Den bistandskritiske vinden har blåst både i Norge og i andre land i de senere årene og høsten 2011 fulgte Aftenposten opp her hjemme med et kritisk fokus på korrupsjon og juks og andre negative forhold gjennom en rekke reportasjer om norsk bistand. Nå er NRK på ballen. Første episode av "Den gode viljen" ga i hovedsak det inntrykket som også var hovedbudskapet til forsker Asle Toje, da han i en kronikk i Aftenposten i mars 2007 kastet seg inn i bistandsdebatten:

"Norsk bistandspolitikk handler om gode intensjoner, dårlige resultater - og en masse penger."

- Vi vet hvor mye penger vi har brukt og hva vi har brukt dem på, skrev daværende Norad-direktør Poul Engberg-Pedersen i en kronikk i Dagbladet om "bistandens resultater" senere samme år, men erkjente også usikkerhet om resultatene:

"Etter 55 år med norsk bistand vet vi fortsatt ikke nok om virkningen av den norske innsatsen."

- Bistandssystemet går ut på dato, skrev professor Arne Olav Øyhus ved Universitetet i Agder i en kronikk om "Den gode viljen" i Aftenposten forrige uke og innledet slik:

"2000 milliarder amerikanske dollar er brukt på bistand de siste 60 årene, til lite nytte for verdens fattige. Nå må det internasjonale bistandssystemet legges helt om."

Den første episoden av "Den gode viljen" viste eksempler på feilslått bistand og bistandsprosjekter med usikre resultater, men er det - i et litt større perspektiv - "den gode viljen" som er skyld i de dårlige resultatene? Nei, mener generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Anne-Marie Helland, som i en kronikk på NRK ytring sist uke blant annet skrev:

"Bistandens manglende resultater skyldes først og fremst at den har hatt en rekke andre formål enn å utrydde fattigdom. Under den kalde krigen var store deler av bistanden mer et redskap i det geopolitiske spillet, enn et verktøy for fattigdomsbekjempelse. Problemet har ikke vært bistand i seg selv, men heller at store givere har brukt bistanden som et redskap for å skape klienter og avhengighet, ikke for å bekjempe fattigdom."

I den forbindelse kan det være på sin plass å igjen minne om kommentaren fra tidligere rektor ved Fort Hare-univsersitet i Sør-Afrika, Sibusiso Bengu, i artikkelsamlingen "Split Vision" i 1993:  

"Norsk utenrikspolitikks tragedie er at den søker å forene en undertrykkende utviklingsmodell med følsomhet overfor utviklingslandenes behov."

Den tvilsomme viljen

Da FN ble opprettet i 1945 var det blant annet for å bidra til å løse utviklingsproblemer på det sosiale og økonomiske området og da forslaget ble lansert om at industrilandene skulle yte én prosent av nasjonalinntekten til å hjelpe de fattige landene var det en utstrakt forventning at mesteparten av dette ville bli kanalisert gjennom FN. Slik skulle det ikke gå. I sin bok «Kampen om FN» (Universitetsforlaget 1995) skrev Gunnar Garbo om de store givernes svik mot FN.  

I sin biografi om årene som FNs første generalsekretær («Syv år for freden», 1954) skrev Trygve Lie at det beste selvfølgelig ville vært om all hjelp kunne blitt ledet av FN, men han erkjente også at mange rike land ville foretrekke å finansiere sine egne bistandsprogrammer. I en kronikk i Klassekampen i 2011 forteller John Y. Jones ved Dag Hammarskjöldprogrammet på Voksenåsen at også Lie's etterfølger, Dag Hammarskjöld, advarte mot den politikken han så bli utformet, spesielt ved dannelsen av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og dens utviklingskomite (DAC):

"Han fnøs av at land som motvillig hadde sett frigjøringen av sine kolonier og som bare 75 år tidligere hadde delt opp Afrika mellom seg ved Berlinkonferansen, nå skulle administrere utviklingen av de samme områder. Dette var FNs oppgave, sa han. For Hammarskjöld ble derfor OECDs DAC-komite en trussel mot FN selv."

I stedet for et internasjonalt bistandssystem der innsatsen ble samordnet av FN fikk verden dermed et system dominert at de store giverne, som hver for seg bygget opp store nasjonale bistandsforvaltninger. Dette førte på den ene siden til dårlig samordning og stort press på mottakerlandene, slik tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (KrF) ofte påpekte, for eksempel i en tale på Sundvolden i 2000:

"Det er anslått at Tanzania hvert år må sende 9600 rapporter til - og motta 1000 delegasjoner fra - sine givere. Givere som i dag i alt for liten grad samordner sin innsats. Givere som heiser sine nasjonale flagg, på hver sin teig og tue. Nesten ti tusen rapporter og tusen delegasjoner! Og Finansministeren i Tanzania og mange andre land sukker tungt. Dette er fæle tall! Og dette må giversamfunnet rett og slett slutte med! Vi må ta et oppgjør med de nasjonale særinteressene, senke flaggene, stikke fingeren i jorda og satse på fellesskapsløsninger!"

