Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

- Dele for å skape

Mens næringslivet og vekstpolitikken går sin seiersgang i utenriks- og utvikingspolitikken slår den rødgrønne regjeringen et slag for "delelinja".
-"Trickle-Down" er "nonsense", fastslo utviklingsminister Heikki Holmås (SV) da han nylig lanserte sin melding til Stortinget: Dele for å skape. Et paradigmeskifte? I så fall på tide: Forskjellene er og forblir store, til tross for stor vekst. Men er Verdensbanken og IMF på SV´s lag nå?

Tirsdag 16. april 2013

En grafisk framstilling av inntektsfordelingen i verden kan likne på et sjampanjeglass.
Kilde: Isabel Ortiz og Matthew Cummins: Global Inequality: Beyond the Bottom Billion. New York: UNICEF, 2011.
- Denne rapporten vil være et viktig verktøy for oss når vi skal videreutvikle vår politikk på bistand og utvikling, sa utviklingsminister Heikki Holmås da han sist høst mottok rapporten "Inequality Watch" fra Norsk Folkehjelp. Norsk Folkehjelp er imidlertid ikke alene om å ha sett på slike spørsmål.

- Hva kan vi vite om fattigdom og ulikhet, hvor skal vi hente kunnskap og hva skal vi tro på?  Dette er undertittelen - og spørsmålene som søkes besvart - i rapporten "Fattig og rik i samme verden", som det siste året er skrevet at professor i utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Tore Linné Eriksen, på oppdrag fra FN-Sambandet.

Rapporten er i første omgang tenkt som bakgrunnsmateriale for foredragsholdere og andre som arbeider med Nord/Sør-forhold. For dette har Linné Eriksen konsultert en lang rekke kilder, i første rekke fra FN-organisasjoner og uavhengig forskning, og kjernekunnskapen han fant har han gjort lett tilgjengelig i et tillegg til rapporten, blant annet om "verden som et sjampanjeglass":

"For mer enn tjue år siden, la FN fram en rapport om fattigdom og ulikhet i verden. Et av de bildene av verdens tilstand som vakte stor oppmerksomhet, var framstillingen av inntektsfordelingen i verden i form av et sjampanjeglass. I 2011 gjorde to forskere fra UNICEF et forsøk på å finne ut hva som hadde hendt gjennom de to siste tiårene. Ut fra undersøkelse i over 100 land, kom de fram til at det nå var slik at e ut at de 20 % rikeste i verden fikk (eller tok) nesten 83 % av samlede inntekter. På den annen side måtte de 20 % fattigste nøye seg med 1 % på deling. Med tanke på all økonomisk vekst i denne perioden, ble forfatterne overrasket over at den andelen av inntektene som tilfaller den nederste halvparten av menneskeheten, praktisk talt lå stille. De reiste derfor spørsmålet om det rett og slett er noe grunnleggende galt med dagens form for vekst og utvikling."

- Behovet for å gjøre noe med disse ulikhetene kan ikke understrekes kraftig nok, konkluderer de to forfatterne av UNICEF-rapporten Global Inequality: Beyond the Bottom Billion, men Linné Eriksen påpeker at "dersom vi flytter blikket fra inntekter til formue, blir forskjellene dramatisk større" og utdyper det slik:

"På mange måter er dette et bedre mål, ettersom formue gir makt til å kjøpe seg politisk innflytelse og påvirke avgjørelser både nasjonalt og globalt."

Nå foreligger regjeringens svar på disse utfordringene. Stortingsmeldingen "Å dele for å skape" redegjør i innledningen for regjeringens ambisjon:

"Med denne meldingen varsler regjeringen en kraftsamling i vår innsats for rettferdig fordeling og vekst i fattige land. Dette skal skje gjennom tydeligere innsats for demokrati, menneskerettigheter, åpenhet og redusert ulikhet."

Overfor Norads magasin Bistandsaktuelt utdypet utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås (SV) sitt syn slik:

"Selv om mange utviklingsland opplever stor økonomisk vekst ser vi at det ikke nødvendigvis bidrar til å avskaffe fattigdom. En god del steder fører veksten til økte forskjeller. Det slår til jorden ideen om at vekst i seg selv skal sørge for å avskaffe fattigdommen og gi alle mennesker anstendige liv. 'Trickle down'-teorien er beviselig stein død."

