(Innlegget sto på trykk i VG 11.10.11)

Årets tildeling er ekstra gledelig fordi den visjonære Nobel var tidlig ute også med å tale kvinnenes sak. Han forsvarte deres likeverdige plass i samfunnslivet over 100 år før vi fikk FN-resolusjon 1325. Nobel brukte i 1892 ordene ”han eller henne” om den person som skulle motta prisen. Den gang – 20 år før kvinner fikk stemmerett i Norge – var dette virkelig radikalt.

Bertha von Suttner, den ledende kvinnen i fredsarbeidet og god venn av Nobel, var den som hadde  inspirert ham til å opprette ”prisen for fredsforkjempere”. I 1901 burde hun ha vunnet den første prisen, i stedet fikk vi den første norske illojalitet mot Nobel – for mennene i Nobelkomiteen må det ha telt mer ikke å svekke fronten i kampen mot kvinnenes politiske rettigheter. Suttner fikk ikke sin pris før Bjørnstjerne Bjørnson, som medlem av Nobelkomiteen, hadde mobilisert europeisk opinion og stilt ultimatum. 

Få dager etter at prisene for 2011 ble kjent markerte Gbowee seg i møter i New York med skarp, prinsipiell motstand mot krig og militarisme: vold har aldri løst noen problemer – ”Aldri, aldri, aldri, sa hun da hun ble spurt om hun støtter NATOs bombing av Libya.” Her har vi en vinner etter Nobels hode. Det er bare en ting som mangler – at komiteen forteller at det er dette Nobels fredsvisjon handler om.

Med en vinner som ville vært så lett å begrunne ut fra Nobels hensikt med prisen, hvorfor har Jagland etterlatt et inntrykk av at det er en kvinnesaks- og demokratipris hans komité utdeler i 2011? Det er uomtvistelig at visjonen om en verden uten våpen var det Nobel ønsket å støtte, målrettet og spesifikt ville han ta selve motoren ut av krigsmaskineriet. Komiteen bør hvert år forklare hva og hvordan den har tenkt slik at vi kan føle oss sikre på at den respekterer sitt mandat og ikke fortsetter å ta seg frihet til helt på frihånd å dikte sin egen pris for ”fred” (et ord Nobel ikke brukte).                                                                                                           

Stortinget har som plikt å oppnevne komiteer som mest mulig kompetent og helhjertet støtter Nobels hensikt med prisen. Da er knapt noen av representantene i dag  og få forskere kvalifisert. Det er en stor, men utbredt misforståelse at Stortinget står helt fritt, fordi testamentet ”sier ikke annet enn at det skal oppnevnes fem medlemmer.” Slike forenklete bokstavtolkninger av løsrevne ord og uttrykk er helt på siden av loven, tolkning krever er en bred undersøkelse og lojalitet mot hva Nobel selv mente med ordene han brukte.

 Nobel er verdt å lytte til, han ga fremsynte svar for 116 år siden på vår tids mest presserende problem. Komiteen har i år funnet flotte symboler for kvinners innsats for arbeidet for en internasjonal rettsstat uten (nasjonale) våpen. Jagland skylder en forklaring: Hvorfor må Nobels visjon holdes hemmelig?