- Jeg startet i stillingen som RORG-koordinator relativt uforberedt på den striden som pågikk på dette feltet, skriver Arnfinn Nygaard i forordet til jubileumsskriftet "RORG-samarbeidet 20 år (1992-2012)", som ble lansert på en jubileumsmarkering på Caféteateret på Grønland i Oslo på torsdag. Striden i Norad om opplysningsarbeidet tidlig på 1990-tallet ble beskrevet slik i en NTB-melding gjengitt i Aftenposten 13. februar 1991:

"Striden ligger på det prinsipielle plan: Skal informasjonsvirksomheten ha det internasjonale tilsnitt den har fått under Halle Jørn Hanssens ledelse, eller skal den være ren PR-virksomhet for NORAD og NORADs prosjekter der norsk industri efterhvert skal komme
sterkere inn i bildet?"

De organisasjonene som den gangen hadde flerårige rammeavtaler med Norad om støtte til opplysningsarbeid (RORGene) skrev i januar 1992 brev til daværende bistandsminister Grete Faremo med skarp kritikk av "den omlegging og innsnevring av Norads informasjonsvirksomhet som nå pågår". Striden førte til at Halle Jørn Hanssen gikk av som informasjonssjef i Norad og gikk over i stilling som utenlandssjef i Norsk Folkehjelp, mens det nyetablerte RORG-samarbeidet sto foran en langvarig strid med Norad om innhold og innretting av opplysningsarbeidet og den statlige støtten til organisasjonenes virksomhet på dette feltet. Kampen sto om organisasjonenes mulighet til å ytre seg kritisk om norsk bistand og utviklingspolitikk og ulike syn på opplysningsarbeidet: bistands- og u-landinformasjon versus helhetlig Nord/Sør-informasjon.

Hva er oppnådd?

RORGenes samarbeid med Norad gjennom RORG-samarbeidet forble konfliktfylt og anstrengt gjennom det meste av 1990-tallet. I en evaluering utført av COWI på oppdrag fra UD i 1998 ble det konkludert at samarbeidet hadde "lidd skibbrudd" (les mer her). Likevel vant RORGene etterhvert fram med mange av sine synspunkter på Stortinget og i regjeringen og samarbeidet med Norad kom over i et positivt spor etter inngripen fra utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (KrF) i 1999. 

- Det har vært fantastisk å oppleve kraften fra et så stort religiøst, ideologisk og politisk mangfold, som sto sammen og insisterte på at opplysningsarbeidet skulle dreie seg om miljø- og utviklingsspørsmål i «et helhetlig Nord/Sør- perspektiv», fremme sør-perspektiver og bidra til kritisk debatt, skriver Nygaard i jubileumsskriftet. Han mener at RORGene i stor grad har lyktes:

"Den statlig støttede opplysningsvirksomheten er ikke lenger en støttefunksjon for Norad, norsk bilateral bistand eller bistandsorganisasjoners markedskommunikasjon. RORGene har vært i forkant og bidratt til det mer selvkritiske og helhetlige perspektivet i utviklingsdebatten, som i dag ligger til grunn for «samstemt politikk for utvikling» - med bred politisk oppslutning på Stortinget. Ikke minst har vi fått bredt politisk gjennomslag for det prinsippet at organisasjonene, med statlig støtte, skal kunne kritisere staten og at denne «vokterrollen» er viktig for å styrke både demokratiet og utviklingspolitikken. Alt dette ligger i dag nedfelt i Norads retningslinjer for informasjonsstøtten: Folkeopplysning for en ny verden."

Det var under Stortingets behandling av den rødgrønne regjeringens utviklingsmelding (Klima, konflikt og kapital) i 2009 at de brede politiske føringene for dagens støtte ble lagt (les mer her), mens den brede oppslutningen om "vokterrollen" ble slått fast da Stortinget behandlet regjeringen Bondeviks bistandsmelding (Felles kamp mot fattigdom) i 2004 (les mer her). For RORGene har det gjennom hele perioden vært lagt avgjørende vekt på at fokus må flyttes fra bistand og bistandsprosent til utviklingspolitikk i et bredere og med helhetlig perspektiv, slik tidligere utviklingsminister Erik Solheim (SV) litt spissformulert skrev i forbindelse med lanseringen av utviklingsutvalgets rapport "Samstemt for utvikling?" i 2008 (les mer her):

Det er på høy tid vi gjøre utviklingspolitikk til noe mer enn fordeling av 22 milliarder bistandskroner."

