- Bistand fratar folk i sør makt, undergraver demokratisk utvikling og bidrar til å opprettholde det rike nords maktgrep, skrev tidligere direktør for Sør-senteret i Geneve, Yash Tandon, i et innlegg i Dagsavisen for noen år tilbake (les mer her). Denne helga var det 50 år siden FNs andre generalsekretær, Dag Hammarskjöld, døde og i en kronikk i Klassekampen på lørdag kunne John Y. Jones ved Networkers SouthNorth og Dag Hammarskjöldprogrammet på Voksenåsen i Oslo fortelle at nettopp dét var en bekymring som opptok FNs andre generalsekretær sterkt før han døde (les mer her):

"På 50-tallet arbeidet Hammarskjöld med den vellykkede Marshallhjelpen og OEED og så denne bli til OECD i 1960. Som FN-leder ble han raskt de små lands forkjemper. Han fnøs av at land som motvillig hadde sett frigjøringen av sine kolonier og som bare 75 år tidligere hadde delt opp Afrika mellom seg ved Berlinkonferansen, nå skulle administrere utviklingen av de samme områder. Dette var FNs oppgave, sa han. For Hammarskjöld ble derfor OECDs DAC-komite en trussel mot FN selv."

At det var strid om dette kan man for eksempel lese om i Gunnar Garbos bok "Kampen om FN - Skal de store og sterke styre verden som de vil?" fra 1995 (les mer her), men i OECD/DACs halvoffisielle historie leter man forgjeves etter innsikt i denne striden (les mer her). 

Tandons innlegg i Dagsavisen bygget på hans bok "Ending Aid Dependancy" i 2008, der han tok til orde for å gjøre slutt på fattige lands bistandsavhengighet (les mer her). Det er også fokus i en fersk rapport fra organisasjonen ActionAid med tittelen "Real Aid: Ending Aid Dependency", som oppsummerer sitt budskap slik (les mer her):

"Det finnes gode nyheter. Utviklingsland blir mindre avhengige av bistand."

De utdyper det slik:

"Med bistandsavhengighet mener vi den andelen av regjeringers budsjetter som kommer fra bistand og det siste tiåret har denne andelen i gjennomsnitt falt med en tredel i de fattigste landene. I Ghana falt bistandsavhengigheten fra 47% til 27%, i Mozambique fra 74% til 58% og i Vietnam fra 22% til 13%. Selv om bistandsnivået har økt, så har den økonomiske veksten og landenes evne til å mobilisere egne ressurser vokst raskere."

"Ekte bistand"

Rapporten fra ActionAid tar til orde for "ekte bistand" (Real Aid), som er betegnelsen organisasjonen benytter på den typen bistand som bidrar til betydelig reduksjon i bistandsavhengigheten. I følge rapporten kan slik bistand være direkte bistand som "bemyndiger (empowers) fattige kvinner og menn til å virkeliggjøre sine rettigheter og reduserer ulikhet" eller indirekte ved å støtte "skattesystemer, bedre styresett eller økonomisk utvikling".

Som eksempel nevner de Rwanda, der "ekte bistand" har redusert bistandsavhengigheten fra 85% i 2000 til 45% i 2010. Ronald Nkusi i Rwandas finansdepartement, forklarer dette slik:

"Vi har vist giverne at når vi sitter i førersetet og selv bestemmer hvordan bistandsmidlene skal brukes, så bruker vi bistandsmidlene mer effektivt."

Gitt at bistanden som gis er "ekte bistand", som gir mottakerne politisk handlingsrom til å styre sin egen utvikling, tar ActionAid til orde for mer bistand (se høyremargen). Blant mottakerne av bistand har det imidlertid vært økende skepsis i de senere årene, etter at det har blitt reist kritikk både i Nord og Sør og fra den politiske høyresiden, såvel som venstresiden (les mer her). I sin kronikk understreker Jones en kritikk som har blitt fremmet med økende styrke i det siste:

"Under DACs ledelse har (vi) hindret Afrika i å utnytte egne ressurser ved industrialisering og foredling."

Det er en påstand som ikke skiller seg mye fra det som var Norfund-direktør Kjell Rolands budskap på Norfunds sommerkonferanse i august, der han tok til orde for "et nytt bistandsparadigme" (les mer her).

Slike forhold er noe av grunnen til at vi i forbindelse med fjorårets FN-toppmøte om Tusenårsmålene (les mer her) kunne oppleve følgende paradoks: Samtidig som mange stilte krav om økt bistand til fattige land, kunne Veslemøy Lothe Salvesen ved den norske ambassaden i Tanzania fortelle at (les mer her):

"I Tanzania driver opposisjonen valgkamp på å stanse bistanden i løpet av to år." 

