(Kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv 14.06.12)

Et av de mest kjente målene er å halvere antallet som lever for mindre enn én dollar om dagen. Venstresidens løsning har alltid vært bistand, men investeringer i næringsutvikling og handel må til for at utviklingsland skal bli til fremvoksende markeder.

Målet for norsk bistand bør på lang sikt ikke være én prosent av bnp eller mer, men null prosent bistand og full selvhjulpenhet blant dagens mottagerland.

Erik Solheim ga nylig høyresiden rett i at den eneste måten vi kan få varig velstandsutvikling i utviklingsland, er gjennom økonomisk vekst. Direkte bistand tjener viktige formål, men med et tett samarbeid mellom offentlig og privat sektor om å skape arbeidsplasser i fattige land, kan Norges bidrag for å løfte den tredje verden øke betraktelig.

Norske bedrifter kan bidra til økonomisk vekst ved å etablere industrianlegg og kontorer i utviklingsland og på den måten skape sårt tiltrengte arbeidsplasser. Offentlig sektor kan gjennom Innovasjon Norge, utenriksstasjonene og folkevalgte politikere bidra som døråpnere for de samme bedriftene.

Når offentlig og privat sektor samarbeider, kan vi bli en stormakt når det gjelder bidrag til utvikling av land hvor menneskerettighetene ikke er ivaretatt, hvor rettsvesenet ikke fungerer og økonomien ikke gir innbyggerne trygghet og velferd.

Malaysia er et fremvoksende marked hvor norske bedrifter og det offentlige begge har bidratt til økonomisk vekst. I dag er landet på 77. plass rangert etter BNP per innbygger, men bare noen få land vokser mer per år.

Mange norske selskaper har bidratt til omveltningen der:

• Jotun har i mange år produsert avanserte malingsprodukter i landet.
• Telenor eier Malaysias tredje største mobiloperatør DiGi.
• Aker Solutions har et av verdens mest avanserte produksjonsanlegg for havbunns produksjonsteknologi i Port Klang, og annonserte senest i april bygging av en ny fabrikk til 350 millioner kroner.

Målet for utviklingspolitikken må være å gjøre nye land selvhjulpne. Derfor kan vi lære mye av suksesshistoriene i Sørøst-Asia, hvor også befolkningen har opplevd en sterk velstandsutvikling.

Bistanden må siktes inn mot land som fører en politikk for økonomisk vekst, samtidig som de respekterer menneskerettighetene. Nylig ble det dokumentert en gal utvikling der andelen norsk bistand som går til utdanning, faller. Land som skaper vekst uten å utdanne befolkningen, gjør det som oftest gjennom plyndring av naturressursene. Slike land utvikler gjerne store økonomiske forskjeller, og de har ikke en bærekraftig utvikling, slik FNs toppmøte Rio+20 etterlyser.

Etterhvert som land utvikler seg, slik vi har sett i store deler av østlige Asia, så er det naturlig å øke satsingen på forretningsutvikling. Dette gjøres blant annet gjennom å styrke Innovasjon Norge, som nylig har annonsert at de etablerer et nytt kontor i Indonesias hovedstad Jakarta.

(Kronikken er lagt ut med tillltelse fra Høyre)