Forord

«Skal man lykkes i å endre menneskenes holdninger, slik vi tar til orde for, må det gjennomføres en omfattende kampanje som gjennom informasjon og opplæring engasjerer store folkegrupper. En slik kampanje må begynne nå for å legge grunnlaget for bærekraftig framgang for menneskeheten.»

Vår felles framtid,
rapport fra Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtlandkommisjonen) 1987

Brundtlandkommisjonens rapport kom for 25 år siden, men årets FN-konferanse om miljø og utvikling (Rio+20) viste at det fortsatt er langt igjen til målet om en bærekraftig utvikling - en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov. Stikkord er kunnskap, solidaritet, vilje og handling. Denne årsrapporten dreier seg om nettopp dét, men den dreier seg også om å ta ansvar – globalt ansvar. Tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (KrF) avsluttet et foredrag om "utdanning for den globale borger" på Høgskolen i Østfold i 2004 med følgende oppfordring:

"En global borger tar ansvar for verdenssamfunnet. Bli det. Gjør det."

For at vi, som globale borgere i Norge, skal kunne ta dette ansvaret kreves det et godt skolesystem som tar global læring på alvor, en kritisk presse og engasjerte politikere som evner å skue utover landets grenser og dagen i dag og ikke minst et levende og mangfoldig sivilsamfunn med kunnskapsrike og samfunnsengasjerte organisasjoner og mennesker. Denne årsrapporten gir et innblikk i det omfattende arbeidet som med statlig støtte, forvaltet av Norad, ble utført på dette feltet av et bredt mangfold av norske, samfunnsengasjerte organisasjoner i 2011. De har stimulert til globalt ansvar ved å spre kunnskap og skape engasjement i Norge om vår tids største globale utfordringer og det de mener må til for å skape en global bærekraftig utvikling.

Tross framgang på mange felt er vår samtids globale utfordringer mange og store. Erkjennelsen av at bistand alene ikke løser problemene har vokst fram over tid og etterkrigstidens «bistandsæra» synes i ferd med å ebbe ut. «Det er på høy tid vi gjør utviklingspolitikk til noe mer enn fordeling av 22 milliarder bistandskroner», skrev tidligere utviklingsminister Erik Solheim (SV) i Dagbladet høsten 2008. Dét er viktig, men det er også en følge av at Vestens dominerende rolle i verdenssamfunnet svekkes og må gi rom for framvoksende stormakter i Sør og Øst. Disse endringsprosessene legger nye rammer for verdenssamfunnets evne og vilje til å forme en bærekraftig utvikling og visker ut mye av det tidligere skillet mellom utenriks- og innenrikspolitikk. Dette er noe av bakgrunnen for at Norads retningslinjer for informasjonsstøtten for 2011-2014 har fått tittelen «Folkeopplysning for en ny tid». Her hjemme sier utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås (SV) det slik: Ta utviklingspolitikken hjem! Og når det i mange land i dag er et fornyet fokus på hver og en av oss som globale borgere er det en følge av at utviklingen i verden angår oss stadig mer og på stadig flere områder.

Dette er første gang det har blitt laget en årsrapport om dette statlig støttede opplysningsarbeidet. Jeg håper den vil kunne bidra til økt innsikt i hva slags opplysningsarbeid organisasjonene driver med statlig støtte, så vel som kritisk debatt om dette arbeidet og de føringer som legges av staten slik at kvaliteten kan styrkes og arbeidet videreutvikles i årene som kommer.

Oslo, november 2012

Arnfinn Nygaard
RORG-sekretariatets fagavdeling