Tidligere direktør ved Sør-senteret i Geneve, Yash Tandon, gikk imidlertid betydelig lenger i sin kritikk av den giverstyrte bistanden da han høsten 2008 deltok på en konferanse om "nye tanker om bistand" i regi av Asle Toje og Fritt ord:

"Bistand er et instrument for å skape fattigdom, og ikke lindre den. Hvorfor? Fordi bistand er nok et våpen i arsenalet industrialiserte land bruker for å få utviklingsland til å tilpasse sin politikk, og denne politikken har ikke vært utviklingsvennlig."

"Negerpresidenten" Julius Nyerere og givernes krav

Tanzanias første president, Julius Nyerere, eller "negerpresidenten" som han ble omtalt som i et klipp fra filmavisen i første episode av "Den gode viljen", var blant de afrikanske ledere som mottok bistand, men også var tidlig ute med å kritisere det internasjonale bistandssystemet. I en tale i London i 1975 hevdet han at "hele konseptet bistand er feil" og utdypet det slik:

"Jeg sier det ikke er riktig at det store flertallet av verdens mennesker skal bli tvunget inn i en posisjon som tiggere, uten verdighet."

Han skulle noen år senere bli blant de mange afrikanske ledere som måtte finne seg i å bli påtvinget den såkalte "strukturtilpasningspolitikken" diktert av Verdensbanken og de store giverne. I et lengre intervju sist sommer fortalte Norads informasjonssjef gjennom det meste av 1980-tallet, Halle Jørn Hanssen, om hvordan også Norge utover på 1980-tallet stilte seg bak disse kravene. Hanssen legger ikke skjul på sitt syn:

"Jeg mener nå som da at det er solide holdepunkter for å slå fast at nyliberalismen og strukturtilpasningen i det aller meste var feil medisin for Afrika og at den gjorde mye mer skade enn gagn. Den bidro i beste fall i noen tilfeller noe til en form for lånebasert økonomisk vekst, men samtidig gjorde den noen få veldig mye rikere og veldig mange veldig mye fattigere."

Ny innsikt?

- "Den gode viljen" vil neppe gi omfattende ny innsikt om norsk bistand, men kanskje kan den bidra til kritisk tenkning og gode debatter, mener sjefredaktør i Bistandsaktuelt, Gunnar Zachrisen, i sin kommentar til NRKs nye dokumentarserie.

Fortsatt er det fire episoder igjen av serien og dermed muligheter både for ny innsikt og gode debatter.

Neste uke lanserer dessuten Utviklingsfondet ”Kampen om de fattige: et diskusjonsnotat om utfordringer for norsk bistand”, som de introduserer slik:

"Hvor står vi etter over 50 år med norsk bistand? På lanseringen løfter vi blikket og diskuterer framtiden for bistanden."

Dette skjer på Utviklingshuset i Oslo mandag 21. januar og uka etter inviterer Bergen ressurssenter for internasjonal utvikling til presentasjon av dokumentarserien med påfølgende paneldebatt i Bergen. Høyres Peter Gitmark, som sist høst varslet tøff endring av bistandspolitikken, deltar på begge arrangementene.

I Aftenposten i går kom utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås (SV) med følgende oppfordring til debatten:

"La oss slutte å diskutere om det er lov å diskutere bistand. La oss heller diskutere hva slags bistand som funker best."

Kanskje kan det også være verdt å diskutere om perioden med rike lands kontroll med det internasjonale bistandssystemet nå er over?

- Rike lands kontroll over utvikling i Sør er historie, mente hvertfall ForUM, FOKUS og Kirkens Nødhjelp i en felles uttalelse etter toppmøtet om bistandseffektivet i Busan høsten 2011 og 1. januar 2013 overtok Norges tidligere utviklingsminister, Erik Solheim (SV), som leder for OECDs utviklingskomité. Han er i den forbindelse blant annet opptatt av "vestens nedlatende holdning til Kina er bare negativ".

• Den gode viljen, NRK dokumentar om bistand 2013
• Den gode viljen, på Facebook
• Norwegian development aid: From benignity to business - What now?, seminar i Bergen 28. januar arrangert av Bergen ressursssenter for internasjonal utvikling
• Kampen om de fattige, Utviklingsfondet
  Utviklingsfondet lanserer mandag 21. januar ”Kampen om de fattige: et diskusjonsnotat om utfordringer for norsk bistand”. Hvor står vi etter over 50 år med norsk bistand? På lanseringen løfter vi blikket og diskuterer framtiden for bistanden.
• - Hvorfor norsk bistand? Sjekk og finn svar her, Norad 08.01.13
  I en ny dokumentarserie setter NRK søkelys på norsk bistand. Skader vi mer enn vi hjelper? Hvorfor gir vi bistand? Hva er resultatene? Nysgjerrige vil finne mange svar her.
• Virker bistanden? Bistandsaktuelt 02.01.13
  Har 60 år med bistand gjort mer skade enn gagn? En rekke sentrale personer svarte i serien "Virker bistanden".
• Hva svarer jeg når folk spør meg om bistand?, Kirkens Nødhjelp 11.01.13
  For tiden går det en serie som heter ”Den gode viljen” på NRK. Den handler om bistand og utvikling. Serien tar opp noen kritiske spørsmål. Her er litt hjelp til deg som vil svare venner og kjente når de stiller vanskelige spørsmål!
• Fra forsorg til fellesskap (om bistandshistorie), rorg.no
  Utdrag fra "Kampen om FN - Skal de store og sterke styre verden som de vil?", av Gunnar Garbo, utgitt av Prosjekt Alternativ Framtid og Universitetsforlaget 1995.

