- Middelklassen trekker (...) opp stigen etter seg og lar det fattige flertallet forbli fattige, rapporterer Halle Jørn Hanssen fra Afrika.Mens finans- og gjeldskriser tidligere rammet Sør har de i de senere årene også rammet land i den vestlige verden, både i USA og i EU. - Krisen begynte for 40 år siden, skrev direktør for Max-Planck-Institut für Gesellschaftsforschung, Wolfgang Streeck, i Le Monde Diplomatique's norske utgave i januar (les mer her) og dagens kriser er normen, snarere enn unntaket, antyder kritikere som Anahi Wiedenbrüg og Alexander Post ved Global Policy Forum. I januar presenterte de "Vedvarende krise: en tidslinje med 40 års økonomisk ustabilitet" (se nettpresentasjonen her). Mange har kastet seg inn i debatten om hvordan vi skal forstå det som skjer, herunder årsaker årsaker, løsninger og framtidsperspektiver.

- Alle kan bli rikere samtidig, skrev Civita-leder Kristin Clemet i et forsvar for kapitalismen i Aftenposten høsten 2010, men hun erkjente også at forskjellene øker og forklarte det slik (les mer her):

"Ikke fordi de fattigste menneskene blir fattigere, men fordi noen få mennesker blir ekstremt rike."

- Kapitalismen og globaliseringen fungerer for tiden ikke slik de burde og slik de kan", erkjenner imidlertid tidligere næringsminister i Storbritannia, Peter Mandelson, som Civita viste til på sine nettsider for noen uker tilbake (les mer her). Mandelson har ledet arbeidet med en rapport om "Den tredje bølgen av globalisering" (les mer her) ved Institute for Public Policy Research (IPPR) og forklarer problemet slik (les mer her):

"Problemet er hvordan vi sørger for tilgang til muligheter og deler fordelene ved økonomisk vekst."

Mens globale maktforhold endrer seg dramatisk preges fortsatt debatten av ulike syn på den økonomiske globaliseringen. I januar møttes verdenseliten for å drøfte utviklingen på den årlige samlingen i Verdens økonomisk forum (les mer her), mens kritikere av dagens globalisering drøfter dagens kriser på bl.a. "Triple Crisis Blog" (les mer her).

Hvor går veien videre? Mandelson og IPPR-rapporten er, i likhet med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, blant annet opptatt av middelklassens rolle og potensial. I følge rapporten er middelklassemarkedet i Asia nå større enn i Nord-Amerika og vil om kort tid passere Europa.

Vil middelklassen dele?

– Støtt opp om middelklassen, sa Solheim til Bistandsaktuelt sommeren 2010 (les mer her). Han mente middelklassen i Sør kunne være "bærere av endring" og formodentlig har både Solheim og statsminister Jens Stoltenberg en visjon om "en annen verden" i mer sosialdemokratisk ånd.

– Økonomisk vekst må fordeles og komme de fattige til gode, sa Stoltenberg på FN-toppmøtet i New York om tusenårsmålene høsten 2010 og utdypet det slik (les mer her):

"... utviklingsland må bekjempe korrupsjon, utvikle effektive og gode skattesystemer og bruke egne ressurser til å bekjempe fattigdom."

- Det handler om å skape og dele, forklarte han til NRK.

I en kronikk i Dagsavisen sist uke kunne imidlertid Halle Jørn Hanssen fortelle om en annen virkelighet i det framvoksende Afrika (les mer her):

"Middelklassen trekker (...) opp stigen etter seg og lar det fattige flertallet forbli fattige. Dette skjer i alle afrikanske land. Sør-Afrika, Mandelas og regnbuefolkets land, leder an i denne utviklingen og ligger nå på topp i verden over stater med en politisk maktelite og et politisk system som verken vil eller evner å dele med de mange."

Bedre er det ikke i verdens store vekstsentre i Asia, India og Kina, som hylles for sin raske teknologiske utvikling, økonomiske vekst og evnen til å stå i mot krisen i verdensøkonomien. Høsten 2010 understreket Dan Banik ved Senter for utvikling og miljø (SUM) til tidsskriftet Apollon følgende (les mer her):

"... er vi opptatt av det økende gapet mellom fattige og rike innbyggere, er det disse landene vi skal være mest bekymret for."

IPPR-rapporten om globaliseringen konkluderer bl.a. slik (last ned her):

"Mens fattigdom blir utryddet i hver eneste region bortsett fra Afrika sør for Sahara og Asia nå representerer et større marked for forbruksvarer enn Nord-Amerika, så har levestandarden en lang vei å gå før majoriteter i utviklingsland kan telle seg selv som en del av den globale middelklassen."

"Beijing konsensus" og den nye globale eliten

Sist uke kunne Dagens Næringsliv fortelle at "Superrikingene er i ferd med å ta styringen i Kina" (les mer her). Veksten i Sør og Øst tilskrives av flere en ny, men noe uklar, "Beijing konsensus" (les mer her). I en kommentar i Aftenposten i 2008, ble denne, av Francis Fukuyama (kjent for boka "The End of History and the Last Man" i 1992) beskrevet slik (les mer her):

"Den såkalte Beijing-konsensus som blander autoritært styre og markedsliberalisme er populær i mange utviklingsland - og med god grunn: Med denne modellen kan nasjonale ledere konsentrere seg om å drive business og tjene penger, uten å bli brydd med demokrati og menneskerettigheter."

Dette var også forhold som ble pekt på av Norfund-direktør Kjell Roland da han på Norfunds sommerkonferanse i fjor foretok en sammenligning av "Washington konsensus" og "Beijing konsensus" (last ned presentasjonen her).

Og mens makten og den økonomiske veksten flytter mot Øst og Sør, har gjeldskrisen og innstrammingspolitikken flyttet mot Nord og rammet EU. I følge Chrystia Freeland i artikkel The Atlantic i januar/februar i fjor er det "den nye globale elitens framvekst" vi nå er vitne til. Hun innledet slik (les mer her):

"Kløften mellom rike og fattige rundt om i verden er økende. Det "transglobale fellesskapet av likemenn" fra Lagos til Beijing, ofte utdannet ved vestlige eliteinstitusjoner, har en tendens til å mene at de har mer til felles med hverandre enn deres naboer. Mange økonomer argumenterer for at verdens voksende inntektsulikhet i hvert fall delvis er ansvarlig for den økonomiske krisen. Til slutt, verdens rike har to alternativer: "undertrykke dissens eller dele sin rikdom." Uten en stor og samordnet innsats for å omfordele rikdom globalt er verden trolig på vei mot dypere sosiale og økonomiske kriser."

"Washington konsensus" og sjokkdoktrinen til Europa?

- Hvorfor er det blitt slik?, spør Halle Jørn Hanssen med henvisning til utviklingen i Afrika og svarer slik:

"Det finnes tre særlig viktige svar. Kolonitiden etterlot politiske og økonomiske strukturer som gagner det som skjer i dag. Men langt viktigere er det at Verdensbanken og Pengefondet særlig siden tidlig på 1980-tallet i alle sine maktrelasjoner med afrikanske land har stilt som en grunnleggende politisk betingelse for økonomisk støtte og lån at landene fulgte en nyliberal utviklingsmodell der markedskreftene skulle ha friest mulig spillerom. Denne ideologien har fanget elitenes sinn. Økonomisk og sosial omfordeling og utjevning er blitt fyord i den afrikanske politikken, i stedet for prinsipper og virkemidler som man kan bruke til endring til det bedre."

