Den gode viljen og oljespagaten
Linker oppdatert: Fredag 22. februar 2013
I kjølvannet av terrorangrepet i Algerie spurte Erling Borgen:
"Hvorfor tillater politikerne at Statoil får operere i noen av verdens skrekkeligste regimer?"
Svaret er å finne i politikernes syn på hvordan Norges interesser og verdier i verden best kan fremmes og forsvares.
"Svart gull" skaper ofte problemer og elendighet i land der det finnes. Norge er et unntak og for å bistå andre med våre erfaringer ble programmet "olje for utvikling" startet i 2005. En fersk evalueringsrapport, som ble presentert i Norad i går, anbefaler at programmet videreføres. Norske oljeselskapers engasjement i land med mye fattigdom og dårlig styresett har imidlertid vært omstridt lenge. Ukens episode av "Den gode viljen" viste at norske selskaper, som Statoil i Angola, tjener store penger og spurte: Tjener vi mer enn vi gir?
Samstemt politikk for utvikling
Anne Marie Helland i Kirkens Nødhjelp omtalte denne problemstillingen som "utviklingspolitikkens ukledelige spagat" i en kommentar i Dagbladet i går og oppsummerte slik:
"Utenriksdepartementet kan jobbe med bistand til Dovre faller, men et mer effektivt utviklingsarbeid krever vilje til endring fra en hel regjering. Etter at tidligere utviklingsminister Erik Solheim satte ned Utviklingsutvalget i 2006, anbefalte utvalget klare endring av politikk på viktige områder som handel, investeringer, kapitalflukt, migrasjon, forskning, klima og energi. Dessverre ser vi at regjeringen ikke har maktet å følge opp utvalgets anbefalinger."
Det var slike spørsmål utviklingsminister Heikki Holmås (SV) snakket om da han sist høst la fram regjeringens årlige "rapport om samstemt politikk for utvikling 2012":
"Utgangspunktet for samstemtrapportene er en bevissthet om at utviklingspolitikken ikke opererer i et vakuum. Hva vi velger å foreta oss på andre politikkområder, kan ha vel så mye å si for fattige land som noen prosenter hit eller dit i bistandsbudsjettet."
Mens regjeringens første samstemrapport i 2011 var bredt anlagt, valgte regjeringen i fjor å se nærmere på hvordan investeringer i energi ivaretar målet om vekst og utvikling i utviklingsland. Om de gjør det er imidlertid ikke helt klart. Norge står nok snarere i en "oljespagat", slik vi fikk belyst i "Den gode viljen" denne uka.
"Do no harm"?
Da Holmås lanserte regjeringens samstemtrapport sist høst vurderte han situasjonen slik:
"Jeg mener at vi er på rett vei. Vi har noen utfordringer, men vi har ikke mye å skamme oss over".
Den prisbelønte angolanske journalisten og menneskerettighetsaktivisten Rafael Marques de Morais, som Aftenposten snakket med i forbindelse at tidligere utviklingsminister Erik Solheim (SV) og næringsminister Trond Giske (Ap) besøkte i Angola i 2011, mente imidlertid at Norge bidro til å legitimere et korrupt regime og sendte Statoil og norske myndigheter følgende budskap:
"Anerkjenn at det er et korrupt regime. I stedet for samarbeid bør Norge isolere regimet inntil det viser åpenhet om hvor oljeinntektene tar veien."
Kirkens Nødhjelp er ikke fornøyd med regjeringens innsats og Helland konkluderte slik i sin kommetar i Dagbladet:
"'Hver mann på sin tue'-tankegangen i regjeringen hemmer utviklingspolitikken og tiden begynner å renne ut for solidaritetsregjeringen."
Høyres utviklingspolitiske talsmann, Peter S. Gitmark, la i et intervju med Aftenposten sist høst lista høyt for samstemtpolitikken for en eventuell ny regjering med Høyre etter stortingsvalget til høsten:
"Høyre har to hovedmål: Demokratisering og menneskerettigheter på den ene siden og varig ut av fattigdom på den andre siden. Norsk utviklingspolitikk skal ikke gå på bekostning av noen av dem. Gjør den det, må den endres eller opphøre."
Men hvordan vil en eventuell regjering med Høyre forholde seg til norske oljeselskapers investeringer i land der demokrati og menneskerettigheter står svakt og arbeidet for "varig ut av fattigdom" ikke gir resultater?
– Når selskap med nulltoleranse for korrupsjon etablerer seg, har det òg ringverkander for andre, sa han da han tirsdag denne uka deltok på debatt om "Den gode viljen" i Bergen og i debatt med utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) på torsdag sa han at norske selskaper ikke bør la være å investere i land som ikke er demokratiske:
"Man bør ikke ekskludere diktaturer, for investeringer kan bedre forholdene for innbyggerne. Men man må være forsiktig.
