Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Samfunnsansvar à la laissez-faire

OECDs nye retningslinjer for ansvarlig næringsliv har blitt tatt vel imot av partene i arbeidslivet i Norge, men vil de virke? Kan storselskapenes virksomhet i globaliseringens tidsalder tøyles med frivillige retningslinjer og velmente oppfordringer om å oppføre seg pent? ForUM er skeptisk, eierskapsmeldingen er ullen og lovens lange, globale arm finnes ikke. Denne uka møtes OECD for å drøfte det videre arbeidet med næringslivets samfunnsansvar.

Tirsdag 28. juni 2011
Linker oppdatert: Torsdag 07. juli 2011

- Gjennom OECDs nye retningslinjer har stater forpliktet seg til å arbeide for at bedrifter i landet respekterer grunnleggende normer, konstaterte Hans Petter Graver i en kommentar i Morgenbladet i begynnelsen av juni og konkluderte slik (les mer her):

"Arbeidet med å utvikle ordninger for internasjonal ansvarliggjøring av flernasjonalt næringsliv illustrerer de utfordringene verden står overfor når det gjelder utvikling av en internasjonal rettsorden. Det mangler ikke på intensjonserklæringer, men det skorter både på evne og vilje når det gjelder å sette dem ut i livet. Det er en stor utfordring også for demokratiet – både ved at ordninger som er vedtatt ikke blir fulgt opp, og ved at det er vanskelig å tenke seg hvordan man kan utforme effektive internasjonale ordninger og samtidig beholde demokratisk kontroll med dem."

Graver er jurist og dekan ved juridisk fakultet på Universitetet i Oslo og har siden 1. mars ledet ekspertutvalget ved det norske kontaktpunktet for OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv (les mer her). Gravers nøkterne optimisme følges opp i en felles kommentar i Aftenposten av utenriksminister Jonas Gahr Støre, NHO-direktør John G. Bernander og LO-sjef Roar Flåten, som konkluderer (les mer her):

"Vi mener at oppdateringen av retningslinjene er en god start. Nå vil myndighetene og partene i arbeidslivet gjøre sitt beste for at retningslinjene blir gjort bedre kjent og fulgt opp i praksis innen norsk næringsliv. Målet er å omsette overordnede mål, retningslinjer og normer til konkret handling."

- De nye OECD-retningslingjene og det nye kontaktpunktet er begge skritt i riktig retning, mente også daglig leder i ForUM, Elin Enge, men var kanskje nærmere realitetene i den smule skepsis hun la for dagen med følgende spørsmål i sin innledning på et frokostmøte i regi av NHO i juni (les mer her):

"Men virker faktisk klagemekanismen og fører den til skjerpet samfunnsansvar?"

ForUM har erfaring fra arbeid med OECDs retningslinjer bl.a. gjennom å ha vært med på å klage inn Aker Kværner (les mer her) og Cermaq (les mer her) for det norske kontaktpunktet tidligere og har sammen med partnerorganisasjoner på nasjonalt og internasjonalt nivå fremmet noen sentrale krav når det gjelder internasjonalt næringslivs samfunnsansvar: 

  • Bindende nasjonalt og internasjonalt lovverk,
  • Etiske retningslinjer for offentlige investeringsfond som i Norge omfatter SP-U og Norfund, 
  • Et statlig tilsynsorgan for finans- og næringslivsetikk,
  • Et styrket og mer uavhengig nasjonalt kontaktpunkt

- Å fylle retningslinjene med innhold er en stor utfordring, erkjenner statssekretær Erik Lahnstein i Utenriksdepartementet (les mer her) og denne uka er ForUM i Paris i forbindelse med OECDs 11. rundebordskonferanse om næringslivets samfunnsansvar (les mer her), som bl.a. skal drøfte det videre arbeidet med de nye retningslinjene (les mer her).

Her hjemme la regjeringen for et par år tilbake fram en stortingsmelding om ansvarlig næringsliv (les mer her). Denne ble mottatt med karakteristikker som "skuffende" og "naiv" av norske organisasjoner (les mer her) og tidligere i år kåret FIVH John Fredriksen Seadrill til årets etikkversting 2010 (les mer her). Om de nye retningslinjene vil føre til bedring gjenstår å se.

Med lov skal verden bygges? 

