- Vi ER utvikling, sa Norfund-direktør Kjell Roland i debatt med ForUM på Dagsnytt 18 den 15. mars.I sitt ferske utkast til partiprogram for 2013-2017 har Arbeiderpartiet kursen klar:

"Utviklingspolitikk - et spørsmål om å skape og dele."

Og det mener i grunnen alle de andre partiene også - etter at SV er blitt tydelig på behovet for vekst og næringsliv og Høyre og FrP erkjenner behovet for skattlegging og fordeling. I Aftenposten ifjor erklærte tidligere utviklingsminister Erik Solheim (SV) at "høyresiden har hatt rett: fattigdommen kan bare bekjempes med økonomisk vekst" og Høyres ny utviklingspolitikk erklærte at "veksten må selvsagt fordeles for å innfri rettighetene til de fattigste i befolkningen", mens FrP i sitt utkast tilpartiprgrogram for 2013-2017 peker på betydningen av skatteinntekter "som tillater utbygging av infrastruktur, sosiale og helsemessige tilbud".

- Bistand eller butikk?

Med bistandsmidler jobber Norad med økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon, såvel som næringsutvikling og sysselsetting, mens Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund) skal utvikle og etablere lønnsomme og bærekraftige bedrifter i fattige land for å bidra til økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon.

Samtidig har Norge og norsk næringsliv egne interesser. - Vi ser nå at mange land som hadde blikket mot Kina for 10 år siden, har blikket på Afrika nå, sa næringsminister Trond Giske (Ap) til Dagens Næringsliv i 2011 og konkluderte:

"Vi skal komme i første pulje, ikke den siste." 

Utviklingsminister Heikki Holmås (SV) ser her en vinn-vinn situasjon, der Norges interesser er forenlig med Afrikas utviklingsbehov, og da han nylig talte på næringslivets konferanse for Internasjonalisering og Utvikling i Oslo sa han blant annet:

"Landene trenger tusenvis av nye virksomheter som øker verdiskapningen, produktiviteten og sysselsettingen. Derfor står flere investeringer og økt handel på toppen av ønskelista når afrikanske politiske ledere forteller hva de ønsker seg fra Norge og andre kapitalsterke land.

- Over 400 norske selskaper jakter profitt i Afrika, kunne Aftenposten fortelle sist onsdag - noen uker etter at NRKs dokumentarserie "Den gode viljen" spurte: Tjener vi mer enn vi gir?

En fersk rapport utarbeidet for Kirkens Nødhjelp og Forum for utvikling og miljø (ForUM) har sett på norsk næringliv som bistandsaktør og stiller et liknende spørsmål i tittelen: Bistand eller butikk?, mens Nationens kommentator, Erling Kjekstad, denne uka stiller seg følgende spørsmål:

"Hvorfor engasjerer norske konserner seg i u-land? Er det for å tjene penger, eller for å utbre menneskerettigheter?"

Forsker ved NUPI, Øyvind Eggen, oppsummer på egen blogg noe av debatten slik:

"I den langvarige stillingskampen mellom de ideelle og de kommersielle aktørene i utviklingspolitikken står det for tiden omtrent likt mellom godhet og grådighet. Det er slik det bør være."

Hva er utvikling? 

- Næringsliv skaper utvikling, var den offensive tittelen på en rapport fra UD i fjor om hva norske myndigheter gjør for å fremme private investeringer i utviklingsland, men hva er utvikling? Eggen har tatt til orde for å avvikle begrepet, men la oss minne litt om hva de store aktørene har sagt i det siste.

I 2010 gjorde FNs utviklingsprogram (UNDP) opp status etter 20 år med rapporter om menneskelig utvikling (Human Development Reports). Under lanseringen av 2010-rapporten (The Real Wealth of Nations), i forkant av FN-toppmøtet om tusenårsmålene - konkluderte FNs generalsekretær Ban Ki-moon slik:

"Vi har lært at selv om økonomisk vekst er veldig viktig, så er det i siste instans det å bruke nasjonalinntekten for å gi alle mennesker en sjanse til å leve lengre, sunnere og mer produktive liv, som virkelig betyr noe."