Foranledningen til den politikken Hanssen viser til og som etterhvert ble kjent som "Washington konsensus" (les mer her) er den gjeldskrisen som på 1970-tallet rammet mange utviklingsland (les mer her). Denne politikken ble satt som betingelse (kondisjonalitet) av rike land (gjennom Verdensbanken og IMF) for lån, gjeldslette og bistand til fattige land (les mer her) og ble i følge den kanadiske forfatteren Naomi Klein også innført gjennom bruk av det hun kaller "sjokkdoktrinen" i ulike land rammet av kriser (les mer her). Den norske økonomen og professoren Erik Reinert har kritisert denne politikken slik (les mer her):

"Dagens utviklingspolitikks fokus på fattigdomsreduksjon er feilslått. Historisk sett har all vellykket utviklingspolitikk - fra det femtende århundre til begynnelsen av det tjueførste - oppnådd strukturendringer gjennom å frigjøre seg fra avhengighet av råvarer og jordbruk, og utvikle en spesialisert produksjons- og servicenæring med økende avkastning og kompleks arbeidsdeling. I motsetning til dette vil Tusenårsmålene dreie tungt i retning av palliativ økonomi: dvs lette symptomene på fattigdom heller enn å bekjempe dens årsaker. Dette skaper et system av 'velferdskolonialisme', som bare øker de fattige landenes avhengighet og hindrer mer enn å fremme langsiktige strukturelle endringer."

De siste årene har imidlertid ordet "gjeldskrise" i økende grad blitt synonymt med situasjonen i enkelte land i EU.

- Vesten lurte seg selv til å tro at forbruksveksten kunne fortsette også i nedgangstider, sa Christian Anton Smedshaug til avisa Klassekampen da han i fjor lanserte boka "Gjeld - hvordan Vesten lurte seg selv" og forklarte nedgangstidende slik (les mer her):

"Vi har lurt oss selv til å tro at den såkalte FIRE-sektoren, Finance (finans), Insurance (forsikring) og Real Estate (eiendom), kan erstatte industri. Man har mistet industriarbeidsplasser til fordel for tjenestejobber, som har et lavere lønnsnivå."

Finansmannen George Soros mener nå det må "sprøytes inn statlige støttemidler for å få hjulene i gang igjen" (les mer her) og mars-utgaven av Le Monde Diplomatique's norske utgave tar til orde "Vestens reindustrialisering" (les mer her). Debatten går og mange er bekymret for konsekvensene når det de oppfatter som "sjokkdoktrinen" settes i sving også i Europa.

Økonomen Lawrence King ved Universitetet i Cambridge (som fikk Jeffrey Sachs på nakken etter å ha kritisert sjokkterapipolitikken i Russland i det anerkjente tidsskriftet Lancet) konkluderte slik da økonomer samlet på Voksenåsen i Oslo (Dag Hammarskjöldprogrammet i samarbeid med The Other Canon, Res Publica og Networkers SouthNorth) sist vinter satte "Washington konsensus under lupa" og så nærmere på "nyliberalismens konsekvenser i nord og sør" (les mer her):

"I dag protesterer britene på store kutt i undervisningsbudsjettene. Men hvis sjokk-doktrinen, Washington-konsensus og nyliberalismen nå kommer hjem til våre breddegrader, er Russlandseksemplet en indikasjon på hva denne politikken innebærer: Den dreper mennesker."

I et intervju med Ali Esbati ved Manifest Analyse sist uke sa Esbati bl.a. (les mer her):

"Land i økonomisk krise klarer ikke stå imot kuttpresset. Nå følger de råd som er oppskriften på ytterligere krise."

På samme linje finner vi også bl.a. tidligere Nobelprisvinner i økonomi, Joseph Stiglitz, som i en kommentar sist sommer bl.a. skrev (les mer her):

"Ettersom Helles og andre står overfor kriser er dagens medisin fortsatt utslitte innstrammingspakker og privatisering, som kun vil etterlate de landene som følger dem fattigere og mer sårbare. Medisinen slo feil i Øst-Asia, Latin-Amerika og andre steder og den vil også slå feil i Eurpopa denne gangen. Den har allerede slått feil i Irland, Latvia og Hellas."

Deborah Doane, som er direktør for World Development Movement (WDM) i Storbritannia, stilte i en kommentar i The Guardian i fjor spørsmålet (les mer her):

"Innstrammingsagendaen som ble tvunget på tredje verden av IMF førte til økt ulikhet og fattigdom. Så hvorfor følger nå Europa den samme diskrediterte politikken?"

Og også uavhengig av synet på økonomisk politikk er mange alvorlig bekymret for utviklingen i Europa.

- Er demokratiet i Europa i ferd med å ryke?, spurte nylig Dagens Næringsliv, som bl.a. hadde snakket med UiO-professor Bernt Hagtvet og innledet slik (les mer her):

"I Europa i dag har den økonomiske krisen lagt press på folkestyret. Tilliten til demokratiske institusjoner faller. I Athen slåss demonstranter og politi i gatene. I Ungarn marsjerer fascister under fanene. Partipolitikere erstattes av teknokrater som forsøker å tilfredsstille EU og markedene."

I en kommentar i Dagens Næringsliv før jul innledet Sofie Mathiassen en kommentar med tittelen "dårlig demokratireklame" slik (les mer her):

"Vesten krever mer demokrati av Kina og mange andre land. Men den krisen som nå utfolder seg i Europa er dårlig reklame for de vestlige lands verdier og ideer."

Og i en kommentar i Dagsavisen (nye meninger) sist måned kom Bendik Gjevjon med følgende advarsel (les mer her):

"Det tyske folks misnøye med Versailles-traktaten førte til politisk radikalisering i Tyskland i mellomkrigstida. Nå ligger alt til rette for mye av den samme dynamikken i Hellas."

Røe Isaksen: En sosialdemokrat uten nye penger er bare blakk

Hvorfor har ikke venstresiden i Europa hatt større fremgang når finans- og gjeldskrisen rammet?, spør mange.

- Samtidig som nyliberalismen gikk tom for damp, vokste høyresiden i Norge seg stadig sterkere, skrev Høyres Torbjørn Røe Isaksen i en kronikk i Dagbladet sist uke svarte slik på hvorfor venstresiden ikke har lyktes i finanskrisens tid (les mer her):

"Når sosialdemokrater kutter er det bare kutt. Nødvendige, kanskje, men like fullt kutt. En konservativ uten penger kan fortsatt ha et politisk prosjekt. En sosialdemokrat uten nye penger er bare blakk." 

Debatten går i Dagbladet og i kronikk i går fikk han svar fra SVs Snorre Valen.

- Han vil ta ære for høyresidas framgang på 00-tallet, men ikke krigene, krisene og urettferdigheten som fulgte, skriver Valen som avslutter slik (les mer her):

"Fri oss fra nye tiår med deres løsninger, og gi oss heller flere «salige blandinger» av vanlige arbeidere, bønder, sosialister og fagforeningsfolk. Det var en tid da høyresida rett ut kalte slikt for «pøbelvelde». Røe Isaksen er farlig nær. Jeg kaller det demokrati." 

Debatten kan kanskje leses som et eksempel på at skillene mellom innenriks- og utenrikspolitikk svekkes og at den politiske debatten i ulike deler av verden i økende grad preges felles problemstillinger og motsetninger? I sitt innlegg i The Guardian i fjor konkluderte hvertfall WDM-direktør Deborah Doane slik (les mer her):

"Over hele det globale Sør slåss sosiale bevegelser mot dogmet om innstramminger og privatisering. Gjennom årtier ble Europa holdt fram som et eksempel på hvordan sosialdemokratiet kan virke, ved å skaffe gratis helsetjenester eller utdanning og samtidig sikre mennesker en høy levestandard. Arven fra Chicago-skolen innvaderer nå denne siste kamparenaen for sosial rettferdighet. Kamp mot innstrammingspolitikken hjemme er derfor i sannhet en globalt relevant kampanje."

