I Danmark (les mer her), såvel som i EU generelt, protesterer nå mange mot at giverlands egeninteresser i økende grad undergraver bistandsbudsjettene (les mer her). Mens Norge var et foregangsland med hensyn til å slette gjeld til fattige land uten å belaste bistandsbudsjettet (les mer her), så er vi nå en "versting" når det gjelder å belaste det samme budsjettet med utgifter til mottak av flyktninger hjemme. I følge statistikk fra OECD var Norge i 2009 (2010-tall fortsatt ikke tilgjengelige) det landet i Europa som brukte mest penger over bistandsbudsjettet til dette formålet (last ned her). I 2010 økte denne posten på bistandsbudsjettet til over 10% av det samlede bistandsbudsjettet og Dagens Næringsliv slo da opp at (les mer her):

"Norge skal nå bruke like mye i flyktningtiltak her hjemme som det vi bruker til direkte bistand til Afrika, nesten tre milliarder kroner i året."

Etter store protester fra en rekke organisasjoner og oppslag i Bergens Tidende rettet Venstres Trine Skei Grande i januar i fjor følgende spørsmål til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) (les mer her):

"Når vil statsråden ta initiativ overfor Stortinget om en debatt vedrørende praksisen med å inkludere flyktningtiltak i Norge som en del av bistandsbudsjettet?"

Solheim var åpen for debatt i forbindelse med behandling av statsbudsjettet, men noen slik debatt ble det likevel ikke da budsjettet for 2001 ble lagt fram sist høst (les mer her). I budsjettet for 2011 ble det lagt opp til reduksjon av utgiftene til flyktningtiltak i forhold til 2010, men da forslag til revidert budsjett ble lagt fram i mai i år brukte regjeringen ostehøvelen på ulike bistandstiltak for å dekke inn økte utgifter til mottak av flyktninger (se høyremargen eller les mer her).

Da Stortingets finanskomite før helga avga sin innstilling til regjeringens forslag til omprioriteringer på statsbudsjettet for 2011 var det imidlertid bare KrF og Venstre som ønsket endringer på dette feltet, mens Høyre i stedet fremmet forslag for å begrense antallet asylsøkere. Sist uke varslet forøvrig Aftenposten "den nye asylbølgen" (les mer her):

"Statens utgifter til innvandring og integrering har eksplodert på fire år – fra 6,7 milliarder til 13,7 milliarder kroner. Nå øker asylstrømmen igjen kraftig – bølgen fra Afrika er i ferd med å nå Norge."

Mange her hjemme har i tillegg protestert mot at Norges klima- og skogsatsing i Sør finansieres over bistandsbudsjettet (les mer her) og i sitt innspill til Stortinget i forbindelse med Stortingsmeldingen om miljø og utvikling (Meld.St. 14 - 2010-2011) forslår Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, Unicef Norge, SAIH, LNU, Plan Norge, Care Norge og Flyktninghjelpen at Stortingets utenriks- og forsvarskomite avgir følgende merknad (les mer her):

"Stortinget ber regjeringen om å legge opp fremtidige budsjetter slik at klimafinansiering, herunder støtte til utslippsreduserende tiltak i utviklingsland, klimatilpasning, kapasitetsbygging og teknologioverføring, kommer i tillegg til og på toppen av én prosent av BNI til bekjempelse av internasjonal fattigdom."

KrF og V advarer sterkt

I en merknad i finanskomiteens innstilling sist fredag ville KrF og Venstre (les mer her):

"... advare sterkt mot en utvikling der Norge fremstår som ledende i å utgiftsføre innenlands flyktningtiltak som bistand."

De viste til miljø- utviklingsminister Erik Solheims svar på spørsmål fra Trine Skei Grande (V) i fjor (les mer her) og fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber regjeringen på egnet måte ta initiativ med sikte på å endre praksisen med å inkludere flyktningtiltak i Norge som en del av bistandsbudsjettet, og legge til rette for at Stortinget gis anledning til å debattere dette i sin fulle bredde."

Hverken regjeringspartiene eller Høyre synes imidlertid å ville følge opp det prinsippet de alle var enige om da utenrikskomiteen i 2009 behandlet regjeringens utviklingsmelding og komiteen (alle unntatt FrP) avga følgende merknad (les mer her):

"... når hovedformålet ikke er utviklingsbistand til fattige land, skal dette ikke bistandsfinansieres."

Venstres medlem i komitteen, Borghild Tenden, fremmet imidlertid også et alternativt forslag, nemlig "å reversere den foreslåtte omprioriteringen i budsjettproposisjonen til sine opprinnelige formål, mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen til bistand i Latin-Amerika". Forslaget ble begrunnet med at bistand til Latin-Amerika etter Tendens mening "langt på vei er ideologisk begrunnet".