Tidligere saker på rorg.no:

• Den gode viljen og oljespagaten, rorg 01.02.13
• nyhetssaker om utviklingssamarbeid på rorg.no
• Bistandsdebatten 2007, rorg.no

Medieklipp og -debatt:

• Professoral virkelighetsforståelse, kommentar av Andrew Kroglund i Dagsavisen 25.02.13
  TV-dokumentaren Den gode viljen har ført til en spennende debatt om norsk bistand og utviklingspolitikk. Den har også ført til noen merkelige følelsesladde innlegg fra norske professorer.
• Etikk-voktere på tur med «en neve dollar», Bistandsaktuelt 12.02.13
  Film-teamet bak NRK-serien «Den gode viljen» hadde selv med seg en bunke dollar, da de skulle til Afrika for å sette søkelyset på korrupsjon og bistand. Det kom fram under et møte i Norads informasjonssenter i Oslo.
• Bistand skal bli overflødig, debatt av Heikki Eidsvoll Holmås i Aftenposten 12.02.13
  NRK-serien Den gode viljen har fått frem at bistandsdebatten ikke handler om å være for eller imot, men om vanskelige valg og vilje til å tenke nytt.
• Manipulert av et mediebyrå, kommentar av Eldrid Mageli i Aftenposten 12.02.13
  Gode hensikter kan ha uønskede konsekvenser. Det kom ikke frem i NRKs dokumentar fra Biafra.
• «Den gode viljen», kommentar av Trond Langen i Vårt Land (verdidebatt) 12.02.13
  Den siste tiden har NRK vist serien «Den gode viljen». Serien som skulle fortelle om «den gode viljen og den vanskelige virkeligheten» knyttet til norsk bistand. Gang på gang ble spørsmålet stilt om bistand virker. Fikk vi noe klart svar på det ?
• Ikke nok med god vilje, kronikk av Dagfinn Høybråten i Bergens Tidende 11.02.13
  NRKs TV-serie «Den gode viljen» om norsk bistand, kan bidra til god folkeopplysning. Flere enn ekspertene bør bli kjent med bistandens blandede resultater og lærdommer til forbedring. Men når de «ivrige ideologer» selektivt plukker «erfaringsbiter» som passer dem, blir resultatet fordummende forenklinger og nye myter i stedet for erfaringsbasert bistandskunnskap.
• Fra Rio til Oslo - kampen for framtida fortsetter, kommentar av Siv Maren Sandnæs i Dagsavisen (nye meninger) 08.02.13
  I juni vendte norske politikere skuffet nesen hjem etter FNs toppmøte for bærekraftig utvikling i Rio de Janeiro, kjent som Rio+20. Dette så vi i tirsdagens episode av NRK-serien “Den gode viljen”. Spire var også i Rio, og vi ble også skuffet over utfallet av konferansen. Vi var blant ungdommene som jobbet hardt for å få gjennomslag for en Høykommissær for framtidige generasjoner, og var glade for å få norske forhandlere med på laget.
• Stadig bedre bistand, kommentar av Terje Breivik i Dagsavisen (nye meninger) 08.02.13
  Det fins mange eksempler på at bistand har vært bortkastet og av og til gjort direkte skade. Men bistand redder også liv og hjelper fattige til et bedre liv hver eneste dag.
• Optimisme Afrikas nye problem?, debatt av Ola Nafstad og Kjell Roland i Dagsavisen (nye meninger) 06.02.13
  Vi er helt enige med Flacke og Johnstad i at verken sjablongmessige positive eller negative bilder av Afrika er riktige; det er 54 svært forskjellige land i Afrika. Stadig flere land klarer seg bra, men noen land bidrar til å opprettholde det gamle bildet av Afrika. Afrika er dermed ikke Afrika. Gjennomgående er heldigvis bildet mye mer positivt i dag enn for 20-30 år siden som følge av økonomisk vekst og positiv demokratiutvikling.
• Tunnelsyn ødelegger professoral innsikt, kommentar av Andrew Kroglund i Dagsavisen (nye meninger) 06.02.13
  Professor Anne-Welle Strand insinuerer i Aftenposten at det er ønsket om å beskytte egne arbeidsplasser som ligger bak bistanden,. Jeg gnir meg i øynene; er dette et professoralt nivå som holder? Da har i så fall utviklingsdebatten en lang vei å gå.
• Mer nytenkning i bistandspolitikken, kommentar av Tom Vraalsen og Per Ø. Grimstad i Dagbladet 05.02.13
  Krav til resultater, ikke en bestemt prosentandel, bør være drivkraft i norsk bistandspolitikk.
• Åpen dør, trangt rom, kommentar av Øyvind Eggen på egen blott 03.02.13
  Regissør Lars Petter Gallefoss i NRKs "Den gode viljen" virket litt skuffet over at kritikerne ikke strømmet ut fra busker og skap etter at NRK hadde åpnet døra. Men døra har lenge vært vidåpen for kritikere. Det er rommet innenfor som er problemet.