OECD forbereder i disse dager det 4. høynivåforumet om bistandseffektivitet, som vil gå av stabelen i Busan senere i år (les mer her). Om resultatet vil bli mer "ekte bistand" gjenstår å se.

Det gjenstår også å se om forumet vil bringe oss nærmere det utenriks- og forsvarskomiteens leder, Ine Marie Eriksen Søreide (H), på et seminar på Stortinget for et år tilbake kalte "et nytt parameter for suksess": bistandens evne til å gjøre seg overflødig (les mer her), som forøvrig var tema på et seminar i regi av Polyteknisk Forening i 2008 (les referat her).

Kan "ekte bistand" paradoksalt nok også være en vei å gå for å gjøre bistanden overflødig?

Sist uke fikk vi uansett en indikasjon på at framtiden også vil kunne omfatte en bistand der rollene er snudd på hodet.

Maktforhold i endring, med bistand til Nord?

Maktfoholdene i verden er i endring (les mer her) og på Norfunds sommerkonferanse i august i år kunne Norfunds Kjell Roland også fortelle at av de 10 landene med høyest økonomisk vekst i verden var hele 7 i Afrika (les mer her). 

Den økende veksten i land i Sør har også bidratt til økt utviklingssamarbeid mellom land i Sør, såkalt Sør-Sør-samarbeid. - Økende Sør-Sør-samarbeid: en utfordring for bistandssystemet?, spurte nettverket "The Reality of Aid" i en rapport ifjor og udypet det bl.a. slik (les mer her):

"Bidragene fra utviklingsland skaper en ny dynamikk i internasjonalt utviklingssamarbeid. Den store betydningen av Sør-Sør-samarbeid ligger imidlertid ikke primært i størrelsen på bistanden mellom utviklingsland, men på karakteren av samarbeidet, spesielt sammenlignet med tradisjonelt Nord-Sør-samarbeid."

En utvikling med "ny dynamikk" var kanskje særlig tydelig sist uke. Da BRICS-landene vurderte nødhjelp til Europa kunne en NTB-melding gjengitt i mange aviser fortelle at "verden er snudd økonomisk på hodet" (les mer her), mens avisa Klassekampen kunne fortelle at hjelp fra Kina til et kriserammet Europa ikke ville komme uten betingelser (les mer her). 

Aktuelle lenker:

• Dag Hammarskjöld: Generalsekretæren som kjempet for FN, kommentar av John Y. Jones i Klassekampen 17.09.11
• The Story of Official Development Assistance, by Helmuth Führer, OECD 1994
• Striden om FN-systemets rolle, utdrag fra "Kampen om FN - Skal de store og sterke styre verden som de vil?", av Gunnar Garbo, utgitt av Prosjekt Alternativ Framtid og Universitetsforlaget 1995
• Ending Aid Dependence, by Yash Tandon, Fahamu Books and Pambazuka Press 2008
• Ny rapport: Afhængigheden af ulandsbistand er faldende, Mellomfolkeligt Samvirke 13.09.11
• Real Aid: Ending Aid Dependency, Action Aid 2011
• Bistand? – Tja takk, Veslemøy Lothe Salvesen blogger fra Norges Ambassade i Tanzania, 23.09.10
  Under toppmøtet i FN om Tusenårsmålene denne uken har mange stilt krav om flere bistandskroner til verdens fattige land. I Tanzania driver opposisjonen valgkamp på å stanse bistanden i løpet av to år.
• South-South Development Cooperation: A challenge to the aid system?, Reality of Aid Report 2011 
• Bistandseffektivitet for dummies, Oda Gilleberg, FOKUS 01.09.11
  At bistand fungerer er det få som lenger betviler, men korrupsjon og ulike systemer for rapportering har bidratt til sløsing av tid og ressurser. Det er enighet om at utviklingshjelpen må bli mer effektiv, og Paris-erklæringen fra 2005 hevdes å legge grunnlaget for hvordan.
• 4th High Level Forum on Aid Effectiveness, Busan, Korea Nov/Des 2011
• Aid Effectiveness, OECD/DAC
• CONCORD on Busan

Tidligere saker på rorg.no:

• Bistandsbransjens definisjonsmakt, rorg.no 29.08.11
• Etter bistandskritikken - hva nå?, rorg.no 14.03.11
• Den nye bistandsdebatten, rorg.no 09.10.08
• Bistandseffektivitet = utvikling? , rorg.no 01.09.08
• Utviklingssamarbeid, temasider på rorg.no med flere nyhetssaker
• Bistandsdebatten 2007, aktueltsider fra debatten i 2007