Prinsippløst Høyre? 

Høyres medlemmer i finanskomiteen gir ikke uttrykk for prinsipielle innvendinger mot bistandsfinansiering av flyktningtiltak i Norge, men foreslår i stedet å redusere utgiftene med 62,7 millioner kroner (i forhold til regjeringens forslag)med henvisning til forslag fra Høyre i 2009 om å redusere antall asylsøkere (les mer her).

Høyre avviker dermed ikke bare fra det prinsippet de sluttet seg til i 2009 ("... når hovedformålet ikke er utviklingsbistand til fattige land, skal dette ikke bistandsfinansieres."), men også fra et nytt prinsipp de innførte i forbindelse med behandling av budsjettet for 2011. Høyre gikk da inn for å kutte støtten til frivillige organisasjoners opplysningsarbeidet og begrunnet det med at (les mer her):

"Dette er penger som aldri «forlater landet», og som dermed ikke bidrar til fattigdomsbekjempelse og utvikling."

Høyre har dermed gitt uttrykk for to prinsipper som i prinsippet burde ha ført til at Høyre gikk inn for å avvikle praksis med bistandsfinansiering av flyktningtiltak i Norge.

Litt historikk

Hva som offisielt godkjennes som bistand fra rike til fattige land har blitt fastsatt av OECDs utviklingskomité (DAC) og variert opp gjennom tidene. Imidlertid har det ikke alltid vært mottakerlandenes interesser og hensynet til utvikling som har veid tyngst (les mer her). Etter den kalde krigens slutt og utover på 1990-tallet dukket opp en rekke nye utfordringer knyttet til hva som skulle kunne bokføres som "bistand", bl.a. bistand til tidligere Sovjet-stater, gjeldsslette, mottak av flyktninger m.v. Da Stortingets utenrikskomite i 1996 behandlet regjeringens "bistandsmelding" (St.meld.nr. 19, 1995-96) avga et mindretall følgende merknad (i Inns. S. nr. 229 (1995-96), les mer her):

"Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at i en situasjon hvor utenrikspolitikk og bistandspolitikk blir nærmere knyttet til hverandre, er det nødvendig å foreta en grenseoppgang av hva som kan sees på som utviklingshjelp og dermed dekkes over bistandsbudsjettet. I de senere årene har det vært en tendens til at stadig nye hensyn skal ivaretas gjennom bistandsbevilgningene. Disse medlemmer mener at formål knyttet til globale miljøtiltak, militære fredsbevarende operasjoner, dekning av erstatningsutbetalinger ved garantitap og gjeldslette, samt tiltak i vårt eget land, blant annet til flyktninger og asylsøkere, ikke skal dekkes over bistandsbudsjettet. Dette gjelder selv om midlene kan innrapporteres til OECD/DAC som bistand."

Når det gjelder gjeldsslette utenom bistandsbudsjettet har Norge vært et foregangsland, slik vi bl.a. kunne lese i regjeringen Bondevik II's (KrF, H og V) "bistandsmelding" fra 2004 (St.meld. nr. 35 - 2003-2004 - Felles kamp mot fattigdom, les mer her):

Norge var det første land som tok til orde for 100 prosent gjeldsslette for de fattigste land og er det eneste OECD-land som ikke fører bilateral gjeldsettergivelse som utgifter innenfor totalrammen av bistandsbudsjettet. Norsk gjeldsettergivelse er m.a.o. genuint addisjonell til andre bistandstiltak.

Verre har det vært med dekning av utgifter til mottak av flyktninger. Da Stortingets utenrikskomite behandlet regjeringen Jaglands forslag til endringer på statsbudsjettet (UD) for 1997 avga et mindretall fra opposisjonen følgende merknad (les mer her):

"Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at disse medlemmer prinsipielt finner det svært betenkelig at utgifter til flyktninger i Norge føres over bistandsbudsjettet og at disse medlemmer i forbindelse med behandlingen av Utenriksdepartementets budsjett har gått imot en slik bevilgning."

Etter at regjeringen Bondevik I (KrF, Sp og V) overtok i oktober 1997 ble det i Statsbudsjettet for 1998 lagt opp til en kursendring (les mer her):

"Som omtalt i St prp nr 1 (1997-98) kan deler av oppholdsutgifter vedrørende flyktninger fra utviklingsland som påløper innen etter ett år etter flyktningenes ankomst til Norge, godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA). Regjeringen er i prinsippet uenig i at utgifter til flyktningers opphold i Norge skal kunne finansieres av norsk utviklingshjelp. Regjeringen vil derfor foreslå at disse utgiftene fases ut av bistandsbudsjettet og overføres til Kommunal- og arbeidsdepartementets og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. For 1998 foreslås beløpet redusert med 20 mill kroner. Dette gjøres rent teknisk ved at inntektene under kap 3520 Utlendingsdirektoratet, post 04 Diverse inntekter, reduseres med 20 mill kroner. Den videre utfasing vil skje i senere budsjett."

