2. Statens petroleumsfond og folketrygdfondet

1. Statens petroleumsfond

1. Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2001-2002) (regjeringen Stoltenberg)

Kapitalen i Statens petroleumsfond utgjorde ved utgangen av første halvår i år 522 mrd. kroner. Ved utgangen av 2001 anslås fondskapitalen til om lag 650 mrd. kroner og ved utgangen av 2002 til om lag 860 mrd. kroner.

I tråd med det som ble varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2001 har Regjeringen etablert en uttrekningsmekanisme for Petroleumsfondets investeringer. Dette er gjort ved at Finansdepartementet 28. september 2001 har endret forskriften for forvaltningen av Petroleumsfondet. Endringen innebærer at Finansdepartementet kan bestemme at selskaper kan tas ut av fondets investeringsunivers dersom plasseringer i slike selskaper kan være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. Et eget sakkyndig råd med folkerettslig kompetanse skal bistå departementet i dette arbeidet. Det vises til nærmere omtale av Petroleumsfondet i avsnitt 3.4 i St.meld. nr. 1 (2001-2002).

2. Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Kapitalen i Petroleumsfondet ved utgangen av 2001 og 2002 er i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) anslått til henholdsvis 647 og 838 mrd. kroner. Endringene i forhold til Nasjonalbudsjettet skyldes endrede anslag for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten og for det oljekorrigerte budsjettoverskuddet. Utviklingen i verdipapirmarkedene i 3. og 4. kvartal er ikke innarbeidet i anslagene.

Miljøfondet, som er en integrert del av Statens petroleumsfond, ble opprettet 31. januar i år med en kapital på 1 mrd. kroner. Denne aksjeporteføljen investeres i 22 land i selskaper som enten antas å ha små miljøskadevirkninger eller har en miljørapport eller miljøstyringssystem av høy kvalitet, jf. bl.a. Revidert nasjonalbudsjett 2000. Regjeringen legger opp til å øke kapitalen i Miljøfondet med 1 mrd. kroner. Dette vil bli gjort i forbindelse med en av de første overføringene fra statskassen til fondet i 2002.

Finansdepartementet er i ferd med å opprette rådet som skal vurdere om investeringer av Petroleumsfondet i gitte selskaper kan innebære et brudd på Norges folkerettslige forpliktelser, jf. Nasjonalbudsjettet 2002. Regjeringen vil i tråd med Sem-erklæringen se nærmere på om uttrekksmekanismen kan tas i bruk ved alvorlige brudd på forpliktelser når det gjelder menneskerettighetene.

1. Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at oljeformuen må forvaltes i et generasjonsperspektiv. Petroleumsfondet må blant annet bidra til å sikre fremtidens pensjoner. Det vises i denne sammenheng til det offentlige utvalg Stortinget har nedsatt for å utrede fondering av pensjonene (Johnsen-utvalget).

Disse medlemmer mener at når det gjelder forvaltningen av Petroleumsfondet må denne også reflektere viktige verdier som respekten for menneskerettighetene. Disse medlemmer støtter opp om uttrekkingsmekanismen, som innebærer at man utelukker selskaper fra investeringsporteføljen dersom plasseringer i de aktuelle selskaper kan være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. Det vil særlig gjelde konvensjonene om landminer, kjemiske og biologiske våpen. Det bør gjennomføres en utredning av praktikable kriterier for også å ta i bruk uttrekningsmekanismen ved alvorlige brudd på forpliktelser når det gjelder menneskerettighetene. Det vises til at Regjeringen varsler at den vil opprette et råd som skal vurdere om investeringer av Petroleumsfondet kan innebære et brudd på Norges folkerettslige forpliktelser.

Disse medlemmer mener at Miljøfondet knyttet til Petroleumsfondet bør utvides, og viser til at Regjeringen legger opp til å øke kapitalen i Miljøfondet med 1 mrd. kroner i 2002.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Miljøfondet startet som en integrert del av Petroleumsfondet 31. januar 2001 med en kapital på 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet før opprettelsen av fondet gikk inn for at startkapitalen skulle være større og støtter derfor regjeringens forslag om å utvide fondet med 1 mrd. kroner. Disse medlemmer viser videre til at Stortinget har gått inn for at størrelsen på Miljøfondet skal vurderes etter 3 år.