• Bistandskonspirasjonen, debatt av Øyvind Eggen, refusert av Aftenposten 01.02.13
  Det er mye kritisk å si om bistand. Men når Anne Welle-Strand mer enn antyder at bistandsarbeidere gjør bistanden resultatløs for å beholde godt betalte jobber og privilegier, blir det for dumt. Det er en konspirasjonsteori på et nivå som vi sjelden opplever fra professorhold. Vi trenger en bedre bistandsdebatt en dette.
• - ­Bistanden frykter fakta, Bistandsaktuelt 01.02.13
  Den norske bistandsbransjen opprettholder og er blitt avhengige av en bistand som ikke virker, mener BI-professor Anne Welle - Strand. I en kronikk i Aftenposten torsdag denne uka flesker hun til mot politikere, byråkrati, frivillige organisasjoner og konsulenter.
• Holmås utfordrer Angolas styrtrike presidentdatter, ABC Nyheter (NTB) 01.02.13
  Hvordan kan du ha blitt rik så fort? Det er spørsmålet utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås (SV) vil ha svar på fra Afrikas første kvinnelige milliardær.
• Investorenes skjønnmaling, debatt av Magnus Flacké og Sigrun Johnstad Dagsavisen (nye meninger) 01.02.13
  Vi er også lei av det skjeve elendighetsbildet vi altfor ofte har sett av Afrika. Samtidig registrerer vi at et nytt, og like ensidig, bilde av Afrika er i ferd med å vokse fram. Til erstatning for afropessimismen har vi fått afrooptimismen.
• Ensidig fra Norfund om utvikling, debatt av Torild Skogsholm og Andrew Kroglund i Dagsavisen (nye meninger) 01.02.13
  Sats på landbruk og kvinner. Ikke bare stor agrobusiness, men også gjennom å gjøre effektivisering tilgjengelig for millioner av småbrukere som i dag driver selvbergingsjordbruk.
• Konspiratorisk korstog, debatt av Jørn Lemvik i Dagsavisen (nye meninger) 01.02.13
  BI-professor Anne Welle-Strand anklager bistandsbransjen for å fortie fakta. Ikke et eneste sted begrunner hun påstandene med fakta.
• Den livsviktige bistanden, kommentar av Villa Kulid i Dagsavisen (nye meninger) 01.02.13
   «Den gode viljen» har tatt oss med på en interessant reise i bistandens historie. Noen av innslagene er på godt og vondt helt utrolige. For å lage godt TV har også enkeltmenneskers innsats og resultater for enkeltskjebner fått en stor plass. Men de virkelig store resultatene fra dagens bistand kommer når hele det internasjonale systemet trekker i samme retning.
• Nyter uventet revansj, journalisten.no 01.02.13
  - Vi følte oss totalt sviktet av arbeidsgiveren, sier tidligere Aftenposten-journalist Alf G. Andersen.
• Utviklingspolitikkens ukledelige spagat, kommentar av Anne Marie Helland i Dagbladet 31.01.13
  «Hver mann på sin tue»-tankegangen i regjeringen hemmer utviklingspolitikken og tiden begynner å renne ut for solidaritetsregjeringen.
• Egeninteresser ødelegger bistanden, kronikk av Anne Welle Strand i Aftenposten 31.01.13
  Hvorfor virker ikke bistanden? En mulig forklaring er at sentrale norske aktører er blitt avhengige av at den ikke virker.
• Finner lykken i arbeid, Eva Bratholm (Norad) er navn i nyhetene i Dagsavisen 30.01.13
  TV-serien «Den gode viljen» har skapt debatt om norsk bistand. Det skjer ikke så ofte? - Nei, det er altfor lite debatt om det. Derfor ønsker vi denne serien velkommen. Det er jo en historisk serie med et historisk tilbakeblikk. Men vi ønsker oss veldig at debatten skal konsentrere seg om bistand slik den er i dag.
• Business inn, bistand ut?, kronikk av Petter Brubakk på NRK ytring 30.01.13
  Statoil bidrar med mer i årlige skatteinntekter til Angola enn hva Norge gir i samlet bistand til hele det afrikanske kontinent i løpet av ett år. Det sier mye om hvordan norsk næringsliv bidrar til utvikling.
• Bilder av utvikling, debatt av Sidsel E. Aas i Dagsavisen (nye meninger) 30.01.13
  Mange norske organisasjoner tegner i dag et helt annet bilde av utvikling og utviklingspolitikk, enn det bildet av Afrika som nødens og korrupsjonens kontinent som gjennom mange tiår har vært effektivt for innsamlingsformål. Dagens organisasjoner formidler, med statlig støtte, kunnskap om utvikling som har som formål å stimulere kritisk debatt som kan styrke norsk utviklingspolitikk.
