Norad gir støtte til norske organisasjoner for at de skal drive opplysningsarbeid i Norge om sentrale og aktuelle Nord/Sør- og utviklingsspørsmål (RORGene) i tråd med føringer fra et bredt flertall på Stortinget (les mer her), som i 2009 bl.a. mente at (les mer her):

"... klima-, finans- og matpriskrisen den siste tiden har bidratt til å sette kritisk fokus på mange sider ved vår egen politikk og utvikling og mener at det er grunn til å anta at de pågående geopolitiske endringene og maktforskyvninger i verdenssamfunnet i årene framover vil bringe fram stadig nye saker som utfordrer vår ambisjon om å se "innenrikspolitikk og utviklingspolitikk i sammenheng". Flertallet mener at opplysningsarbeidet i økende grad bør sette fokus på slike temaer."

Norads retningslinjer har fått tittelen "Folkeopplysning for en ny tid" (les mer her). Også på dette feltet, som i bistanden (les mer her), krever Norad resultater, men hva slags resultater er det rimelig å forvente av opplysningsarbeid og hvordan kan resultater eventuelt måles og dokumenteres?

Både Norad og organisasjonene, i likhet med opplysningsaktører i andre land i Europa (les mer her), har i de senere årene forsøkt å gå inn i slike spørsmål (se f.eks. her). I fjor ble det her hjemme bl.a. foretatt en studie av "RORGenes 'fotavtrykk' i media 2007-2010" (les mer her), som grunnlag for å måle endringer/resultater noen år fram i tid, og sist vinter har flere organisasjoner fulgt opp med ulike opinionsundersøkelser.

- Afrikansk rekordvekst drukner i svartmaling, kunne vi i begynnelsen av januar lese i Bergens Tidende med utgangspunkt i en undersøkelse av nordmenns bilder av Afrika i regi av Fellesrådet for Afrika (les mer her) og sist vinter gjennomførte også Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) en omfattende opinionsmåling. Nylig la LNU fram resultatene av sin "ungdomsgallup om Nord/Sør-spørsmål" (les mer her) der formålet var (last ned undersøkelsen her):

• å gi LNU og dets støttespillere økt forståelse av kunnskap, holdninger og engasjement for Nord/Sør-spørsmål i målgruppen ungdom 15- 24 år;
• å gi LNU og dets støttespillere økt kunnskap om eventuelle forskjeller i kunnskap, holdninger og engasjement for Nord/Sør-spørsmål mellom ungdom som er medlem i en barne- og ungdomsorganisasjon og ungdom som ikke er medlemmer;
• å gi LNU konkrete verktøy i form av indikatorer som gir et godt grunnlag for resultatmåling av dets prosjekter.

Overfor Bistandsaktuelt framhevet LNU-leder Gunhild Grande Stærk, med utgangspunkt i undersøkelsen, følgende resultater av organisasjonens arbeid (les mer her): 

"Undgommer er engasjert i nord/sør-spørsmål, er engasjert i fattige land og er samtidig optimistiske om fremtiden. Vi er veldig glade for å se at det er et gjennomgående mønster at de som er aktive i en organisasjon eller andre aktiviteter har mer kunnskap om nord/sør-spørsmål enn andre."

I forbindelse med en rapport om Nord/Sør-perspektivet i norske skolebøker utarbeidet for Hei verden i 2010 reiste professor i utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo, Tore Linné Eriksen, en viktig problemstilling som også har stått på dagsorden i debatten om opplysningsarbeidet (les mer her):

"Hvis man får kunnskap uten handlingsalternativer, så blir kunnskap ikke makt, men avmakt."

På LNUs nettsider peker Grande Stærk på at undersøkelsen deres også har avdekket beslektede svakheter i ungdoms forståelse av globale spørsmål (les mer her):

"Dessverre er en global forståelse uten kunnskap om de større sammenhengene ingen virkelig global forståelse. Og det utruster heller ikke ungdom til å kunne være en del av løsningen."

Slike funn kan gi nyttig innsikt og grunnlag for videre utvikling og utforming av opplysningsarbeid, såvel som grunnlag for å måle endringer i holdninger og kunnskaper over tid, som mulige indikatorer på resultater av opplysningsarbeidet. Likevel, hva vet vi egentlig om årsaker og sammenhenger når det gjelder holdningsendringer i samfunnet?

Klima- og holdningsendringer

Det siste året har spørsmålet om holdningsendringer særlig vært framme i debatten i forbindelse med klimaendringer. I forbindelse med klimamøtet i Durban i fjor stilte debatteredaktør i Morgebladet, Marit K. Slotnæs, følgende spørsmål (les mer her):

"De fleste godtar at jorden blir varmere og at det delvis er vår skyld. Hvorfor gjør vi ikke noe med det?"

