerte inntrykket slik:

"Refleksprosjektets hovedlinje er som følger: Verden er i endring, midt i en «grunnleggende transformasjon», med utenriksminister Eides ord. Makten flytter seg mot øst og sør. Europa og USA svekkes, Asia og spesielt Kina vokser. Og vi må følge med på ferden."

Og på den ferden synes Statoil og oljefondet å ha blitt Norges toneangivende drivkrefter og ansikt og stemme utad. Er det noe igjen av engasjementspolitikken og Norge som humanitær stormakt?

Engasjementspolitikken et tilbakelagt stadium?

Mens Norge har bygd seg opp som energistormakt og oljefondet har blitt verdens største statlige investeringsfond har skiftende regjeringer i større eller mindre grad forsøkt å videreføre rollen som "humanitær stormakt". Kritikken av manglende "samstemthet" har imidlertid vært økende.

Rapporten Doublethink: The two faces of Norway’s foreign and development policy ble resultatet etter at Mark Curtis i 2009 påtok seg oppdrag fra Forum for utvikling og miljø (ForUM) om å se på Norges avtrykk i verden. Overfor NTB konkluderte han slik:

"Norge har mistet sin etiske nisje. Landet er blitt som et hvilket som helst annet rikt land og utnytter i bunn og grunn kloden til sin egen fordel."

- Etter bistand – kommer egeninteressene, mente Helene Bank i et innlegg i Dagsavisen om "samstemt politikk for utvikling" høsten 2011 og etter at UD senere den høsten la fram sin første "rapport om samstemt politikk for utvikling" konkluderte Anne Marie Helland og Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp slik i en kommentar i Aftenposten:

"Mer ustemt enn samstemt."

Én forklaring kan være at UD har tatt til seg budskapet fra den indiske professoren C. Raja Mohan på et Refleksmøte høsten 2007 om at Sør ikke lenger vil være hva det vært: pass dere!

En annen forklaring kan være den forskningsdirektør ved Nobelinstituttet, Asle Toje, som deltok på UDs konferanse på Voksenåsen sist uke, ga i en lengre artikkel i Samtiden sist høst:

"Engasjementspolitikken sprang ut av en bestemt historisk kontekst som i dag er et tilbakelagt stadium." 

Kanskje. Men det kan også være at selv om det rommet for Norge som "humanitær stormakt", som Jan Egeland fant og utnyttet, i dag har krympet, så har det åpnet seg et utviklingspolitisk handlingsrom, som kanskje er ennå viktigere?

- Paradigmeskifte, var et begrepet som ble tatt frem etter at regjeringen i april la fram stortingsmeldingen "Å dele for å skape". I politikken utfordres iblant mektigere interesser og krefter enn i det humanitære arbeidet, men Norge legges fortsatt merke til, slik Jonathan Glennie rapporterte i The Guardian fra Busantoppmøtet om bistandseffektivisering i 2011:

"Mens den internasjonale utviklingsagendaen utvikler seg i Busan, der bistand gradvis må vike plassen for andre finansstrømmer og en bredere samstemt politikk for utvikling, vil mange påstå at de ligger i forkant. I de fleste tilfeller er slike påstander overdrevet - de er fortsatt tungt forankret i den gammeldags bistandsagendaen, selv om de bruker de nyeste flash-ordene. Men Norge har virkelig ledet an i disse 'bortenfor bistand'-sakene som nå når opp som konvensjonell visdom i Busan."

Det vil nok fortsatt være rom for Norges engasjment på det utviklingspolitiske området, selv om det ikke var lett å få øye på det da UDs Refleksprosjekt ble avsluttet sist uke.  

• Norge og det nye verdenskartet, avslutningskonferanse for Utenriksdepartementets refleksprosjekt på Voksenåsen 22.05.13
• Norge og det nye verdenskartet, konferansens på UDs nett-TV
• Norge og det nye verdenskartet, Åsmund Weltzien og Odd Mølster (red.), Cappelen Damm 2015
• "Norge og det nye verdenskartet", innledning av utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) på Reflekskonferasen på Voksenåsen, UD 22.05.13
• Norge og det nye verdenskartet, prosjektets blogg
• Refleks - utenrikspolitisk ordskifte, UDs nettsider
• Norges Trilemma: Lite land i en multipolar verden, Asle Toje i Samtiden 2/2012

Tidligere relevante saker på rorg.no i utvalg:

• - Norge i front i samstemtpolitikken, rorg.no 05.12.11
• - Godhetsregimet slipper bomber over Afrika, rorg.no 09.05.11
• UD ønsker utenrikspolitisk ordskifte og starter dialogprosjekt om kapital og utvikling, rorg.no 04.11.10
• Norge - fortsatt en potent småstat?, rorg.no 03.03.10
• Norge i verden - mellom verdier og interesser, rorg.no 15.01.10
• Norsk utenrikspolitikk mellom interesser og idealer, rorg.no 18.03.09
• Norsk utenrikspolitikk og Det nye Sør, rorg.no 20.09.07
• Refleks - Støres "snakkis" om utenrikspolitikk, rorg.no 27.08.07
• En snakkis om utenrikspolitikk, rorg.no 11.07.06

Medieklipp og -debatt:

• Debatt og kunnskapsgrunnlag, debatt av Ulf Sverdrup i Morgenbladet 14.06.13
  I Morgenbladet fredag 7. juni svarer utenriksminister Espen Barth Eide på Arena-forsker Helene Sjursens kritikk av Refleksprosjektet. Sjursen er kritisk til at staten leder an i «debatten om norsk utenrikspolitikk». Jeg deler ikke hennes skepsis.
• Sauser sammen begreper, debatt av Helene Sjursen i Morgenbladet 14.06.13
  Til slutt: Utenriksministeren er fortørnet over at jeg mener han sauser sammen begreper som best holdes adskilt. Men det er jo nettopp det han gjør, når han skriver at han ønsker å utfordre skillet mellom altruisme og egeninteresse. Altruisme er det motsatt av egeninteresse. Det gjør ikke tingene bedre når han i fortsettelsen understreker viktigheten av folkeretten.
• Sjursen i debatt med Bafrth Eide om Refleksprosjektet, Dagsnytt 18, NRK P2 12.06.13
• UDelukker ingen, debatt av Espen Barth Eide i Morgenbladet 07.06.13
  Under tittelen «Refleksjon i UDs favntak» tar Helene Sjursen for seg Utenriksdepartementets Refleksprosjekt i forrige nummer av Morgenbladet. Hun er skeptisk til at UD vil diskutere utenrikspolitikk ute i det norske samfunnet. Hennes viktigste argument er at staten ikke skal lede eller ha regien i «den store debatten om norsk utenrikspolitikk». Hva er det Sjursen egentlig ønsker? At UD igjen skal lukke seg inne bak dørene på Victoria Terrasse?
• Refleksjon i UDs favntak, kommentar av Helene Sjursen i Morgenbladet 30.05.13
  Den store debatten om norsk utenrikspolitikk skulle aldri vært ledet av staten selv.
• Utlandet – kjekt å ha, kommentar av Kjell Dragnes i Aftenposten 23.05.13
  I fem år har politikere og forskere diskutert mange sider ved norsk utenrikspolitikk. Resultatet er blitt ren god del nye refleksjoner, ispedd gamle reflekser om vår rolle og stilling.
• All over the map, kommentar av Ivar A. Iversen i Dagsavisen (nye meninger) 23.05.13
  Norsk utenrikspolitikk anno 2013: Det viktigste er ikke hva vi får til, men at vi er med der det skjer.
• Verden snus på hodet, kommentar av Espen Barth Eide i Dagsavisen (nye meninger) 22.05.13
  Verden gjennomgår omfattende politiske og økonomiske endringer. Asias økonomi rykker fra Vesten. USA ser mot stillehavsregionen. Afrika og Latin-Amerika har sterkere vekst enn Europa. Vårt eget kontinent preges av økonomisk tilbakegang, stigende arbeidsledighet, økende forskjeller og sosial uro. Spanjoler og portugisere strømmer til Latin-Amerika i jakt på jobber; i enkelte latinamerikanske land diskuteres det nå hvor mange europeere de egentlig har plass til. Verden snus på hodet.
• Maktforskyving og manglende løsninger, kommentar av Kim Gabrielli Noguera i Dagsavisen (nye meninger) 22.05.13
  Forskere og eksperter tenker i liten grad nytt. På refleksprosjektets blogg inviteres disse til å tenke høyt om ”Norge og det nye verdenskartet”. En gjennomgang av innleggene viser at innleggene heller reflekterer det gamle verdenskartet enn det nye: Det er skrevet flere innlegg om bistand og utvikling enn om Asia, Kina, handel og energi.