Disse medlemmer vil peke på at Stortinget burde fått seg forelagt en vurdering av erfaringene med Miljøfondet, slik Stortinget i sin tid forutsatte.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen Bondevik II ikke følger det opplegget som Stortinget forutsatte. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen Bondevik II legger saken fram for Stortinget som egen sak, bl.a. med en gjennomgang og vurdering av erfaringene med fondet som Stortinget i sin tid forutsatte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i utgangspunktet bruke store deler av petroleumsinntektene, som er plassert i Petroleumsfondet, til å etablere et fondsbasert system for folketrygden. Disse medlemmer viser til sine merknader under kap. 2.4.2.1 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at oljefondet i inneværende år vil overstige statsbudsjettets utgiftsside, og fremdeles vokser raskt. Dette illustrerer størrelsen, og sier en del om hvilke muligheter, men også hvilke utfordringer, dette stiller oss overfor. Med unntak av 1 mrd. kroner i miljøfondet investeres hele fondets kapital nå med høyest mulig avkastning innenfor gitt risiko som eneste retningslinje.

Et minimumskrav må være at den norske stat som aktør på verdens kapitalmarkeder, må tilfredsstille de etiske standarder som gjelder for vår politikk for øvrig. Men disse medlemmer mener at deler av dette fondet bør også brukes til offensivt å forbedre situasjonen for verdens fattige.

Etter lang tids påtrykk fra disse medlemmer klarte omsider den forrige regjeringen å etablere den såkalte uttrekksmekanismen i oljefondet. Det er en åpning i retningslinjene for fondet som gir mulighet til å unngå å investere i enkeltbedrifter som driver i strid med folkerettslige avtaler Norge er forpliktet av. Dette betyr for eksempel at oljefondet har formell mulighet til å trekke sin investering i en landmineprodusent, etter at denne plasseringen ble dokumentert av Sosialistisk Venstreparti.

Dette er en SV-seier alle som er opptatt av Norges rykte internasjonalt skal glede seg over. Imidlertid er dette bare et lite steg i retning av en etisk holdbar investeringsstrategi for oljefondet. Fremdeles er alle nordmenn gjennom oljefondet eiere i en rekke selskaper som tjener penger på virksomhet vi ikke vil assosiere oss med. Våpenproduksjon, miljøødeleggelser, barnearbeid, etc. - oljefondet har plassert penger i selskaper som er involvert i alt dette og mye mer. Problemet er at dette må avdekkes av Sosialistisk Venstreparti og andre for at denne bestemmelsen kan tre i kraft.

Det grunnleggende problemet er imidlertid etter disse medlemmers oppfatning at forskriften oljefondet er underlagt forbyr dem å ta andre hensyn enn maksimal avkastning. Forvalterne av det norske folks fellesformue har ikke lov til å la være å investere i en bedrift, uansett hva slags miljøfiendtlig og usolidarisk virksomhet den driver med, hvis den for øvrig oppfyller kriteriene for investering.

Sannsynligvis vil det ikke være stort tap forbundet med å underlegge oljefondet etisk holdbare regler, kanskje vil det til og med være lønnsomt. Men selv om dette skulle bety et noe mindre fond på sikt, er det en pris disse medlemmer tror det norske folk er villige til å betale for å slippe å ha dårlig samvittighet på grunn av plasseringen av våre felles midler.

Disse medlemmer går inn for å plassere 5 mrd. kroner av oljefondets kapital i et solidaritetsfond som skal investere i næringsvirksomhet i de fattigste delene av verden. Dette fondet skal først og fremst gå til investeringer i landene på FNs MUL-liste (minst utviklede land). De fleste av disse ligger i Afrika, men også noen øystater og land i Asia er med i denne gruppen.