- Næringslivet har fått mer makt, mener ForUM (les mer her) og Elin Enge innledet slik på NHOs frokostseminar i juni:

"Økonomisk globalisering, næringslivet og - flernasjonale selskaper har økende makt. Faglige – og menneskerettigheter er truet. Mange utviklingsland hvor næringslivet operer, mangler det nødvendige lovverk og kontroll- og håndhevingsorganer."

Og disse manglene er også Hans Peter Graver godt kjent med, slik han skrev i Morgenbladet:

"Hvorvidt private som bryter de internasjonale reglene kan stilles til ansvar, er avhengig av reglene og ordningene i de enkelte land. De internasjonale reglene er ikke i seg selv direkte bindende for private. Det følger av at vi ikke har internasjonale organer med lovgivningsmyndighet over hele verden. Det finnes heller intet internasjonalt politi eller domstoler hvor de ansvarlige kan bringes til ansvar, og hvilke demokratiske organer skulle kunne kontrollere et slikt politi og rettsapparat?"

- Finanskrisen viser at lover, reguleringer og et sterkt byråkrati til å overholde dem er uttrykk for sivilisasjon, sa daværende stortingspresident Thorbjørn Jagland ved åpningen av Stortinget i 2008 og utdypet det slik (les mer her):

"Med lov skal landet bygges, heter det. Vi kan legge til; med lov skal verden bygges. Og det haster med at initiativer i den retning tas. For det har dessverre vist seg mange ganger i verdenshistorien det som filosofen og politikeren John Lock sa: 'Der loven slutter begynner tyranniet'."

Nå håper formodentlig regjeringen, partene i samfunnslivet og ForUM at OECDs nye retningslinjer skal kunne bidra positivt til å svekke "tyranniet", men virkeligheten framover kan også bli slik Magnus Rønneberg Ruud i Én Verden frykter i en kommentar i ukeavisa Ny Tid (les mer her):

"Når økonomien beveger seg på globalt nivå, men politikken på nasjonalt, blir vi frarøvet styringen med de prosessene som påvirker våre liv. Folket mister påvirkningsmulighet på egen hverdag. I tilfellet med internasjonalt næringsliv kan resultatet fort bli at vestlige selskaper beriker seg på bekostning av menneskerettigheter og miljø i utviklingsland."

Han konkluderer slik:

"Løsningen er naturligvis like innlysende som den er vanskelig å gjennomføre; Vi må bygge overnasjonale, demokratiske institusjoner, med plikt og myndighet til å binde nasjonalstatene. Inntil slike institusjoner er på plass vil det forbli laissez-faire i samfunnsansvar-avdelingene i vestlige transnasjonale bedrifter."

Statlig eierskap og uansvarlighet

- Statlig uansvarlighet, var tittelen på en kommentar i Dagsavisen i mars, der Arild Hermstad (daglig leder i FIVH), Elin Enge (leder i Forum for utvikling og miljø), John Peder Egenæs (generalsekretær i Amnesty) og Wenche Fone (leder i utviklingspolitisk avd. i Kirkens Nødhjelp) innledet slik (les mer her):

"Lille Norge er en gigantisk næringslivsaktør, men må ta nye grep for å sikre menneskerettslige og miljømessige hensyn når statseide selskaper drar ut på tokt i utviklingsland."

Som en stor statlig eier står Norge i en særstilling og da regjeringen tidligere i år la fram en stortingsmelding om statlig eierskap (les mer her) varslet næringsminister Trond Giske (Ap) at det vil bli stilt strenge miljøkrav til selskaper der staten er betydelig eier (les mer her). 

- Giske mangler mye på etisk ansvar, mente imidlertid FIVH (les mer her) og i en rapport denne måneden kunne FIVH fortelle at Norge taler med to tunger i Vest-Sahara (les mer her):

"Utenriksminister Jonas Gahr Støre fraråder norsk næringsliv å etablere seg i Vest-Sahara når han snakker i Stortinget. Men samtidig unnlater departementet å nevne frarådningen i dialog med selskapene. UDs dobbelttale setter selskapene i en ekstra vanskelig posisjon."

I slutten av mai arrangerte Kristelig Folkeparti (KrF), sammen med Kirkens Nødhjelp og ForUM et seminar der ulike organisasjoner kom med innspill til den såkalte eierskapsmeldingen (les mer her), som ble behandlet av Stortinget tidligere i sommer (les mer her). Leder i FIVAS, Andrew Preston, kommenterte innstillingen fra Stortingets næringskomité slik overfor NRK (les mer her):

"I innstillingen er det mye forventninger og ikke så mange krav, verken til statens eierskapsforvaltning eller til selskapene."

