Den kritiske debatten om bistandsbransjens bilder av oss selv og "de andre" har i de senere årene særlig kommet i forbindelse med de årlige TV-aksjonene i regi av NRK, slik det også skjedde sist høst. Der gjorde Norads nyansatte informasjonssjef, Kjell Terje Ringdal, - som tidligere har vært rådgiver for en rekke TV-aksjoner - seg bemerket ved å ta til orde for at det i denne kommunikasjonen også trengs litt "fluer i øyet" (les mer her). Denne sommeren har vi fått en lignende debatt, men med et litt annet utgangspunkt: vår handelspolitikk overfor fattige land.  

- Mat er makt, var tittelen på Kaare M. Bildens bok om "myter og muligheter i matens storpolitikk", som han lanserte tidligere i sommer med påfølgende debatt om norsk matpolitikk (les mer her). I boka tok han også et oppgjør med "bistandsbransjens definisjonsmakt". Han viste til bistands-organisasjonenes behov for innsamling og derav følgende elendighetsbeskrivelser og solskinnskinnshistorier fra fattige land, som alle bygger opp under hovedbudskapet (les utdrag her):

"Den viktigste løsningen på problemene, kanskje til og med den eneste som nytter, er at vi må gi enda mer penger."

- Hvem vil vel tenke på at det er interessant å se på handelspolitikken overfor et land der det nesten bare er elendighet?, spurte han.

Heller ikke på dette feltet nøyde Bilden seg med å skrive bok. Han har i tillegg aktivt utfordret til debatt gjennom en rekke innlegg i ulike norske aviser. Debatten om "bistandsbransjens definisjonsmakt" startet han i Dagsavisen 7. juni.

- Fellesrådet for Afrika, Kirkens Nødhjelp og Framtiden i våre hender fortjener ros for at de har forsøkt å sette temaet på dagsorden, men fortsatt diskuteres bistand langt, langt mer enn handelspolitikk i den norske debatten om utvikling, mente Bilden og avsluttet bl.a. slik (les mer her):

"Utfordringen går dermed til de andre organisasjonene, særlig SOS-barnebyer, Plan og til Ringdal: Blir dere med på å flytte fokus fra konsekvensene av fattigdom, over til årsakene?"

Han fikk svar fra dem alle og flere til og siden har debatten gått i Dagsavisen, Dagbladet og Aftenposten og sist uke også i VG (se utdrag i høyremargen). Konklusjonen? Tja, "godsregimet slår sprekker", mente Norads Marte Lia Torskenæs og Sigurd Kihl i Dagbladet i juli (les mer her), men selv om flere enn før også innenfor bistandsbransjen er opptatt av å ta opp utviklingspolitiske saker må vi kanskje fortsatt leve med at utviklingspolitikken i hovedsak blir forbeholdt spesielt interesserte innenfor politikk, organisasjonsliv, akademia og media, mens folk flest engasjeres med "fluer i øyet"? I en kronikk i Aftenposten i juli tok Norads informasjonsjef Kjell Terje Ringdal til orde for å bruke "nestekjærlighetens språk" for å "nå ut til borettslagene, kantinene og lærerværelsene" (les mer her):

"For å skape interesse, må et byråkratisk språk i bistandsbransjen skiftes ut med et språk som fremmer nestekjærlighet."

Handel er viktig, men ...

- Debatt om bistand er bra, men den må ikke forstyrres av spissformuleringer og forsøk på å slå inn åpne dører, skrev Andrew Kroglund i Utviklingsfondet, som i et bidrag til debatten også var mye enig med Bilden (les mer her):

"Bilden har rett i at bistand diskuteres mer enn handelspolitikk i den norske debatten om utvikling. Enhver som følger med i media ser imidlertid også at klimaavtaler, gjeldsspørsmål, kapitalflukt og skatteparadiser er del av debatten. Pressen selv må spørre seg hvorfor de synes bistandsdebatt er mest «sexy» – det er ikke alltid like lett å komme på med systemkritiske saker."

- Bistand er ikke nok, erkjente også PLANs Helen Bjørnøy (les mer her). Hun var "enig i at Norge nå må tale utviklingslandenes sak i forhandlingene i WTO, og at vi må vise en langt større vilje til å slippe deres varer inn på våre markeder", men avsluttet likevel slik:

Samtidig er vi i alt vårt arbeid, både for politisk endring i Norge og gjennom bistand ute, avhengig av folks støtte. Ikke minst gjelder det dersom vi skal få flertall i Norge for å endre vår handelspolitikk, slik Bilden ønsker. Og folk beveges av følelser mer enn argumenter og statistikk. Det er en vanskelig balansegang å kommunisere behovet for handling, uten å skape et skjevt bilde av en kompleks virkelighet. Hvordan vi skal løse dette dilemmaet på en best mulig måte, er en debatt vi gjerne deltar i videre.