Meldingen ble da også lansert med låta "Let it trickle" av gruppa Bretton Woods, som spiller såkalt "developing country".

Forsker Øyvind Eggen, som driver bloggen "Innvikling", mener i midlertid at meldingen er unyttig, i følge Morgenbladet:

"Politisk ledelse i utviklingsland møter hele tiden krav om mer fordeling fra befolkningen sin. Når makthaverne ikke lykkes med å dele bedre, skyldes det enten at de ikke vil, eller at det ikke er så mye å fordele. I begge tilfeller vil det å komme utenfra med det samme kravet ha liten effekt."

- Jeg synes dét er for enkelt, svarer Holmås i Morgenbladet og overfor Bistandsaktuelt understreker han følgende:

"Det skal merkes på politikken at vi har en sosialistisk utviklingsminister."

Dét er kanskje et poeng i valgamptider og i en tid da det har i noen grad vokst fram en ny tverrpolitisk enighet om at utvikling krever økonomisk vekst OG fordeling. Da Stortinget i desember drøftet en interpellasjon fra Høyres Peter S. Gitmark om regjeringens signaler om å gripe inn i andre lands fordelingspolitikk avsluttet han imidlertid sitt siste innlegg slik:

"Jeg vil avslutte debatten med å si at jeg tror ikke det er et sug i verden – som i Norge – etter mer SV-politikk, men det er et sug etter økt økonomisk vekst og bedre fordeling."

Meldingen ligger nå til behandling i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, som skal ha høring om saken 29. april. Dens videre skjebne avgjøres trolig i stor grad av Stortingsvalget til høsten og Bistandsaktuelts intervju med statsråden avsluttes med følgende sitat:

"De som lar seg begeistre av denne meldingen, vet hva de har å gjøre på valgdagen."

- Et paradigmeskifte

- Et paradigmeskifte, var karakteristikken fra Halle Jørn Hanssen etter at den nye stortingsmeldingen ble presentert på Blå i Oslo 5. april

Kanskje har han litt rett i det, blant annet fordi dette med å dele har ikke vært veldig framtredende i utviklingspolitikken, bortsett fra i u-hjelpens grunnleggende tanke om at de rike landene har en moralsk plikt til å dele litt av sin rikdom med de fattige. Snarere har fokuset vært på de fattige og å gjøre noe for de fattige. Begrepet "fattigdomsreduksjon" har lenge stått sentralt, til tross for at det snart er ti år siden professor Else Øyen ved Programmet for komparativ fattigdomsforskning (CROP) i Bergen tok til orde for en endring. CROP vant Forskningsrådets anbudskonkurranse om en tilstandsrapport over internasjonal fattigdomsforskning og rapporten ble i 2005 presentert slik på Forskningsrådet nettsider:

"I rapporten trekker CROP frem at fattigdomsforskningen til nå har lagt til grunn at fattigdom oppstår blant fattige og at tiltak for fattigdomsreduksjon må rettes mot de fattige. Men tiden kan nå være inne for at forskningen retter fokus mot fattigdomsproduksjon for å forstå bedre hvilke krefter som holder fattigdomsproduksjonen i gang. Uten slik kunnskap, kan de mange fattigdomsreduserende tiltak og forskningen på dem, være av liten verdi, fremholder rapporten."

Rapporten fikk liten oppmerksomhet i bistandskretser, men i et innlegg i Dagsavisen (nye meninger) i fjor tok generalserketær i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres, til orde for et paradigmeskifte i utviklingspolitikken med følgende ingress:

"Det er på høy tid vi kaster ut utviklingspolitikkens mål om fattigdomsreduksjon. I stedet må vi ta mål av oss om 
å bidra til demokrati og rettferdig fordeling."

Hun er blant de som nå hilser den nye stortingsmeldingen velkommen.