Noe annet var det kanskje ikke å forvente i en global økonomi?


Aktuelle lenker:

Nyhetssaker fra UD:

  • FN: Nye retningslinjer for menneskerettighetsbrudd fra næringslivet, UD 21.06.11
    FNs menneskerettighetsråd vedtok 16. juni 2011 nye retningslinjer for menneskerettigheter og næringsliv. De nye retningslinjene skal forebygge menneskerettighetsbrudd fra næringslivet.
  • Nye retningslinjer mot MR-brudd fra næringslivet, UD 21.06.11
    FNs menneskerettighetsråd vedtok 16. juni 2011 nye retningslinjer for menneskerettigheter og næringsliv. Det enstemmige vedtaket opprettet samtidig en arbeidsgruppe for å fremme og bidra til at retningslinjene gjennomføres i praksis.
  • Bedrifter må håndtere menneskerettighetsbrudd, UD 17.06.11
    -  OECDs nye retningslinjer gir bedrifter et ansvar for å være føre-var i hvordan de håndterer risiko for brudd på menneskerettigheter, også hos leverandører. Å fylle retningslinjene med innhold er en stor utfordring, sier statssekretær Erik Lahnstein i Utenriksdepartementet.
  • Revitalisering av Kompakt, UD 07.06.11
    Statssekretær Erik Lahnstein (Utenriksdepartementet) mottok i dag en rapport fra arbeidsgruppen som har sett nærmere på revitalisering av Kompakt, som er regjeringens konsultative organ for samfunnsansvar.

Kommentarer fra ForUM:

  • OECD har skjerpet sine retningslinjer til næringslivet, ForUM 01.07.11
    - De nye retningslinjene inneholder viktige endringer som nytt kapittel om menneskerettigheter og at næringslivet skal utføre prinsippet om “due diligence”. I tillegg skal nå også leverandørkjeden bli omfattet av retningslinjene, sier rådgiver Siri Luthen, som var tilstede for ForUM på den årlige OECD-konferansen i Paris denne uken.
  • FN støtter Ruggies retningslinjer for selskaper, ForUM 17.06.11
    FNs Human Rights Council har nå vedtatt nye retningslinjer for å sikre at selskaper ikke krenker menneskerettigheten. Forslaget til nye retningslinjer er fremmet av FNs spesialrepresentant for menneskerettigheter og næringsliv, John Ruggie, som har vært helt sentral i dette arbeidet.
  • Revitalisering av KOMpakt, ForUM 16.06.11
    En arbeidsgruppe bestående av representanter for nærings- og arbeidsliv, frivillige organisasjoner og akademia har utarbeidet forslag til revitalisering av KOMpakt, som er regjeringens konsultative organ for samfunnsansvar.
  • OECD-retningslinjer: Et skritt i riktig retning, ForUM 16.06.11
    - De nye OECD-retningslingjene og det nye kontaktpunktet er begge skritt i riktig retning. Men virker faktisk klagemekanismen og fører den til skjerpet samfunnsansvar? spurte daglig leder i ForUM Elin Enge på NHOs frokostmøte om dette temaet.
  • Innspill til et mer ansvarlig statlig eierskap, ForUM 27.05.11
    I forbindelse med høringen av ny Stortingsmelding om statlig eierskapspolitikk ”Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi” arrangerte KrF, Kirkens Nødhjelp og Forum for utvikling og miljø til stortingsseminar 9. mai om hvordan etablere et mer ansvarlig statlig eierskap. Organisasjonene Norges Fredslag, Tax Justice Network, WWF og ForUM var blant innlederne og kom med viktige innspill til hvordan etablere et mer ansvarlig statlig eierskap.

Aktuelle saker på rorg.no:

Medieklipp og -debatt:

  • - Vi skal komme i første pulje, ikke den siste, Dagens Næringsliv 28.06.11
    Gjentatte besøk til fremvoksende økonomier som Kina, Brasil, Russland og India har vært viktige prioriteringer og gitt verdifull innsikt å skaffe norsk næringsliv markedsadgang, ifølge ham. Nå står Afrika for tur. - Det å løfte blikket utover nærområdet og gjøre norsk næringsliv oppmerksom på disse regionene som vokser så kraftig, har vært sentralt, og nytt, sier Giske til DN.no.
  • OECD går i bresjendebatt av Jonas Gahr Støre, John G. Bernander og Rias Flåten i Aftenposten 24.06.11
    OECDs nye retningslinjer for flernasjonale selskaper krever sterkere samfunnsansvar fra næringslivet.
  • Svak internasjonal kontroll, kommentar av Magnus Rønneberg Ruud i Ny Tid 16.06.11
    OECDs retningslinjer for transnasjonale selskaper ble nylig revidert – uten at det påvirker verstingene i internasjonalt næringsliv.
  • Næringslivsvett, kommentar av Hans Petter Graver i Morgenbladet 10.06.11
    Gjennom OECDs nye retningslinjer har stater forpliktet seg til å arbeide for at bedrifter i landet respekterer grunnleggende normer.
  • Statlig uansvarlighet, kommentar av Arild Hermstad, Elin Enge, John Peder Egenæs og Wenche Fone i Dagsavisen (nye meninger) 02.03.11
    Lille Norge er en gigantisk næringslivsaktør, men må ta nye grep for å sikre menneskerettslige og miljømessige hensyn når statseide selskaper drar ut på tokt i utviklingsland.
  • Samler næringslivet til kamp mot rettighetsbrudd, Bistandsaktuelt 19.08.10
    FN har registrert 271 selskaper i verden som har fremme av menneskerettigheter som en del av sin forretningspolitikk. Selv om de nye retningslinjene for næringsliv og menneskerettigheter har blitt godt mottatt, har FNs spesialrepresentant John Ruggie store uløste problemer foran seg før hans mandat går ut i 2011.

Søk:

Avansert søk

OECDs retningslinjer:


OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv (i fulltekst OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper – anbefalinger for ansvarlig næringsliv i en global kontekst) er anbefalinger fra regjeringer til selskaper med internasjonal virksomhet. Målet er å fremme bærekraftig utvikling gjennom ansvarlig drift, handel og investeringer. 

OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv kom allerede i 1976. Retningslinjene ble revidert i 2000 og oppdatert i 2011. Norge spilte en aktiv rolle i forhandlingene. Retningslinjene er en del av OECDs erklæring om internasjonale investeringer og flernasjonale selskaper.

Hva gjør OECDs retningslinjer spesielle?
Vi har en rekke frivillige initiativer for næringslivets samfunnsansvar (CSR). OECDs retningslinjer er enestående av fire grunner. Retningslinjene:

  • er bindende for statene som har vedtatt dem 
  • dekker hele bredden av næringslivets samfunnsansvar 
  • støttes av fagbevegelsen, næringslivet og sivilt samfunn 
  • har et klageorgan

Dekker hele bredden
Det spesielle med OECDs retningslinjer er at 42 land har vedtatt retningslinjene. Statene er forpliktet til å fremme retningslinjene og etablere et klageorgan for retningslinjene. I likhet med andre internasjonale retningslinjer som FNs Global Compact, FNs Prinsipper for ansvarlige investeringer og ISO 26000, bygger OECDs retningslinjer på internasjonalt anerkjente FN-standarder, og er frivillige for selskaper.

OECDs retningslinjer dekker hele spekteret av samfunnsansvar, inkludert åpenhet og rapportering, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø, korrupsjon, forbrukervern, skatt og konkurranse. Retningslinjene slår også fast at bedrifter forventes å vurdere, forebygge og håndtere brudd på menneskerettigheter, arbeidsrettigheter, miljøhensyn og korrupsjon i egen virksomhet og hos leverandører. Retningslinjene støttes av OECDs komiteer for fagbevegelsen (TUAC), næringslivet (BIAC)og sivilt samfunn (OECD Watch), representert i Norge gjennom henholdsvis LO, NHO og Forum for Utvikling og Miljø (ForUM).

Alle land som har vedtatt retningslinjene er forpliktet til å etablere såkalte nasjonale kontaktpunkt.

Unik klageordning
Kontaktpunktet er en klageordning, hvor selskaper klages inn for påstander om brudd på OECDs retningslinjer, som for eksempel menneskerettigheter, miljøskade og korrupsjon. Både organisasjoner, individer og selskaper kan klage til Kontaktpunktet. Kontaktpunktet er ingen juridisk instans, men kan vurdere hvorvidt et selskap har opptrådt i strid med retningslinjene. Norges kontaktpunkt skal legge til rette for å løse klagesaker gjennom dialog med partene. Selskaper kan bli klaget inn for brudd på retningslinjene i Norge eller i et land der de påståtte bruddene skal ha funnet sted.

Hentet fra nettsidene til Norges kontaktpunkt

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.