(Innlegget sto på trykk i Dagbladet 05.02.13)

DET ER ingen motsetning i at Norge flere steder bidrar til fredsmekling og at vi har et forsvar. Et forsvar må ha våpen. Det kan ikke være mer moralsk høyverdig å overlate våpenproduksjonen til andre land. Norge har verdens strengeste eksportregime og kontrollen er blitt skjerpet under den rødgrønne regjeringen. Det er heller ingen motsetning mellom å bidra til at utviklingsland kan eksportere landbruksprodukter og sikre grunnlaget for norsk matproduksjon. Vi har utvidet importkvotene fra utviklingsland. Norge kan uansett ikke med sine fem millioner innbyggere bli et stort marked for utviklingslands eksport av landbruksprodukter.

NORGE HAR vedtatt ambisiøse mål for å kutte klimaskadelig utslipp og en målsetting om CO2-nøytralitet i 2030. Løsningen er ikke å la være å unytte olje- og gassressursene på norsk sokkel, men å gjennomføre tiltak som kutter utslipp hjemme og ute, blant annet gjennom skoginitiativet. Det er ingen overveldende kunst å bevilge 28 milliarder til utviklingsbistand i et rikt land som vårt, skriver Helland. Det måtte en rødgrønn regjeringen for å nå målet om en prosent av BNI til utviklingstiltak. Det krevde politisk vilje å prioritere dette. Men vi bistår ikke bare med penger. Vi bistår også med programmer som Olje for utvikling, slik at fattige land med rike naturressurser kan utnytte disse til befolkningens beste, slik Norge har gjort. Vi legger snart fram en stortingsmelding om fordelingens betydning i en politikk for utvikling. Vi trekker norsk næringsliv med i utviklingsarbeidet ute, og har lagt opp en politikk for næringslivets etiske ansvar i dette arbeidet.

VI HAR store ambisjoner for vår utviklingspolitikk. Regjeringen utarbeider hvert år en samstemtrapport som nettopp viser at det er god sammenheng i vår politikk overfor utviklingslandene, her måles hvor samstemt næringspolitikken er med utviklingspolitikken. Rapporten reflekterer nettopp det Helland etterspør, vilje til innsats fra hele regjeringen. Ikke bare fra utviklingsministeren.