av Torbjørn Tumyr Nilsen, Ny Tid 02.09.11
(Gjengitt med tillatelse fra Ny Tid)

Helt nord i Rogaland, helt innerst i Saudafjorden, kommer man etter to hurtigbattimer fra Stavanger fram til bratte fjellvegger og Sauda kommune. Den gamle industribyen Sauda har lenge vart knyttet opp mot internasjonal handel, som gjennom sin nesten 100 ar gamle metallforedlingsindustri ved Sauda Smelteverk.

I dag satses det som fa andre steder pa rettferdig handel med verden der ute. – Lokalvalgkampen har absolutt globale dimensjoner, sier ordforer i Sauda, Laura Seltveit (Ap). Hun sitter og skriver pa et innlegg til lokalavisa Ryfylke da Ny Tid ringer. Innlegget handler om lokalpolitikernes ansvar om a tenke utover egen kommune. Malet om a tenke litt storre ogsa i innspurten av valgkampen. Seltveit har vart ordforer i kommunen de siste seks arene. Hun var den ansvarlige da Sauda ble Norges forste fairtradekommune for fem ar siden.

I 2006 besluttet nemlig kommunepolitikerne i Sauda at kommunen skulle sta for rettferdig handel, som den forste i Norge. I dag er det i alt 29 fairtrade-kommuner i Norge. Sauda regnes som en av de som gjor det best. I tillegg til kommunale innkjop sorger kommunen ogsa for at naringslivet og forbrukerne bidrar pa den rettferdige handel-satsingen. I tillegg arrangeres Norges arlige fairtradekonferanse, Sauda-konferansen. Satsingen pa rettferdig handel er ogsa lagt inn i selve styringsdokumentet for kommunen. Samme ar som kommunestyret tok sin beslutning om rettferdig handel, ble kommunen ogsa utnevnt til “Internasjonal kommune” av Fredskorpset og Kommunens Sentralforbund.

I begrunnelsen star det blant annet: “Sauda er en liten bygd innerst i en lang fjord, men det hersker liten tvil om at Sauda befinner seg midt i verden, og at verden er til stede i Sauda. Fra den forste Salemmisjonaren reiste til Kongo i 1956, via det brede vennskapssamarbeidet med San Juan del Sur som har utviklet seg gjennom snart 20 ar, til dagens markering av at Sauda er Norges forste Fairtrade-kommune, gar den rode traden som viser at Saudas innbyggere i hoyeste grad er opptatt av verden utenfor den lille bygda”.

Menneskeverd

Selvtveit refererer til et av versene i Nordahl Griegs “Til Ungdommen”, som har blitt sunget mye etter terroren 22. juli, nar hun skal forklare kommunens sterke engasjement for en rettferdig verden. For hun argumenterer for at selv gra kommunevalgkamper kan gjores vidloftige. Ogsa en enkelt kommune kan gjore en forskjell, slik hun mener Sauda har klart a vise. – “Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred”, heter det i Griegs vise. Dette mener jeg henger sammen med hvordan vi utvikler politikken var pa lokalt plan. Kommunene ma bista sa godt vi kan pa de omradene vi har mulighet til a gjore en forskjell. Enten det handler om fairtrade, flyktninger eller vennskapsarbeid, sier Seltveit. Industribyen Sauda, blant annet kjent gjennom saudabuen Kjartan Flogstads forfatterskap, regnes som en av de viktigste arbeiderpartibastionene i Norge. Kommunen har pa grunn av sin historie og beliggenhet langs fjorden skapt mange kontakter over havet til andre land og verdensdeler. I dag drives smelteverket i Sauda av det franske, multinasjonale selskapet Eramet, som har sitt opphav pa den franske stillehavsoya Ny-Caledonia, nordost for Australia. Dermed pavirkes lokalsamfunnet innerst i Saudafjorden allerede av beslutninger tatt i styrerom helt andre steder i verden.

Sporsmalet i denne sammenhengen blir imidlertid om ogsa om beslutninger tatt i Sauda, av velgere og lokalpolitikere, ogsa har betydning for andre i verden?

Hjerterom og husrom

Det er ikke bare rettferdig handel som en del av den globale politikken i Sauda. Kommunen, med vel 4700 innbyggere, har vart av de mer apne for ogsa a ta imot flyktninger. Siden i fjor har om lag 50 flyktninger fra Somalia og Eritrea blitt saudabuer. De er na inne i introduksjonsttilbudet til kommunen. Tidligere har kommunen tatt i mot flyktninger fra blant annet Kosovo og Kurdistan.

For atte ar siden markerte Sauda kommune seg ogsa i norsk asylpolitikk. Daværende ordfører, Torfinn Opheim (Ap), i dag stortingsrepresentant, tok opp kampen med Utlendingsdirektoratet (UDI). Saken gjaldt den kurdiske flyktningen Salman Haji, som etter a ha ankommet Sauda tre ar tidligere, lart seg norsk, giftet seg og fatt fast arbeid, ble truet med utkastelse av norske utlendingsmyndigheter. Ordforer Opheim skrev den gangen at “vi sier gjerne at der det er hjerterom, er det husrom. Vi i Sauda kommune har hjerterom”. Han mente Haji burde vart sett pa som et forbilde i norsk integreringspolitikk, istedenfor ble han kastet ut av landet. Bade arbeidsgiver og sogneprest i Sauda stottet Haji, men uten at det forte til endring i UDIs avgjorelse. Dagens ordforer, Laura Seltveit fremhever ogsa kommunens apenhet for flyktninger som en viktig kvalitet ved  Sauda-samfunnet.

– Vi i Sauda onsker a ha et positivt fokus nar det gjelder innvandrere og flyktninger. Dette fokuset merker jeg ogsa fra naringslivet og innbyggere i kommunen, forteller Seltveit, som legger til at det ikke har kommet en eneste klage til hennes kontor nar kommunen har besluttet a ta imot flyktninger.

Ønsker flere

– Jeg tror det handler om at vi onsker a vare en del av en global verden, sier Seltveit. Det over 20 ar lange vennskapssamarbeidet med Stillehavskyst-kommunen San Juan del Sur i Nicaragua, mener hun er enda et eksempel pa dette onsket. Og i Ryfylke, lokalavisa for indre Ryfylke, lyder en hovedsak den 26. august, midt i valgkampen, slik: “Folketalet har stige i Sauda. Det kan ein i stor grad takka innflyttarane for.” Slik blir det fort en noe annen tone enn i enkelte hovedstadsaviser. Eller som det star videre i Ryfylke-avisa: “Dagleg leiar i Sauda Vekst, Inge Loyning, har god tru pa at  tilflyttingsprosjektet “Adresse Sauda” er ei av arsakene til at mange har sett pa Sauda som ein attraktiv stad a bu den siste tida. – Dette er heilt topp. Tilflyttinga skuldast ogsa delvis innvandring, men det viser ogsa at det er mange som velger a komme heim igjen, sier Loyning.

Sauda er ikke helt som alle andre kommuner i denne valgkampen. Men kanskje ikke sa helt ulik heller.