- Med denne stortingsmeldingen har regjeringen presentert en framtidsretta utviklingspolitikk som har et tydelig mål om å bidra til rettferdig fordeling, sa Tørres etter at meldingen ble lansert og utdypet det slik:

"Vi har stirret oss blinde på de fattige. Samtidig har en liten gruppe blitt ekstremt rike. Ulikheten i verden har aldri vært så høy som nå. Den ekstreme rikdommen er et problem."

Oljefondet ute av meldingen

Selv om organisasjonene i hovedsak er positive til meldingen har det også blitt fremmet kritiske synspunkter og kommentarer, blant annet fra Anne Marie Helland i Kirkens Nødhjelp. Hun var én av flere som etterlyste oljefondet i meldingen:

"I dag investerer vi nesten bare i rike land, noe som bidrar til dagens skjeve fordeling av verdens ressurser. Ved å åpne opp for å investere mer av oljeformuen i fattige land kan vi bidra til å skape gode arbeidsplasser. Arbeid er et avgjørende verktøy for å få folk ut av fattigdom. Her kan gode investeringer bidra positivt.

Dette er forøvrig i tråd med det Øyvind Eggen konkluderte i en kommentar til arbeidet med meldingen sist høst:

"På denne bakgrunn kommer det i et litt annet lys at Holmås engasjerer seg i rettferdig fordeling innenfor hvert enkelt land. Jeg mistenker ikke ham for å drive en bevisst avledningsmanøver fra Norges store utviklingspolitiske utfordringer, og han kan ikke stilles til ansvar for SPUs investeringer (det må til og med innrømmes at hans tidligere partileder flyttet SPU flere centimeter i riktig retning da hun var finansminister). Men fra fattigere land i verden - hvor man er mer interessert i de norske oljepengene enn i bistandsmidlene - må det framstå en smule ustemt at vi er mer interessert i intern fordeling enn global fordeling."

- Vi hadde store forventninger til at denne meldingen skulle ha et fokus også på forhold mellom land, sier nå Andrew Preston i ForUM i en kommetar og begrunner det slik:

"Regjeringens melding peker primært på hva som kan gjøres gjennom bistandsmidler for å bekjempe forskjellen mellom fattig og rik innad i land. Det er imidlertid oftest andre forhold som har større konsekvenser for fordeling enn selve bistanden."

Han peker blant annet på at meldingen kunne gått inn for at Norge innfører en finanstransaksjonsskatt, men hva med de internasjonale finansinstitusjonenes rolle?

Er Verdensbanken og IMF nå på SV´s lag?

- Verdensbanken har revitalisert sitt fattigdomsfokus gjennom president Kims klare mål om at fattigdom skal utryddes raskt ved å "bend the arch of history" og at banken skal være med å skape "shared prosparity", står det innledningsvis i stortingsmeldingens omtale av de internasjonale finansinstusjonene (Kap. 7.1), som konkluderer slik med hensyn til norsk politikk overfor de internasjonale finansinstitusjonene:

"Summen av vår faglige dialog med utviklingsbankene og IMF og vår pengestøtte rettet inn mot politisk prioriterte områder utgjør et godt startpunkt for fremme av utviklingspolitiske saker."

Dette er ganske andre toner enn det som sto i SV program for 2005-2009:

"Verdensbanken og IMF er tvers gjennom udemokratiske institusjoner med stor makt over land i sør. Organisasjonene er i praksis de rike landenes redskaper for å tvinge gjeldstyngede land til å kutte i offentlige utgifter, privatisere og åpne markedene sine. SV vil arbeide for å legge ned Verdensbanken og IMF. De bør erstattes av demokratiske institusjoner under FN-kontroll."

Og det er ganske andre toner enn da den rødgrønne regjeringens Soria Moria-erklæring i 2005 staket ut en "ny kurs". Erklæringen vakte internasjonal oppsikt med sitt kritiske oppgjør med den omstridte strukturtilpasningspolitikken og "Washington konsensus", men siden har noe endret seg. En rapport bestilt av daværende utviklingsminister Erik Solheim (SV) i 2007 slo fast at fattige land fortsatt ble pådyttet privatisering og liberalisering som betingelse for lån, bistand og gjeldsslette - men i noe mindre grad enn før. For et par år siden - i kjølvannet av finanskrisen - kunne daværende IMF-sjef Dominique Strauss-Kahn fortelle at "Washington konsensus er nå bak oss" og sist høst kunne Dagsavisen fortelle at også utviklingsminister Heikki Holmås (SV) hadde fått "tro på verdensbanken som fattigdomsforskjemper".

