3.5.1.5 Miljøfondet

Miljøfondet på 1 mrd. kroner skal etableres ved utgangen av året i henhold til tidsplanen som ble skissert i Revidert nasjonalbudsjett 2000. Det er forutsatt at størrelsen på Miljøfondet skal vurderes på nytt etter tre år med tanke på en eventuell utvidelse av kapitalen. Før dette skal de økonomiske og miljømessige resultatene evalueres. Fondet skal utelukkende investeres i egenkapitalinstrumenter (aksjer). Det er tidligere besluttet at selskaper som oppfyller visse krav til miljørapportering eller miljøsertifisering, skal inkluderes. Dessuten inkluderes selskaper som vurderes å ha liten negativ innflytelse på miljøet, selv om de ikke oppfyller kravene til rapportering og sertifisering.

I Revidert nasjonalbudsjett 2000 informerte en om det videre arbeidet med miljøkriteriene. Det britiske konsulentselskapet Ethical Investment Research Service (EIRIS) innhenter og systematiserer miljødata for fondet. Det ble lagt til grunn at EIRIS' karaktersystem med fire nivåer (utmerket, god, moderat, dårlig) skulle benyttes ved rangeringen av selskapene. Det gjensto imidlertid å beslutte hvilket nivå en skulle kreve, siden en trengte ytterligere informasjon for å beregne porteføljens risiko. Det var også usikkert om miljødata kunne skaffes til veie for alle landene i Petroleumsfondets referanseportefølje.

EIRIS er nå ferdig med datainnsamlingen. Alle de utviklede markedene i referanseporteføljen kan inkluderes i Miljøfondet. Regjeringen legger opp til å inkludere selskaper som har en miljørapport eller et miljøstyringssystem som EIRIS gir minst nest beste karakter (god). Da blir fondets risiko akseptabel samtidig som miljøkravene er relativt ambisiøse.

Selskaper som etter EIRIS' vurdering tilhører sektorer med små negative miljøkonsekvenser, inkluderes automatisk. Disse selskapene utgjør om lag 65 pst. av markedsverdien i aksjeindeksen FTSE i de relevante landene. Selskapene som gjenstår, vurderes etter miljøkriteriene. Målt etter markedsverdi utelukkes drøyt halvparten av disse fra fondet. Miljøfondet vil da totalt inkludere om lag 80 pst. av markedsverdien til aksjene i FTSE-indeksene. Risikoen til Miljøfondet i forhold til en portefølje uten miljøkriterier er beregnet til 1,45 pst. målt ved forventet relativ volatilitet, jf. boks 3.5.

EIRIS skal årlig levere en liste over selskaper som fondet kan investere i. Når et selskap strykes i FTSE-indeksen, strykes det også fra Miljøfondet. For selskaper som legges til indeksen i løpet av året legges det opp til at EIRIS' vurderer disse én gang i kvartalet. Et selskap bør som hovedregel være inkludert inntil EIRIS' vurdering foreligger, fordi Miljøfondet ellers systematisk ville bli liggende etter andre kjøpere når nye selskaper tas inn i indeksen. Videre er de fleste FTSE-selskapene inkludert i fondet, og transaksjonskostnadene blir derfor trolig minst ved denne handlingsregelen. Ulempen er at et selskap som senere viser seg ikke å oppfylle miljøkriteriene, kan bli inkludert i fondet inntil tre måneder. Departementet legger for øvrig opp til at visse selskaper som helt åpenbart ikke oppfyller kriteriene, utelukkes. Dette gjelder f. eks. fusjoner mellom to selskaper hvor ingen av dem har vært godkjent tidligere.

Opprettelsen av Miljøfondet er hjemlet i forskriften for forvaltning av Statens petroleumsfond. En tar ikke sikte på å fastsette detaljerte retningslinjer for Miljøfondet i forskriften, men vil gi retningslinjer i brev til Norges Bank. Norges Bank vurderte retningslinjene for forvaltningen av Miljøfondet i sitt brev av 29. mars 2000, som fulgte som trykt vedlegg til Revidert nasjonalbudsjett 2000. Finansdepartementet har lagt vekt på Norges Banks vurderinger i utformingen av retningslinjene, selv om en på noen punkter trekker andre konklusjoner enn banken. Dette knytter seg til om et selskap som legges til FTSE indeksen i løpet av året skal være inkludert fram til EIRIS' vurdering foreligger, jf. drøfting ovenfor, samt spørsmål om rebalansering, jf. omtalen nedenfor.