Og i forkant av fjorårets FN-toppmøte om bærekraftig utvikling (Rio+20) tok Harvard-professor Kenneth Rogoff tok til orde for å tenke igjennom "vekstimperativet" på nytt og spurte:

"Ville det ikke være mer fornuftig å bekymre seg for den langsiktige bærekraften og holdbarheten i den globale vaksten? Ville det ikke være mer fornuftig å bekymre seg over om konflikt og global oppvarming vil kunne føre til en katastrofe som får samfunn til å spore av i hundrevis av år eller mer?"

Nettopp derfor var det mye fokus på "grønn vekst" foran Rio+20.

- Behovet for økonomisk utvikling overkjører hensynet til miljøet på FN-toppmøtet i Rio de Janeiro, mente imidlertid den tidligere lederen for Verdenskommisjonen for jordas miljø og utvikling, Gro Harlem Brundtland, da Rio+20 nærmet seg slutten.

Hvordan kan "samstemt politikk for utvikling" ivareta ulike utviklingshensyn? Regjeringens "Rapport om samstemt politikk for utvikling 2012" sa det sist høst slik i innledningen:

"Ideelt sett skal all norsk politikk og politisk initierte aktiviteter bidra til bærekraftig utvikling og sosial utvikling i utviklingsland. Da må slike aktiviteter direkte eller indirekte bidra til verdiskapning, herunder næringsutvikling, bærekraftig miljø, likestilling, varige arbeidsplasser, anstendig lønn og til inntekter til staten som kan bekoste utdanning, helse og andre sosiale goder."

Det var ideelt sett, men hva med praksis? 

Norfund: Vi ER utvikling!

Norfund har tidligere utgitt en egen "Utviklingseffektrapport", der direktør Kjell Roland i forordet blant annet skrev:

"Investeringer i utviklingsland er på ingen måte enkelt eller risikofritt, men desto viktigere er det at noen er villige til å gå foran å vise at det er mulig å gjøre dette på en ansvarlig måte. Norfunds investeringer skal være bærekraftige og vi legger stor vekt på sosiale og miljømessige forhold. Vi er aktive eiere, og stiller strenge krav til de selskapene vi investerer i."

I rapporten "Bistand eller butikk?" - om norsk næringsliv som bistandsaktør - er imidlertid rapportforfatterne Liv Røhnebæk Bjergene og Bibiana Dahle Piene ikke fornøyd med næringslivets rapportering om utviklingseffekt og konkluderer slik:

"Gitt den stadig mektigere rollen som norsk næringsliv trolig vil ha i årene som kommer i mange av verdens aller fattigste og mest sårbare samfunn – ikke minst i Afrika –, kan det stilles spørsmål om det er tilstrekkelig at næringslivsaktørene selv skal evaluere oppnådd utviklingseffekt. Spørsmålet er om norske myndigheter i enda større grad bør ha for øyet hva næringsaktørene faktisk skaper av utviklingssuksess i Sør – og for hvem."

- Vi ble overrasket over hvor lite man vet om resultatene av investeringene i fattige land ut over lønnsomhet, sier Andrew Preston, daglig leder i ForUM, som sammen med Kirkens Nødhjelp hadde bestilt rapporten. Han spurte:

"Er det gitt at lønnsomme investeringer gir god utvikling?"  

Svaret på spørsmålet er nei. - Økonomisk lønnsomhet er en forutsetning for å drive utvikling, sa rapportforfatter Røhnebæk Bjergene i debatt på Dagsnytt 18 (NRK P2) forrige fredag. Norfund-direktør Kjell Roland delte det synet, men ikke kritikken om manglende rapportering på utvikling. Som eksempler nevnte han at Norfund har bidratt til strøm til tre ganger Norges befolkning, investert i vannkraft som har sørget for at 3,4 millioner tonn CO2 IKKE kom opp i lufta, investert i banker og mikrokreditt og konkluderte:

"Vi måler utvikling, vi forklarer utvikling, vi ER utvikling."