Statoil har lenge hatt nulltoleranse for korrupsjon som offisiell politikk. Sist sommert scoret Statoil best i en rapport om åpenhet fra Transparency International, men Mona Thowsen i Publish What You Pay (PWYP) Norge pekte i november på at ikke alt er bra:
"De store oljeselskapene forsøker desperat å stoppe en lov som krever at de skal rapportere hvor mye de betaler i skatt. Statoil er dessverre med på dette angrepet mot åpenhet."
Debatten gikk også i NRKs "Dagsnytt 18" sist uke, som ble introdusert slik:
"Norske selskaper bør ikke etablere seg i vanstyrte stater, sier oljeforsker. De bidrar IKKE til et bedre styre, og ansatte er for utsatt. -Tvert imot, dårlige land trenger gode selskaper, mener Jan Egeland."
- Business inn, bistand ut?
Hvorfor er rike land fattige? Dét spørsmålet besvarte tidligere utviklingsminister Erik Solheim (SV) og tidligere statssekretær Ingrid Fiskaa (SV) i filmen med samme navn, som UD lanserte sommeren 2011. Fiskaa forklarte sammenhengene slik:
"Det er stor økonomisk vekst i Afrika, men det i seg selv gir ikke staten inntekter. Man må skattlegge selskaper og individer riktig for å kunne bygge velferdsstater. Derfor er skattekompetanse viktig for at utviklingsland skal bli mindre avhengige av bistand i fremtiden."
Skatt for utvikling, heter det nye programmet som ble lansert og Fra SV til FrP ser man nå betydningen av et velfungerende næringsliv, som grunnlag for økonomisk vekst og skatteinnteker til beste for utvikling.
- Statoil bidrar med mer i årlige skatteinntekter til Angola enn hva Norge gir i samlet bistand til hele det afrikanske kontinent i løpet av ett år, skrev Petter Brubakk i NHO i en kommentar til ukens episode av NRK-dokumentaren "Den gode viljen" på NRK ytring og konkluderte:
"Norsk næringsliv bør ta del i den spennende veksthistorien som nå skrives i afrikanske land. Vår jobb er å legge til rette for at norske og afrikanske bedrifter kan utvikle seg i fellesskap. Hvis vi er stolte av vår måte å drive forretninger, håndtere utfordringer og helse- miljø- og sikkerhet på, så burde vi eksportere dette i større grad – ikke mindre."
- Business inn, bistand ut?, er tittelen på hans kommentar og dét er også budskapet fra Ola Nafstad og Kjell Roland i Norfund i en kommentar i Dagsavisen (nye meninger):
"Det nye Afrika er fullt av lyspunkter og på god vei framover: Mange land har høy vekst og nedgang i fattigdom for første gang siden 1970-tallet. De sju raskeste økonomiene i verden er i dag i Afrika. Antallet land med demokrati i Afrika sør for Sahara har økt fra 3 i 1989 til 19 i dag. Det er fullt mulig å gjøre lønnsomme investeringer i Afrika. Investorer møter mindre korrupsjon, og det er lettere å operere i for eksempel Øst-Afrika enn i Kina, India og Brasil."
I en artikkel for NUPIs skolesatsing Hvor hender det? i januar beskriver Halle Jørn Hanssen en annen virkelighet:
"Statoil (og andre norske selskap) investerer mye i land med regimer med liten respekt for menneskerettar og demokrati (som Angola, Egypt, Libya, Aserbajdsjan, Irak, Iran). Dei same regima har heller ingen reell politikk for omfordeling av inntekter og gode. Eliten lever i stor rikdom, mens fleirtalet av folket lever i største fattigdom. Dette står i sterk kontrast til dei verdiar og prinsipp vi i Norge hyllar for politikk og samfunnsutvikling."
- Er private inveteringer utviklingsfremmende? Spørsmålet ble stilt på et møte på Litteraturhuset i Oslo i regi av UDs dialogprosjekt for et år siden. Linn Herning fra Handelskampanjen viste der til Solheims omtale av utenlandske investeringers betydning for Norges utvikling på oljesektoren og spurte:
"Hvilke rammevilkår var det som gjorde at dette ble en vellykka investering og en vellykka utvikling?"
Hun svarte selv med å peke på de strenge kravene fra Norge og viste til den brede enigheten på Stortinget omkring det som har blitt kalt "de 10 oljebud" (se høyremargen i nettversjonen).