---

Aktuelle lenker:

• Refleks - utenrikspolitisk ordskifte, UD
• Økonomisk nedtur i Vesten, Hvor hender det? nr 17/12, NUPI 27.02.12
• Triple Crisis Blog, global perspectives on finance, development and environment
• At G20 Summit, Civil Society Demands 'People First, Not Finances', IPS 04.11.11
  - While the 20 heads of state of the Group of 20 (G20) industrialised and emerging countries gather in southern France to deliberate on the future of the global economy – particularly the crises unfolding in the Eurozone – pockets of activists are amassing around the summit to make their voices heard.
• En verden i ubalanse, CIVITA 25.01.11
  Denne rapporten fra Marius Gustavson, økonomisk historiker i Civita, tar for seg utviklingen og faremomentene i den internasjonale økonomien. Europas gjeldskrise, amerikansk arbeidsløshet og boligkrakk og Kinas sterke vekst er viktige stikkord.

____

• Maktforskyvning østover: Asia og vi, UD 01.11.11
  Refleks og NUPI samlet tirsdag 1. november over 400 interesserte til en heldags konferanse om globale maktforskyvninger fra vest til øst på Ballroom i Oslo. Internasjonale og norske innledere sto på menyen.
• Nye stjerner i verdenspolitikken: BRIKS, Hvor hender det? 09/2011, NUPI
• Eurolandene: skrale statsfinanser, Hvor hender det? 20/2011, NUPI

____

• The Ideological Crisis of Western Capitalism, by Joseph Stiglitz, Project Syndicate 2011
  Just a few years ago, a powerful ideology – the belief in free and unfettered markets – brought the world to the brink of ruin. Even in its hey-day, from the early 1980’s until 2007, American-style deregulated capitalism brought greater material well-being only to the very richest in the richest country of the world. Indeed, over the course of this ideology’s 30-year ascendance, most Americans saw their incomes decline or stagnate year after year. 
• China to the rescue?, The Economist 29.10.11
  IT WAS only a matter of time before China was heralded as Europe’s escape route from its debt crisis. News that Nicolas Sarkozy, the French president, called Hu Jintao, his opposite number in China, after the crisis summit on October 27^th sparked speculation that China might put substantial amounts of money into the debt of troubled euro-zone borrowers.
• Week of Global Action Against Debt and IFIs 2011, 7-17 oktober 2011
• Bracing For A New Global Financial Crisis, South Bulletin (South Centre, Issue 56, 3 October 2011)
  This issue of the South Bulletin focuses on the recent deterioration in the state of the global economy and the effects this will have on developing countries. The Bulletin also gives details of the Conference co-organised by the South Centre on Options that developing countries have in facing the global financial turmoil.
• Greece: Same Tragedy, Different Scripts, by Walden Bello 14.06.11
  The global media has presented Greece, tiny Greece, as the epicenter of the second stage of the global financial crisis, much as it portrayed Wall Street as ground zero of the first stage. Yet there is an interesting difference in the narratives surrounding these two episodes. 
• Neoliberal policies have no place in the post-crash world, by Deborah Douane, The Guardian 23.03.11
  The austerity agenda force-fed to the developing world by the IMF increased inequality and poverty. So why is Europe following the same discredited path now?

Tidliger saker på rorg.no:

• Hvorfor er rike land fattige?, rorg.no 30.06.11
• Hva kommer etter "vesten mot resten"?, rorg.no 27.05.11
• - Washington konsensus er nå bak oss, rorg.no 11.04.11
• Fredsprisen, Kina og den nye verdensorden, rorg.no 18.11.10
• Stoltenberg om veien videre: skape og dele, rorg.no 29.09.10
• Maktforskyvninger og global styring, rorg.no 20.09.10
• - Slutten på "Den tredje verden"?, rorg.no 22.04.10
• Utenrikspolitisk debatt og enighet i møte med tunge endringskrefter, rorg.no 07.04.10
• Norge - fortsatt en potent småstat?, rorg.no 03.03.10
• Norge i verden - mellom verdier og interesser, rorg.no 15.01.10
• NUPI - 50 år med forskning og utenrikspolitikk, rorg.no 16.12.09
• Obama - krigsherre og fredshåp, rorg.no 12.09
• Norsk utenrikspolitikk mellom interesser og idealer, rorg.no 18.03.09
• Utviklingspolitikken i støpeskjeen, rorg.no 15.08.08
• Med WTO mot en ny verdensorden, rorg.no 04.08.08
• Kina i Afrika - til gjensidig nytte?, rorg.no 30.01.08
• - Ei ny tid er i emning, rorg.no 12.01.07

Medieklipp og -debatt:

• Middelklassens nye rike , Dagsavisen 24.03.12
  Millioner av brasilianere er blitt løftet ut av fattigdom de siste ti årene. Nå tilhører over halvparten av landets befolkning middelklassen.
• Utvikling kun for de rikeste?, kommentar av Tove Romsaas Wang i Dagsavisen (nye meninger) 20.03.12
  Kampen mot økende forskjeller i hele verden må være hovedsaken for Norge i debatten om hva som skal erstatte FNs tusenårsmål.
• Hellas og u-land er i samme båt, Aftenposten 12.03.12
  - I Hellas kreves det nå budsjettkutt, økonomiske reformer og privatisering av offentlig sektor. Vi mener slike krav ikke har fungert så godt i u-landene, i hvert fall hvis man ser på de sosiale forholdene, sier Kristian Jahren Øvretveit, som er styreleder i organisasjonen Slett U-landsgjelda.
• "Luksus er frihet", kronikk av Halle Jørn Hanssen i Dagsavisen (nye meninger) 29.02.12
  Det skjer i land etter land med stor økonomisk vekst: Middelklassen trekker opp stigen etter seg og lar det 
fattige ­flertallet forbli fattige. 
• Norske bedrifter gjør det dårlig i verdens nye markeder, Aftenposten (NTB) 27.02.12
  Norge gjør det dårligere enn OECD-land i verdens vekstmarkeder. Kina er unntaket.
• Europeisk «sjokk-terapi», Klassekampen 29.02.12
  Land i økonomisk krise klarer ikke stå imot kuttpresset. Nå følger de råd som er oppskriften på ytterligere krise, mener Ali Esbati ved Manifest Analyse.
• Ekstreme forskjeller i Folkekongressen, ABC Nyheter (DN) 29.02.12
  Superrikingene er i ferd med å ta styringen i Kina.
• Er demokratiet i Europa i ferd med å ryke?, Dagens Næringsliv 28.02.12
  I Europa i dag har den økonomiske krisen lagt press på folkestyret. Tilliten til demokratiske institusjoner faller. I Athen slåss demonstranter og politi i gatene. I Ungarn marsjerer fascister under fanene. Partipolitikere erstattes av teknokrater som forsøker å tilfredsstille EU og markedene.
• Lite nytt fra Høyre, debatt av Bjørnar Moxnes i Dagbladet 28.02.12
  Høyresidens framgang ligger nok snarere i at store deler av europeisk venstreside har sluttet å være venstreside.
• Den nye høyresiden, kronikk av Torbjørn Røe Isaksen i Dagbladet 27.02.12
  Samtidig som nyliberalismen gikk tom for damp, vokste høyresiden i Norge seg stadig sterkere.
• Et historieløst EU, kommentar av Bendik Gjevjon i Dagsavisen (nye meninger) 25.02.12
  Det tyske folks misnøye med Versailles-traktaten førte til politisk radikalisering i Tyskland i mellomkrigstida. Nå ligger alt til rette for mye av den samme dynamikken i Hellas. 
• Europa i revers, kommentar av Ola Storeng i Afenposten 25.02.12
  Europa – ikke minst bankene – skal få enda mer tid til å forberede seg på gresk konkurs. Men EU blir aldri helt det samme hvis Hellas til slutt presses ut av eurosamarbeidet.
• Mytene om Hellas, kommentar av Ali Esbati og Lars Gunnesdal i Aftenposten 23.02.12
  En misvisende fortelling om late arbeidere og tidlig pensjonsalder dominerer debatten.
• De umoralske fattige, kommentar av Sven Egil Omdal i Adrresseavisa 18.02.12
  Akkurat når det europeiske prosjektet har gått på et gresk skjær, kommer en bok som hevder at også det amerikanske prosjektet revner. Og begge deler skyldes de fattiges umoral.
• Europa viktigst, lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 16.02.12
  10. februar i fjor holdt utenriksminister Jonas Gahr Støre sin årlige utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget. Dagen etter gikk Hosni Mubarak av som president i Egypt, etter de voldsomme protestene på Tahrirplassen.
• Spår USAs økonomiske undergang, Dagens Næringsliv (NTB) 15.02.12
  Om få år vil ikke USA lenger ha noen lederposisjon i verden. Da vil verdens eneste supermakt være økonomisk fallitt, spår økonomiprofessor.
• Til Kina for å 
gjøre seg fete, Dagsavisen 15.02.12
  EU-lederne setter sin lit til at Kinas store pengebinger kan redde unionen fra gjeldskrisen, men Kinas statsminister vil ikke love å bidra til et krisefond.
• Marx døde, og kapitalismen skranter, kommentar av Halvor Tjønn i Aftenposten 15.02.12
  Middelklassen i Vesten er kommet under press. Dermed utfordres kjernen av våre demokratiske samfunn, hevder den amerikanske statsviteren Francis Fukuyama.
• «Vi i næringslivet har pleid å hamre løs på velferdsgoder», Aftenposten 15.02.12
  Canadieren har ledet verdens mektigste konsulentfirma siden 2009 etter en lengre periode som McKinsey-topp i Korea og senere Asia. Forrige torsdag besøkte han firmaets Oslo-kontor. I et intervju med Aftenposten advarer han mot økende inntektsforskjeller og en undergraving av velferdsstatene.
• Hvor lenge skal finanscowboyene få regjere oss?, kommentar av Jan H. Landro i Bergens Tidende 13.02.12
  Hvem «rater» ratingbyråene? Hvem kvalitetskontrollerer hva en gruppe selvoppnevnte kredittpaver beslutter, 
for å sikre at arbeidet deres ikke gir resultater av poor standard?
• Soros: - Merkel fører Europa feil vei, Fedrelandsvennen (NTB-AFP)12.02.12
  Tysklands statsminister Angela Merkel fører Europa i feil retning, sier den innflytelsesrike amerikanske finansmannen George Soros. Hennes politikk kan føre europeerne ut i en økonomisk katastrofe, advarer han.
• - Kina har ikke planer om «å kjøpe opp» Europa, Dagens Næringsliv (NTB) 04.02.12
  Kinas statsminister Wen Jiabao sier kineserne verken har mulighet til eller noe ønske om å «kjøpe opp» Europa.
• Kina vurderer å gi mer hjelp til EU, Dagens Næringsliv 03.02.12
  Det haster med å løse gjeldskrisen i Europa, sier Kinas statsminister Wen Jiabao.
• Okkuper matindu­strien!, kommentar av Willie Nelson i Dag og Tid 03.02.12
  Mange nøkkelmarknader for jordbruk, som soyabønner og storfekjøt, overstig 40-prosentterskelen, som tyder at frøa og tilførselen bøndene treng for å dyrka avlingane våre, kjem frå berre eit knippe selskap. 93 prosent av soyabønner og 80 prosent av mais dyrka i USA er kontrollert av berre eitt selskap. Fire selskap kontrollerer opptil 90 prosent av den globale kornhandelen. I dag foredlar tre selskap meir enn 70 prosent av storfekjøtet i USA, og fire selskap dominerer nær 60 prosent av svin- og kyllingmarknadene.
• Evensmo i dag, lederkommentar av Dag Herbjørnsrud i Ny Tid 03.02.12
  Det var ikke lett å stå for Sigurd Evensmos «det tredje standpunkt» i 1952. Langt mindre i 1968. Og i 2012 - umulig?
• Maktens forskyvning, kommentar av Sverre Lodgaard i Dagsavisen (nye meninger) 02.02.12
  Sanksjonene mot Iran er en test på de nye maktforholdene i verden. Kan Vesten fortsatt diktere vilkårene?
• Disse krever handling fra Europa, E24 (NTB) 04.11.11
  Lederne for de 20 største økonomiene i verden møtes i Cannes i Frankrike torsdag og fredag, og krisen i eurosonen overskygger alt annet. Før åpningen av torsdagens møte hadde de såkalte BRICS-landene bestående av de fremvoksende økonomiene Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika en samling om krisen.
• Vidunderlige nye verden?, kommentar av Ivar A. Iversen i Dagsavisen (nye meninger) 03.11.11
  Asia vokser og Vesten faller. Slik er tidens tale. I går arrangerte Utenriksdepartementet konferanse om «Asia og vi». Den ga et interessant innblikk i hvordan maktforskyvningen fra vest til øst leses.
• Spekulerer for harde livet, Klassekampen 03.11.11