Og SV-ministeren og IMF kan synes ganske samstemte på flere felt.

- Advarsel! Ulikhet kan skade din vekst, kunne vi lese i et innlegg på IMFs blogg sist uke og på finansinstitusjonenes nettsider ble det nylig lagt ut en podcast om "reduksjon av ulikhet gjennom skatt for pengebruk", som ble introdusert slik:

"Finanspolitikken - eller måten regjeringer skattlegger, bruker og låner penger på, kan ha en stor innvirkning på arbeidet for å redusere ulikhet. Men, ifølge en fersk IMF studie har denne innvirkningen blitt mindre det siste tiåret, etterhvert som regjeringer reduserer sosiale goder og gjør skatten mindre progressiv."

Kanskje er det likevel litt tidlig å anta at IMF og Verdensbanken nå er på SVs lag i utviklingspolitikken.

Reduksjon av sosiale goder skjer blant annet gjennom innstramningspolitikk, som har blitt kartlagt av IMF og gjennomgått av blant andre UNICEF i rapporten "A recovery for all. Rethinking socio-economic policies for children and poor households". Rapporten, som ble lagt fram i fjor, antyder at IMF kanskje ikke har endret seg så mye som enkelte hadde håpet.

- Når vi nå skal rette oppmerksomheten mot de sosiale virkningene av de siste års krise, er det knapt noe bidrag som er viktigere enn den nye UNICEF-rapporten, mener Tore Linné Eriksen, som i sin rapport for FN-Sambandet oppsummerer UNICEFs funn på dette feltet slik:

"UNICEF-studien viser til at mange flere enn før innser at markedets har sine begrensninger, at det er risikabelt med finansliberalisering som løper løpsk og at innstrammingspolitikk får dramatiske følger for de aller svakeste. Det uttrykkes likevel en bekymring for at dette fort blir glemt, i alle fall om en skal dømme etter den finans- og budsjettpolitikken som de fleste land nå legger opp til. En gjennomgang av nasjonale rapporter som utarbeides for IMF forteller sitt tydelige språk: lønnsnedslag i offentlig sektor, innstramminger i pensjonsvilkårene, dårligere universelle sosiale ytelser, regressive skatteendringer som rammer alle (f.eks. momsøkning) og kutt i subsidier som særlig fattigfolk har glede av (f.eks. mat). Flere eksempler gis også på det forberedes nedskjæringer i helsetiltak som rammer hiv/aids-pasienter. Det er med andre ord tale om en tilbakevending til en kurs som etter UNICEF-rapportens oppfatning ubønnhørlig hindrer økonomisk vekst, og som særlig går utover dem som mest kunne trenge en motkonjunkturpolitikk. Studien viser også til nyere litteratur som kritisk gransker IMFs krav og betingelser for lån og støtte, og som dokumenterer at tilbakefallet til tidligere «synder» har gått fort. Det kan legges til at det nå ikke lenger bare er synlig i utviklingsland, men også langt inn i EU."

Det siste påpeker også Dag Seierstad i en kronikk i avisa Klassekampen sist lørdag, skrevet med utgangspunkt i en rapporten "The Age of Austerity: A Review of Public Expenditures and Adjustment Measures in 181 Countries". Rapporten ble lagt fram sist måned og er utarbeidet av utviklingslandenes tenketank, Sør-senteret (South Centre) i Geneve i samarbeid med Initiative for Policy Dialogue (IPD), som i likhet med UNICEF har sett på hvordan IMF ser for seg kriseutviklingen de nærmeste årene i 181 land rundt i verden. Dag Seierstad har lest rapporten og oppsummerte noen hovedfunn slik i en kronikken "En verden på villspor":

"Innstrammingspolitikk vil ramme 80 prosent av befolkningen på jorda i 2013. Det vil stige til 90% i 2015 - skal vi tro IMF."

