Ny giv for samstemtpolitikken i Europa?
Linker oppdatert: Torsdag 24. mai 2012
Sverige var tidlig ute med det som har blitt den erklærte ambisjonen i både EU og Norge: Samstemt politikk for utvikling. Allerede i 2003 besluttet Riksdagen i Sverige at grunnprinsippet for en "Politik för global utveckling" (PGU) skal være at alle politiske beslutninger som tas i Sverige skal ta hensyn til konsekvensene for fattige land og mennesker (les mer her). I praksis har det vært verre (les mer her) og sist uke la organisasjonsnettverket CONCORD Sverige fram rapporten Barometer 2012, der organisasjonene "måler trykket på Sveriges politikk for global utvikling".
- Når vi nå nærmer oss 10-årsjubileet for PGU ser vi et behov for en omstart for samstemtpolitikken, heter det i innledeningen til rapporten, som utdyper det slik (last ned her):
"Brister i samstämmighet medför att fattiga och utsatta människor inte får sina rättigheter tillgodosedda. Den senaste tidens nyheter om vapenexport visar att Sverige inte följer PGU och målet om att verka för en hållbar utveckling med ett tydligt rättighetsperspektiv. Vi ser med ökad oro en glidning där PGU tolkas på ett sätt det inte var tänkt. Den förda politiken är i ökad utsträckning samstämmig med svenska och europeiska säkerhets- och ekonomiska intressen, och inte i första hand med målet om en hållbar utveckling. Mänskliga rättigheter kränks och på global nivå blir det ett hinder för att uppnå utvecklingsmål. För att komma till rätta med dessa utmaningar måste PGU lyftas upp och diskuteras på en politisk nivå och PGU-åtagandena måste bekräftas. Med denna barometer vill vi ge några förslag på hur detta kan gå till."
- Mer ustemt enn samstemt, mente også Kirkens Nødhjelp etter at den norske regjeringen sist høst presenterte sin første "samstemtrapport" (les mer her) og stort bedre har det heller ikke gått med EU. CONCORD Europa la i november i fjor fram en rapport om EUs politikk for samstemt politikk for utvikling (Spotlight on EU Policy Coherence for Development) for å "avdekke manglende samsvar mellom EUs politikk og utviklingsmål" (last ned her). CONCORDs ambisjon var:
"... å få EU til en endre ustemt politikk, siden det har blitt stadig mer klart at samstemt politikk for utvikling har et postensial til å gjøre en forskjell for millioner av mennesker i utviklingsland".
Måneden etter la EU fram sin "samstemtrapport 2011" (last ned her), men "mangelen på synlighet" fikk CONCORD Europa til å tro at samstemt politikk for utvikling har mistet mye av sin "politiske profil" siden 2009, selv om rapporten hevdet at den var mer ambisiøs enn noen gang (les mer her).
- Norge i front i samstemtpolitikken, skrev den britisk bistandskritikeren Jonathan Glennie i The Guardian i forbindelse med Busan-møtet i Sør-Korea om bistandseffektivitet i vinter (les mer her). Mer enn norsk fortreffelighet gjenspeiler det kanskje hvor dårlig det står til i EU? Debatten her hjemme etter regjeringens første "samstemtrapport" sist høst viste at også Norge strever med samstemtheten (les mer her).
Hvordan kan Danmark lede an?
Hvordan kan Danmark lede an i EUs arbeid for samstemt politikk for utvikling? Det er spørsmålet CONCORD Danmark søker å svare på i rapporten "Delivering Results - How Denmark can lead the way for Policy Coherence for Devevelopment", som ble lagt fram sist uke (last ned her). Journalist og forfatter Knud Vilby, med lang erfaring fra internasjonalt utviklingssamarbeid, har ledet arbeidet med rapporten.
- Denne rapporten sender ut en hastemelding, står det i innledningen til rapporten, som utdyper budskapet slik (les mer her):
"Det har i alt for lang tid blitt snakket om samstemt politikk for utvikling uten at dete har blitt satt ut i livet."
1. januar overtok Danmark presidentskapet i EU, med muligheter til å utøve en særlig innflytelse på bl.a. utviklingspolitikken. CONCORD Danmark mener anledningen bør brukes:
"I rapporten har vi utviklet konkrete forslag for hvordan samstemt politikk for utvikling kan operasjonaliseres i en dansk kontekst, som både er realistisk, åpen og likevel ambisiøs. Vårt mål er å bygge videre på den erfaringer fra andre EU-land og eksisterende danske institusjonelle mekanismer og strukturer, som vil gjøre samstemt politikk for utvikling til et systamtisk forvaltningsredskap for styring av framtidig dansk politikkutvikling. Vi tror bestemt at denne modellen vil styrke Danmarks innflytelse på Europeisk og internasjonal politikk utover bistand, og dermed også bidra betydelig i kampen mot global fattigdom. Det finnes ingen holdbare unnskyldninger for fortsatt utsettelse av implementeringen!"