Fra afropessimisme til afrooptimisme
- Ryktene om Afrika’s eksplosive vekst er grovt overdrevet, skrev Rick Rowden nylig i en artikkel i tidsskriftet Foreign Policy (oversatt på Radikal Portal), som han innledet slik:
"Nye tall om vekst og økte utenlandsinvesteringer i Afrika har gitt grobunn for troen på at kontinentet er på god vei til å bli det neste globale økonomiske vekstsenteret. Denne ”Afrika reiser seg”-fortellingen er senest presentert på førstesida av Time Magazine og The Economist. Men begge tar feil i sine prognoser om Afrikas utvikling – og grunnene til at de tar feil sier også mye om hvor problematisk forståelse av økonomisk utvikling er blitt i globaliseringens tidsalder."
Fellesrådet for Afrika er blant de norske organisasjonene som i mange år har jobbet med å korrigere våre bilder av Afrika som nødens og elendighetens kontinent, men de frykter nå at pendelen svinger for langt ut i motsatt retning. i En kommentar i Dagsavisen (nye meninger) i dag utdyper Magnus Flacké og Sigrun Johnstad det slik:
"Vi er også lei av det skjeve elendighetsbildet vi altfor ofte har sett av Afrika. Samtidig registrerer vi at et nytt, og like ensidig, bilde av Afrika er i ferd med å vokse fram. Til erstatning for afropessimismen har vi fått afrooptimismen."
De ønsker seg en debatt om investeringer i Afrika, men ikke en som "skjønnmaler og forenkler investorenes rolle".
Aktuelle lenker:
- Olje for Utvikling, Norad
- Norske oljeerfaringer, rapport av Helge Ryggvik fra senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) med støtte fra Attac, Latin-Amerikagruppene og Handelskampanjen 2011
- Oil and Natural Gas in Conflict, temasider fra Global Policy Forum
- EITI (Extractive Industry Transparencey Initiative)
- Publish What You Pay - Norge
- Den gode viljen, dokumentar på NRK 2013
- Norsk oljeutvinning i Angola kritiseres, innslag på NRK Urix 15.11.01
- Norge – ein global energiprodusent, Halle Jørn Hanssen for Hvor hender det? (NUPI) 11.01.13
- Myten om Afrikas vekst, Rick Rowden på Foreign Policy Review og Radikal Portal 14.01.13
- Angola, samleside fra Global Witness
- Mørklagte finansselskaper øker kriserisiko, Tax Justice Network Norge 17.08.12
Ny rapport fra Transparency International avslører at finanssektoren er bransjen med minst innsyn, mens Statoil scorer best av alle. - Statoil stenges ute av etiske fond, ForUM 19.03.12
Tidligere saker på rorg.no
- Den gode viljen, rorg.no 15.01.13
- Hvorfor er rike land fattige?, rorg.no 30.06.11
- Er private investeringer utviklingsfremmende?, rorg.no 10.02.11
- Bilaterale investeringsavtaler (BITs) - for hvem?, rorg.no 20.05.08
- Vil vi ha pensjon fra Kina?, aktuell kommentar av Aksel Nærstad 27.11.07
- Helhetlig Afrika-politikk, rorg.no 03.09.07
- Afrikas svarte gull, aktuell kommentar av Sigurd Jorde 15.12.06
- Olje og etikk, rorg.no 21.11.05
- Hvorfor så taust om Statoil i Angola?, rorg.no 10.10.02
- Skitne oljepenger, rorg.no 26.08.02
Medieklipp og -debatt:
- Advarer selskaper om å være naive i Afrika, nrk.no 22.02.13
I dag satser ni ganger så mange norske olje- og gasselskaper i Afrika enn for ti år siden. Men selv om det er gode muligheter må de ikke være naive, sier tidligere Angola-ambassadør, Jon Vea. - En bedre hverdag for mayaene, debatt av Heikki Holmås i Dagsavisen (nye meninger) 12.02.13
Latin-Amerika er det kontinentet der forskjellen på fattig og rik er størst. Dette er særlig tydelig i Guatemala hvor mayaene utgjør mer enn halvparten av folket. Likevel lever de fleste mayaer i fattigdom og må kjempe for retten til jord, vann og andre naturressurser. Ane Evenstad skriver om Guatemala og norske investeringer i Dagsavisen 3. februar. - Håver inn fra Sør, Ny Tid (rorg.no) 08.02.13
* Mens debatten går om Statoils satsing i Algerie etter terroren, tjener Norges statseide selskap over 45 milliarder kroner årlig på land i sør. Angola, Nigeria og Brasil er der de fleste milliardene hentes fra.