Mange svaralternativer ble lansert sist vinter, men noe klart svar var det vanskelig å finne (les mer her).  I en masteroppgave i pedagogikk ved Universitetet i Oslo om motivasjonspsykologiske perspektiver på klimakrisen fjor konkluderte Marit Loftsgarden med en generell påstand om (les mer her):

"... at når et mål ligger utenfor ens eget liv (planleggingshorisont), vil ikke kunnskap og bevissthet om målet, spille en avgjørende rolle for måloppnåelse/målretta handlinger."

I kjølvannet av LNUs undersøkelse ble det debatt etter at avisa Vårt Land slo opp at "unge vil ikke ofre noe for klimakutt" (les mer her):

"Undersøkelsen avslører at det er utbredt skepsis blant norske ungdommer mot konklusjonene til FNs klimapanel. Bare litt under halvparten (48 prosent) av alle ungdommer støtter klimapanelets konklusjoner om at det er meget sannsynlig at menneskeskapte klimautslipp har forårsaket mesteparten av den globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet."

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim mente noen dager senere at "unge er mye mer engasjert enn det enkelte undersøkelser og medieoppslag gir inntrykk av (ikke på nett), men sist uke kom professor Gudmund Hernes ved Fafo med boka Hot Topic - Cold Comfort. Climate Change and Attitude Change, der han birdrar med nye innspill i debatten om hva som driver holdningsendringer.

Kanskje bør vi, før vi ser etter resultater av opplysningsarbeid, stille oss følgende spørsmål: Hvordan skjer holdningsendringer og hvilken rolle kan egentlig opplysningsarbeidet spille i forhold til kunnskaper, holdninger og engasjement knyttet til større samfunnsmessige og globale utviklingsspørsmål i et moderne samfunn?

Kunnskap-holdning-handling eller hendelser og "sannhetens øyeblikk"?

"Kunnskap-holdning-handling" antyder en årsakssammenheng som kan synes logisk og derfor pekte også Verdenskommisjonen for jordas miljø og utvikling (Brundtland-kommisjonen), som for 20 år siden så behov for omfattende samfunnsmessige endringer for å bidra til bærekraftig utvikling, på nødvendigheten av holdningsendringer som grunnlag for handling (les mer her):

"Skal man lykkes i å endre menneskenes holdninger, slik vi tar til orde for, må det gjennomføres en omfattende kampanje som gjennom informasjon og opplæring engasjerer store folkegrupper. En slik kampanje må begynne nå for å legge grunnlaget for bærekraftig framgang for menneskeheten."

Forestillingen om "kunnskap-holdning-handling" ble f.eks. også lagt til grunn for Norsk miljøopplæring basert på FNs miljøundervisningsprogram utviklet på 1970-tallet (les mer her):

"å gi mennesker muligheter til å få kunnskaper, holdninger og ferdigheter slik at de kan bidra til å beskytte miljøet."

Men er det nødvendigvis en slik samenheng? Professor Gudmund Hernes ved Fafo presenterte sist uke boka "Hot Topic - Cold Comfort" om klimaendring og holdningsendring (les mer her) der han hevder at det snarere er "hendelser" og "sannhetens øyeblikk" utløst av menneskelig aktivitet og som krever handling, som også driver fram endringer i oppfatninger og holdninger. Han sammenfatter slike hendelser og "sannhetens øyeblikk" i tiden etter 2. verdenskrig slik (les mer her):

• Atombombene over Hiroshima og Nagasaki
• Skader på økosystemet fra bruk av utøymidler som DDT
• Tsjernobyl-katastrofen, og den nylige reprisen i Fukushima
• Store og offentlig kringkastede sultkatastrofer side om side med utvikling og bedring av levestandarden i mange land
• Ressursknapphet, synliggjort bl.a. ved oljekrisa i 1973
• Klimaendringer
• De første fotografiene av jorda sett fra verdensrommet

Summen av dette har bidratt til det Hernes kaller en "økologisk revolusjon". I innledningen oppsummerer Hernes sitt syn slik (les mer her):

"Det argumentet som fremmes her er at endringer i oppfatninger av verden kommer av at verden selv endrer seg. Snarere enn at endringer i almenne oppfatninger om miljø endrer seg som en sakte, kumulativ prosess der observasjoner gjøres og argumenter fremmes, gjennom resonnementer og konsensusbygging, har endringer blitt drevet av hendelser som er resultater av menneskelige aktiviteter, hendelser som har rystet offentlighetens forestillinger og krevd kollektiv handling.

Noe å lære av "sjokkdoktrinen"?

Hernes avsluttet sin presentasjon på Fafo sist uke med å sitere Rahm Emanual, tidligere stabssjef hos USAs president Barack Obama, som for noe år tilbake sa (se og hør her):

"Du vil aldri at en alvorlig krise skal gå til spille. Og det jeg mener med det er at den er en anledning til å gjøre ting du tidligere trodde ikke var mulig å gjøre."

Kanskje har opplysningsarbeid som tar utgangspunkt i kriser og kollektive opplevelser av "sannhetens øyeblikk" større muligheter for å lykkes?

