Sidsel E. Aas,
daglig leder i RORG-samarbeidet(Innlegget sto på trykk i VG 19.10.12)

Til Holmås forsvar bør det sies at foranledningen for hans utfall, nemlig kritikk fra Bård Hoksrud (Frp) i VG om at regjeringen bevilger nesten en milliard mer til bistand enn samferdsel, heller ikke er noe positivt bidrag til den utviklingspolitiske debatten. Mer generelt ser vi altfor ofte, ikke minst i valgkamptider, at politikere på venstresiden forsøker å score billige og moralistiske poeng på høyresidens forslag om bistandskutt, mens høyresiden avviser all kritikk med et forenklet «trade-not - aid»-svar, der frihandel skal løse alle problemer.

I stedet for populistiske og forenklede utfall bør den utenriks- og utviklingspolitiske debatten fremover preges av det utviklingspolitiske tidsskillet vi har vært igjennom i de senere årene. Utvikling krever penger, i andre land så vel som her hjemme, men fattigdom, nød og urettferdighet krever først og fremst politiske svar. Det hjelper ikke å gi med den ene handa om vi tar med den andre: De politiske svarene må henge på greip og bidra til det som nå kalles «samstemt politikk for utvikling». Her har både sentrum, høyre- og venstresiden viktige bidrag - ikke minst til det viktige fellesområdet vi kanskje kan kalle «grønn vekst og rettferdig fordeling».

Mens tidligere tiders oppfatning av u-hjelp dreide seg om at rike land skulle gi av sin rikdom for å hjelpe fattige land har globalisering og maktforskyvninger i verdenssamfunnet bidratt til at utviklingspolitikk i dag i høyeste grad et felt som også angår oss. Det har vi for eksempel sett i debatten den siste tiden om kampanjen «Nyt Afrika» og norsk landbrukspolitikk. Tidligere stortingsrepresentant fra Høyre, Inge Lønning, sa det slik i forordet til en artikkelsamling om «de borgerlige og utviklingsdebatten» utgitt av RORG-samarbeidet tidligere i år: «Det er på høy tid å innse at utviklingspolitikk ikke er et avgrenset politisk landskapsvernområde for spesielt interesserte, men den mest sentrale og ufrakommelige av alle politiske utfordringer i globaliseringens tidsalder. Utfordringen går på tvers av alle tradisjonelle teiginndelinger, blant annet den mest seiglivede av dem alle, skillet mellom utenriks- og innenrikspolitikk. For ikke å nevne skillet mellom næringspolitikk og handelspolitikk.»

Her har media et minst like stort ansvar som politikerne: tabloide uttalelser og enkle svar selger dessverre bedre og gjør seg bedre i titler og ingresser enn mer kompliserte og uvante sammenhenger og resonnementer. Derfor bør både politikere og media ha som ambisjon at utenriks- og utviklingspolitikken i den forestående valgkampen bør gjenspeile reelle utviklingspolitiske utfordringer og motsetninger og at det gjøres på en måte som folk flest forstår. Lykke til!

• Den vanskelege bistanden, lederkommentar av Svein Gjerdåker i Dag og Tid 12.10.12
  «Flere barn vil dø med Høyres og Frps utviklings­politikk», sa bistandsminister Heikki Holmås til Klassekampen då han skulle forsvara sitt eige bistandsbudsjett. Færre ville få utdanning og færre ville få vaksinar, hevda Holmås.
• Heikkis lavmål, kommentar av Hanne Skartveit i VG 11.01.12
  Bistandsminister Heikki Holmås trekker norsk politisk debatt ned i søla med sine uttalelser om at flere barn vil dø med Høyres og Frps utviklingspolitikk.
• Frp og Høyre slår tilbake mot Holmås, Klassekampen 10.10.12 (ikke på nett)
  Frp og Høyre er opprørt over at Heikki Holmås i gårsdagens Klassekampen uttalte at «flere barn vil dø med Høyres og Frps utviklingspolitikk, fordi de ikke vil få tilgang på vaksiner».Både Høglund og Unge Høyre leder Paul Joakim Sandøy, mener Heikki Holmås snakker som om han var med i en skoledebatt.
• Holmås: Barn vil dø med høyresidens bistandspolitikk, Aftenposten (NTB) 09.10.12
  Utviklingsminister Heikki Holmås (SV) irriterer seg over kritikk fra høyresiden om at regjeringen satser stort på bistand. Flere barn kommer til å dø med Frps og Høyres utviklingspolitikk, mener han.
• FrP provosert av regjeringens veiløft, VG Nett 09.10.12
  - Jeg registrerer at de har økt bistandsbudsjettet med 2,3 milliarder, altså er det bevilget nesten en milliard mer til bistand enn samferdsel. Det sier meg at de satser på helt andre ting enn samferdsel, sier Hoksrud.