Både Røhnebæk Bjergene og Preston fastholdt imidlertid kritikken og ønsket blant annet uavhengig evaluering. Til dette svarer utviklingsminister Heikki Holmås i Dagsavisen:

"Krav om god rapportering og evaluering gjelder for all norsk bistand, også næringslivsbistand. Næringslivsbistand er viktig fordi investeringer og arbeidsplasser trengs for å skape utvikling i fattige land, og bistandspenger kan redusere risiko som hindrer investeringer."

Samtidig har debatten gått i Dagsavisen om norske investeringer i Guatemala, som kan illustrere at de ideelle motivene og forventningene til norske investeringer ikke alltid innfris i praksis.

Den gode norske investering i Guatemala?

Ane Evenstad i Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) reiste i et innlegg i Dagsavisen (nye meninger) 4. februarer debatt om norske investeringer i Guatemala, der oljefondet (SPU) har investert i gruveselskapet Goldcorp og Norfund i elveløps-kraftverket Hidro Santa Cruz. Evenstad konkluderer:

"Utvinningsindustri som investerer i land styrt av myndigheter som drives av økonomisk egeninteresse, fremfor grunnleggende menneskerettigheter, er alt annet enn utvikling. Uten tiltak for å bekjempe fattigdom og de strukturene som hindrer flertallet av befolkningen i å forbedre livssituasjonen sin, vil ikke harde tiltak for å bekjempe vold forbedre situasjonen i Guatemala. Når Norge investerer i Goldcorp og vannkraftverket i Santa Cruz, støtter vi at tiltak benyttet under krigen brukes mot aktivister som fredelig protesterer mot ødeleggelse av deres levekår. Samtidig investerer vi i rovdrift av naturen som igjen har helsefarlige konsekvenser for befolkningen."

Hun fikk svar fra både Norfund og utviklingsminister Heikki Holmås. Holmås svarte blant annet:

"Jeg tok saken opp med guatemalanske myndigheter. De ga tilbakemelding om at de skyldige nå blir rettsforfulgt. Vår ambassade i Guatemala vil følge saken nøye."

- Det er bra at Norfund har frosset midlene til Hidro Santa Cruz-prosjektet, men dette kommer kun som en reaksjon på et problem som kunne vært unngått, skriver Evenstad i et tilsvar til Norfund sammen med Cecilie Hirsch og Mariel Aguilar-Støen ved Senter for utvikling og miljø (SUM) og John Andrew McNeish ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Og Holmås' innlegg ble fulgt opp av Jonas Ådnøy Holmqvist i FIVAS og Tom Henning Bratlie i FIAN:

"Holmås skriver om hvordan Norge støtter urfolks kamp for rettigheter, et arbeid vi absolutt slutter opp om og som mange i sivilsamfunnet aktivt tar del i. Vi er derimot bekymret for hvordan konflikter mellom næringsliv og urfolksinteresser spilles ut i Guatemala, og Holmås’ korte forvissning om at alle norske investeringer skal være etiske, gjør lite for å forklare hvorfor Oljefondet og Norfund er investert i skadelige prosjekter i Guatemala."

Den tverrpolitiske konsensus om vekst OG fordeling, samt næringslivets betydning, gir foreløpig ingen klare svar på disse utfordringene på områder det også er bred prinsipiell eninghet om: Demokrati og menneskerettigher.

I et intervju med Aftenposten sist høst har imidlertid Høyres utviklingspolitiske talsmann, Peter S. Gitmark, lagt lista høyt på eget partis vegne:

"Høyre har to hovedmål: Demokratisering og menneskerettigheter på den ene siden og varig ut av fattigdom på den andre siden. Norsk utviklingspolitikk skal ikke gå på bekostning av noen av dem. Gjør den det, må den endres eller opphøre."