(Innlegget ble lagt ut på Dagsavisen - nye meninger - 08.02.11)

Samtidig går investor Øystein Stray Spetalen ut og sier vi bør satse hardere på olje, og kutte ut den grønne energien. Grønn energi er tull og tøys, i følge Spetalen.Oi, oi, oi...Hva er det vi vanlige borgere må slite med...

Men det dreier seg jo bare om et lokalvalg, og det er grenser for mye en kan bringe globale perspektiv inn i valgkampen. Når det gjelder spørsmål om energi er det likevel slik at det i essens er et globalt spørsmål. Borten Moe brukte dette grepet selv da han i juni lanserte sin siste melding om norsk olje, og brukte bilder fra barn på landsbygda i Ghana som en direkte link til behovet for en stabil norsk petroleumsproduksjon, som et ledd i global fattigdomsreduksjon. Lokale norske behov ble omgjort til internasjonale størrelser. Men er det slike globalpolitikere vi trenger?

Det er ikke lett å være politiker. De utsettes kontinuerlig for sine velgeres krav om å løse deres lokale, akutte problemer. Samtidig krever mange av oss at de skal ta globale, og på mange vis ennå diffuse konsekvenser for framtidige velgere, inn over seg i full bredde. 

Førstegangsvelgernes viktige valg

Miljøproblemer er i sitt vesen grenseoverskridende. Vi er derfor tvunget i større grad enn før tenke lokalt og handle globalt. Generasjon er en minst like fundamental kategori som kultur når det gjelder å dele inn jordas befolkning i grupper. Den neste generasjonen er de som har mest å tape på de dokumenterte negative utviklingstrendene i klodens økosystemer. Av egeninteresse burde de nedkjempe de kulturelle skillelinjer som deres forfedre har skapt. Gruppen av førstegangsvelgere er derfor i en særstilling.

Vi mennesker opererer i stor stil med skadelige handlinger med konsekvenser i tusener av år, kanskje millioner. Men det kan virke som om det bare er de kortsiktige ulempene og fordelene som oppfattes som virkelige for oss. Det er slike kortsiktige forhold som det blir politiske dueller av på tv. Og vi lar oss villig dope ned, samtidig som vi tilfredsstilles gjennom shopping og akselererende forbruk. Men hvis alle i verden skulle forbruke det den jevne nordmann gjør i dag, ville det kreve flere kloder.

I følge Verdensbanken lever nå 2,8 milliarder mennesker på under 2 dollar dagen. Vi når ikke FNs tusenårsmål. Hvis gapet mellom fattig og rik øker, blir det enda vanskeligere å overtale folk til å samarbeide om å løse befolknings-, ressurs- og forurensningsproblemene. Men det må være et globalt spleiselag som balanserer tendensen til konsentrasjon av rikdom og makt. Så får vi tåle at en og annen kjøpmann flagger ut. Men problemet er ofte at dagens politikere operer med et begrenset ansvar; de venter på velgerne. Og velgerne selv opererer med et begrenset ansvar; mange er fornøyde med politikere så lenge de responderer på deres egne kjernesaker.

Alle partier med globalpolitikere

Alle partier burde ha sin globalpolitikere, også i lokalpolitikken: Mennesker som skjønner at det er etisk berettiget å forvente noe av Norge i en global sammenheng. Det forplikter at vi er en nasjon som har et økologisk fotavtrykk som er tre ganger det kloden tåler, og som forbruker ressurser tilsvarende det flere hundre millioner indere gjør. 

Våre store hjørnesteinsbedrifter er statlige selskap, men med lokal forankring. Burde ikke Statoil slutte å se på seg selv som bare et oljeselskap og begynne å føre en mer helhetlig og miljøvennlig energipolitikk?

Og hvordan er det med lokale klimaplaner og kollektivsatsing?Det blir rett og slett mer makt bak kravene i internasjonale klimakonferanser, om man har fulgt opp på hjemmebane. Norske CO2 utslipp er fortsatt for høye og vi har ennå ikke kommet helt ut av startgropa når det gjelder satsing på alternativ fornybar energi, verken nasjonalt eller lokalt.

Borten Moe gjør klokt i å ha en god dialog med miljøbevegelsen. Og Spetalen gjør kanskje klokt i å si så lite som mulig? Det som sies i en lokal kontekst har betydning langt utover det lokale. I mellomtiden melder NRK nesten daglig om forsinkelser og regelrett togstans, fordi fundamentet under jernbanesporet er vasket bort på grunn av det voldsomme regnfallet i det siste, eller pga jordras.

Men er det tilfeldig at været blir våtere og villere? Nei, ikke i følge FNs klimapanel. Dette slår direkte inn i hverdagen vår, og setter spor, eller ødelegger spor. Derfor er problemstillingen både lokal og global. Derfor trenger vi norske lokalpolitikere med et globalt utsyn.

Aktuelle lenker:

• Tid for globale saker i lokalvalgkampen?, rorg.no 24.08.11 (med oppdarterte lenker)