• Fordommer om Afrika, kommentar av Ola Nafstad og Kjell Roland i Dagsavisen (nye meninger) 29.01.13
  Afrika beskrives som nødens og korrupsjonens kontinent, en forestilling som holdes i live av NGO-er og andre som trenger elendighetsbeskrivelser for å samle inn penger. Vårt budskap er motsatt.
• Fisk – det kan vi!, kronikk av Arvinn Gadgil i Nordlys 29.0113
  Norsk bistand er under lupen i NRKs dokumentarserie «Den gode viljen». I kveld skal det handle om gammeldags fiskeribistand, den gangen vi sendte den dårligste tørrfisken til Afrika og kunne sikre oss fiskekvoter ved å gi riktig maktmann en Rolex-klokke.
• Tro på at verden kan bli bedre, kommentar av Gunn Hild Lem i Aftenposten 28.01.13
  Jeg ønsker meg en solidaritetsbevegelse som tør å innrømme hvilke prosjekter som feiler, en miljøbevegelse som tør å være ærlige med hvilke miljøtiltak som har effekt og hvilke som nærmest er for syns skyld, en humanisme som tar alvorlig at religiøs tro er et helt sentralt element i mange menneskers tilværelse, og religiøse som ønsker å forsvare andres rett til å leve sitt liv i tråd med egne overbevisninger – uten at noen av dem mister troen på at verden kan og bør bli bedre enn den er i dag.
• Det beste må ikke bli det godes fiende, kommentar av Dagfinn Høybråten i Vårt Land 28.01.13
  Den siste tiden har det vært rettet fokus på norsk bistandspolitikk i den nye NRK—serien «Den gode viljen», men også i Høyres nye program, hvor det legges det også opp til radikale kutt og omlegging av bistanden.
• Forståelse er essensielt for utvikling, debatt av Nita Kapoor i Dagsavisen (nye meninger) 28.01.13
  For vellykket utviklingssamarbeid, er det ikke nok med penger og gode intensjoner. Gjensidighet, tillit og kulturforståelse kommer når man jobber sammen over tid. Utvikling går nemlig begge veier.
• Utvikling 
med skylapper, kommentar av Lars Petter Gallefoss i Dagsavisen (nye meninger) 25.01.13
  Debatten rundt «Den gode viljen» på NRK har hittil vært dominert av politikere og bistandsorganisasjoner som gjør jobben sin og framhever eksempler på bistand som fungerer. De vi savner i debatten, er bistandskritikerne.
• Å kritisere det gode, kommentar av Erling Rimehaug i Vårt Land 25.01.13 (ikke på nett)
  Kan vi kritisere folk som gjør det gode? er det derfor det har vært lite kritisk journalistikk om u-hjelp?
• God vilje, uklar medierolle, kommentar av Nils Morten Udgaard i Aftenposten 25.01.13
  Aftenposten og norsk medier – humanitær aktør eller kritisk vokter i bistandssaker?
• Kritiske blikk på bistand, debatt av Eva Bratholm i Dagsavisen (nye meninger) 25.01.13
  - Vi dekker ikke bistand på samme måte som før, sier VGs utenriksredaktør Frode Holst i episode tre av NRK-serien «Den gode viljen».
• Etterlyser kritikk, Ny Tid 25.01.13 (ikke på nett)
  Norsk bistand har fått for få kritiske blikk, mener redaktør Bjørn H. Amland i «Development Today». Han vil ha slutt på at Regjeringen deler ut penger til journalistreiser.
• Viljen er god, lederkommentar i Vårt Land 24.01.13 (ikke på nett)
  Intet er mer ødeleggende for bistandsarbeidet og den gode viljen som i tiår har preget dette, enn et forsøk på å fremstille bistand som en sammenhengende rekke av suksesshistorier.
• På verdigheten løs, kommentar av Jørn Lemvik i Vårt Land (verdidebatt) 24.01.13
  Elendighetsbeskrivelsene som preger norske mediers dekning av Afrika, er ikke til å kjenne seg igjen i for de av oss som tilbringer mye tid der. Verst er NRKs mann i Nairobi.
• De som ikke møter opp første skoledag, kommentar av Ida-Eline Engh og Margot Iglad Skarpeteig i Dagsavisen (nye meninger) 24.01.13
  Menneskerettighetene er ikke et vestlig produkt eller en «typisk norsk» godhetstanke.
• Bistandens unnlatelsessynd, kommentar av Torild Skogsholm (CARE) på NRK ytring 23.01.13
  Å kritisere mediene for skjevheten i medieomtale av bistand, blir for enkelt. Bistandsbransjen må også gå i seg selv.
• Har fremdeles kula som traff han, nrk.no 23.01.13