* – Statoil driver aktiv skatteplanlegging. Indirekte skatt betaler Statoil bare i Skandinavia. Et lovlig, men umoralsk ran, sier forsker. - Optimisme Afrikas nye problem?, debatt av Ola Nafstad og Kjell Roland i Dagsavisen (nye meninger) 06.02.13
Vi er helt enige med Flacke og Johnstad i at verken sjablongmessige positive eller negative bilder av Afrika er riktige; det er 54 svært forskjellige land i Afrika. Stadig flere land klarer seg bra, men noen land bidrar til å opprettholde det gamle bildet av Afrika. Afrika er dermed ikke Afrika. Gjennomgående er heldigvis bildet mye mer positivt i dag enn for 20-30 år siden som følge av økonomisk vekst og positiv demokratiutvikling. - Vilje til innsats må dokumenteres, debatt av Per Kristian Sbertoli (Plan) i Dagbladet 06.02.13
Det er ingen motsetninger mellom norsk næringspolitikk og utviklingspolitikk, skriver Arbeiderpartiets utenrikspolitiske talsmann Svein Roald Hansen i Dagbladet 5. februar. - Vilje til innsats, debatt av Svein Roald Hansen (Ap) i Dagbladet 05.02.13
Marie Helland i Kirkens Nødhjelp hevder i et innlegg i Dagbladet 31. januar at regjeringen står i en utviklingspolitisk spagat, fordi vi også ivaretar norske interesser. - Godt styresett skal bli viktigere, Dagsavisen 04.02.13
Utviklingsminister Heikki Holmås (SV) vil vite hvordan presidentdatter Isabel dos Santos i Angola er blitt så rik. - Etterlyser etisk debatt om oljeinvesteringer, Dagsavisen 04.02.13
Flere land som Norge driver oljevirksomhet i, er verstinger innen demokrati, menneskerettigheter og korrupsjon. Etisk problematisk, mener Angola-kjenner. - Statoil og Krepsens vendekrets, kommentar av Randy Naylor i Stavanger Aftenblad 04.02.13
Krepsens vendekrets strekker seg over den vide, ugjestmilde Sahara-ørkenen og åtte afrikanske land, Egypt, Mali, Niger, Mauritania, Tchad, Vest-Sahara, Libya og Algerie. - - Norsk oljehjelp må rettes mer mot godt styresett, Nationen (NTB) 01.02.13
Godt styresett bør bli en mer sentral del av det norske bistandsprogrammet Olje for utvikling, anbefaler en fersk rapport. - Holmås utfordrer Angolas styrtrike presidentdatter, ABC Nyheter (NTB) 01.02.13
Hvordan kan du ha blitt rik så fort? Det er spørsmålet utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås (SV) vil ha svar på fra Afrikas første kvinnelige milliardær. - Investorenes skjønnmaling, debatt av Magnus Flacké og Sigrun Johnstad i Dagsavisen (nye meninger) 01.02.13
Vi er også lei av det skjeve elendighetsbildet vi altfor ofte har sett av Afrika. Samtidig registrerer vi at et nytt, og like ensidig, bilde av Afrika er i ferd med å vokse fram. Til erstatning for afropessimismen har vi fått afrooptimismen. - Utviklingspolitikkens ukledelige spagat, kommentar av Anne Marie Helland i Dagbladet 31.01.13
«Hver mann på sin tue»-tankegangen i regjeringen hemmer utviklingspolitikken og tiden begynner å renne ut for solidaritetsregjeringen. - Business inn, bistand ut?, kronikk av Petter Brubakk på NRK ytring 30.01.13
Statoil bidrar med mer i årlige skatteinntekter til Angola enn hva Norge gir i samlet bistand til hele det afrikanske kontinent i løpet av ett år. Det sier mye om hvordan norsk næringsliv bidrar til utvikling. - Fordommer om Afrika, kommentar av Ola Nafstad og Kjell Roland i Dagsavisen (nye meninger) 29.01.13
Afrika beskrives som nødens og korrupsjonens kontinent, en forestilling som holdes i live av NGO-er og andre som trenger elendighetsbeskrivelser for å samle inn penger. Vårt budskap er motsatt. - Korrektiv fra virkeligheten, kommentar av Per Andres Madsen i Aftenposten 29.01.13
Terror skal man ikke gi etter for. Betyr det at Statoil nødvendigvis må bli i Algerie? - Statoil interessert i Myanmar-satsing, VG (NTB) 29.01.13
Statoil bekrefter at konsernet er interessert i å gå inn i Myanmar, og har allerede hatt flere delegasjoner til landet. - Soros ber næringslivet se mulighetene i Myanmar, Dagens Næringsliv (NTB) 28.01.13