I praksis har likevel prinsippene måttet vike, slik det framgikk i Statsbudsjettet for 1999 (les mer her):

"Post 21 omfatter ordninger som administreres av andre departementer, men som etter OECD/DACs regelverk godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA). Regjeringen har tidligere, bl.a. i St prp nr 1 Tillegg nr 3 (1997-98) varslet at en av prinsippielle grunner ønsket å foreta en utfasing av utgifter til flyktninger opphold i Norge fra bistandsbudsjettet, noe en startet med i samme budsjett. På grunn av den spesielle økonomiske situasjonen og den betydelige økning i forventede utgifter til flyktningers opphold i Norge for neste år, foreslår Regjeringen å bruke samme budsjetteringsmåte i statsbudsjettet for 1999 som for 1998, dvs. at 86 pst. av de ODA-godkjente utgiftene til flyktningers opphold i Norge dekkes over bistandsbudsjettet."

Og slik har det vært siden - også etter at utenrikskomiteen i 2009 (alle unntatt FrP) avga følgende merknad i forbindelse med behandling av regjeringens utviklingsmelding (les mer her):

"... når hovedformålet ikke er utviklingsbistand til fattige land, skal dette ikke bistandsfinansieres."

Og i OECD/DACs siste faktaark (2008) om hva som kan rapporteres som bistand står det fortsatt (les mer her):

"Midlertidig bistand til flyktninger fra utviklingsland som kommer til giverland kan rapporteres som bistand de første 12 månedene og alle kostnader forbundet med repatriering til utviklingsland kan også rapporteres." 

---

Aktuelle lenker:

• Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011, Prop. 120 S (2010-2011), Stortinget
• EU ‘self-interest’ inflates aid by over €5bn in 2010, say NGOs, Aid Watch Report 2011, CONCORD
  In 2010 EU member states inflated official aid spending by more than €5bn.This is equivalent to almost 10% of the total aid provided by the EU to partner countries last year. €2.5 billion of this amount was debt cancellation, roughly €1.6 billion was student costs and about €1.1 billion was spent on refugees in donor countries.
• Kritikken hagler ned over SF for kovending i u-landspolitikken, U-landsnyt.dk 09.06.11
  I S og SFs 'Fair Løsning 2020' er der helt præcis afsat en pulje på 1,5 milliarder kr. til sikkerhedspolitiske indsatser. Midlerne skal oven i købet gå til demokratiudvikling i Mellemøsten og Nordafrika - altså rigere u-lande, såkaldt mellemindkomstlande, ikke de virkeligt fattige nationer.
• Hvad med udviklingsbistanden S og SF?, U-landsnyt.dk 08.06.11
  Mellemfolkeligt Samvirke har sendt et åbent brev til S og SF - med fem spørgsmål til partiernes udviklingspolitik, med blandt andet en henvisning til hvad der kaldes en voldsom sammenblanding af bistandsmidler, udgifter til danske sikkerhedspolitiske interesser og indenrigspolitiske opgaver som asylmodtagelse.
• World Aid Trends: Donors Distorting the Reality of Aid in 2008, Reality of Aid 2008 Report, chapter 5
• Refugees in Donor Countries 2006-2009, OECD/DAC Statistics
• Bistand, OECD/DAC statistics 
• ODA Reporting of In-Donor Country Refugees Cost: Survey Results, OECD/DAC 2006
• Aid to Refugees in Donor Countries, Chronology and References, OECD/DAC 2005

Medieklipp og -debatt:

• Nå kommer den nye asylbølgen, Aftenposten 07.06.11
  Statens utgifter til innvandring og integrering har eksplodert på fire år – fra 6,7 milliarder til 13,7 milliarder kroner. Nå øker asylstrømmen igjen kraftig – bølgen fra Afrika er i ferd med å nå Norge.
• Mindre bistand - mer til flyktninger i Norge, Bistandsaktuelt 13.05.11
  Regjeringen vil bruke 115,9 millioner kroner mer på flyktninger i Norge. For å skaffe penger, går de løs på resten av bistandsbudsjettet med ostehøvel.

Tidligere saker på rorg.no:

• Flyktninger ut av bistandsbudsjettet?, rorg.no 28.01.10
• Rekordhøyt "bistandsbudsjett", rorg.no 14.10.09
• Sursøte miljø- og utviklingsbudsjetter for 2009, rorg.no 08.10.08