  John Paloma Nwankwo kom til Norge som barnesoldat, og brukte senere bakgrunnen sin for å samle inn penger til sultrammede Biafra.
• Et vellykket bistandsprosjekt, kommentar av Liv Tørres i Dagsavisen (nye meninger) 23.01.13
  Utvikling: Vet Norge best hvordan andre land skal styres, spør NRKs TV-dokumentar «Den gode vilje». Nei, det vet vi ikke.
• I lomma på ministeren, kommentar av Sidsel Aas i Dagsavisen (nye meninger) 22.01.13
  Hvordan oppnå en bredere og mer uavhengig dekning av utviklingspolitiske temaer i norske medier? Et forslag om en stipendordning for utenriksjournalister forvaltet av et uavhengig råd ligger allerede på utviklingsministerens bord.
• Vil vurdere ordningen der UD deler ut journalist-stipender, Aftenposten 22.01.13
  Bjørn Amland, redaktøren i det uavhengige bistandstidsskriftet Development Today, mener UD må la andre dele ut stipendier til pressereiser. Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund mener forslaget er verdt å ser nærmere på.
• Refser ukritisk bistandsjournalistikk, Aftenposten 22.01.13 (ikke på nett)
  - Ordningen med betalte pressereiser med statsråder til u-land bør forsvinne, mener Høyres Peter Gitmark.
• Redaktør: Stipendene korrumperer, journalisten 22.01.13
  Mediene etterlyser svar på forslag til ny støtteordning i utenriksjournalistikken.
• Sakene du aldri fikk lese, Aftenposten 19.01.13
  I 1981 skulle Aftenposten lage «den store reportasjeserien om norsk bistand». To reportere med fotografer ble sendt verden rundt for å lage en av de mest påkostede artikkelseriene i avisens historie. Reportasjene kom aldri på trykk. De ble stanset etter kontakt mellom redaksjonsledelsen i Aftenposten og Norad. Hva var årsaken?
• Utdanning virker, kommentar av Tove R. Wang i Dagsavisen (nye meninger) 18.01.13
  NRKs nye serie "Den gode viljen" har satt kritisk søkelys på norsk bistandshistorie. Det gir imidlertid lite mening å diskutere om man er for eller mot bistand. Derimot gir serien anledning til å diskutere hva som er god og dårlig bistandspolitikk.
• Godhet på norsk?, kommentar av Anne-Marie Helland i Dagsavisen (nye meninger) 18.01.13
  Vi mener at alle har plikt til og interesse i å engasjere seg i kampen mot global fattigdom og urettferdighet. Dette er ikke bare et ansvar for dem som lever i fattigdom og deres myndigheter. Vi finner vårt utgangspunkt både i budet om nestekjærlighet, men også i menneskerettighetene. I tillegg er det slik at noen har blitt rike på andres bekostning. Dermed er den globale fattigdommen et felles ansvar.
• God bistand virker, debatt avAnne-Marie Helland i Aftenposten 17.01.13 (ikke på nett)
  I kronikken «Bistandssystemet går ut på dato» 5. januar tegner professor Arne Olav Øyhus et skrøpelig bilde av bistand. I motsetning til det Øyhus påstår, gir imidlertid bistand resultater.
• Har vi lært av gamle feil i bistanden?, debatt av Helen Bjørnøy (Plan Norge) i Aftenposten 17.01.13 (ikke på nett)
  Plan Norge er glade for at NRKs nye serie Den gode viljen skaper debatt om norsk bistand. Det er viktig med et kritisk blikk på hvorvidt bistanden bidrar til langsiktig utvikling. Eksemplene på feilsatsinger innen bistand som trekkes frem i serien, er store prosjekter med Norge i førersetet. Selv om de verste utslagene av en slik tenkning er gamle, er det grunn til å være varsom med stadig nye moteretninger som lanserer den store løsningen for fattige land.
• Støtter gode krefter i Uganda, debatt av Heikki Eidsvoll Holmås i VG (UD)16.01.13
  Bistand har gjort livet bedre for folk flest i Uganda, og demokrati skal vektlegges mer i utviklingspolitikken fremover.
• Ja, vi eksporterer verdier, kommentar av Anne-Marie Helland i Vårt Land 16.01.13 (ikke på nett)
  Vi ser at våre verdier deles av humanister, kristne, jøder og muslimer. Konflikten går oftere mellom dem som holder på makt og dem som ønsker endring.
• Menneskerettighetene er ikke en eksportartikkel, kronikk av Tove R. Wang på NRK ytring 16.01.13
  Bistandspengene gir ikke Norge rett til å kreve at alle skal bli som oss. Fordi bistanden skal bidra til samfunnsendringer, må den være verdinøytral.