Idet Myanmar åpnes opp, åpner også store investeringsmuligheter seg, mener finansmannen og filantropen George Soros. - - Norge sletter Myanmars milliardgjeld, Dagens Næringsliv 28.01.13
Myanmar får ettergitt hele sin gjeld til Norge, nærmere 3 milliarder kroner, opplyser regjeringen i landet. Den såkalte Paris-klubben av kreditorland er enige om å halvere gjelda til Myanmar, tidligere kjent som Burma, opplyste regjeringen i landet mandag. - Terrorisme og olje, kronikk av Øystein Noreng på NRK ytring 26.01.13
Hvordan skal Statoil forholde seg til risikoområder etter In Amenas? - Korrektiv fra virkeligheten, kommentar av Per Anders Madsen i Aftenposten 26.01.13
Veien videre. Terror skal man ikke gi etter for. Betyr det at Statoil nødvendigvis må bli i Algerie? - Etablering i risikoland er svært god butikk, E24 (NTB) 24.01.13
Fem norske selskaper tjener over 100 milliarder kroner på sin tilstedeværelse i risikoland. De har ingen planer om å trekke seg ut. - Den underrapporterte virkeligheten, kommentar av Erling Borgen i Dagsavisen (nye meninger) 24.01.13
Sorgen etter terrorangrepet i Algerie fjerner ikke den uhyggelige bakgrunnen for tragedien. Hvorfor tillater politikerne at Statoil får operere i noen av verdens skrekkeligste regimer? - Internasjonalisering gir økt risiko, kommentar av Odd Inge Godal i Stavanger Aftenblad 24.01.13
Veier hensynet til profitt tyngre enn risiko ved investeringer i utlandet? Bør vi revurdere videre internasjonalisering av norsk næringsliv? - Terroraksjonen sitter på netthinnen i Davos, Aftenposten 23.01.13
Gisseldramaet i Algerie setter fokus på energiforsyningen til Europa og tomrommet etter USA i oljerike stater under World Economic Forum, spår investor Jens Ulltveit-Moe. - Oljefondet granskes for etisk brudd, Aftenposten 23.01.13
- Oljefondet fremstiller seg som ledende på ansvarlige investeringer. Vi vil vite hvordan de kan være inne i et så omstridt selskap som Posco, og hvordan de har brukt sitt aktive eierskap for å forhindre brudd på menneskerettigheter, sier Gunhild Ørstavik, seniorrådgiver i Forum for utvikling og miljø (ForUM). - Storpolitikk i oljefat og matfat, kommentar av Kjell Dragnes i Aftenposten 23.01.13
Gisselaksjonen i Algerie viser hvor utsatt oljeselskaper er i urolige områder. Interessen for et rolig, men utfordrende Arktis er ikke blitt mindre. - Symbol for urettferdighet, kommentar av Ketil Fred Hansen i Bergens Tidende 23.01.13
Gisselsituasjonen i Algerie er over og utfallet er tragisk. Terroristene var villige til å ofre sine liv for sin sak mens oljearbeiderne ikke var villige til å ofre sine liv for Statoil. - Kaos krever klare hjerner, kommentar av Frithjof Jacobsen i VG 23.01.13
Truslene mot Norge stopper ikke ved grensene våre. For et lite land er det krevende, dyrt og vanskelig å beskytte seg og sitt i en stadig mer kaotisk verden. - Global trussel, kommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen 23.01.13
I dette skartveitske verdensbildet ses ikke regimene eller opprørerne først og fremst som en trussel mot landenes egne innbyggere, men som en global trussel mot oss «alle», som derfor bør møtes med «globale tiltak». For eksempel i form av en brutal vestlig, militær gjengjeldelsesaksjon? - Når gutta skal på tur, debatt av Lars Mjøen i Aftenposten 23.01.13
Vi kan ikke bombe hver gang noen gjør noe vi ikke liker. Hvis vi ikke kan stole på at de lokale myndighetene ivaretar våre interesser i utlandet, får vi slutte å ha interesser der. - Mener Statoil bør dra hjem, Dagsavisen 22.01.13
Situasjonen i Algerie krever så omfattende sikkerhetstiltak at vi heller bør dra hjem, sier olje- forsker Helge Ryggvik. Han er kritisk til at norske selskap opererer i udemokratiske land. - Mener staten må dele etterretningsinformasjon med bedrifter, Aftenposten 22.01.13
Krf-leder Knut Arild Hareide etterlyser et tettere samarbeid mellom norske myndigheter og norske selskaper i risikoområder. - Farene der ute, lederkommentar i Dagens Næringsliv 22.01.13