Rapporten ser nærmere på bl.a. jordbruk, matsikkerhet og landgrabbing, bioenergi og ulovlige pengestrømmer.
Danmarks utviklingsminister, Christian Friis Bach, har bred bakgrunn fra en rekke danske sivilsamfunnsorganisasjoner som i dag er medlemmer i sivilsamfunnsnettverket CONCORD Danmark. I hvilken grad han nå kan og vil følge oppbefalingene fra nettverket gjenstår å se.
- Belgia skal bli rollemodell innen samstemtpolitikken
En som nå vil gjøre noe med situasjonen er Belgias utviklingsminister Paul Magnette. Regjeringen i Belgia har tidligere annonsert at den har til hensikt å etablere en tverrdepartemental konferanse for samstemtpolitikk og temaet sto på dagsorden på det årlige møtet for belgiske utviklingsaktører i Brussel forrige uke (les mer her).
- Å gi økonomisk støtte til jordbruk i Afrika sør for Sahara, samtidig som lokale markeder oversvømmes med subsidierte produkter som dermed truer det samme landbruket, er bare ett eksempel på manglende samstemthet mellom ulike politikkfelt i dag, heter det i en pressemelding fra Belgias UD etter møtet, som også kunngjorde følgende (les mer her):
"Statsråd Magnette ønsker at Belgia skal bli en rollemodell innen samstemtpolitikken og har derfor besluttet å sette fokus på slik mangel på samsvar, som fremmer økt ulikhet og fattigdom."
Gahr Støre: Jeg lever godt med dilemmaene
EUs svake framdrift i arbeidet med samstemtpolitikken var trolig bakgrunnen for at Europaparlamentet sommeren 2010 oppnevnte en egen "stående spesialrapportør for samstemt politikk for utvikling" (les mer her).
I et forord til CONCORD-rapporten sist vinter forklarer spesialrapportør Birgit Schnieber-Jastram noe av bakgrunnen for hvorfor samstemtpolitikken er vanskelig (les mer her):
"En berømt bemerkning fra den tidligere tyske forbundskansleren fra Hamburg, Helmut Schmidt, lød slik: 'Folk som har en visjon bør gå til legen'. Det han ville si er at i dag finns det ingen klare løsninger eller enkle beslutninger i politikken. Snarere vil politikerne måtte veie alternativer mot hverandre og bestemme hvilke som er de mest praktiske eller til tider, minst upraktiske. Ofte vil begge parter i en politisk debatt bringe frem gode grunner eller rettferdige interesser til støtte for sitt syn.
Ingen steder er dette mer tydelig enn i tilfellet med samstemt politikk for utvikling. På den ene siden har du de spesielle interessene til europeere, for eksempel bønder eller fiskere. På den annen side er det klart dokumentert hvordan jordbrukssubsidier har utgjort store hindringer for konkurranseevnen til små afrikanske bønder eller hvordan felles fiskeripolitikk truer livsgrunnlaget for fiskere i utviklingsland og tvinger dem til å bruke sine båter for piratkvirksomhet eller farlig smugling av migranter.
Hvis interesser skal ha forrang her? Jeg tror at for å garantere Europas langsiktig suksess i en raskt skiftende verden, vil vi sannsynligvis måtte ofre noen spesielle interesser. Grunnen er ganske enkel. Verden har blitt svært liten, om du ser på markeder, miljø eller sikkerhet. Politikere i både utviklingsland og utviklede land må svare på denne historiske utfordringen. Men hvis de tar slike vanskelige men langsiktige beslutninger trenger de også støtte fra borgerne og sivilsamfunnet!"
En slik tenkning lå også til grunn da utenriksminister Jonas Gahr Støre i 2009 la fram St.meld. nr. 15 (2008-2009): Interesser, ansvar og muligheter - Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk. I innledningen sto det bl.a. (les mer her):
Meldingens sentrale motivasjon er at globalisering og geopolitisk endring siden 1990 stiller norske interesser og forvaltningen av norsk utenrikspolitikk overfor nye og krevende utfordringer. Den er også et uttrykk for at Regjeringen tillegger åpenhet, analyse og debatt om utenrikspolitiske spørsmål stor verdi. Jo større global kompleksitet og endring, desto større behov for forankring og legitimering av utenrikspolitikken i det offentlige rom. Ikke minst i tilfeller der dilemmaer og konflikter mellom ulike interesser, og mellom interesser og verdier, utfordrer Norges linje i viktige utenrikspolitiske spørsmål."