- Det trenger ikke å bli en æra med innstramningspolitikk (An Age of Austerity) konkluderer rapportforfatterne og utdyper det slik:

"Tvert imot, så er det fortsatt tid til en 'Global New Deal' der offentlige investeringer brukes for å skape arbeidsplasser, fremme bærekraftig utvikling, forbedre levestandarder, redusere ulikhet og fremme politisk stabilitet." 

Det gjenstår å se i hvilken grad og hvordan Norge, IMF og andre eventuelt vil bidra til en slik "Global New Deal" og om Verdensbanken og IMF nå er på SVs lag. Denne uka arrangeres forøvrig de årlige vårmøtene i de to finansinstitusjonene og SLUG er blant de norske organisasjonene som har bidratt med innspill.


Aktuelle lenker:

Innspill og kommentarer fra norske organisasjoner:

Kommentarer fra politiske partier:

  • Bra om fordeling, men svakt om investeringer og utdanning, KrF 05.04.13
    - Det er skuffende at Holmås ikke styrker utdanningsbistanden og heller ikke benytter muligheten til å få større investeringer i de fattigste landene. Samtidig støtter KrF signalene om at det på ny skal bli et sterkere fokus på rettferdig fordeling innad i utviklingsland og på å fremme menneskerettighetene, sier stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF).
  • Rettferdig fordeling er nøkkelen til utvikling, SV 05.04.13
    Utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås la fredag fram stortingsmeldingen ”Dele for å skape” og staker dermed ut en ny kurs i utviklings-politikken med fokus på mer rettferdig fordeling.

Andre ressurser om ulikhet og fordeling:

Annen debatt:

  • Nygammel retorikk om fordeling, Øyvind Eggen på egen blogg "Innvikling" 06.04.13
    Noen stusser kanskje over at jeg hevder på VG Nett at stortingsmeldingen om fordeling er ny retorikk fra SV. For er det noe som kjennetegner SV-retorikk, er det vel nettopp krav om bedre fordeling. De korte tekstene på VG Nett gir ikke anledning til å nyansere. Derfor er det så fint med en egenredigert blogg som gir plass til å skrive så mye man ønsker om saken. Da er det også lov å minne om lange linjer:
  • Stjeler vi fra de fattige?, FN-Sambandet 03.04.13
    Utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås stilte i går kveld til debatt i Tromsø om verdier og veivalg i norsk utviklingspolitikk. Norsk utviklingspolitikk ble tildelt strykkarakter når det gjelder bistand for urfolk og ble videre beskyldt for å være preget av kolonialpolitikk.
  • Rettferdig fordeling, Øyvind Eggen på egen blogg "Innvikling" 27.10.12
    Heikki Holmås skal lage stortingsmelding om rettferdig fordeling, og ber om innspill. Et annet sted skrev jeg at det er stilig å koble utviklingspolitikken til hjemlig politikk. Og få er vel uenig i at rettferdig fordeling er den viktigste utfordringen ikke bare i utviklingspolitikken, men på kloden generelt. Såvidt jeg har forstått, vil Holmås legge til rette for rettferdig fordeling internt i land, fortrinnsvis mellominntektsland (fordi det er her de fleste fattige i verden etterhvert vil bo), og med hovedvekt på skattlegging. Dette er utvilsomt et ytterst viktig anliggende.

Medieklipp og -debatt:

  • Folketrygd i fattige land, debatt av Heikki Eidsvoll Holmås i Oppland Arbeiderblad (UD) 16.04.13
    Per Oscar Kjelsrud mener i Oppland Arbeiderblad 9. april at «Grensa er nådd». En artikkel i Aftenposten 5. april hadde gitt inntrykk av at jeg vil utvide norske trygdeordninger til å omfatte fattige familier i utviklingsland. Det er ikke riktig.
  • En verden på villspor, kronikk av Dag Seierstad i Klassekampen 13.04.13
    Overskrifter og nyhetsoppslag i norske media er av mange grunner mest opptatt av kriseutviklingen i Europa. Men den økonomiske krisa har ramma fattige land i Asia, Afrika og Latin-Amerika hardere enn Europa og USA.
  • Vil ha skifte, Ny Tid 11.04.13 (ikke på nett)
    Ny bistandsmelding vektlegger menneskerettigheter. – Jeg er demokrat først og sosialist deretter, sier utviklingsminister Heikki Holmås. Han inspireres av Tanzanias energiminister.
  • Øker ikke Oljefond-investeringer i verdens fattigste land, VG Nett 10.04.13
    Utviklingsminster Heikki Holmås har gjentatte ganger tatt til orde for å investere mer av Oljefondet i verdens fattigste land. Men hans egen stortingsmelding nevner det ikke med ett ord.
  • Rettferdig fordeling for utvikling, kommentar av Alf Holmelid i Fædrelandsvennen 10.04.13
    Utviklingsminister Heikki Holmås frå SV la sist fredag fram ei stortingsmelding om utviklingspolitikk med tittelen «Dele for å skape». Her blir det varsla tiltak mot ranet av fattige land. Utan skatteinntekter frå utvinning av naturressursar, mister fattige land inntekter dei kunne brukt på helse, utdanning og infrastruktur. Noreg vil derfor hjelpe fattige land å bygge opp skattesystem slik at dei kan få eigne inntekter framfor å vere avhengig av bistand.
  • Grensa er nådd, kommentar av Per Oscar Kjeldsrud i Oppland Arbeiderblad 09.04.13
    Nå er grensen nådd. Vår utviklingsminister Heikki Holmås vil dele ut norske trygdepenger til fattige i u-land!
  • - Ny retorikk i norsk utviklingspolitikk, VG Nett 06.04.13
    Utviklingsminister Heikki Holmås vil gjøre noe med at de økonomiske forskjellene øker innad i utviklingsland. - Nye toner fra en SV-minister, mener forsker Øyvind Eggen.
  • Nesten fornøyd med fordelingsmeldingen, Vårt Land 06.04.13 (ikke på nett)
    Kirkens Nødhjelp mener Finansdepartementet har hindret at stortingsmeldingen om rettferdig fordeling ble et fullgodt produkt.
  • Bruk u-hjelp som pressmiddel, kommentar av Gunnar Stavrum i Nettavisen 05.04.13
    Til nå har Norge hatt en rørende naiv tro på at hvis vi bare strør penger ovenfra, så vil noe av pengene sildre ned til de fattige i bunn - den såkalte «trickle down»-effekten. Nå vil bistandsmininster Heikki Holmås legge om u-hjelpen gjennom «tydeligere innsats for demokrati, menneskerettigheter, åpenhet og redusert ulikhet».
  • – Paradigmeskifte i den norske bistanden, Dagen 05.06.13 (ikke på nett)
    Etter fremleggingen av meldingen var det to responser og spørsmål fra salen. Halle Jørn Hansen, tidligere generalsekretær i Norsk Folkehjelp, mente meldingen var av stor betydning. - Dere fortjener gratulasjoner. Dette er et paradigmeskifte i norsk utviklingspolitikk. Men det viktigste er å få gjennomført det, og en utfordring der er stortingsvalget. Jeg hørte Peter Gitmark fra Høyre i går. Det er en helt annen verden, mente Hansen. Også Kirkens Nødhjelp var fornøyd.
  • Utviklingsministeren vil gi trygdepenger til u-landene Norge er i ferd med å bli hele verdens sosialkontor, sier FrP, NRK P2 Dagsnytt 18, 05.04.13
  • Den som deler, skal få, Morgenbladet 05.04.13
    Noen blir aldri fornøyde; nå vokser selv Afrika, men veksten er feil. Denne fredagen legger utviklingsminister Heikki Holmås frem Stortingsmeldingen «Dele for å skape».
  • Slik vil Heikki dele for å skape, Bistandsaktuelt 05.04.13
    – Det skal merkes på politikken at vi har en sosialistisk utviklingsminister, sier Heikki Holmås. Slik vil ministeren bruke utviklingspolitikken til å flytte makt og penger.
  • SV vil gi trygdepenger direkte til folk i u-land, Aftenposten 05.04.13 (ikke på nett)
    Norske bistandspenger til pensjoner og trygder ute i verden kan skape positive, lokale ringvirkninger, mener Regjeringen. Norge bør gå i motsatt retning, mener Høyre og Frp.
  • Verdensbanken tror fattigdom kan utryddes innen 2030, E24 04.04.13
    Toppsjefen setter svært ambisiøse mål, mens stadig flere går på matkuponger i USA. - Dette er absolutt oppnåelig, sier norsk ekspert.
  • Graver i råtne avtaler, Klassekampen 04.04.13
    - Utviklingsland har blitt ranet i hundrevis av år, og det pågår fortsatt et ran av afrikanske land. Rekken av dypt urettferdige gruveavtaler er lang i brorparten av afrikanske land sør for Sahara, sier utviklingsminister Heikki Holmås til Klassekampen.
  • Uten fordeling, kutt i norsk bistand?, Bistandsaktuelt 19.12.12
    Norge vil kreve at bistandsland og Verdensbank-programmer prioriterer rettferdig fordeling av goder. Statsråden antyder bistandskutt om det ikke skjer.
  • Hvem kan skape forandring?, debatt av Arne Øgaard i Morgenbladet 10.08.12
    Enten det gjelder global oppvarming, finanskriser eller rettferdig fordeling, kan dagens politikere virke temmelig maktesløse. Jeg tror ikke at en diktator kan skape orden i sakene, men ser at det ligger et potensial i aksjonsgrupper og folkelig engasjement.
  • Rettferdig fordeling skaper vekst, debatt av Heikki Holmås i Dagsavisen (nye meninger) 08.08.12
    Mange snakker om at økonomisk vekst gir muligheter for god fordeling i fattige land. Vi må snakke mer om at rettferdig fordeling skaper økonomisk vekst.
  • Opprør er tidens nerve, kommentar av Kari Gåsvatn i Nationen 22.05.12
    Protestene handler ikke bare om en mer rettferdig fordeling av kaka, men om hvordan våre samfunn skal se ut i framtida.
  • Nye veier i utviklingspolitikken, kommentar av Liv Tørres i Dagsavisen (nye meninger) 02.05.12
    Det er på høy tid vi kaster ut utviklingspolitikkens mål om fattigdomsreduksjon. I stedet må vi ta mål av oss om å bidra til demokrati og rettferdig fordeling.

