- Tjener vi mer enn vi gir?, spurte NRKs dokumentarserie "Den gode viljen" tidligere i år og satte et kritisk søkelys på norsk bistand og næringsliv i Afrika, ikke minst på Statoils virksomhet i Angola. Angola er ett av de landene i Afrika som har opplevd "økonomisk vekst i verdensklasse", som Kjetil Melkevik i Holberg Fondene skriver om på E24 denne uka. Han konkluderer:

"Mange utfordringer gjenstår for Afrika, men det er mange positive faktorer som kanskje kan utvikle Afrika til et økonomisk verdenslokomotiv."

Generelt i norsk og internasjonal utviklingspolitikk har næringslivets betydning for vekst og utvikling fått stadig større oppmerksomhet. Denne uka la imidlertid FNs tidligere generalsekretær, Kofi Annan, fram den årlige rapporten om framskritt i Afrika (Africa Progress Report 2013) og i en kommentar i International Herald Tribune la han ikke fingrene i mellom:

"Stans plyndingen av Afrika!"

Nettstedet E24 oppsummerte rapportens hovedfunn slik:

"Skatteunndragelser, internprising og avtaler inngått under bordet. Alt dette plyndrer Afrika for mer penger enn man mottar i bistand og utenlandske investeringer til sammen." 

Bidrar norsk næringsliv også til slikt? Det vet vi ikke så mye om, men Fellesrådet for Afrika har nylig kartlagt norsk næringsliv i Afrika. Resultatet ble i april lansert i rapporten "Norsk næringsliv på nye veier", samtidig med offentliggjøring av en bedriftsdatabase. I rapportens kapittel med konklusjon og anbefalinger, basert på en spørreundersøkelse blant selskapene, står det blant annet:

"Det er ingenting i undersøkelsen som tilsier at norske selskaper har noen direkte negative innvirkninger miljø, mennesker eller samfunn i Afrika. Likevel er det ikke til å komme i fra at mange av selskapene opererer i oljerike land, hvorav flere er rammet av såkalt ressursforbannelse. Her merker befolkningen som helhet lite til den rikdommen oljen genererer, og mange er ofre for lokale miljøødeleggelser. Norske selskaper må forsikre seg om at de ikke bidrar til en negativ utvikling og spørre seg selv hvilket ansvar de har i en slik kontekst. For eksempel betaler mange norske selskaper store summer skatt til afrikanske land. Sett i lys av vår egen utvikling bør selskapene støtte opp om et velfungerende skatteregime og norske myndigheter bør gå i dialog med afrikanske lands myndigheter for å sørge for at skatteinntekter fra norske selskaper faktisk brukes til utviklingsfremmende tiltak.

Oljefondets etikkråd la fram sin årsrapport for 2012 i april. De tenker i samme baner og kartlegger nå oljeselskapenes virksomhet i Ekvatorial-Guinea:

"Rådet vurderer om oljeutvinningen kan sies å bryte grunnleggende etiske normer fordi utvinningen av landets dominerende naturressurs bare synes å komme makteliten til gode, samtidig som befolkningens levekår er blant de dårligste i verden."

Ekvatorial-Guinea, sammen med Angola, fremheves da også i årets rapport om Afrikas framskritt:

"Angola og Ekvatorial-Guinea har noen av de største gapene mellom inntekt og menneskelig utvikling rapportert i UNDPs indeks om menneskelig utvikling (HDI)."

Norge har vært svært opptatt av slike spørsmål knyttet til fordeling og den såkalte ressursforbannelsen. For et par år siden lanserte regjeringen filmen "Hvorfor er rike land fattige?", som ledd i sitt arbeid med dette. Regjeringens innsats i samarbeid med organisasjoner som Tax Justice Network, Changemaker og Kirkens Nødhjelp førte til at UD ifjor sommer kunne fortelle at Norge innfører land-for-land rapportering (LLR). Det er ett skritt på veien, men det trengs mer.

