Forlaget presenterer Erik S. Reinerts bok, Global økonomi - hvordan de rike ble rike og hvorfor de fattige blir fattigere, slik (les mer her):

"Når Vestens økonomer og politikere sier at u-land må åpne markedene sine for «fri konkurranse», trekker de i virkeligheten opp stigen etter seg, skriver Erik Reinert. Vi gir ikke de fattige landene mulighet til å føre den samme økonomiske politikk vi selv gjorde for å bli velstående: «Gjør som vi sier, ikke som vi gjorde,» blir budskapet. Denne håndboken om dagens globale økonomi forklarer hvordan ulikhetene mellom fattige og rike land oppstod, og viser hvor viktig det er at økonomisk politikk tar utgangspunkt i faktiske forhold snarere enn ideologi."

I boka skriver han bl.a.:

"Historiens laboratorium viser at symmetrisk frihandel, mellom nasjoner på noenlunde samme utviklingsnivå, er til fordel for begge parter. Asymetrisk frihandel derimot vil føre til at den fattige nasjonen vil spesialisere seg i å være fattig , mens den rike nasjonen vil spesialisere seg i å være rik. For å ha nytte av frihandel må de fattige landene først fjerne sin internasjonale spesialisering i å være fattige, da først vil de også ha nytte av frihandel."

- Norge må slutte å dra opp stigen etter seg!, er også budskapet fra Changemaker (les mer her), som mener at "Norge nektar fattige land høvet til å utvikle seg på same måte som Norge har gjort" og i disse dager lanserer sin nye kampanje for en rettferdig handelspolitikk (les mer her).

- Skape og dele, var imidlertid statsminister Jens Stoltenbergs budskap til FN-toppmøtet om tusenårsmålene sist høst (les mer her). - En fallitterklæring, lød kritikken fra Reinert, som utdypet det slik i en kommentar i avisa Klassekampen (les mer her):

"Under FNs toppmøte om Tusenårsmålene rettet, ifølge NRK, Statsminister Stoltenberg ‘på diplomatisk vis’ en pekefinger mot verdens utviklingsland: ‘U-landene må ta mer ansvar selv’. De må ‘legge om skattesystemene slik at det ikke oppstår bare en rik elite, og legge mer vekt på korrupsjon’.  Dette er opptakten til å fortelle oss det vi allerede vet, at Tusenårsmålene har feilet. De var nødt til å feile fordi de hovedsakelig angrep symptomene på fattigdom, ikke årsakene. Årsakene til et lands fattigdom ligger i dets økonomiske struktur. Alle nasjoner som ikke har en diversifisert industrisektor er fattige."

Regjeringen synes imidlertid ikke å ha vært like lydhøre overfor Reinert som Changemaker. Nylig lanserte de filmen "Hvorfor er rike land fattige", med påfølgende debatt på Litteraturhuset i Oslo (les og se mer her). I filmen, som er en del av dialogprosjektet kapital og utvikling, er det lite om behovet for en diversifisert industrisektor, men fokus på skatt. Her trekker imidlertid ikke regjeringen stigen opp etter seg, men mener tvert imot at u-land bør gjøre som Norge, slik Aftenposten kunne fortelle i mars i år (les mer her):

"Nå skal skattelandet Norge eksportere sin kompetanse til utviklingsland i Afrika."

Statssekretær Ingrid Fiskaa forklarte dette slik:

"Det er stor økonomisk vekst i Afrika, men det i seg selv gir ikke staten inntekter. Man må skattlegge selskaper og individer riktig for å kunne bygge velferdsstater. Derfor er skattekompetanse viktig for at utviklingsland skal bli mindre avhengige av bistand i fremtiden."

I filmen forteller Fiskaa videre om "ressursforbannelsen" og behovet for skattlegging og knytter dette til ulovlig kapitalflyt, bruk av skatteparadiser og behov for land for land-rapportering, mens miljø- og utviklingsminister Erik Solheim bl.a. forteller om da Brasils tidligere president Lula møtte Stoltenberg, som fortalte om skattleggingen av olje og gass i Norge med 79%:

"Du kunne se hvordan han begynte å regne på hvor mange skoleklasser, hvor mange helsestasjoner ... hvor mange fattige han kunne få ut av fattigdom med slike inntekter."

Arbeidet med ulovlig kapitalflukt og skatteparadiser, som også Changemaker er opptatt av (les mer her), har gått tregt etter at rapporten fra kapitalfluktutvalget ble lagt fram i 2009 (les mer her). Når det gjelder krav om land-til-land-rapportering har det imidlertid vært framgang (les mer her) og det kan kanskje komme godt med for utviklingslandene - særlig Afrika - i årene framover. For nå har også næringsminister Trond Giske - i likhet med mange andre - kastet sine øyne på Afrika, i følge Dagens Næringsliv denne uka (les mer her):

"Gjentatte besøk til fremvoksende økonomier som Kina, Brasil, Russland og India har vært viktige prioriteringer og gitt verdifull innsikt å skaffe norsk næringsliv markedsadgang, ifølge ham. Nå står Afrika for tur."

Land-for-land-rapportering kan kanskje bli et godt supplement til næringslivets samfunnsansvar - som fortsatt er frivillig (les mer her) - og kanskje bidra til å hindre det Magnus Rønneberg Ruud i Én Verden fryktet i en kommentar i ukeavisa Ny Tid tidligere i sommer (les mer her):

"Når økonomien beveger seg på globalt nivå, men politikken på nasjonalt, blir vi frarøvet styringen med de prosessene som påvirker våre liv. Folket mister påvirkningsmulighet på egen hverdag. I tilfellet med internasjonalt næringsliv kan resultatet fort bli at vestlige selskaper beriker seg på bekostning av menneskerettigheter og miljø i utviklingsland."

Det er utvilsomt en utfordrende tid for ambisjonen om en samstemt politikk for utvikling (les mer her).  

Aktulle lenker:

• Lansering av filmen ”Hvorfor er rike land fattige?”, UD 22.06.11
• Global økonomi. Hvordan de rike ble rike og hvorfor de fattige blir fattigere, Erik S. Reinert, Spartacus Forlag 2005
• - No er vi i gang!, Changemaker 29.06.11
• -Norge må slutte å dra opp stigen etter seg!, Changemaker 28.06.11
• - Vi skal komme i første pulje, ikke den siste, Dagens Næringsliv 28.06.11
  - Vi ser at mange land som hadde blikket mot Kina for 10 år siden, nå har blikket på Afrika, sier næringsminister Trond Giske.