  Finansakrobatikken som skapte den internasjonale finanskrisa i 2008 skal nå brukes til å løse krisa i eurosonen. Verdensledere har måttet skrinlegge eventuelle forhåpninger om rolige dager på den franske rivieraen når G20-møtet åpner i Cannes i dag. Eurokrisa har nådeløst tvunget seg på agendaen.
• - Vi står ansikt til ansikt med den store depresjonen, Dagbladet 03.11.11
  «De smarte» tar feil og verden er på vei utfor stupet, sier tidligere sjefsøkonom i IMF.
• Hverken EU eller G20 makter å ta styringen, lederkommentar i Aftenposten 03.11.1
  I dag strømmer lederne for verdens mektigste land, anført av USAs og Kinas presidenter, til Cannes på den franske middelhavskysten. Toppmøtet i G20 kan bli skjebnesvangert både for G20 selv og for eurosamarbeidets fremtid.
• Gresk drama, kommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen 03.11.11
  Stereotypiene om late og grådige grekere fra presumptivt oppegående kommentatorer er både pinlige og selvavslørende. De fleste medier framstiller også krisepakken som en sjenerøs gave til grekerne. Men pakken skal først og fremst redde de europeiske bankene, samtidig som det er greske banker, offentlig sektor og pensjonsfond som må ta den største støyten.
• Demokrati mot pengemakt, kommentar av Kari Gåsvatn i Nationen 03.11.11
  Det er i lengden umulig å løse krisa i Hellas uten å gjøre noe med de økende forskjellene mellom rik og fattig.
• Demonstranter stenger havna i Oakland, Aftenposten (NTB) 03.11.11
  En av USAs største konteinerhavner er i praksis blitt stengt av demonstranter i byen Oakland. Demonstrasjonen er rettet mot finansnæringen og de store økonomiske ulikhetene i det amerikanske samfunnet.
• Europas beskjedne venstreside, Le Monde Diplomatique Norge 03.11.11
  Europeiske venstrepartier våger ikke å utfordre den rådende økonomiske orden. I beste fall lover de å lappe sammen systemet, men som oftest forsøker de å vise «ansvarlighet» med å anbefale de samme hestekurene som høyresiden. Hvor lenge kan dette politiske spillet vare etterhvert som folkets sinne stiger?
• Verdens tyngdepunkt flyttet til Asia, VG Nett 02.11.11
  - Vi må slutte å snakke om den nye framvoksende verden og heller kalle disse landene Verden. For det er vi som er i utkanten, mener professor Hans Rosling.
• - Dette er ikke et blaff. Det er fremtiden, E24 02.11.11
  Etter to hundre år med vestlig dominans er verden på god vei inn i en kinesiskdominert økonomisk orden, mener ledende britisk Asia-forsker.
• Selvpisking ved akklamasjon, kommentar av Morten Strand i Dagbladet 02.11.11
  Europa reagerte med sjokk da Hellas' statsminister Georgious Papandreou i går kveld sa han ville legge krisepakka fra EU fram for folket i en folkeavstemning. Det dramatiske spørsmålet det reiser, er om dramatisk innsparing kan vedtas demokratisk, om selvpisking kan vedtas ved akklamasjon.
• Skyhøyt spill i Hellas, Klassekampen 02.11.11
  En gresk folkeavstemning om EUs kriseplan slår ned midt i EUs redningsaksjon. Giorgios Papandreou håper han kan skremme grekerne til å godta planen.
• Fallitt til 
venstre, lederkommentar av Remi Nilsen i Le Monde Diplomatique Norge 02.11.11
  Hva vil det si å være til venstre? Spørsmålet har sjeldent vært mer relevant enn de siste årene. Venstreregjeringer gjennomfører i Hellas, Spania, og Portugal de største kuttene i offentlige tjenester (se Serge Halimi, side 9–12) i nyere historie, kutt som gjennomføres for å blidgjøre det globale finansmarkedet og skåne europeiske banker for store tap. Den nye «okkupasjonsbevegelsen» som har spredd seg fra Middelhavet til USA og tilbake igjen, er åpenbare venstreprotester – mot finanskapital, sosial ulikhet, pengenes makt, institusjonalisert korrupsjon, osv – likevel tar demonstrantene til stadighet avstand fra den etablerte venstresiden og understreker at de er «apolitiske».
• Gresk folkeavstemning gir Europa nye bekymringer, E24 (NTB) 02.11.11
  – Avstemningen vil være avgjørende for hele Europas økonomi og påvirke verdensøkonomien, sier Stoltenberg, som tirsdag møtte sine nordiske kolleger i København.
• La dem velge, kommentar av Sofie Mathiassen i Dagens Næringsliv 02.11.11
  Tanken på en gresk folkeavstemning om EUs krisepakke til landet fikk børskursene til å stupe igår. Men det er likevel ingen dum idé.
• Samlet til demonstrasjoner i Nice, Dagsavisen (NTB) 02.11.11
  Tusenvis av antikapitalister samlet seg tirsdag i Nice for å protestere mot politikernes og finanssektorens løsninger på den økonomiske krisen.
• Vekstpolitikk, lederkommentar i Dagens Næringsliv 01.11.11
  Torsdag møtes lederne for 20 av verdens viktigste økonomier i Cannes i Frankrike for å diskutere hva de kan gjøre for å hindre at verdensøkonomien synker ned i en ny krise. EU toer sine hender i et brev sendt til G20-landene lørdag og sier at EU har gjort sitt. Nå må andre bidra.
• Hjelp, vi er i kuttbransjen, Klassekampen 01.11.11
  G20-lederne kommer til Cannes denne uka. Aktivister krever andre løsninger på krisa enn mer kuttpolitikk. - Denne gangen handler det ikke bare om film i Cannes, men om det virkelige liv. G20s politikk påvirker ikke bare folk i G20-landene, men mennesker overalt, sier Gildas Jossec, til nettsidene til World Social Forum.
• OECD etterlyser handlekraft i EU, VG (NTB) 01.11.11
  EU blir av OECD bedt om å gjennomføre sin nye kriseplan raskt og kontant. Men i påvente av at Europa skal få hjelp fra Kina og andre land, er det duket for en ny usikker uke.
• Verdensøkonomien flater ut, Dagsavisen (NTB) 01.11.11
  OECD mener EU-landene må handle raskt og kontant hvis man skal få verdensøkonomien på rett spor. Nå ligger det an til at veksten i verden vil avta, og situasjonen kan bli enda verre hvis det ikke tas grep.
• Victor D. Norman: - Krisespådommer er verdiløse, VG (NTB) 31.10.11
  Victor D. Norman mener verdensøkonomien er så ustabil at spådommer om framtiden ikke har noen verdi.
• «Vi er alle Scott Olsen», Klassekampen 29.10.11
  Irak-veteranen Scott Olsen ble kritisk skadet av politiet i Oakland. Nå er han blitt et globalt symbol på motstandskamp.
• Gruppepress i EU, kommentar av Einar Hagvaag i Dagbladet 29.10.11
  - Ingen bør ta for gitt nye 50 år med fred og velstand i Europa. Det er ikke noe gitt. Derfor sier jeg: «Dersom euroen mislykkes, mislykkes Europa.» - Ingen av oss kan forutse hva følgene blir dersom vi mislykkes, tilføyde den trauste og forsiktige Merkel med en retorikk som hun aldri før har brukt. Inne i Justus Lipsius må det ha utspilt seg en danse macabre, som på norsk kalles dødsdans, rundt euroens alter, hvor alle var usikre på hvem som må yte neste offer.
• Ingen økonomiske løfter fra Kina, Dagsavisen (NTB) 29.10.11
  Eurosonen fikk ingen umiddelbare løfter om milliardinvesteringer fra Kina da krisefondets leder besøkte Beijing fredag.
• Ministersosialisme på norsk, kommentar av Torbjørn Røe Isaksen i Morgenbladet 28.11.11
  Det er en markant endring av debatten i Vesten fra anti-globaliseringsopptøyene i Seattle til i dag. Den gang var det bare ti år siden Berlinmurens fall og den liberale utviklingseuforien hadde ikke lagt seg. 2000-tallet skulle bli annerledes. Først gjennom angrepet på selve symbolet på de åpne samfunn, så gjennom finanskrisen og gjeldskrisen. Optimismen ble avløst av bekymring og uro. Vi lever i turbulente tider. Verdensøkonomien skjelver, forskjellene øker, Asia styrker seg og Vesten svekkes. Mange er sinte. Enda flere er bekymret.