• Norges diktatorvenn, kronikk av Abu Matovu i VG 15.01.13
  Norsk bistand bidrar til å holde en diktator ved makten i Uganda. Uganda er et godt eksempel på hvordan norske skattepenger har blitt kastet ut av vinduet.
• Utvikling uten datostempling, debatt av Monica Sydgård i Aftenposten 15.01.13
  Arne Olav Øyhus skriver 6. januar at bistandssystemet går ut på dato, har vært til liten nytte for verdens fattige, og må legges helt om. Påstanden om bistandens fallitt er ikke ny, men blir ikke mer riktig av å gjentas.
• Lær av dagens feil, debatt av Lars Petter Galefoss Aftenposten 15.01.13 (ikke på nett)
  Under overskriften «Myter om norsk bistand» skriver Eva Bratholm, kommunikasjonsdirektør i Norad, at Den gode viljen på NRK bidrar til myteproduksjon fordi vi dro frem et fiaskoprosjekt i Turkana og et delvis vellykket prosjekt i Kerala.
• 429 000 så Lasses dokumentar, Byavisen 15.01.13
  Gallefoss mener at de første tilbakemeldingene på serien, viser at bistandsmijøet er sugent på debatt, og at mange ikke er vant til at det stilles spørsmålstegn ved om bistanden også kan ha negative konsekvenser.
• Hamna midt i ein massakre i Kenya, nrk.no 15.01.13
  Ekteparet Ingunn Klepp og Jostein Bjørndal frå Volda hamna midt i ein militær massakre i Kenya i 1984. I dag fortel dei historia si i programmet «Den gode viljen».
• Hva er norsk kultur? Unyansert bistandsdebatt, debatt av Jørn Wichne Pedersen i Aftenposten 15.01.13 (ikke på nett)
  En norsk debatt om bistand er både viktig og etterlengtet. For at debatten skal svare til forventningene er det imidlertid avgjørende at den blir ført på en måte som gjenspeiler virkeligheten. Onsdag møtte Øyhus utviklingsminister Heikki Holmås (SV) til debatt i Dagsnytt Atten. I stedet for å nyansere tidligere ytringer fremsatte professoren flere faktafeil.
• Gir bibler og penger, Vårt Land 15.01.13 (ikke på nett)
  Liv Haug (bildet) kombinerer bistand og evangelisering i Peru.- Er det bare greit? Spørres det i kveldens episode av Den gode viljen som går på NRK1.
• Bistandens mål er å bli overfødig, debatt av Heikki Holmås i Aftenposten 14.01.13
  NRKs storsatsing om bistandens historie skaper debatt, og Aftenposten skriver 8. januar om «Når u-hjelp gjør vondt verre». Vi trenger kritisk blikk på bistanden. 30 milliarder norske kroner i året forplikter. Heldigvis er svært mye endret siden vi startet å gi for 60 år siden.
• Venskap for milliardar, kommentar av Alf Skjeseth i Klassekampen 13.01.13 (ikke på nett)
  «Kan Zambia også bli afrikamester i utvikling», spør Utanriksdepartementet håpefullt i høve dagens landskamp. Dit er det svært langt fram. Det kan også verke som den alltid optimistiske Holmås overvurderer utviklinga Zambia har vore gjennom.
• Slår Drillos afrikamesterne?, kommentar av Heikki Holmås i Dagsavisen (nye meninger) 11.01.13
  Denne uken startet NRKs storsatsing om den norske bistandens historie, «Den gode viljen». Serien gir berettiget kritikk mot bistand som ikke funker. Særlig i de første årene ble det gitt penger til feilslåtte prosjekter. I likhet med annen norsk politikk, har utviklingspolitikken endret seg mye de siste tiårene. Nå er det viktig at de fattige landene selv skal sitte i førersetet. Vi skal støtte deres egne planer og prioriteringer.
• Symbolet Kerala, kommentar av Eva Bratholm på Bistanstandsaktuelt 11.01.13
  “Guds eget land” kaller indere sin sørligste delstat i vest, Kerala. I norsk bistandshistorie er det blitt stående som navnet på feilslått bistand. Kommunikasjonsdirektør i Norad, Eva Bratholm, kommenterer NRKs dokumentarserie "Den gode viljen".
• Guds eget land, kommentar av Eva Bratholm i Adresseavisa 11.01.13
  “Guds eget land” kaller indere sin sørligste delstat i vest, Kerala. I norsk bistandshistorie er det blitt stående som navnet på feilslått bistand, på millioner av kroner sløst bort og rustne trålere fra Norge forlatt på en fremmed strand.
• Den gode vilje, kommentar av Lisa Sivertsen på CARE-blogg 10.01.13
  Dokumentarserien «Den gode viljen» på NRK spør om bistand gir effekt. Et nødvendig spørsmål, men som gir ulike svar avhengig av hvem man spør. Det er som å spørre om norsk helsepolitikk virker eller om norsk skolepolitikk gir resultater. Ulike mennesker vil gi ulike svar. Fordi dette er kompliserte spørsmål.
