(Innlegget sto på trykk i Dagbladet 27.12.11)

Erklæringen Nærstad viser til er en politisk tekst som samlet støtte fra en gruppe land fra alle etablerte grupperinger i WTO, fra Nord til Sør. Oppropet mot proteksjonisme og støtte til det multilaterale handelssystemet i en krisetid rammer selvsagt ikke friheten til å ta i bruk virkemidler som er tillatt i henhold til det regelverket og de forpliktelsene vi har i WTO. Den hindrer oss heller på ingen måte å fortsette å beskytte norsk landbruk, eller til å nå regjeringens etablerte mål om å drive landbruk i hele landet.

Erklæringen Norge har stilt seg bak er en politisk advarsel mot at en verden i økonomisk krise tyr til proteksjonisme. Dette rammer ofte utviklingsland som da stenges ute fra markeder med sine varer. Derfor mente Norge, sammen med andre industriland og utviklingsland som Chile at det var riktig å erklære at vi skal utvise «maksimal tilbakeholdenhet» med å innføre tiltak som kan ha «betydelige proteksjonistiske virkninger».

Når vi oppfordrer andre land til å utvise tilsvarende tilbakeholdenhet kan det på ingen måte tolkes som å nekte fattige land å ta i bruk legitime virkemidler for å støtte opp om egen utviklingsstrategi. Norge har vært en pådriver for at utviklingsland skal ha denne fleksibiliteten.

En av de klare konklusjonene fra WTOs ministerkonferanse sist uke var nettopp at ingen land ønsker en utvikling i retning av økt proteksjonisme. I sluttdokumentet fra konferansen heter det blant annet at medlemslandene forplikter seg til å motstå med fasthet alle former for proteksjonisme. Denne teksten stilte samtlige medlemsland i WTO seg bak, - små og store, fattige og rike. Eksistensen av et globalt regelbasert handelssystem er avgjørende for vår alles velferd.

Norge arbeider dessuten hardt for at forhandlingene i WTO skal levere når det gjelder de fattigste landene. I sitt innlegg i WTO forrige uke understreket Støre blant annet matvaresikkerhet og våre forpliktelser til handelspolitisk bistand. I WTO arbeider Norge for at Doha runden skal levere resultater til fordel for de minst utviklede landene.

Det er med andre ord ikke skjedd noen endring i norsk handelspolitikk gjennom utenriksministerens deltakelse på WTOs ministermøte.