(Kommentaren sto på trykk i Klassekampen 22.12.11)

Han flyttet makt fra Stortinget og regjeringen til seg selv. Både gjennom sitt innlegg under åpningen av ministermøtet 15. desember og gjennom Norges tilslutning til et brev mot proteksjonisme, foretok han drastiske endringer av norsk handelspolitikk. Det skjedde uten at Stortinget hadde drøftet det. Heller ikke regjeringen har, så vidt jeg forstått, vedtatt noen slike endringer i norsk handelspolitikk.

Norge har vært for internasjonal frihandel på mange områder, men den vedtatte politikken har vært å skjerme store deler av norsk landbruk fra internasjonal konkurranse. Også de fleste offentlige tjenester er skjermet fra det internasjonale markedet. Men utenriksministeren og Norge går nå mot alle former for proteksjonisme uten noen forbehold. Støre har, ved å undertegne et brev sammen med 21 andre land pluss EU, gitt løfte om at Norge vil «bekjempe alle former for proteksjonisme så sterkt som mulig».

Norge har gjennom tilslutningen til dette brevet også forpliktet seg til å reversere proteksjonistiske tiltak som måtte være innført etter finans­krisa i 2008, og til i sterkest mulig grad avstå fra å sette i verk tiltak i betydelig proteksjonistisk retning, selv om de er i overensstemmelse med WTOs regelverk. Samtidig oppfordres andre land til å gjøre det samme. Norge går med dette langt i å si at en ikke vil utnytte det politiske handlingsrommet som er i WTO, for eksempel å kunne sette opp toll­satsene innenfor de rammene en har forpliktet seg til i WTO.

Dessverre ber utenriksministeren også utviklingsland om å frastå fra å sette i verk beskyttelsestiltak for eget næringsliv. De aller fleste, muligens alle, rike land har brukt beskyttelse av eget næringsliv for å bygge opp industriproduksjon innen mange sektorer. Og de fleste rike land har fortsatt sterk beskyttelse av landbruket. Mange utviklingsland har stort behov for å øke egen matproduksjon og bygge opp nasjonal industri.

For å klare det, trenger de blant annet sterkere skjerming av disse delene av nærings­livet. Til nå har Norge vært en støttespiller for utviklingslands krav om økt politisk handlingsrom. Det er trist og sterkt beklagelig at utenriksministeren nå ber dem om å være med å bekjempe alle former for proteksjonisme, og om ikke bruke det politiske handlingsrommet de har innenfor det gjeldende regelverket i WTO.