Og slike problemstillinger opptar også Kjell Terje Ringdal i Norad, som i tillegg til å delta i debatten denne sommeren har lagt fram en ny kommunikasjonsstrategi for Norad. Den har fått tittelen "Sannheten - godt fortalt" (last ned her). Hvilken sannhet som skal kommuniseres framgår ikke klart, men strategien er bl.a. opptatt av å "vinne kampen om troverdigheten", gjennom disse tre k'ene: kompetanse, karakter og karisma, og er bygget opp rundt tre "strategigrep":

• Profilering
• Posisjosjonering og
• Samfunnsdialog.

Faenskap og nestekjærlighetens språk

- Som fagdirektør for Norads kommunikasjonsvirksomhet har jeg som mål å spre både glade og triste budskap til det norske folk – for å skape debatt og innsikt om utviklingspolitikk og bistand, skrev Ringdal i sitt svar til Bilden i juni. Han viste til at i de omlag 1,9 millioner husstander i Norge "lever folk sine liv uten at bistand er et daglig tema" og forklarte sitt utspill sist høst slik (les mer her):

"Når fjorårets TV-aksjon på NRK gjør det som er nødvendig for å sende opp et nødlys på nattehimmelen for å få oppmerksomhet omkring verdens flyktninger, kommer kritikken: Stakkarsliggjøring, det håpløse kontinentet, sementering av mytebilder og så videre. Og det var da jeg kjente en brennende lyst til å utfordre det svært så internpolitiske korrekte standpunktet om aldri å vise fram faenskapet."

- Fadderorganisasjonen Plan og generalsekretær Helen Bjørnøy skal ha ros for en åpen, søkende tone og vilje til å ta selvkritikk på bistandsbransjens vegne, skrev Bilden i sitt oppfølgingsinnlegg i Dagsavisen, men karakteriserte Ringdals svar som "en overraskelse med motsatt fortegn". Han viste til at Ringdal ikke svarte på utfordringene, krevde at Norad ryddet opp og avsluttet slik (les mer her):  

"Kanskje er ikke problemet at vi aldri viser fram «faenskapet», som Ringdal skriver. Kanskje er problemet tvert imot at alle tenker at ingenting fungerer i Afrika, og at vi derfor ikke erkjenner at afrikanske land har ønske om å selge oss ting, og ikke bare være mottakere av bistand."

- Norad rydder opp, var tittelen på Ringdals svar 5. juli, som han innledet slik (les mer her):

"Ensidig svartmaling er dumt og gir langt fra en riktig ­beskrivelse av virkeligheten. Like langt fra virkeligheten som at alt er på stell og at alle har det bra i Afrika."

Et par uker senere skrev han imidlertid en kronikk i Aftenposten der han tok til orde for "nestekjærigheten språk" og innledningsvis bl.a. skrev (les mer her):

"I forbindelse med fjorårets TV-aksjon la jeg meg ut med deler av den norske bistandsbransjen. Vel vitende om å si stygge ord i kirken, tok jeg til orde for at det burde være lov å vise frem nøden i all sin gru. For å nå ut til de store masser, kan man gjerne vise bilder av barn med fluer i øynene, skrev jeg. Jeg tok kanskje en skje for mye Møllers tran, men skal her begrunne hvorfor vi må endre språket i deler av bistandsbransjen." 

Han avslutter slik:

"Arbeidsoppgaven er å forklare at pengene brukes på en fornuftig måte, som kommer både mottageren til gode, samtidig som resultatene er med på å sikre egen fremtid. Begrunnelsene må skape entusiasme. Formen må ikke bli hjerteløs som et excel-ark. Selv om det er ekte penger og nødvendig effektivitet vi snakker om, betyr én prosent av BNI egentlig 100 prosent nestekjærlighet." 

- Godhetsregimet sprekker opp

Uten referanse til den debatten Bilden hadde startet i Dagsavisen skrev Sindre Stranden Tollefsen i Kirkens Nødhjelp en kronikk i Dagbladet om samme tema 19. juli, som han innledet slik (les mer her):

"Bistandsorganisasjoner spiller på nærhet og følelser. Vi bør snakke mer om rettigheter."