• EU ber Beijing om hjelp, Dagens Næringsliv (NTB) 28.10.11
  EU ber til Kina om bidrag til krisefondet EFSF, noe ikke alle europeiske politikere er like begeistret for.
• Slik voktes USAs rike, Klassekampen 27.10.11
  I Oakland ble Occupy-bevegelsen slått ned av politiet. Samtidig bygger ferske tall opp under bevegelsens protester.
• - Vi europeere viste i dag at vi kom til de riktige konklusjonene, E24 (NTB) 27.10.11
  - Verdens oppmerksomhet var rettet mot disse samtalene. Vi europeere viste i kveld at vi har kommet til de riktige konklusjonene, sa Angela Merkel etter at forhandlingene var i havn, melder Bloomberg.
• Eurolederne dro i land bankavtale på overtid, Aftenposten 27.10.11
  Etter beintøffe forhandlinger halve natten klarte eurolederne å hale i land en avtale med bankene om å bidra til en ny redningspakke til Hellas.
• Trollmannens læregutar, Klassekampen 26.10.11
  For første gong kjem økonomen John Maynard Keynes epokegjerande verk «General Theory» ut på norsk. - Les boka, tilrår statsminister Jens Stoltenberg.
• Gapet mellom fattig og rik vokser i USA, Dagens Næringsliv (NTB) 26.10.11
  Den rikeste prosenten i USA har nær tredoblet sin inntekt i løpet av de siste tretti årene og har dermed hatt en langt høyere inntektsvekst enn befolkningen for øvrig.
• Okkupér Wall Street!, kommentar av Kathrine Aspaas i Aftenposten 24.10.11
  Det er forbløffende å se med hvilken arroganse mange økonomer og etablerte kommentatorer møter ropene om endringer i de økonomiske strukturene. Det er godt å vite at forbedringer tvinger seg frem uansett.
• EU lukter på oljefondet, Aftenposten (NTB) 24.10.11
  EU-lederne diskuterer om det norske oljefondet kan bidra til å løse gjeldskrisen.
• Eurodilemmaer, lederkommentar i Dagens Næringsliv 24.10.11
  Dersom medlemsstatene fyller på mer penger i krisefondet, må de låne mer, noe som kan forsterke krisen.
• Advarer mot global finanskatastrofe, Dagens Næringsliv 23.10.11
  Sjeføkonom i Belgias største uavhengige meglerhus frykter at helgens krisemøte i EU ikke kan hindre katastrofen. – Europa vil de neste årene gå fra krise til krise, spår han.
• Dårlig demokratireklame, kommentar av Sofie Mathiassen i Dagens Næringsliv 22.10.11
  Vesten krever mer demokrati av Kina og mange andre land. Men den krisen som nå utfolder seg i Europa er dårlig reklame for de vestlige lands verdier og ideer.
• En annen europeisk krise, kommentar av Pernille Huseby i Nationen 22.10.11
  Dagens situasjon krever et sterkt EU. Det vil bli et EU hvor de store landene, blant dem Italia, dikterer løsningene. Avmakten og mangelen på demokrati kan bli en ny krise i Europa. Når den økonomiske nedturen rammer de fattigste hardest, og forskjellene øker ytterligere, vil en dag de avmektige ikke lenger akseptere demonstrasjonsforbud, korrupsjon, maktmisbruk og den store avstanden til beslutningene. Kjøpmannen på hjørnet vil forhåpentligvis ikke trekke på skuldrene til evig tid. Den dagen tror jeg at jeg helst vil være hjemme i det trygge annerledeslandet vårt.
• Har liberalismen feilet?, debatt av Ole Martin Moen i Dagbladet 22.10.11
  Liberalister har forutsett krisen, advart mot den og staket ut en annen kurs.
• Glimrer ved sitt fravær, kommentar av Sony Kapoor i Aftenposten 22.10.11
  Norsk økonomi er sterkt påvirket av hendelser og skiftende politiske orienteringer verden rundt, til og med mer enn andre små land. Påvirkningen merkes særlig i handelen og Oljefondets investeringer. Men det mangler en strategi for å håndtere denne påvirkningen.
• De indignerte, kommentar av Thorbjørn Jagland i Dagsavisen (nye meninger) 21.10.11
  Indignasjonen over finanskrisen og hvordan vanlige folk blir rammet mens de som utløste krisen, oligarkene på finansmarkedene, må få massiv statlig støtte, sprer seg nå fra land til land.
• Gatens makt, kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 21.10.11
  I USA og Europa omfavner politikere gate- protestantene som krever en ny verden. Det er mye vanskeligere å redde den gamle.
• Den rette fienden, kommentar av Bernt Hagtvet i Dag og Tid 21.10.11
  Occupy Wall Street – berre endå ein kanarifugl som vil verta overteken av valdelege utgrupper, som i Göteborg eller Seattle? Eller skjer det noko anna no?
• – Undergang er eneste utvei, Dagsavisen 20.10.11
  Vesten har lurt seg selv inn i en gjeldsfelle den ikke kan vokse seg ut av, mener Christian Anton Smedshaug. Eneste utveien er å la systemet kollapse og begynne på nytt.
• Kinas vei mot økonomisk verdensherredømme, Aftenposten 19.10.11
  Gjeldskrisen i eurosonen gir Kina voldsom fremgang på veien mot å bli den absolutte økonomiske stormakt, mener norsk forsker.
• Hvordan vi lurte oss selv, Klassekampen 19.10.11
  - Vi har lurt oss selv på flere måter, sier forfatter Christian Anton Smedshaug. Han har skrevet boka Gjeld - hvordan Vesten lurte seg selv, som lanseres i dag. - Når du har vært på høyden, og styrt en hel verden, og så klarer å rive det ned på 20 år, så gjør du ikke bare én feil, sier han.
• Under streken, kommentar av Bård Bjerkholt i Dagens Næringsliv 19.10.11
  Krav om mer kapital i europeiske banker skal sørge for at kreditten til næringslivet ikke tørker inn. Det motsatte kan fort bli resultatet.
• Blåser i protestene, Klassekampen 19.10.11
  EU-topper lukker ørene for protestene foran helgas viktige gjeldstoppmøte. Samtidig er de uenige om hvor stor del av tapene private kreditorer skal ta.
• Et symptom på at noe er galt, lederkommentar i Aftenposten 18.10.11
  En tillitskrise rammer nå det politiske systemet i mange land, med den amerikanske Okkuper Wall Street-bevegelsen som det foreløpig mest oppsiktsvekkende utslaget. Det har spredt seg et inntrykk av at finansmiljøet skaffer seg urettmessige fordeler gjennom sine nære forbindelser til ledende politikere, som hverken har mot eller vilje til å si nei. Resultatet blir at regningen for en sektors uansvarlighet må betales av alle andre.
• Protestleir etablert i London sentrum, Aftenposten (NTB) 17.10.11
  Om lag 250 demonstranter har slått leir utenfor St. Paul's Cathedral i London i protest mot finansfolk og politikere som anklages for den økonomiske krisen.
• Kina villige til å kjøpe europeisk gjeld og infrastruktur, Dagens Næringsliv (TDN Finans) 17.10.11
  Kina skal være villig til å bruke titalls milliarder på å kjøpe infrastruktur i gjeldstyngede europeiske land, og kinesiske banker skal være villig til å kjøpe opp statsgjeld til tyngende nasjoner. Det fremgår av ikke-navngitte kilder fra G20-møtet i The Sunday Times. Den kinesiske delegasjonen krever imidlertid flere budsjettkutt og strukturelle endringer før de er villig til å dedikere store summer, og mener Europa må vise at de er i stand til å takle økende pensjons- og sosiale kostnader.
• Derfor okkuperer vi Stortinget, debatt av Sindre Buchanan og Anja Askeland i Dagbladet 16.10.11
  Politikerne må ta den økonomiske styringen tilbake.
• I dag protesterer verden mot eliten, ABC Nyheter 16.10.11
  Lørdag vil det bli holdt demonstrasjoner mot verdens politiske og økonomiske elite i 82 land. Norge er intet unntak.
• - Folk må våkne opp!, E24 16.10.11
  Misnøye over bankenes voksende innflytelse, eurokrisen og det kapitalistiske systemet samler hundrevis av tyskere til demonstrasjon.
• G20-landene vil støtte bankene, Aftenposten 16.10.11