- Jeg lever godt med dilemmaene, sa Støre da Litteraturhuset i Oslo før jul sist vinter avsluttet møterekken "idealist eller realist?" (les mer her). Mye tyder på at samstemtpolitikken, i både EU og Norge, lever dårligere med dilemmaene enn Støre. Kanskje det danske presidentskapet i EU og Belgias utviklingsminister nå kan bidra til en ny giv?
Aktuelle lenker:
Belgia og samstemtpolitikken:
- Paul Magnette appeals for policy coherence for Development, pressemelding fra Belgias UD 09.05.12
- Stakeholders Meeting Development Cooperation, Program for konferansen 8. mai, Belgias UD
Sverige og samstemspolitikken:
- Välbesökt seminarium vid lansering av Barometer 2012, CONCORD Sverige 11.05.12
- Barometer 2012, Rapport fra CONCORD Sverige 11.05.12
- Sveriges politik för global utveckling, Sveriges regjering 06.10.10
Danmark og samstemtpolitikken:
- En lille dansk sejr i Bruxelles, kommentar av Morten Emil Hansen og Sarah Kristine Johansen, hhv. sekretariatsleder og policymedarbejder i Concord Danmark, u-landsnyt.dk 17.05.12
Danmark fortjener ros for progressive rådskonklusioner om EU’s nye udviklingsstrategi, som fastholder målsætningen om sammenhæng mellem udvikling, rettigheder og god regeringsførelse - New report: Delivering results – How Denmark can lead the way for Policy Coherence for Development, CONCORD Danmark 08.05.12
EU og samstemspolitikken:
- REACTION to the 2011 EU report on Policy Coherence for Development, CONCORDE Europe februar 2012
- EU 2011 Report on Policy Coherence for Development, Commission staff working paper, EU 15.12.11
- Sportlight on EU Policy Coherence for Development (Report 2011), CONCORD Europe november 2011
- The European Parliament demands more policy coherence for development, Solidar 21.05.11
Tidligere saker på rorg.no:
- Et samstemt Europa for utvikling?, rorg.no 23.11.10
- Samstemt for utvikling - i Norge som i Sverige?, rorg.no 13.10.10
Tidligere saker om Norge og samstemtpolitikken på rorg.no:
- Godhetsregimet på vei ut, kommentar til samstemtdebatten i Norge høsten 2011 av Arnfinn Nygaard, rorg.no 21.12.11
- Utviklingsbudsjettet og -politikken 2012+, rorg.no 16.12.11
- - Norge i front i samstemtpolitikken, rorg.no 05.12.11
- Samstemt eller ustemt for utvikling?, rorg.no 13.10.11
- Samstemt utviklingspolitikk i 2011?, rorg.no 24.01.11
Utdrag fra Barometer 2012:
Följande aspekter ser vi som centrala för ett rättighets-perspektiv inom ramen för PGU:
- Att all politik utgår från en gemensam värdegrund utifrån de internationella konventionerna om mänskliga rättigheter, som bygger på principerna ickediskriminering, deltagande, öppenhet och insyn, ansvarstagande och ansvarsutkrävande.
- Att ett aktivt deltagande från människor ses som en grundläggande och bärande princip i beslutsfattandet.
- Att en problemanalysmodell används som bidrar till att identifiera kränkningar av mänskliga rättigheter och som tydliggör vilka brister som finns i staters ansvarstaganden med syfte att bidra med lösningar.
- Att strukturer och orsaker till ojämlikhet, orättvisor och diskriminering identifieras, samt att frågor om fördelning av resurser och makt behandlas.
- Att ett tydligt genusperspektiv genomsyrar politiken genom ett aktivt åtagande att synliggöra hur kön leder till privilegier eller diskriminering.
- Att ett tydligt barnrättsperspektiv genomsyrar politiken, genom att säkerställa att politiska beslut föregås av en barnrättsanalys. Det innebär att synliggöra hur ålder kan leda till diskriminering och att barn har särskilda rättigheter i egenskap av barn.
- Att det sker en uppföljning av att rättighetsperspektivet implementeras, för att säkerställa att Sverige uppfyller sina åtaganden.
___________
Följande aspekter behöver beaktas för att ett fattigdomsperspektiv ska förverkligas:
- Att stärka fattiga människors möjligheter att lyfta sig ur fattigdom och att politiska processer möjliggör och inte hindrar detta.
- Att regeringar säkerställer fattiga människors möjligheter till deltagande i samt påverkan på beslutsprocesser.
- Att politiska beslut baseras på analyser som tar till vara fattiga människors intressen, behov, förmågor och synpunkter om vilka åtgärder som krävs för att bekämpa fattigdom.
- Att Sveriges och även fattiga länders politik och ställningstaganden måste granskas utifrån vad som gynnar de allra mest utsatta, med fokus på kvinnor som utgör majoriteten av världens fattiga.
- Att det sker en uppföljning av implementeringen av fattigdomsperspektivet.