- Jeg tror den nærhetsbaserte og følelsesdrevne identifikasjonsappellen til fadderorganisasjonene vil ha gode kår i overskuelig framtid, skrev han forklarte problemet slik:

"Problemet at den så langt bare har vært koblet til å skape empati og dekke det påfølgende behov for å støtte et konkret, tradisjonelt bistandsarbeid. Den ledsages sjelden eller aldri av et forsøk på å forklare lidelsens bakenforliggende årsaker. Dermed står bistandsorganisasjonene i fare for å framstille bistanden som en større muskel enn den faktisk er i kampen mot fattigdom."

- Urettferdighetsappellen må ta sitt utgangspunkt i en maktanalyse, skriver han avslutningsvis og utdyper det slik:

"En finner ikke alltid svaret ved å lete i «ondskapens triangel» (IMF, Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon). Vi trenger ikke å gå lengre enn til den norske regjering. Det burde holde å peke på hvordan norske olje-, landbruks- og våpeninteresser trumfer utviklingshensyn hver gang de kommer i konflikt."

Hans kronikk ble fulgt opp 22. juli av Marte Lia Torskenæs og Sigurd Kihl ved Norads avdeling for sivilt samfunn, som har ansvar for forvaltning av informasjonsstøtten til norske organsiasjoner (les mer her og her).
- Godhetsregimet slår sprekker, var tittelen på deres innlegg og dette ble utdypet slik (les mer her):

"Nesten ti år etter professor Terje Tvedts kritikk mot det norske "godhetsregimet" er fasaden i ferd med å sprekke opp. Godhetsregimet, som kjennetegnes av frykten for å miste bistandsstøtte i den norske befolkningen, har gitt den offentlige utviklingsdebatten dårlige kår. Det har resultert i en stilltiende aksept av en ensidig negativ framstilling av utviklingsland, med norske penger som eneste botemiddel."

Avslutningsvis konkluderte de bl.a. at:

"... det er urealistisk å tro at norsk bistand alene kan utrydde fattigdommen i verden. Vår egen landbruk, handel, miljø, olje og industripolitikk er bare noen lokalpolitiske områder som er langt viktigere for utviklingen i de fattige landene."

- Tom retorikk fra Ringdal

Sist uke gjenopptar Kaare M. Bilden debatten i både Dagsavisen og VG.

- Holder det å sende penger, eller trengs også politiske endringer for å bekjempe sult og fattigdom i verden?, spør han innledningsvis i Dagsavisen forrige tirsdag, konkluderer at det er "intern uenighet i Norad" etter innlegget i Dagbladet fra Torskenæs og Kihl og tar opp tråden med Ringdal (les mer her):

"Ringdal mener han har svart på kritikken når han skriver at i tillegg til å sikre givergleden «må vi gjøre folk oppmerksomme på at det finnes håp – og at eksempelvis Afrika vel så mye er mulighetenes kontinent». Ringdal sier altså at han vil ha to tanker i hodet samtidig. Flott!

Men dette blir bare tom retorikk fra Ringdal. Problemet er at Ringdal, akkurat som de aller fleste ideelle organisasjonene, ikke gjør noe for å løfte fram debatter om hva som skal til for å ta disse mulighetene i bruk – debatter om blant annet handel og politisk endring."

- Ikke mange på mat, er tittelen på Bildens innlegg i VG sist fredag, der han bl.a. skriver (les mer her):

"Bistandsbransjen har et stort propagandaapparat, og snakker som om bistand alene er en tilstrekkelig løsning. Bransjen ignorerer at det også trengs politisk endring, som reform av handelspolitikken. Her har særlig Norad og kommunikasjonsdirektør Kjell Terje Ringdal sviktet sitt ansvar."

Men avslutningsvis retter han også kritikk mot NRK:

"«Handel er viktigere for oss enn bistand» sier de 53 afrikanske statslederne som krever at rike land legger om sin landbruksstøtte. Det hører vi lite om på Dagsrevyen. Til tross for at norske statsråder altså kommer med påstander som bryter tvert med veldokumenterte FN-rapporter, får denne debatten lite oppmerksomhet. Jeg vil utfordre NRK til å forklare hvorfor."

Medienes rolle har vært gjenstand for kritisk debatt også tidligere i år (les mer her) og hovedbudskapet i den kritikken Halle Jørn Hansen rettet mot NRK i et innlegg i Dagsavisen sist høst kunne kanskje like gjerne også vært rettet mot en del av bistandsbransjen (les mer her):

"Mens politikk og maktforhold endres dramatisk i verden som helhet, holder norske medier anført av NRK i det meste fast på et verdensbilde som stadig mer hører fortiden til."

