Utviklingsresultat av flyktningemottak?
Da regjeringen i 2009 foreslo rekordhøye bevilgninger til mottak av flyktninger over utviklingsbudsjettet, fikk dette store oppslag i blant annet Dagens Næringsliv.- Et budsjett for vekst og velferd, var tittelen på finansdepartementets pressemelding da regjeringens forslag til revidert statsbudsjett for 2013 ble lagt fram denne uka. Dét kan det imidlertid stilles spørsmål ved når det gjelder UDs utviklingsbudsjett, eller "bistandsbudsjettet" som enkelte fortsatt kaller det. I regjeringens forslag til omprioriteringer i 2013 står det:
"Enkelte flyktningtiltak i Norge kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter). Slike utgifter på budsjettene til Justis- og beredskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet refunderes over Utenriksdepartementets budsjett. Det foreslås at refusjonsinntektene i 2013 økes med 189 mill. kroner, i tråd med de samlede utgiftsøkningene. Utgiftsøkningene skyldes hovedsakelig oppjusterte anslag for antall asylankomster og antall asylsøkere i mottak. De økte utgiftene foreslås dekket ved omdisponeringer innenfor uendret bistandsramme."
Med den foreslåtte økningen vil årets bevilgning utgjøre i alt 1 459,6 mill. kroner. Beløpet utgjør omlag 5% av utviklingsbudsjettet, som i følge budsjett for UD i 2013 har følgende formål:
"Målet om fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling ligger fast, med kamp mot klimaendringer, sult og fattigdom, og for bedre helse og likestilling, retten til økonomisk utvikling, demokrati, matsikkerhet, rettferdig fordeling og menneskerettigheter som hovedelementer."
De økte utgiftene til mottak av flyktninger i Norge foreslås dekket inne ved reduksjon i bevilgninger til Afrika, Asia, fred og forsoning, miljø- og bærekraftig utvikling med videre. Er det greit? Ja, da spørsmålet ble lagt fram i regjeringens forslag til revidert budsjett for 2011 var det bare KrF og Venstre som ønsket å endre praksis. I 2009 utgjorde slike utgifter nesten 10% av utviklingsbudsjettet. I de senere årene har andelen gått ned, men med regjeringens forslag denne uka vil den i år øke noe igjen.
Oversikt over utgifter til mottak av flyktninger over utviklingsbudsjettet.
Kilde: Norad
Norge er blant de OECD-landene som har en høy andel, men i Sverige er andelen betydelig høyere og i mars varslet Sveriges finansminister Anders Borg (M) en ytterligere økning. Da den svenske regjeringen i april la fram sitt forslag til revidert budsjett for 2013 førte en økning på 710 millioner svenske kroner (SEK) til at de samlede utgiftene til mottak av flyktninger i Sverige i 2013 vil komme opp godt over 5 milliarder SEK, eller 13,5% av utviklingsbudsjettet. Det gjør Sverige til en av OECDs største "verstinger" på dette feltet, i følge beregninger gjort av Steffan Landin.
Unntatt krav til resultater?
- Regjeringen og Stortinget har ambisiøse mål for Norges innsats for fattige og undertrykte mennesker, står det på Norads nettsider om "Norges resultatfokus i bistanden". I et innlegg i Dagsavisen nylig understreket da også Norads kommunikasjonsdirektør Eva Bratholm at "vi krever resultater" og begrunnet det slik:
"Norad stiller ikke krav for å være vanskelig, men det er slik at alle som forvalter offentlige midler i Norge er underlagt økonomireglementet. Det avviker ikke mye fra sunn fornuft. Som i de fleste andre sammenhenger er det nødvendig å planlegge, det er nødvendig å sette opp budsjetter, og man må kunne avgjøre om man oppnår det man ønsker. Det er først når vi vet om et tiltak virker eller ikke, vi kan bestemme oss for å endre, avslutte eller fortsette med det."
Også Høyres utviklingspolitiske talsmann, Peter S. Gitmark, var klar på dette punktet da han sist høst la fram Høyres nye utviklingspolitikk:
"Høyre har to hovedmål: Demokratisering og menneskerettigheter på den ene siden og varig ut av fattigdom på den andre siden. Norsk utviklingspolitikk skal ikke gå på bekostning av noen av dem. Gjør den det,
Og på Kirkens Nødhjelps utviklingskonferanse i mars sa Høyre leder, Erna Solberg, at Høyre vil premiere organisasjoner som kan dokumentere at de leverer resultater:
"Det er ikke nok å ha gode hensikter, bistanden må virke, ellers er det ikke noe poeng å gi den."
Om vi går inn på Norads nettsider om resultater finner vi imidlertid ingen rapportering på resultater av bevilgningene til mottak av flyktninger i Norge. I en kritisk lederkommentar i den svenske avisa Aftonbladet påpekte i mars Anders Lindberg det samme i Sverige:
"En av de förändringar biståndsminister Gunilla Carlsson (M) infört är strikta krav på redovisning, kontroll och utvärdering mot resultat. Varje krona ska göra nytta. Men inget av detta gäller när Anders Borg tar pengarna och flyttar dem till diverse svarta hål i statsbudgeten."