  G20-landene er lørdag ventet å komme med en felles erklæring der de lover å sikre at bankene har nok egenkapital og tilgang til lån.
• I dag sier verden «nok!», Klassekampen 15.10.11
  I det som kan bli en av de største globale massemønstringene gjennom tidene, «15th October for Global Change», samler aktivister seg i dag over hele verden til en koordinert aksjon i protest mot det de mener er et ødeleggende økonomisk system.
• Ekspertene tviler på hva Wall Street-aktivistene kan oppnå, Aftenposten 15.10.11
  Occupy Wall Street-bevegelsen minner om 60-tallets opprørsungdom i USA, men er for ufokusert til å kunne oppnå noe konkret politisk, mener analytikere.
• Lyden av fjern torden, kommentar av John Olav Egeland i Dagbladet 13.10.11
  Over hele verden taper de politiske institusjonene legitimitet. Aksjonismen vinner terreng. En oppskrift på krise.
• Alvorligste finanskrisen siden 1930-tallet, hvis ikke noensinne, Aftenposten 07.10.11
  Sentralbanken i Storbritannia, Bank of England, har registrert flere og flere tegn på en økonomisk katastrofe.
• Etter EU, kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 05.10.10
  Hvis euroen bryter sammen og EU får ulivssår, hva skjer da?
• Kina håner USAs planlagte valutalov, Dagsavisen 05.10.11
  USAs planlagte valutalov er ikke noe annet enn et forsøk på å gi Kina skylden for problemene i den amerikanske økonomien, skriver den kinesiske avisa People's Daily.
• Cameron mener eurokrisen er en global trussel, Nationen 02.10.11
  Krisen i eurosonen truer hele den globale økonomien, og europeiske politikere må snarest få styr på banker og gjeld, mener Storbritannias statsminister David Cameron.
• Fanget i EUs kuttmareritt, Klassekampen 01.10.11
  Hele verden skjelver over en mulig økonomisk kollaps i Italia. Krisa utnyttes til å angripe sosiale rettigheter, sier italiensk forbundsleder.
• Vi trenger finansverdens svar på krig, Dagbladet 29.09.11
  Vi trenger investeringer tilsvarende 2. verdenskrig hvis vi vil unngå en økonomisk nedtur, sier Nobelprisvinner i økonomi Paul Krugman.
• Obama mener Europa gjør for lite med gjelden, ABC Nyheter 27.09.11
  Den europeiske gjeldskrisen «skremmer verden», sier USAs president Barack Obama. Han mener europeiske ledere har gjort for lite med problemene.
• Soros frykter total kollaps, ABC Nyheter 26.09.11
  Mener at det finansielle systemet er truet av full nedsmelting hvis ikke Hellas-problemene løses.
• IMF-SJEFEN: - Dette er en skremmende og alvorlig situasjon, E24 24.09.11
  IMF mener at markedet har mistet troen på politikerne.
• Vi kan ikke vente til den økonomiske krisen blir verre, Dagbladet 24.09.11
  USA frykter katastrofal risiko og bølge av mislighold.
• Krisen i Europa og USA truer resten av verden, ABC Nyheter (NTB) 23.09.11
  Verdensbanken og IMF sier de økonomiske problemene i USA og Europa truer med å bli et mye større problem for resten av verden.
• Dr. Doom: Slik kan verden reddes fra en dyp økonomisk depresjon, ABC Nyheter (dn.no) 23.09.11
  I en debattartikkel publisert på Reuters bloggsider gir han sin egen oppskrift for å redde verden fra en dypere depresjon og finansiell nedsmelting.
• Euroen kan få hjelp fra BRICS, Aftenposten 23.09.11
  Industrilandene i Europa kan nå komme til å få hjelp fra de største vekstlandene for å løse sin akutte økonomiske krise.
• - Verdensøkonomien står på kanten av stupet, Dagbladet 23.09.11
  Storbritannias statsminister ser avgrunnen etter blodrød dag på verdens børser.
• WTO kutter vekstprognosen for verdenshandelen, E24 (SIX News) 23.09.11
  Gjeldskrisen på begge sider av Atlanteren truer verdenshandelen, melder WTO.
• Ser svart på verdensøkonomiens fremtid, Dagens Næringsliv (NTB) 21.09.11
  I en ny rapport fastslår IMF at verdensøkonomien er hardere rammet enn tidligere anslått, og senker derfor vekstprognosene verden over for i år og neste år. IMF regner nå med at verdens samlede produksjon kommer til å øke med 4,0 prosent både i år og neste år. Det er en nedjustering på henholdsvis 0,3 og 0,5 prosentpoeng.
• Utsiktene mer usikre, Aftenposten 21.09.11
  Pengefondet advarer: Verdensøkonomien er inne i en ny og farlig fase etter å ha vært utsatt for flere sjokk det siste året. Gjeldskrisene i USA og Europa, naturkatastrofene i Japan tidligere i år og uroen i flere oljestater i Midtøsten og Afrika rammer nå veksten i verdensøkonomien. USA og eurolandene står i fare for å drive inn i nye nedgangstider.
• - Få finansfolkene vekk fra førersetet!, ABC Nyheter 21.09.11
  - Skal vi få en sosial globalisering, må realøkonomien bli ledende igjen i den globale økonomien. Men vi ser at regjeringer er uvillige til å bevege seg i den retningen.
• Er redd demokratier ikke løser klimakrisen, ABC Nyheter 19.09.11
  Erik Solheim ser det som en utfordring at Kina ser ut til å være mer effektive til å løse klima- og finanskrise, enn demokratiene.
• Støre urolig for EUs skjebne i finanskrisen, Nationen (NTB) 17.09.11
  Dette svekker også EU i global sammenheng, i en tid med global maktforskyvning der man ikke trenger mindre, men mer støtte til demokratiske idealer.
• Demokratienes svakhet, kommentar av Dani Rodrik i Aftenposten 17.09.11
  Grådige banker. Dårlige økonomiske ideer. Inkompetente politikere. Det mangler ikke på skyldige for den økonomiske krisen i de rike landene. Men det er også noe mer grunnleggende som står på spill, en mangel som ligger dypere enn ansvaret til individuelle beslutningstagere.
• IMF-sjef mener Europa og USA må ta seg sammen, Dagens Næringsliv (NTB) 16.09.11
  IMF-sjef Christine Lagarde ber USA og Europa om å være modigere for å redde sine respektive økonomier – og slik også verdensøkonomien. Nøling i Europa og USA vil bringe økonomiene nærmere en resesjon som kan få verdensomspennende konsekvenser, advarte Lagarde torsdag.
• Kina trår til i Europa, Klassekampen 16.09.11
  Kina får rollen som redningsmann for kriserammede land og selskaper i Europa. Men hjelpen kommer ikke uten betingelser.
• Økt skepsis til Kinas investeringer, Dagens Næringsliv (NTB) 15.09.11
  Kina vil øke investeringene i Europa, sier landets statsminister. Men Wen Jiabao vil ha politiske motytelser, og det er en voksende politisk skepsis i Europa til Kinas økte innflytelse.
• Hvor er økonomene?, kronikk av Andrew Kroglund i Adresseavisa 15.09.11
  I dag vil George Soros begynne forfra igjen. Han har stiftet instituttet New Economic Thinking. Utgangspunktet hans er at økonomifaget i dag opererer løsrevet fra planeten og avspeiler ikke lenger den virkelige verden. Bretton Woods II skal derfor hjelpe til med å skape bærekraftige økonomiske markeder og alternative måter å måle vekst på.
• BRICS-landene vurderer nødhjelp til Europa, Dagens Næringsliv (NTB) 14.09.11
  Verden er snudd økonomisk på hodet.
• Tapte muligheter, kommentar av Timothy Garton Ash i Dagbladet 11.09.11
  Vil vi snakke om krigen mot terror også i 2031, tretti år etter? Eller om Kina/USA-konflikten og globalt sammenbrudd?
• Terroristene mislyktes, kronikk av Barack Obama i Aftenposten 11.09.11
  De som angrep oss for ti år siden ønsket å skape splid mellom USA og resten av verden. De mislyktes.
• Lagarde ber G7 ta grep, Dagens Næringsliv (NTB) 10.09.11
  IMF-sjef Christine Lagarde krever handling fra verdens rikeste land for å få fart på den økonomiske veksten og stagge tillitskrisen i finansmarkedene.