Hva slags verdensbilde NRK og Norsk Folkehjelp vil tegne i forbindelse med årets TV-aksjon til Norsk Folkehjelp og kampen mot landminer og klasevåpen gjenstår å se, men presentasjonen på Norsk Folkehjelps nettsider (les mer her) indikerer at Sindre Stranden Tollefsen har rett i sin antakelse:

"Jeg tror den nærhetsbaserte og følelsesdrevne identifikasjonsappellen til fadderorganisasjonene vil ha gode kår i overskuelig framtid."

---

Aktuelle lenker:

• Bistandsbransjens definisjonsmakt, utdrag fra Kaare M. Bildens bok "Mat er makt" (Aschehough 2011), gjengitt med forfatterens og forlagets tillatelse.
• Sannheten - godt fortalt, Norads informasjonsstrategi mot 2015
• President angriper i “hjelpeorganisasjoner”, Bistandsaktuelt 05.07.11
  Tanzanias president Jakaya Kikwete angriper internasjonale organisasjoner som han mener tegner negativt bilde av Afrika for å få penger fra givere.
• Bøssebærere eller meningsbærere?, masteroppgave i retorikk om TV-aksjonen av Line Hegna, Universitet i Århus 2010
• Journalistikkens sammenbrudd?, masteroppgave i journalistikk om TV-aksjonen av Siri Hytten, UiO 2010
• The White Man’s Burden Today, by Alejandro Bandaña 2008
  Now until last month, as I began thinking about the topic, I thought it would be difficult to explain the idea why many of us in the South have been denied that right to think alternatively, to contest the standard assumption that the North, in spasms of compassion, can somehow speak for the South, indeed that it is its moral duty or burden to do so. How was I going to convince you to explain that the anti-intellectual, racist, imperialist, missionary, interventionist, patronizing and contemptuous notion and practice of the White Man’s Burden is still alive and well in the 21st century?
• Never about us without us, by Firoze Manji, Pambazuka News 2005
  One of the things that the disability movement has done successfully in the UK and in many other countries has been to put an end to the patronising, paternalistic approach that presents them as victims and objects of pity. On one disability rights website, I came across the wonderful slogan ‘Never about us Without us’. That should be the rallying cry of the African mobilisation for the Global Call to Action against Poverty (GCAP- Africa) that was launched recently at a meeting attended by representatives of some one hundred organisations from 25 African countries.
• The Live Aid Legacy, The developing world through British eyes – A research report, VSO Report 2002
• Den norske samaritan - Ritualer, selvbilder og utviklingshjelp, av Terje Tvedt, Gyldendals pamfletter, Oslo 1995
  Hvilken betydning av de frivillige bistandsorganisasjonene og den årvisse TV-aksjonen for norsk selvforståelse og oppfatning av verden? 
• Compassion fatique, Wikipedia

Tidligere saker på rorg.no:

• Opplysningsarbeid, nyhetssaker på rorg.no 

Debatt i media:

• Mer enn veldedighet, Debatt av Monica Sydgård i Dagsavisen 13.09.11
  Bistand må selvsagt kobles med arbeid for å endre politiske årsaker til at sult og fattigdom oppstår og opprettholdes. I Dagsavisen (23/6) stiller Kaare M. Bilden spørsmålet om pengeoverføringer er nok, eller om det også trengs politiske endringer for å bekjempe fattigdom og sult.
• Et annet Afrika, kronikk av Brother Buntu i Aftenposten 12.09.11
  Da TV 2 Nyhetskanalen for noen uker siden spurte folk på gaten hva de forbinder med Afrika var det utelukkende de typiske temaordene som kom frem: Sult, nød, katastrofe, krig og tørke. I samme reportasje uttalte Norads informasjonsdirektør at afrikanske land trenger Norges bistand fordi de ikke har klart å utvikle et nivå av selvstendighet enda. I en pinlig metafor uttalte han: «De må ha hjelp til å utvikle seg fra å være ungdom til å bli voksen». Et godt eksempel på en uttalelse som for mange høres ut som et oppriktig engasjement, men som bygger på et skremmende overformynderi.
• Mener norsk handelspolitikk hindrer utviklingen i fattige land, TV2 02.09.11
  – De snakker som om bistand alene er løsningen på problemene. Og siden nyhetsmediene allerede legger hovedfokus på negative nyheter fra fattige land, hendelsesnyheter, altså konsekvensene av fattigdom og ikke årsakene, så bør ikke Norad gjøre det samme, sier Bilden.
• Ikke mange på mat, debatt av Kaare M. Bilden i VG 26.08.11
  Bistandsbransjen har et stort propagandaapparat, og snakker som om bistand alene er en tilstrekkelig løsning. Bransjen ignorerer at det også trengs politisk endring, som reform av handelspolitikken. Her har særlig Norad og kommunikasjonsdirektør Kjell Terje Ringdal sviktet sitt ansvar.
• Veldedighet og politikk, debatt av Kaare M. Bilden i Dagsavisen (nye meninger) 23.08.11
  Holder det å sende penger, eller trengs også politiske endringer for å bekjempe sult og fattigdom i verden?
• Godhetsregimet slår sprekker, debatt av Marte Lia Torskenæs og Sigurd Kihl i Dagbladet 22.07.11
  Det sivile samfunnet er i ferd med å ta av seg den selvpålagte munnkurven som lenge har kneblet utviklingsdebatten. De politiske partiene bør benytte valgkampen til å følge etter.
• Bistandsspråket, NRK P1 Norgesglasset 20.07.11
  Intervju med Norads informasjonssjef Kjell Terje Ringdal.
• Egoismens tidsalder, kronikk av Sindre Stranden Tollefsen i Dagbladet 19.07.11
  Bistandsorganisasjoner spiller på nærhet og følelser. Vi bør snakke mer om rettigheter.
• Nestekjærlighetenes språk, kronikk av Kjell Terje Ringdal i Aftenposten 18.07.11
  For å skape interesse, må et byråkratisk språk i bistandsbransjen skiftes ut med et språk som fremmer nestekjærlighet.
• Norad rydder opp, debatt av Kjell Terje Ringdal i Dagsavisen (nye meninger) 05.07.11
  Ensidig svartmaling er dumt og gir langt fra en riktig ­beskrivelse av virkeligheten. Like langt fra virkeligheten som at alt er på stell og at alle har det bra i Afrika.
• Norad må rydde opp, debatt av Kaare M. Bilden i Dagsavisen (nye meninger) 30.06.11
  Norad har et særlig ansvar for åpenhet og dialog. Men Norads informasjonsdirektør Kjell Terje Ringdal svarer ikke på direkte utfordringer. Dette bør helst ikke være representativt for Norads møte med vanskelige spørsmål.
• Bistand er ikke nok, debatt av Helen Bjørnøy (Plan Norge) i Dagsavisen (nye meninger) 20.06.11
  Dessverre er det nok riktig at bistandsorganisasjoner til tider kan ha bidratt til å skape et bilde av verdens fattige som stakkarslige ofre. I Plan har vi derfor arbeidet målbevisst med å formidle et positivt bilde av barn i utviklingsland som aktører med kapasitet til å endre sin egen verden. Bilder av avmagrede barn, som illustrasjonen til Bildens kronikk i Dagsavisen, vil for eksempel aldri finne veien til Plans materiell.
• Nyt debatten, debatt av Andrew Kroglund (Utviklingsfondet) i Dagsavisen (nye meninger) 17.06.11
  Det blir derfor for dumt når Bilden skriver at «folk flest i verden ønsker å tjene sine egne penger, men hindres av bistandsorganisasjoners svartmaling». Det er en spissformulering, selvsagt, men forstyrrer debatten mer enn den informerer.
• Å ha fluer i øynene, debatt av Kjell Terje Ringdal (Norad) i Dagsavisen (nye meninger) 09.06.11
  Så verre er det ikke, Bilden: Plan, SOS-barnebyer og Norad bidrar ikke til å ødelegge for de konstruktive sidene ved Afrika som mulighetenes kontinent. Vi bidrar til å holde en helt nødvendig debatt levende fordi vi må fortsatt ikke glemme at verdens fattige ikke må bli glemt. Og det gjør vi altså på forskjellig vis.
• Et bilde i utakt med virkeligheten, debatt av Synne Rønning (SOS Barnebyer) i Dagsavisen (nye meninger) 09.06.11
  Kaare M. Bilden framstiller i en kronikk i Dagsavisen (7/6) SOS-barnebyer som en bistandsorganisasjon som er med på å hindre afrikanske bønder i å tjene egne penger. Det er et bilde av SOS-barnebyers arbeid som overhodet ikke stemmer med virkeligheten.
• Fattigdom er relativt, debatt av Vilde Grønn Larsen i Dagsavisen (nye meninger) 08.06.11
  I går tok Kaare M. Bilden opp den viktige problemstillingen i at man har skapt et bilde av Afrika som et nærmest håpløst kontinent hvor alt bare er elendighet.
• Nyt verden, kommentar av Kaare M. Bilden i Dagsavisen (nye meninger) 07.06.11
  Utfordringen går dermed til de andre organisasjonene, særlig SOS-barnebyer, Plan og til Ringdal: Blir dere med på å flytte fokus fra konsekvensene av fattigdom, over til årsakene?