Historisk sett har en av de viktigste kildene til økonomisk utvikling vært tilgangen på kapital. Med kapital følger også teknologioverføring og kunnskap som er svært viktig for å få i fortgang i den økonomiske utviklingen. For de fleste små og fattige land må denne kapitalen komme fra utlandet. Norge baserte sin industrielle vekst på begynnelsen av det forrige århundre på utenlandsk kapital. Asiatiske land som Sør-Korea og Taiwan, som gikk fra å være u-land til moderne industrinasjoner på noen tiår, baserte seg i stor grad på utenlandske investeringer. De senere årene har India og Kina mottatt store mengder utenlandske investeringer; og resultatet er stabilt høy, økonomisk vekst og økt levestandard for millioner av mennesker.

Det finnes likevel en rekke land - særlig i Afrika - som knapt mottar investeringer utenfra. De står på siden av den globale økonomien. Disse medlemmer ser det som en hovedutfordring å øke strømmen av privat kapital til de fattigste landene i verden. I dag er den private kapitalstrømmen fra sør til nord 5 ganger så stor som bistanden. Likevel er disse tallene små sammenliknet med samlede kapitalbevegelser over landegrensene. Norge er - gjennom oljefondet - i ferd med å bli en stor aktør på det internasjonale finansmarkedet. Hvordan oljefondet blir investert er et politisk spørsmål, av interesse for alle i Norge som har del i denne formuen. Disse medlemmer vil at Norge skal bruke en del av denne formuen til investeringer i de fattigste landene i verden, gjennom et solidaritetsfond.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at oljeformuen er en ikke-fornybar ressurs som må forvaltes i et generasjonsperspektiv.

Dette medlem viser til at Petroleumsfondet jevnlig har vært i søkelyset siden opprettelsen grunnet kritikkverdige investeringer. Dette medlem tar til etterretning av det nå er etablert en utrekksmekanisme for Petroleumsfondets investeringer. Dette er et viktig steg, men ikke tilstrekkelig for å sikre god nok forvaltning av denne formuen, og dette medlem vil i følge meget nøye med på hvordan mekanismen blir praktisert framover. Dette medlem vil i tillegg vise til forslag tidligere fremmet sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre om hvilke kriterier som bør legges til grunn for forvaltningen av Petroleumsfondet:

• Det gjøres aktiv bruk av stemmerettene knyttet til fondets aksjer for å fremme hensynet til menneskerettigheter og miljø.
• Hele fondet forbys i å investere i selskaper som har produksjon av tobakksprodukter som sin hovedaktivitet.
• Det tas initiativ internasjonalt for å bidra i videreutviklingen av virkemidler for å etablere etiske retningslinjer for menneskerettigheter og miljø.

Dette medlem er tilfreds med at Regjeringen legger opp til å øke kapitalen i Miljøfondet med 1 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at Norges forsømmelser på kulturminneområdet er store. Dette medlem mener kulturminnevernet må tilføres mer midler for å ta igjen det forsømte, og dette medlem går derfor inn for å opprette et Norsk Kulturminnefond, som et viktig bidrag for å få til økte ressurser til å bevare vår felles nasjonalarv.

Dette medlem viser også til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre om statsbudsjettet for 2001 hvor Regjeringen ble bedt om å utrede et utviklingsfond som kan brukes til nærmere bestemte bistandsformål i fattige utviklingsland. Dette medlem viser til at dette ikke er blitt fulgt opp.

Dette medlem vil derfor fremme forslag om dette under kap. 8 i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at man skal være kritisk til å plassere og investere statsformuen utenriks mens det fremdels er investeringsoppgaver som skulle ha vært løst i vårt eget land, og disse investeringene kan gjørest uten at det blir skapt for stor etterspørsel i økonomien.

Dette medlem mener at inflasjonsmomentet ikke er det viktigste, da "oljefondet" etter planen skal føres tilbake til den norske økonomien om en generasjons tid. Dette medlem mener at det på dette tidspunktet, fra om lag 2020 og utetter, vil være større fare for inflasjon enn om man investerer oljeformuen i infrastruktur og tilrettelegging av næringsutvikling i dagens samfunn.