SV har vært opptatt av behovet for etiske retningslinjer for oljefondet. Nå krones dette arbeidet med en viktig seier: Stortingsflertallet ved SV, Ap og FrP går nå inn for at det nedsettes et utvalg som skal fremme forslag om etiske retningslinjer for oljefondet, og avgi innstilling i 2004. Utvalget skal ha bred sammensetning og ekspertise, blant annet fra de miljøene som har erfaring med etiske investeringer.

Det er vanskelig å forstå hvorfor dette har vært så vanskelig, og hvorfor Regjeringen fremdeles stritter imot. Staten har gjennom oljefondet investert 600 mrd kroner i bedrifter i utlandet. SV har avslørt at oljefondet er investert i en rekke selskaper hvis virksomhet er i konflikt med offisiell norsk utenrikspolitikk.

Et eksempel er landminer. Etter en internasjonal avtale er disse forbudt. Norge har vært tydelige i sin motstand mot bruk av landminer, og opparbeidet seg et velfortjent rykte. Vi ga i 1998 Nobels Fredspris til organisasjonen International Campaign to Ban Landmines og kvinnen bak organisasjonen.

Våren 2001 avslørte SV at oljefondet var investert i en landminebedrift. Bedriften Singapore Technologies Engineering produserer landminer og Singapore er offisielt identifisert som produsent.

I tillegg dokumenterte SV at fondet var investert i bedrifter i Burma med mange milliarder kroner. Noen av disse bedriftene har brukt tvangsarbeid i sin virksomhet. Statsminister har Bondevik engasjert seg sterkt i problemene i Burma, et av verdens mest brutale regimer, og norske bedrifter er oppfordret til å holde seg borte fra landet.

Regjeringen ble gjort oppmerksom på forholdene mars 2001, men bagatelliserte og forsøkte å latterliggjøre påstandene inntil dokumentasjonen ble for overveldende og pinlige for Norge. Likevel ønsket ikke Regjeringen å etablere noen retningslinjer som ville hindre tilsvarende uheldige investeringer senere. Det lengste den var villig til å gå var å etablere en mekanisme som ville gjøre det mulig å trekke ut en investering dersom det viste seg at den var i strid med Norges folkerettslige forpliktelser.

Tildekking

For SV var forslaget om en uttrekksmekanisme bra, men utilstrekkelig. En mekanisme som kan medføre at viktige investeringer forsvinner fra bedriften oppmuntrer til tildekking i stedet for åpenhet om sin egen virksomhet. Singapore Technologies Engineering nektet da også for at den produserte landminer og forledet Regjeringen på dette punktet.

Etiske retningslinjer, derimot, virker disiplinerende på bedriften, og oppmuntrer til mer ansvarlig oppførsel.

SV hevdet i november i fjor at fondet var investert i klasebomber, men pekte på feil selskap. I april i år avdekket imidlertid Norwatch i et godt dokumentert notat at oljefondet er investert i en bedrift som produserer klasebomber, som til overmål har vært brukt i Afghanistan. Mellom 10.000 og 20.000 bomber ligger sannsynligvis fremdeles ueksplodert, og utgjør en stor fare for befolkning og mineryddere.

"Umulig"

SV har blitt møtt med argumentet om at det er "umulig" å legge investeringene i oljefondet under noen form for etiske retningslinjer. Dette virker uforståelig. På Wall Street investerer mange fond hundrevis av milliarder dollar under forskjellige former for etiske retningslinjer. Er det mulig der burde det være mulig i Norges Bank.

Det er vanskelig å få retningslinjer som kan fiske opp alle tvilsomme investeringer – noen vil alltid falle gjennom. Men nesten uansett hvor enkle retningslinjene er så vil de fange opp noen bedrifter. Produsenter av landminer, klasebomber og bedrifter i Burma ville vært identifisert og unngått. Noen bedrifter ville kanskje ikke vært fanget opp, men det viktige er ikke å fange alle – men å begynne å fange noen. Mye av motstanden mot etiske retningslinjer for oljefondet er preget av at det beste er det godes fiende.

SV er glad for at stortingsflertallet nå støtter etiske retningslinjer for oljefondet. Det må bli slutt på at våre pensjoner finansieres med blodpenger!