Finansdepartementet vil definere en referanseportefølje for Miljøfondet på samme måte som for hovedfondet, samt fastsette en grense for hvilket avvik fondet kan ha i forhold til referanseporteføljen. Miljøfondets referanseportefølje og hovedfondets referanseportefølje er ikke like. Dette skyldes dels miljøretningslinjene og dels andre forhold som for eksempel kostnadsmessige hensyn, jf. tabell 3.12.

Tabell 3.12: Sammenlikning av referanseporteføljen for Miljøfondet og hovedfondet

I samsvar med Norges Banks tilråding settes regionfordelingen til Miljøfondets referanseportefølje i utgangspunktet lik regionfordelingen til hovedfondet, dvs. 50 pst. i Europa, 30 pst. i Nord-Amerika og 20 pst. i Asia/Oceania. Referanseporteføljen vil bestå av alle selskaper som etter EIRIS' vurdering tilfredsstiller miljøkriteriene for fondet. Landvektene innenfor hver region bestemmes av markedsverdien til de bedriftene som oppfyller kriteriene. Innenfor hvert enkelt land vektes de godkjente selskapene i forhold til sin markedsverdi.

For hovedfondet endres regionvektene innen kvartalet dersom markedsverdiene i de ulike regionene utvikler seg forskjellig, men bringes tilbake til utgangspunktet (rebalanseres) ved utgangen av hvert kvartal. For Miljøfondet legges det ikke opp til en tilsvarende rebalansering fordi kostnadene ved rebalansering vil være høyere for Miljøfondet enn for hovedfondet. Dette skyldes særlig tre forhold:

• Det vil være mindre hensiktsmessig å bruke futuresmarkedet. Futureskontrakter vil gjerne avspeile et lands fullstendige aksjemarked, mens Miljøfondet i gjennomsnitt utelukker 20 pst. av markedet. En oppnår derfor ikke like lett den ønskede eksponeringen ved bruk av futureskontrakter.
• Det vil ikke være jevnlig tilførsel av midler til Miljøfondet, slik at noen aksjer må selges samtidig som andre kjøpes ved rebalansering.
• En vil ikke ha samme mulighet til å gjøre handler utenfor meglerapparatet fordi slike handler gjerne gjøres for andeler av anerkjente indekser.

Merkostnadene ved å rebalansere Miljøfondet kan anslås til om lag 0,05 pst. av fondet på årsbasis. I tillegg kommer økt ressursbruk i Norges Bank. Risikoreduksjonen en oppnår ved å rebalansere, vil være svært beskjeden hvis en ser Miljøfondet og hovedfondet under ett siden hovedfondet er så vidt mye større enn Miljøfondet. Norges Bank foreslo å rebalansere Miljøfondets referanseportefølje dersom det skjer vesentlige endringer i regionfordelingen. Siden Petroleumsfondets samlede risiko påvirkes lite av endrede regionvekter i Miljøfondet, legger departementet opp til ikke å rebalansere regionvektene i Miljøfondet.

Forskjeller i avkastning mellom Miljøfondet og hovedfondet vil ikke bare skyldes miljøkriteriene. Hovedfondet inneholder 60 pst. rentebærende instrumenter, mens Miljøfondet er et rent aksjefond. Aksjeporteføljen til hovedfondet omfatter fem framvoksende markeder, mens Miljøfondet bare inneholder utviklede markeder. Videre vil rebalanseringen av hovedfondet føre til ulik regionsammensetning over tid. Når regionsammensetningen er forskjellig, vil også avkastningen bli forskjellig.

Miljøfondets økonomiske og miljømessige resultater skal evalueres om tre år. Ved den økonomiske evalueringen vil en da sammenlikne Miljøfondets avkastning og risiko med en tenkt portefølje som har de samme karakteristika som Miljøfondet - med unntak av miljøretningslinjene. Slik blir det mulig å fastslå hvordan miljøkriteriene i seg selv har påvirket fondets økonomiske resultater.

Finansdepartementet setter en øvre grense for mye Norges Banks investeringer kan avvike fra referanseporteføljen målt ved forventet relativ volatilitet, jf. boks 3.5. Det legges opp til at den øvre grensen for forventet relativ volatilitet for Miljøfondet blir satt til 1 prosentpoeng. For hovedfondet er grensen for forventet relativ volatilitet satt til 1,5 prosentpoeng. En legger opp til at Miljøfondet forvaltes som et indeksfond, men lar det likevel være rom for visse avvik i forhold til referanseporteføljen. Dette gir Norges Bank rom til for eksempel å ta kostnadshensyn ved å la være å kjøpe alle aksjene i referanseporteføljen.