Søk:

Avansert søk

Dele for å skape:


Det er ikke sant at verdens fattigdom vil forsvinne bare den økonomiske veksten blir høy nok. Verdens økonomi er fem ganger så stor som for 50 år siden, mens det bare er to ganger så mange mennesker. Med en rettferdig fordeling av denne veksten ville ingen lenger levd i ekstrem fattigdom. Men over en milliard mennesker gjør fortsatt det, samtidig som verdens rikeste blir rikere og rikere. Mahatma Gandhis ord om at verden har nok ressurser for «everybody’s need, but not everybody’s greed» er mer aktuelle enn noensinne. For regjeringen er det viktig å ta et oppgjør med forestillingen om at vekst alene er nok til å skape en bedre verden for alle. Verden trenger politisk vilje for rettferdig fordeling. Bare da vil den økonomiske veksten komme alle til gode.

Små forskjeller er bra for samfunnsutviklingen. Respekt for demokrati og menneskerettigheter skaper gode samfunn. Åpenhet skaper trygghet mellom folk og folkevalgte, mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, mellom kjøper og selger og mellom samarbeidspartnere på alle nivåer.

Store forskjeller, autoritært styre og lukkede samfunn svekker tilliten mellom innbyggerne og øker risikoen for kriminalitet, vold og sosiale uroligheter. Små forskjeller, demokrati, respekt for menneskerettighetene og åpenhet øker muligheten for at alle kan bruke sitt potensial og dermed skape utvikling og mangfold. Dette øker tilliten i samfunnet. Tillit mellom mennesker er en grunnleggende forutsetning for økonomisk vekst og utvikling.

Med denne meldingen varsler regjeringen en kraftsamling i vår innsats for rettferdig fordeling og vekst i fattige land. Dette skal skje gjennom tydeligere innsats for demokrati, menneskerettigheter, åpenhet og redusert ulikhet.

Utdrag fra stortingsmeldingens innledning.

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.