Kanskje en sak for Riksrevisjonen?
Aktuelle lenker:
Norge:
- Bistandsmidler omdisponeres, UD 07.05.13
- Et budsjett for vekst og velstand, Finansdepartementet 07.05.13
- Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013, Finansdepartementet 07.05.13
Sverige:
- Vårändringsbudget för 2013, Finansdepartementet 15.04.13
- Hård kritik mot Borgs biståndsutspel, Dagens Arena 05.03.13
- Borg vill ta biståndspengar till asylmottagandet, Sverige Radio 05.03.13
- Borg sviker de allra fattigaste, lederkommentar i Aftonbladet 06.03.13
- Sju grafer om dagens biståndsminskning, Steffan Landin 15.04.13
Tidligere saker på rorg.no:
- Bare KrF og Venstre vil endre praksis med bistandsfinansiering av flyktningtiltak, rorg.no 15.06.11
- Flyktninger ut av bistandsbudsjettet?, rorg.no 28.01.10
- Rekordhøyt "bistandsbudsjett", rorg.no 14.10.09
- Sursøte miljø- og utviklingsbudsjetter for 2009, rorg.no 08.10.08
Spørsmål i Stortinget 2010:
Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til miljø- og utviklingsministeren
Trine Skei Grande (V):
Når vil statsråden ta initiativ overfor Stortinget om en debatt vedrørende praksisen med å inkludere flyktningtiltak i Norge som en del av bistandsbudsjettet?
Begrunnelse:
I Bergens Tidende 14. januar d.å. omtales praksisen med å inkludere flyktningtiltak i Norge som en del av bistandsbudsjettet, og det fremkommer at statsråden fører en bistandspolitikk han egentlig er i mot "fordi det er massivt flertall for dette i Stortinget".
Videre fremkommer det at statsråden gjerne ønsker en debatt om denne praksisen velkommen. Det gjør undertegnede også, og har som utgangspunkt at bistandsbudsjettet ideelt sett bør forbeholdes reelle bistandstiltak. Undertegnede mener videre at det f.eks. er svært tvilsomt å inkludere utgifter knyttet til økt antall asylsøkere i beregningen av gradoppnåelse av bistandsmålet.
Gitt at statsråden tydeligvis er av lignende oppfatning, ser undertegnede det som naturlig at statsråden på egnet måte tar initiativ overfor Stortinget med sikte på å endre praksisen med å inkludere flyktningtiltak i Norge som en del av bistandsbudsjettet, og at Stortinget gis anledning til å debattere dette i sin fulle bredde.
Svar fra Erik Solheim:
Jeg har tidligere gitt klart uttrykk for at en debatt rundt bistanden og hvordan vi benytter bistandsmidlene er velkommen. Det gjelder selvsagt også spørsmål som berører det internasjonale regelverket for bruk av bistandsmidler.
Hva som anses som bistand internasjonalt fastsettes i OECD/DAC. I henhold til dette regelverket kan enkelte utgifter til flyktninger og asylsøkere fra utviklingsland anses som bistand de første 12 første månedene de oppholder seg i et giverland. Fra norsk side har man fulgt dette regelverket. Stortinget setter også som forutsetning at bevilgninger over bistandsbudsjettet håndteres i tråd med DAC-regelverket.
Når det har vært liten oppmerksomhet rundt dette spørsmålet de siste årene, skyldes det trolig at flyktningutgiftenes i årene 2005-2008 lå på mellom 2,1 og 3,6 % av det totale bistandsbudsjettet. Går vi noen år lenger tilbake, finner vi at så sent som i 2003 gikk hele 8,6 % av bistandsbudsjettet til flyktning- og asyltiltak i Norge. Det ligger i sakens natur at andelen som går til flyktningtiltak vil svinge med tilstrømningen.
Det er selvsagt anledning til å tolke DAC-regelverket på en strammere måte enn det som har vært etablert norsk praksis gjennom flere regjeringer. Land som Luxembourg, UK og Australia gjør dette.
En debatt om hvorvidt vi skal videreføre praksisen med å ODA-klassifisere flyktningeutgifter, tar jeg gjerne. Skal en slik debatt bli fruktbar, er det viktig at vi ser på den fulle bredde av problemstillinger en slik endring av praksis vil medføre.
Jeg vil anta at en naturlig ramme for en debatt i Stortinget om praktiseringen av OECD/DAC-regelverket er behandlingen av Stortingsproposisjon 1. Men jeg vil selvsagt redegjøre for og debattere saken når, og innenfor de rammer, Stortinget måtte ønske dette.
Uavhengig av utfallet av en slik debatt vil jeg understreke betydningen av at Stortinget i høst vedtok et statsbudsjett der bistanden utgjør 1,09 prosent av BNI. Dette er historisk, det gir oss en internasjonal lederposisjon og det er et uttrykk for den brede støtte solidaritetstanken har både i nasjonalforsamlingen og i opinionen.