1. Verden som et sjampanjeglass
For mer enn tjue år siden la FN fram en rapport om fattigdom og ulikhet i verden. Et av de bildene av verdens tilstand som vakte stor oppmerksomhet, var framstillingen av inntektsfordelingen i verden i form av et sjampanjeglass.
Endret: Fredag 10. mai 2013
I 2011 gjorde to forskere fra UNICEF et forsøk på å finne ut hva som hadde hendt gjennom de to siste tiårene. Ut fra undersøkelser i over 100 land, kom de fram til at det nå var slik at de 20 % rikeste i verden fikk (eller tok) nesten 83 % av verdens samlede inntekter. På den annen side måtte de 20 % fattigste nøye seg med 1 % på deling. Med tanke på all økonomisk vekst i denne perioden, ble forfatterne overrasket over at den andelen av inntektene som tilfaller den nederste halvparten av menneskeheten, praktisk talt lå stille. De reiste derfor spørsmålet om det rett og slett er noe grunnleggende galt med dagens form for vekst og utvikling.
Dersom inntektene regnes om etter en omstridt metode som Verdensbanken foretrekker, og som vi skal se nærmere på i tema 3, blir forskjellene litt mindre. Det er disse tallene som ligger til grunn for figur A, som anslår at de rikeste 20 % legger beslag på 70 % av inntektene, mens det blir 2 % igjen til de 20 % fattigste. Det er litt bedre enn de anslagene som ble gjengitt ovenfor, men forfatterne av den nevnte UNICEF-rapporten peker på at den ulike fordelingen likevel er ”helt utrolig”. Med dagens utviklingstakt mener de også at det vil gå mange hundre år før det blir endringer som virkelig monner. For å være fornøyd med et slikt tempo, må en ha evne til å glede seg over lite. Når forskjellene kanskje blir litt mindre i de neste årene, kan det ha sammenheng med at flere i vår del av verden blir fattigere i økonomiske krisetider.
Fra andre undersøkelser vet vi at to av tre av de fattigste 20 % på figuren er kvinner. Enda større er forskjellen mellom menn og kvinner når det gjelder formue eller eiendomsrett til jord. FN anslår også at 1,5 millioner kvinner og barn dør hvert år av luftveisproblemer, ettersom 40 % av all mat lages på dårlige ovner eller på bål. Som vi ser på figur B, er det også fattige kvinner som sliter mest med å skaffe mat, og som bærer vann over lange strekninger. Ulikhet er derfor ikke bare mellom land og sosiale klasser, men også mellom menn og kvinner, enten det gjelder i samfunnet som helhet eller innenfor familien.
Forskerne fra UNICEF deler ikke bare inn verden som helhet i grupper av 20 % (femdeler eller kvintiler), men gjør det samme innenfor det det enkelte land. En slik inndeling gjør forskjellene mellom rik og fattig enda tydeligere. Dersom vi for eksempel sammenlikner gjennomsnittsinntekten i Norge med gjennomsnittsinntekten i Den demokratiske republikken Kongo, forteller denne studien oss at den er 445 ganger høyere i vårt land. Med utgangspunkt i figur C kan vi også sammenlikne den rikeste femdelen i Norge med den fattigste femdelen i Kongo. Da blir forskjellen 1500: 1.
Også i en rekke andre studier vi et slående bilde av fattigdom og ulikhet, som kan tjene som en innledning til våre temaer. Få har skrevet så inngående om ulikhet, både i historisk perspektiv og i dag, som den kjente verdensbankøkonomen Branko Milanovic. Han rikholdige forskning på inntektsforskjeller i verden som helhet, er kort oppsummert i figur C.
Figur A - Den globale inntektsfordelingen 2007
Kilde: Isabel Ortiz og Matthew Cummins: Global Inequality: Beyond the Bottom Billion. New York: UNICEF, 2011.
_________
Figur B - Vannbyrden fordelt på kvinner, barn og menn
Kilde: The Millennium Development Goals Report 2012, UNDP 2012
_________
Kilde: More or less, by Branko Milanovic, Finance & Development, September 2011, IMF
___________