• Terrorens pris, kronikk av Joseph E. Stiglitz i Dagbladet 10.09.11
  USAs kriger på krita er en hovedårsak til finanskrisen og landets gigantiske budsjettunderskudd.
• Strupetak på samfunnet, Klassekampen 08.09.11
  Chomsky har hentet plutonomibegrepet fra finanssektoren, og det ble utviklet av folkene i finansselskapet Citigroup. Her lanserer de en forståelse av verden hvor de deler den i to: plutonomiet mot røkla. - Plutonomiet er identisk med de superrike, og alle de andre utgjør det som er en slags global arbeidsstyrke. Sistnevnte er henvist til å leve i en tilstand av økonomisk og sosial usikkerhet.
• - G7-landene i krisemøte, E24 067.09.11
  Finansministere i USA, Canada, Japan, Tyskland, Frankrike, Italia og Storbritannia, bedre kjent som G7-landene, skal avholde et ekstraordinært møte om hvordan de skal håndtere oppbremsningen i verdensøkonomien, sier en G7-kilde til Reuters.
• Vi må gjøre mye mer, kronikk av Thomas Pogge og Noam Chomsky i Aftenposten 06.09.11
  Vår generasjon har feilet i kampen for global rettferdighet. Til tross for det internasjonale organer, politikere, økonomer og medier hevder, har kampen for global rettferdighet ikke gått bra i den senere tid. Siden den kalde krigens slutt har Verdens handelsorganisasjons krafttak for globalisering fått den økonomiske veksten verden over til å akselerere. Men utbyttet er blitt meget ujevnt fordelt.
• Hvem kan lede kloden?, kommentar av Stein Tønneson i Morgenbladet 02.09.11
  De økonomiske krisetendensene i USA og Europa gjør det igjen påtrengende å diskutere hvordan det internasjonale samfunnet er organisert. Verden mangler ledere som kan stake ut en ny globalpolitisk kurs, skape grunnlag for ny balanse i handels- og finanssystemet og gjennomføre klimapolitiske tiltak. Stormaktenes ledere er mer opptatt av å slukke branner og å skaffe seg støtte på hjemmebane enn av å ta globalpolitiske initiativer.
• Ulikhetens pris, lederkommentar i Dagens Næringsliv 31.08.11
  Forfatter Richard Wilkinson presenterte igår boken «Ulikhetens pris» som den radikale tankesmien Res Publica har fått oversatt til norsk. Han viste til at når et land er fattig, betyr økt inntekt mye for levealder og lykke, men når det kommer over en viss grense, betyr ytterligere inntektsvekst lite. Til gjengjeld betyr fordelingen av inntekt innen de rike landene mye for levekårene.
• Syk av ulikhet, kronikk av Richard Wilkinson i Dagbladet 31.08.11
  I land med små forskjeller er det mindre vold, bedre helse, færre tenåringsfødsler og barn gjør det bedre på skolen.
• Bobleøkonomi, kommentar av Bård Bjerkholt i Dagens Næringsliv 30.08.11
  Økonomene ser ut til å være i full sving med å ta innover seg betydningen av siste krise. For myndighetene, som er opptatt av å hindre neste krise, er de akademiske løypemeldingene ikke så oppmuntrende. Hvis kriser er rasjonelle fenomener, som Martin og Ventura argumenterer, vil de være desto vanskeligere å forebygge. Og hvis panikken mellom markeder og land smitter så lett som Bacchetta antyder, vil de være så godt som umulig å varsle i forkant.
• Advarer mot ny nedgangstid, E24 (NTB) 28.08.11
  Verdensøkonomien risikerer en ny nedgangstid dersom det ikke straks settes i verk koordinerte tiltak for å hindre det, mener pengefondet IMFs nye sjef.
• Apokalypse nå?, kronikk av Frode Helmich Pedersen i Bergens Tidende 27.08.11
  Alvorlige kriser rammer verden på stadig nye områder. Hvorfor er ikke politikerne i stand til å søke løsninger som vekker tiltro i befolkningen? Det er fristende å svare: Fordi ingen av dem tør å foreslå endringer som strider mot kapitalismens grunnsetninger.
• Nye tider, kederkommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen 25.08.11
  Økonomiprofessor Danny Quah mener folk i Vesten ikke trenger å bli hysteriske selv om det økonomiske tyngdepunktet i verden forskyver seg østover, ettersom det er fullt mulig å opprettholde veksten selv om Kinas og Indias økonomier vokser fortere. «Folk i Vesten skal ikke venne seg til å bli fattigere, men til ikke lenger å være den dominerende faktor i verden», sier økonomiprofessoren.
• - Den sosiale uroen vil spre seg, E24 22.08.11
  Opprørene som har funnet sted i Midtøsten, Storbritannia og Kina vil spre seg til andre land i både utviklede og fremvoksende økonomier. Det spår Dr. Nouriel Roubini, økonomiprofessor ved Stern School of Business, som også er kjent som «Dr. Doom» etter å ha spådd finanskrisen
• Basketball og stormaktspolitikk, kommentar av Michael Mayer i Dagsavisen (nye meninger) 21.08.11
  Vil USA og Kina klare å tilpasse seg den nye sikkerhetspolitiske situasjonen, eller vil relasjonen mellom stormaktene arte seg som slagsmålet i ukens basketballkamp?
• «Den perfekte stormen» for Vestens økonomier, Aftenposten 20.08.11
  Statsgjeld. Mager vekst. Politikk i vranglås. Arbeidsledighet. Banker som må knipe igjen. Listen over problemer i USA og Europa er lang som et vondt år.
• Urolige børser verden over, Dagsavisen (NTB) 20.08.11
  Nedgraderingen av amerikansk økonomi og gjeldskrisen i flere europeiske land fører til uro på børsene over hele verden.
• Industriens betydning, kommentar av Dani Rodrik i Aftenposten 20.08.11
  Det kan være at vi lever i en postindustriell tid der ny teknologi er drivhjulet i den økonomiske veksten. Men tilstanden i tradisjonell industri må ikke ignoreres.
• Kan vestlige land greie seg uten en sterk stat?, kommentar av Sverre Lodgaard i Dagsavisen (nye meninger) 18.08.11
  I mange land er inntektsforskjellene enorme, særlig i USA. De har skutt fart med globaliseringen, dereguleringen og privatiseringen de siste 20 årene. De rikeste er blitt enda rikere. Som om skjevhetene ikke er store nok forsøker Washington å begrense den føderale gjelda ved å skjære ned på velferdsgodene for folk flest mens de rike går fri. Ille, og i tillegg uthules demokratiet.
• Gjeldskrisens grunnleggende årsaker, Kommentar av Kjell-Magne Rystad i E24 17.08.11
  For å forstå den situasjonen vestlige økonomier nå er i, må vi gå tilbake i tid. Etter Østblokkens sammenbrudd for vel 20 år siden, har verdensøkonomien blitt liberalisert og globalisert. For verden har dette vært bra. Hundretalls millioner mennesker har blitt løftet ut av fattigdom. Globale forskjeller har blitt mindre og global økonomisk vekst har vært høy. For vestlige land har dette derimot skapt utfordringer.
• - Verdensøkonomien i fare, Aftenposten 16.08.11
  Verdensbanksjefen mener kriser har ført til at nøkkelland har mistet lederskapet i verdensøkonomien.
• - Slutt å dulle med de rike, E24 16.08.11
  En av verdens rikeste investorer ber myndighetene slutte å sy puter under armene på de rike.
• - Verdensøkonomien inne i en ny faresone, Dagens Næringsliv (NTB) 15.08.11
  Verdensøkonomien er nå inne i en ny faresone der investorene har mistet tilliten til det økonomiske lederskapet i flere nøkkelland, ifølge Verdensbanken-sjef Robert Zoellick.
• Flere farer forut, Dagens Næringsliv (NTB) 13.08.11
  Verdensøkonomien går inn i en ny og farligere tid, mener Verdensbankens sjef Robert Zoellick.
• Børsfallet er bra for miljøet, kommentar av Arild Hermstad i Dagsavisen (Nye meninger) 12.08.11
  Verdens børser skjelver. Vil finanskrisen del 2 komme til å utspille seg de nærmeste ukene og månedene? For naturen er det en fordel.