Det er forståelig at spørsmålene reises etter de forferdelige hendelsene ved gassanlegget In Aménas, langt inn i Sahara. Var det riktig av Statoil å gå inn i Algerie? Eller viser gisselaksjonen at det er for farlig? - Det farlige Norge, kommentar av John Olav Egeland i Dagbladet 22.01.13
Før så vi knapt farene. Vi sto for godhet og fred. Nå vet vi at Norge er et land med høy risikoprofil. - Tragedien i Algerie, kommentar av Erling Kjekstad i Nationen 21.01.13
Det sies at «Flagget følger oljen». Algerie-saken viser hvor sant det er blitt. - - Norsk oljeproduksjon i utlandet vil øke, E24 20.01.13
Ekspertene mener norske oljeselskaper i vil trappe opp produksjonen i utlandet i årene som kommer. Riktignok kan Nord-Afrika bli mindre attraktivt, mener en. - Vestens krig mot Kina i Afrika, kommentar av Pål Steigan i Dagsavisen (nye meninger) 19.01.13
De siste døgnene har vist nærbilder og satelittfoto av gassanlegget i In Aménas – av gode grunner. Men prøv et øyeblikk å se det store bildet. Prøv å se det som ligger bak og under det som skjer. Da får du øye på et langt mer skremmende bilde. Da ser du de første slagene i Vesten krig med Kina om Afrika og Afrikas rikdommer. - - Terror i Algerie kan styrke Statoil, Dagens Næringsliv 19.01.13
Statoil kan komme økonomisk styrket ut av terroraksjonen i Algerie, tror aksjeanalytiker. - Oljespill, kronikk av Maren Sæbø på NRK ytring 19.01.13
Olje- og gassvirksomhet i Afrika foregår ofte i ustabile områder. Så lenge denne forbannelsen ikke er brutt, vil det alltid være knyttet sikkerhetsrisiko til å operere disse stedene. - Når prisen blir for høy, lederkommentar i Adresseavisa 19.01.13
Gisseldramaet i Algerie tvinger oss til å spørre om prisen for forretningsvirksomhet i utlandet kan bli for høy. - Den oljesmurte volden, kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 19.01.13
Olje og voldelig konflikt har hengt sammen et århundre. Nordmenn har sluppet forholdsvis lett unna. Til nå. - På tide å komme hjem, kommentar av Arne Strand i Dagsavisen (nye meninger) 19.01.13
Etter gisselaksjonen må Statoil revurdere sitt engasjement i Algerie. Det er vanskelig å tenke seg at man kan fortsette i dette politisk skakkjørte landet etter det som har skjedd. - Å regne på verden, kommentar av Frank Rossavik i Bergens Tidende 19.01.13
Er det tragiske gisseldramaet et argument for at norske selskaper ikke bør engasjere seg i land som Algerie? Kanskje, kanskje ikke. Det finnes gode argumenter for at norske selskaper bør holde seg unna diktaturer, men hvis vi første aksepterer at de gjør det, bør resten være opp til selskapenes egne kalkyler. - Dramatisk, lederkommentar av Alf Skjeseth i Klassekampen 18.01.13
Gisseldramaet i Algerie er eit mareritt for dei som er direkte råka og familiane deira, men også for styresmaktene i fleire land og Statoil, BP og det algeriske olje- og gasselskapet Sonatrach. - Tjente på Libya-krigen, Klassekampen 18.01.13
Vestens bombing i Libya har bidratt til å stryke militante islamister som gisseltakeren Mokhtar Belmokhtar og hans gruppe. - Statoil i mange risikosoner, Dagsavisen 18.01.13
Norske selskaper blir stadig mer internasjonale. De må bli bedre til å vurdere risikoen ved sine oppdrag, mener ekspert på politisk risiko. - Oljesmurte diktaturer, lederkommentar av Dag Herbjørnsrud i Ny Tid 18.01.13
Angrepene, drapene og gislene i Algerie blir ikke nødvendigvis de siste. Statoils diktatursamarbeid er livsfarlig. - Gisseldramaet, ørkenkrigen og Vestens venner, kommentar av Pål Steigan Dagsavisen (nye meninger) 18.01.13
16. januar tok ei islamistisk gruppe kontrollen over gassanlegget In Amenas øst i Algerie og tok de ansatte som gisler. Statoil har ca. 20 ansatte på anlegget, hvorav 10 norske. - Oljens brutale risiko, kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 17.01.13