I Naomi Kleins bok "Sjokkdoktrinen" fortelles historien om hvordan økonomiske kriser som har rammet land og mennesker har blitt utnyttet for å fremme en bestemt økonomisk politikk (les mer her) og enkelte kritikere av den globale utviklingen i de senere tiårene hevder bl.a. at det er slik nyliberalismen har fått fotfeste i både Sør og Nord (les mer her).

I så fall skulle vi kanskje antatt at "revolusjonen" i den arabiske verden i fjor var en type krise, sjokk, hendelse og "sannhetens øyeblikk" som kunne bane vei for større endringer, slik mange unge bevæpnet med mobiltelefoner og sosiale medier håpet (les mer her)? Sist uke rapporterte imidlertid avisa Klassekampen følgende fra Tunisia (les mer her):

"Internettaktivisten Lina Ben Mhenni var med på å tvinge den tunisiske diktatoren i kne. Nå frykter hun at Tunisia skal få et nytt diktatur."

Og Dagsavisen i dag stiller følgende spørsmål (les mer her):

"Kan det tenkes at revolusjonen i Egypt kom som en velsignelse for landets armé, som i 
stadig større grad følte seg truet av presidenten 
Hosni Mubarak"

Hernes´argumenterer for at "endringer i oppfatninger av verden kommer av at verden selv endrer seg", men når det gjelder den arabiske verden er det fortsatt uklart hvor mye og hvordan verden faktisk har endret seg. Fortsatt er det kanskje slik Karl Marx i sin tid hevdet - at "de herskende tanker er de herskendes tanker" (les mer her)?

Aktuelle lenker:

• Hot Topic - Cold Comfort. Climate Change and Attitude Change, bok/essay av Gudmund Hernes (Fafo), Nordforsk 2012
• Hot Topic - Cold Comfort. Climate Change and Attitude Change, Bok-lansering på Fafo 07.03.12
• Ungdomsgallup om Nord/Sør-spørsmål, LNU 16.02.12
• Resultater fra Klimabarometeret 2011, TNS Gallup 15.02.12
• ”Ja, tænke det; ønske det; ville det med, - men gøre det! Nej; det skønner jeg ikke!” - Motivasjonspsykologiske perspektiver på klimakrisen, masteroppgave 2011 ved UiO av Marit Loftsgarden
• Opplysningsarbeid, tidligere saker om opplysningsarbeid på rorg.no

Medieklipp og -debatt:

• Får øynene opp for Afrikas vekst, Dagsavisen 06.06.12
  Nordmenn har fått med seg den positive utviklingen: Det er flere av dem som med rette tror det er en positiv økonomisk vekst i Afrika enn dem som tror det har gått feil vei de siste 15 år, ifølge den nye undersøkelsen «Afrikabarometer 2011», gjort på oppdrag Fellesrådet for Afrika (se faktaboks).
• Hett tema, mager trøst, kommentar av Gudleiv Forr i Dagbladet 08.03.12 (ikke på nett)
  Klimakrisen er også en mental krise: Det tar tid å endre verdensanskuelser.
• Mener unge er bedre enn sitt rykte, Vårt Land 24.02.12 (ikke på nett)
  Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) depper ikke over den siste ukas saker om klimatrott ungdom. Statsråden mener derimot unge er mye mer engasjert i klimasaken enn det enkelte undersøkelser og medieoppslag gir inntrykk av.
• Fortsetter klimakampen, Vårt Land 22.02.12 (ikke på nett)
  Til tross for labert klimaengasjement blant unge, står ungdomspartiene påsitt: Klima er en kampsak.
• Unge vil ikke ofre noe for klimakutt, Vårt Land 21.02.12
  Under halvparten av norske ungdommer tror på FNs klimapanel. Få vil ofre egen levestandard for å oppnå klimakutt.
• Vil ikke redusere levestandard for å hjelpe fattige, Bistandsaktuelt 20.02.12
  To av tre ungdom mener det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land, men de færreste er villig til å gå ned i levestandard for å gjøre det.
• Klimaendring blant unge, Aftenposten 16.02.12
  Miljøengasjementet hos ungdom er i fritt fall. En ny undersøkelse viser at ungdom bekymrer seg langt mindre for klimaendringer enn for to år siden. De eldste er mest bekymret.
• Klima
interessen stuper, kommentar av Daniel Rees i Aftenposten 15.02.12
  Interessen for klimaendringer smelter bort hos unge nordmenn.
• Afrikansk rekordvekst drukner i svartmaling, Bergens Tidende 06.01.12
  Det er rekordartet økonomisk vekst i mange afrikanske land. Likevel forbinder mange nordmenn fortsatt verdensdelen kun med nød, krig og katastrofer, sier Fellesrådets daglige leder Magnus Flacké i dette intervjuet med Bergens Tidende. Nå er det viktig at rikdommen fordeles, understreker han.