Halle Jørn Hanssen om Norad, strukturtilpasningspolitikk og opplysningsarbeid på 1980-tallet

Opplysningsarbeidet i Norge vokste fram som en del av Norges økende bistandsengasjement etter 2. verdenskrig og i St.meld.nr. 23 (1961-62) ble det pekt på "det er overmåte viktig at man i dette arbeidet har en våken og interessert opinion bak seg" (les mer her). Sommeren 1982 var det NRKs korrespondent i Afrika, Halle Jørn Hanssen, som overtok anvaret for dette da han tiltrådte i jobben som informasjonssjef i Norad etter Leif Vetlesen. I samtale med Arnfinn Nygaard har han nå gitt sin beretning om tiden i Norad (les mer her). Her forteller han om hvordan den tidligere kommunisten Leif Vetlesen startet som informasjonssjef i Norad etter et møte med Ap-sekretær Haakon Lie i Oslo, om det gode samarbeidet med blant andre Norad-direktør Borger Lenth og bistandsministrer Reidun Brusletten, men også ærlig og usminket om interne stridigheter av ulik art.

Hanssens tid i Norad var en blomstringstid for opplysningsarbeidet, men det var også en tid da de vestlige giverlandene la om sin politikk og sluttet opp om den omstridte strukturtilpasningspolitikken utformet av Verdensbanken og IMF. Hanssens kritiske holdning til denne omleggingen kom etterhvert til å prege mye av hans arbeid som informasjonssjef og var også medvirkende til at han forlot sin stillingen på begynnelsen av 1991 - etter at Per Ø. Grimstad hadde overtatt som Norad-direktør:

"Grimstad likte ikke hva jeg sto for hverken i bistandspolitikken eller når det gjaldt informasjonsvirksomheten og det verdibaserte folkeopplysningsarbeidet. Han syntes nok samtidig at jeg var for selvstendig. Grimstad var jo for strukturtilpasningen. Det kan han nekte for så mye han bare vil, men han var det. De aller fleste i embetsverket var det."

Bruddet kom etter at assisterende direktør Sven A. Holmsen hadde innkalt ham til sitt kontor og meddelt at han skulle kutte bevilgningene til Norads internasjonale kommunikasjonspartnere og at han var fratatt alle fullmakter. Hanssen forteller:

"Jeg ble rasende og svarte Holmsen at dette var helt uakseptabelt og at jeg aldri ville finne meg i en slik behandling. Så gikk jeg. Jeg gikk som informasjonssjef. Jeg gikk på dagen i protest mot at Holmsen på vegne av Norad og departementet med en skjult politisk begrunnelse tok fra meg alle pengene som vi hadde hatt for å bidra til å holde oppe et internasjonalt informasjons- og kommunikasjonsnettverk som hadde alternative synspunkter til strukturtilpasningen. Det var ikke én av disse partnerne som var for strukturtilpasningspolitikken. Det var ikke noe sivilsamfunn ute i verden som var for det. Ingen!"

Norges tilpasning til strukturtilpasningspolitikken skjedde under bistandsminister Reidun Brusletten i regjeringen Willoch (H, KrF og Sp), ble innskjerpet under bistandsminister Vesla Vetlesen i regjeringen Brundtland (Ap) og videreført i varierende grad av ulike regjeringer. I 2006 viste en rapport bestilt av utviklingsminister Erik Solheim (SV) at fattige land fortsatt ble pådyttet privatisering og liberalisering som betingelse for lån, bistand og gjeldsslette - men i noe mindre grad enn før (les mer her). Hanssen har ikke endret syn:

""Jeg mener nå som da at det solide holdepunkter for å slå fast at nyliberalismen og strukturtilpasningen i det aller meste var feil medisin for Afrika og at den gjorde mye mer skade enn gangn."

I de senere årene har imidlertid denne resepten i økende grad grad blitt pådyttet EU-land som har havnet i gjeldskriser (les mer her).