Med gisselaksjonen mot Ain Amenas-anlegget i Algerie er den voldelige islamismen kommet til Norge. Av opp mot 40 utenlandske gisler som holdes av Al Qaeda-inspirerte terrorister, kan etter de siste opplysningene ni være nordmenn. - Søksmål mot åpenhet og demokrati, kommentar av Mona Thowsen i Dagsavisen (nye meninger) 12.11.12
De store oljeselskapene forsøker desperat å stoppe en lov som krever at de skal rapportere hvor mye de betaler i skatt. Statoil er dessverre med på dette angrepet mot åpenhet. - Cuba kan tape og Statoil kan vinne på Chavez-valgtap, Aftenposten 07.10.12
Spenningen er stor rundt presidentvalget i Venezuela. Mens folket frykter opptøyer, sikler internasjonale oljeselskaper etter verdens største oljereserver. - Statoil får ikke kinesisk skifergass, E24 (TU) 30.08.12
– Hadde det ikke vært for fredsprisen, hadde vi vært der, sier Statoil-direktør. - Statoil finner mest i verden, Teknisk Ukeblad 07.03.12
Statoil topper listen over globale leteselskaper i 2011, målt i verdien av ressursene som er funnet. - Nok et kjempefunn for Statoil, Aftenposten 28.02.12
Statoil bekrefter at det er gjort et funn med stort potensial i Pão de Açúcar-prospektet i Brasil. - Statoil presenterer rekordresultat, Aftenposten 08.02.12
Driftsresultatet for 2011 var 74 milliarder høyere enn i 2010. - Statoil kjøper i Sør-Amerika, E24 (Oilinfo) 20.11.11
- Dette samarbeidet handler om å sette Statoils letestrategi ut i livet gjennom å sikre oss tidlig tilgang til muligheter med stort vekstpotensial, sier Pål Haremo, direktør for enheten Globale nye forretningsmuligheter i Leting i Statoil. - Norske selskaper avventer i Libya, E24 (NTB) 22.10.11
Situasjonen i Libya etter Muammar Gaddafis død er høyst usikker. Statoil, Yara og Jotun vurderer situasjonen før de gjenopptar sin virksomhet i landet. - Kinas dører er fremdeles lukket, ABC Nyheter 31.08.11
Statoil får fremdeles ikke tilgang til Kinas skifergassressurser, snart ett år etter at det ble kjent at Nobels fredspris skulle gå til Liu Xiaobo. Men norsk UD øyner et lyspunkt i konflikten. - Gadafi-regimet eide aksjer i Statoil, Aftenposten 27.05.11
Muammar Gadafis regime i Libya eide aksjer i Statoil for over 300 millioner kroner, viser hemmelig rapport om det libyske «oljefondet». - Brun konvolutt, lederkommentar i Dagens Næringsliv 19.04.11
«Staten som eier har nulltoleranse for korrupsjon» slår næringsminister Trond Giske fast i DN. Det er fint, men det har ikke forhindret at både Statoil og Hydros tidligere oljevirksomhet de siste årene har fått stygge riper i lakken, Statoil i Iran, Hydro i Libya. - Statoil kan bli kastet ut av Libya, VG 21.03.11
Statoil risikerer å bli kastet ut av Libya til tross for at de har oljekontrakt frem til 2032. - Hva gjør Norge og Statoil?, debatt av Erling Borgen i Aftenposten 15.03.11
I desember 2007 besøkte Aserbajdsjans utenriksminister Norge. Det ble undertegnet en felleserklæring med oljestaten om fremtidig samarbeid. - Dette bekymrer Statoil og Yara i Libya, Aftenposten 10.03.11
Om norskeide anlegg i Libya får stå urørt, avhenger av hva NATO bestemmer seg for å gjøre, tror økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo. - Norsk næringsliv ønsket norsk ambassade i Libya, Dagens Næringsliv (NTB) 09.03.11
Statoil, Yara og Jotun oppfordret i fjor sommer Norge til å etablere en ambassade i Libya. Amnesty reagerer kraftig på opplysningen: – Gaddafi ble ikke en brutal diktator for én måned siden da folket gjorde opprør. Han har vært en brutal diktator siden 1969, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge, til NRK. - Angola kan felle Statoil, E24 08.03.11
Ikke siden tidlig i september 2008 har Statoil-aksjen ligget like høyt som i dag. Spørsmålet nå er om uroen brer seg til Angola, og hvor langt oljeprisen kan gå før verdensøkonomien og aksjemarkedet kneler. - - Libya ville presse Statoil for penger, Dagens Næringsliv (NTB) 25.02.11