• Myter om bistand, debatt av Eva Bratholm i Aftenposten 10.01.13 (ikke på nett)
  Når historien om norsk bistand skal formidles, er det naturlig at navn som Turkana og Kerala dukker opp. Det er å håpe at TV-serien Den gode viljen etter hvert også vil inneholde noe om hvordan dagens bistand ser ut.
• Virker den tradisjonelle bistandspolitikken?, lederkommentar i Moss Avis 09.01.13
  Dokumentarserien om norsk bistandshistorie som startet på NRK1 i går, har fått tittelen Den gode viljen. Og den skal i alle fall ikke betviles, midt i alle usminkede tilbakemeldinger fra personer med ulike ståsteder i den tredje verden. Her får vi høre om bistandsmidler som har skapt avhengighet, tiggermentalitet og korrupsjon i stedet for selvstendighet, vekst og fordeling. En opposisjonspolitiker i Uganda mener norske myndigheter bidrar til å holde diktatorer ved makten og derfor har et forklaringsbehov over for sine skattebetalere. Etter 60 år og 400 milliarder kroner rommer bistandshistorien både suksesser og det stikk motsatte, selvsagt nok.
• Den gode vilje gir resultater, kronikk av Anne-Marie Helland (Kirkens Nødhjelp) på NRK ytring 09.01.13
  Vi forstår at det er fristende for statsminister Stoltenberg å vise til bistand som handler om enkelt målbare størrelser. Likevel er det andre deler av utviklingsfeltet som skaper den største endringen.
• Bistands-tv på gamle stier, kommentar av Gunnar Zachrisen på Bistandsaktuelt 09.01.13
  «Den gode viljen» vil neppe gi omfattende ny innsikt om norsk bistand, men kanskje kan den bidra til kritisk tenkning og gode debatter, skriver sjefredaktør i Bistandsaktuelt, Gunnar Zachrisen om NRKs nye dokumentarserie.
• Aktuelt, NRK TV 09.01.13
  Debatt om "Den gode viljen" med utviklingsminister Heikki Holmås (SV), Peter S. Gitmark (H), Anne Welle-Strand (BI) og Anne-Marie Helland (KN).
• Gode spørsmål, få svar, kommentar av Tom Hetland i Stavanger Aftenblad 09.01.13 (ikke på nett)
  Sidan 1952 har Norge gitt 400 milliardar kroner i hjelp til fattige land. Er desse pengane bortkasta? Bør me slutta å gi? Programserien «Den gode viljen», som begynte på NRK1 i går, har som ambisjon å skapa debatt om norsk bistand. Det har også andre hatt før, men debatten har aldri heilt tatt av.
• Når u-hjelp gjør vondt verre, kommentar av Ulf Andenæs i Aftenposten 08.01.13 (ikke på nett)
  Historien om norsk bistand til fattige land innledes på NRK i kveld som et gjennomtrengende kritisk søkelys.
• Den vanskelige virkeligheten; fakta Pandora Film AS, Bergens Tidende 08.01.13 (ikke på nett)
  I det siste av fem dokumentarprogram om norsk bistand stilles spørsmålet: Bør vi slutte å gi?
• – Norsk bistand skaper korrupsjon og svake stater, nrk.no 08.01.13
  Norge har gitt bort 400 milliarder kroner i bistand de siste 60 årene. Nå mener flere at norsk bistand skader mer enn den hjelper.
• Bistandssystemet går ut på dato, kronikk av Arne Olav Øyhus i Aftenposten 05.01.13
  2000 milliarder amerikanske dollar er brukt på bistand de siste 60 årene, til lite nytte for verdens fattige. Nå må det internasjonale bistandssystemet legges helt om.
• Bør vi slutte å gi bistand?, Bistandsaktuelt 26.12.12
  8. januar starter «Den gode viljen»- historien om norsk bistand på NRK. Gjennom fem episoder stilles en rekke spørsmål om norsk utviklingssamarbeid: Skader vi mer enn vi hjelper? Tjener vi mer enn vi gir?
• Dag Hammarskjöld: Generalsekretæren som kjempet for FN, kommentar av John Y. Jones i Klassekampen 17.09.11
  På 50-tallet arbeidet Hammarskjöld med den vellykkede Marshallhjelpen og OEED og så denne bli til OECD i 1960. Som FN-leder ble han raskt de små lands forkjemper. Han fnøs av at land som motvillig hadde sett frigjøringen av sine kolonier og som bare 75 år tidligere hadde delt opp Afrika mellom seg ved Berlinkonferansen, nå skulle administrere utviklingen av de samme områder. Dette var FNs oppgave, sa han. For Hammarskjöld ble derfor OECDs DAC-komite en trussel mot FN selv.