- 33 milliardar til korrupsjonsparadis

Statoil har innført land-for-land rapportering og i en undersøkelse om åpenhet gjennomført av Transparancy International i 2012 gjør Statoil det i særklasse best. Selv om Statoil på et møte med Publish What You Pay (PWYP) Norge i mars ikke kunne love utvidet land-for-land-rapportering rapporterer de åpent nok til at ukeavisa Dag og Tid nylig konstaterte at de i 2012 hadde bidratt med "33 milliardar til korrupsjonsparadis", det vil si Angola. Ifølge anslag fra Africa Progress Report 2013 er landets årlige inntekter fra eksport av olje og gass på omlag 70 milliarder amerikanske dollar.

– Sjølv om store skatteinnbetalingar til eit så autoritært regime ikkje er korrupsjon, er det moralsk sett framleis høgst tvilsamt, sa seniorforskar ved Christian Michelsens Institutt, Inge Amundsen, til Dag og Tid, som sist uke fulgte opp på lederplass:

"Nulltoleranse for korrupsjon? Då er du optimist når du opererer i eit land som Angola. Vi skal ikkje tvila på viljen, men heile Angola er jo gjennomsyrt av korrupsjon. Rapport på rapport syner det. Det er umogeleg å ikkje bidra til korrupsjonen i landet når ein driv oljeverksemd i Angola."

Statoils åpenhet var da heller ikke åpen nok til at redaktøren i Verdensmagasinet X, Maren Særbø, helt fant ut av hvem de betalte 3,1 milliarder kroner i signaturbonus til.

Kirkens Nødhjelp krever nå mer av statlige bedrifter som Statoil.

- Statoil lukker øynene

Denne uka la Kirkens Nødhjelp fram rapporten "Doing good by doing well?" om Statoil i Afrika sør for Sahara og deres arbeid med bedrifters samfunnsansvar (CSR). Rapporten er utarbeidet av forskere ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) og i innledningen skriver de:

"Fra våre intervjuer, lesing av rapporter og analyser av finansielle poster, framgår følgende åpenbare puslespill: Mens Statoil som et internasjonalt oljeselskap er ivrig etter å understreke de positive samfunnsmessige ringvirkninger av sin aktivitet har selskapet få instrumenter for å håndtere samfunnsspørsmål, utover å opptre som en god samfunnsborger og bidra med inntekter til statskassen."

Overfor forskerne har representanter for selskapet bemerket at "det er opp til folket å holde regjeringen ansvarlig" og rapporten spør:

"Finnes det situasjoner og sammenhenger hvor et slikt argument er mindre gyldig eller mer problematisk? Er folk i stand til å holde regjeringene ansvarlig i alle land hvor Statoil har virksomhet i Afrika sør for Sahara? Hvis ikke, har Statoil ansvar utover det som ligger i næringsvirksomheten og forpliktelser overfor vertslandets myndigheter? Bærer Statoil ansvar for å håndtere saker som representerer styringsutfordringer utover petroleumssektoren som sådan?"

- Statoil lukker øynene, mener Jon Magne Lund i avisa Vårt Land, men i rapporten konkluderer forfatterne slik:

"Statoils viktigste innflytelse ligger i å opptre som god selskapsmessig samfunnsborger, i form av å fremme økt virksomhet åpenhet og ansvarlighet."

Kirkens Nødhjelp krever mer

- Vi er opptatt av at fotavtrykket etter Statoil også skal komme folket til gode, sier Wenche Fone, leder for utviklingspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelp, til Bistandsaktuelt og i en kommentar til Statoils praktisis idag sier generalsekretær Anne Marie Helland:

"Vi vet at Statoil følger lover og regler i de landene de opererer i, men å følge lover og regler er ikke å ta samfunnsansvar. Dette viser kun at Statoil ikke opptrer kriminelt."

Selv om selskapers virksomhet ikke er kriminell kan den også være i strid med OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Er du usikker, kan du klage selskapet inn for OECDs kontaktpunkt for å få dette vurdert.

Hvordan klage på et flernasjonalt selskap?

- Hva kan vi gjøre om vi får informasjon om at en stor norsk bedrift driver rovdrift på miljø og folk i andre deler av verden? Spørsmålet stilles i ForUMs ferske håndbok for klagesaker, som selv svarer slik:

"De fleste tenker nok at dette er uakseptabelt og at bedriften bør tvinges til å bedre praksis. Hvilke praktiske grep finns så for å gjøre dette? "Gå til media, konfrontér eierne eller gå til sak", er nok de vanligste svarene. Likevel kvier de fleste organisasjoner seg for å konfrontere sterke norske bedrifter. De kjenner ikke selv tilstrekkelig til forholdene det er snakk om eller har anledning til å undersøke disse nærmere."

OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv er anbefalinger fra regjeringer til selskaper med internasjonal virksomhet. Målet er å fremme bærekraftig utvikling gjennom ansvarlig drift, handel og investeringer. Selv om OECDs retningslinjer ikke utgjør noe bindende lovverk kan de bidra til å presse selskaper til å ta samfunnsansvar. Basert på ulike organisasjoners arbeid med lakseoppdrettsselskapet Cermaq gir ForUMs nye håndbok veiledning til andre som vil prøve.

Aktuelle lenker:

• Africa Progress Report 2013, rapport fra Africa Progress Panel 10.05.13
• Doing Good by Doing Well?, nyhetssak fra Kirkens Nødhjelp 13.05.13
• Doing Good by Doing Well?, rapport utarbeidet av FNI på oppdra fra Kirkens Nødhjelp 13.05.13
• Norsk næringsliv på nye veier, rapport fra Fellesrådet for Afrika 16.04.13
• Fellesrådets bedriftsdatabase
• ForUMs håndbok for OECDs klagemekanisme, skrevet av Jan Thomas Odegard, i samarbeid med Gunhild Ørstavik, ForUM 07.05.13
• Næringslivets ansvar for menneskerettighetene, Charlotten Bayegan-Harlem i Kritisk Juss nr 2. 2012.

___

• The 2013 Resource Governance Index
• Samfunn, Statoils nettsider om CSR, menneskerettigheter, korrupsjon mm.

Tidligere saker på rorg.no:

• Etisk handel og samfunnsansvar (CSR), rorg.no 25.04.13
• Næringsliv og utvikling, rorg.no 22.02.13
• Den gode viljen og oljespagaten, rorg.no 01.02.13
• Hvorfor er rike land fattige?, rorg.no 30.06.11
• Samfunnsansvar à la laissez-faire, rorg.no 28.06.11
• Er private investeringer utviklingsfremmende?, rorg.no 10.02.11
• - Skuffende og naivt om samfunnsansvar, rorg.no 09.02.09

Medieklipp og -debatt:

• Statoils penger i skitne hender?, kommentar av Anne Marie Helland på NRK ytring 19.05.13
  Det norske folk må være trygge på at vårt eget oljeselskap ikke fratar fattige mennesker den samme råderetten over deres olje som vi har over vår.
• Jakten på sjørøverskatten, kommentar av Maren Sæbø i Dagsavisen (nye meninger) 15.05.13
  Å grave opp skatten er en forutsetning om man skal dra Afrika ut av fattigdom.
• Statoil lukker øynene, lederkommentar av John Magne Lund i Vårt Land 14.05.13
  Statoil har nulltoleranse hva korrupsjon angår, hevder selskapet. Folket i Angola er neppe overbevist.
• Statoil putter oljemilliardar inn i diktatur, Vårt Land 14.05.13
  I korrupte Angola lever halvparten av befolkninga i fornedrande fattigdom. Statoil betalte i fjor 33 milliardar kroner til landet for å få pumpe opp olje.
• - Staten bør selge seg ut av Statoil, Aftenposten 14.05.13
  Mens Norge kjemper for strenge klimatiltak ute i verden, trykker den samme regjeringen Statoils tjæresandsatsing til sitt bryst. Dermed vedder regjeringen sammen med Statoil - mot egne klimamål, skriver Nina Jensen. Professoren mener dessuten at det er stor motsetning mellom Norges klimapolitiske mål og en del av Statoils virksomhet.
• - Staten svikter folket, Stavanger Aftenbladet 14.05.13
  Jusprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo, som har spesialisert seg i selskapsrett, har lenge vært kritisk til det hun mener er en altfor passiv stat som aksjonær i Statoil. Hun er klar på at i selskap hvor staten har aksjemajoriteten, følger det også med et ansvar som aksjonær.
• Diktator svømmer i norske korrupsjonsmilliarder, Stavangeravisen 14.05.13
  – Korrupsjon er hovedårsaken til fattigdommen og de sosiale problemene i Angola, sier korrupsjonsforsker og Angolaekspert Tina Søreide ved Universitetet i Bergen.
• Han er statens tause Statoil-stemme, Stavanger Aftenblad 14.05.13
  Her er mannen som er satt til å forvalte statens eierinteresser i Statoil.
• - Statoil må gjøre mer for folket, Bistandsaktuelt 13.05.13
  Kirkens Nødhjelp vil ha en offentlig kommisjon til å undersøke Statoils operasjoner i Afrika.
• - Statoil tør ikke utfordre andre lands myndigheter på korrupsjon, Stavanger Aftenblad (NTB) 13.05.13
  Regjeringen må sette ned en kommisjon som utarbeider retningslinjer for statseide selskapers tilstedeværelse i utlandet, krever Kirkens Nødhjelp. Ifølge en rapport er det knyttet usikkerhet til hva Statoil faktisk gjør i sitt arbeid med bedrifters samfunnsansvar.
• Hevder Statoil ser gjennom fingrene med korrupsjon i Angola, VG (NTB) 13.05.13
  Regjeringen må sette ned en kommisjon som utarbeider retningslinjer for statseide selskapers tilstedeværelse i utlandet, krever Kirkens Nødhjelp.
• Mener staten bør ut av Statoil, Dagsavisen (NTB) 13.05.13
  Flere økonomiprofessorer mener staten bør vurdere å selge seg ut av Statoil. Årsakene er blant annet regjeringens klimapolitikk og Statoils utenlandssatsing.
• Hva mener politikerne om statens eierandel i Statoil?, Stavanger Aftenblad 13.05.13
  Flere økonomiprofessorer mener det er på tide å vurdere om staten skal selge seg ut av Statoil. Aftenbladet har stilt tre spørsmål om saken til alle medlemmene av stortingets energi- og miljøkomité.
• - Afrika blir plyndret, E24 11.05.13
  Skatteunndragelser, internprising og avtaler inngått under bordet. Alt dette plyndrer Afrika for mer penger enn man mottar i bistand og utenlandske investeringer til sammen.
• Statoils nulltoleranse, lederkommentar av Svein Gjerdåker i Dag og Tid 10.05.13
  «Angola er et av de mest attraktive gjenværende leteområdene på planeten», sitat Statoil. Problemet er berre at Angola òg er eit diktatur og eit gjennomkorrupt regime. Så då held vi vel oss unna? Noreg og Statoil bidreg vel ikkje til å styrkja økonomien til eit korrupt diktatur?
• 33 milliardar til korrupsjonsparadis, Dag og Tid 03.05.13
  I 2012 åleine betalte Statoil 33 milliardar kroner i skatt og bonusar til Angola, eitt av verdas mest korrupte land. Spelar det noka rolle kor pengane hamnar?
• DNO-avtale i Somaliland, Dagens Næringsliv 23.04.13
  Oljeselskapet får 90 prosent av en lisens onshore i den autonome regionen i Somalia.
• Hvor er Statoil-milliardene?, kommentar av Maren Sæbø på Dagsavisen (nye meninger) 19.04.13
  Oljeselskapene betaler milliarder i bonuser i Angola uten at vi helt vet hva pengene går til.
• Kartlegger norske bedrifter, Bistandsaktuelt 11.03.13
  Norske investeringer i Afrika har økt kraftig de siste årene. Fellesrådet for Afrika har kartlagt dem.
• Usikker oljerikdom, Vårt Land 06.03.13 (ikke på nett)
  Norsk satsing.Denne uken er det lansert en ny database over norske selskaper i Afrika, driftet av Fellesrådet for Afrika. Den teller nå 105 selskaper i 44 afrikanske land, og de siste par årene har det vært stor oppslutning til norske delegasjoner til Afrika med politikere og næringsliv. Det er likevel bare noen uker siden Fellesrådet advarte mot en overdreven afrooptimisme. De har funnet at bare 11 prosent av norske bedrifter i Afrika har hatt forhandlinger med fagbevegelsen i landet de opererer i.