Regimet i Libya forsøkte å presse Statoil og andre oljeselskaper til å dekke erstatningen til de etterlatte etter Lockerbie-angrepet, ifølge et lekket amerikansk dokument. Statoil, ConocoPhillips, Total og flere andre selskaper ble angivelig invitert av libyske myndigheter til et møte i 2009. Her ble de presentert for et ultimatum, ifølge et dokument som er lekket av WikiLeaks og som nyhetsbyrået Reuters har fått tilgang til. - - Statoil hadde «falske»samtaler med Iran, E24 (NTB) 30.12.10
Samtidig som Statoil i 2007 var i samtaler med iranske myndigheter om nye investeringer i landet, skal konsernsjef Helge Lund ha forsikret USA om samtalene ikke var reelle. - Statoil ga Kina milliardavtale, E24 14.12.10
Dagen før Nobels fredspris ble utdelt til Liu Xiaobo, tikket det inn en anonym pressemelding fra Statoil. - Statoil strever i utlandet, Klassekampen 03.11.10
Statoil investerer like mange milliardar i utlandet som på norsk sokkel. Men medan det går så det grin i Noreg, tener selskapet nesten ingenting i utlandet. - Håp i hengende oljeledning?, kommentar av Malahat Nasibova i Ny Tid 23.10.10
For første gang har opposisjonen i Aserbajdsjan klart å samle seg. Norge og Statoil bør bruke sin oljeinnflytelse til å kreve demokratireformer. - Den norske ambassaden i Aserbadsjan, kommentar av Erling Borgen i Dagsavisen 19.05.10
Statoil har investert 20 milliarder kroner i oljelandet Aserbajdsjan. Jens Stoltenberg har sagt at våre framtidige pensjoner skal sikres gjennom denne businesskontrakten. - Statoil-brevene, kommentar av Morten Strøksnes i Bergens Tidende 06.03.10
Nigeria er blitt verdenskjent for sine svindelbrev. Men visste du at nigerianere mottar lignende brev fra Norge? Og tro det eller ei, men adressaten er ingen ringere ennn Statoil og norske myndigheter. - Raftoprisvinner kritiserer Statoil, Ny Tid 06.11.19
Årets vinner av Raftoprisen, Malahat Nasibova, mener Statoil bidrar til å legitimere Aserbajdsjans overgrep mot egen befolkning. - Et stikk mot Norge, Morgenbladet 06.11.09
Årets raftoprisutdeling var en påskjønnelse til en aserbajdsjansk journalist, men priskomiteen ga også et spark til Statoil og det norske selvbildet.
Ti ti oljebud:
På et seminar for to år siden i regi av UDs dialogprosjekt mente Linn Herning i Handelskampanjen at den viktigste lærdommen Norge kan bringe ut i verden for at utenlandske investeringer skal bidra til utvikling er Norges erfaringer med å stille krav med utgangspunkt i "de 10 oljebud", som ble nedfelt i Stortinget i 1971 (les mer her):
Med utgangspunkt i Regjeringens prinsipielle syn, at det utvikles en oljepolitikk med sikte på at naturressursene på den norske kontinentalsokkel utnyttes slik at de kommer hele samfunnet til gode, vil komiteen i tilslutning til dette gi uttrykk for:
- At nasjonal styring og kontroll må sikres for all virksomhet på den norske kontinentalsokkel.
- At petroleumsfunnene utnyttes slik at Norge blir mest mulig uavhengig av andre når det gjelder tilførsel av råolje.
- At det med basis i petroleum utvikles ny næringsvirksomhet.
- At utviklingen av en oljeindustri må skje under nødvendig hensyn til eksisterende næringsvirksomhet og natur- og miljøvern.
- At brenning av unyttbar gass på den norske kontinentalsokkel ikke må aksepteres unntatt for kortere prøveperioder.
- At petroleum fra den norske kontinentalsokkel som hovedregel ilandføres i Norge med unntak av det enkelte tilfelle hvor samfunnspolitiske hensyn gir grunnlag for en annen løsning.
- At staten engasjerer seg på alle hensiktsmessige plan, medvirker til en samordning av norske interesser innenfor norsk petroleumsindustri og til oppbygging av et norsk, integrert oljemiljø med såvel nasjonalt som internasjonalt siktepunkt.
- At det opprettes et statlig oljeselskap som kan ivareta statens forretningsmessige interesser og ha et formålstjenlig samarbeid med innenlandske og utenlandske oljeinteresser.
- At det nord for 62. breddegrad velges et aktivitetsmønster som tilfredsstiller de særlige samfunnspolitiske forhold som knytter seg til landsdelen.
- At norske petroleumsfunn i større omfang vil kunne stille norsk utenrikspolitikk overfor nye oppgaver.