(innlegget stor på trykk i avisa Klassekampen 27.05.11)

1. Jeg er klar over avmaktens problemer, men synes at SVs dilemma i dag er maktens problemer. Hvis det er noe som heter smertegrenser, handler det ikke bare om smerter, men også om grenser.

2. Jeg er klar over at man ikke kan drive politikk uten å få møkk på fingrene, men det bør helst ikke være møkk fra tjæresand, og skitne fingre bør ikke være på avtrekkeren i Natos bombefly.

3. Jeg synes ikke at jeg er mer «ideologisk» enn Erik Solheim, men at ideologien er annerledes. Å tro at markedet er viktig instrument for å løse klimaproblemer, eller å tro at Natos ideologiske grunnlag er menneskerettighetene, er også ideologisk. Å tro på middelklassens endringskraft og vekstens evne til å sildre nedover i utviklingsland, er også ideologi. Den hører hjemme på museum, og de som slår vakt om slike tanker, er museumsvoktere.

4. Jeg tror Erik Solheim har rett, når han sier at han ikke kan se noe alternativ til kapitalismen. Han kan åpenbart ikke det. Når han ikke har sett noen tanker om hvordan et annet system kan se ut, anbefaler jeg SVs prinsipprogram, som har mange interessante tanker om dette. Og er det ingen alternativer, bør han foreslå navneskifte til sosialkapitalistisk middelklasseparti.

5. Jeg synes det er for billig å møte kritikk mot regjeringas politikk under den globale krisa, med at si at folket roper på arbeidsplasser istedenfor marxistiske studiesirkler. Ingen har da kritisert at arbeidsplasser blei redda? Spørsmålet er om krisa også kunne være et utgangspunkt for å tenke lenger og annerledes, men jeg forstår at slike tanker ikke står på dagsordenen.

6. Jeg veit naturligvis at et lite parti ikke får gjennomslag for alt, en stund har jeg tross alt vært med. Men problemet er heller at partiet, slik som i Libya, får gjennomslag får en sin politikk, men at den er  gal.

7. Jeg registrerer at kritikk er det samme som å være avmektig, rein og rank. Å være rank er ikke lett i vår tid, men et mer beskjedent mål er i alle fall å ha så mye moralsk ryggrad at man kan stå oppreist.

8. Jeg er ikke mot næringsutvikling i land i Sør, jf. min artikkel 25. mai. Men jeg mot en ukritisk holdning til private investeringer, bl.a. ut fra erfaringer med Statoil, Telenor, Cermaq og oljefondets investeringer. Mitt hovedanliggende er at Norge med sitt råkjør for liberalisering innenfor WTO på  områder hvor Norge er på offensiven, i praksis vanskeliggjør lokal næringsutvikling. Jeg er for det som kalles samstemt politikk, at ting ikke skal slå hverandre i hjelp. Men dagens politikk er ikke samstemt, den gjør meg ikke oppstemt, og jeg veit ikke engang om SV er nedstemt.

9. Jeg takker for vakre ord om min innsats med å mobilisere og spre kunnskap om Nord/Sør-forhold, men synes det er litt trist at SV og utviklingsministeren aldri har vist noen interesse for å benytte seg av dette. Men det er aldri for seint. Det er ikke noe vanskeligere å få tak i meg enn å få tak i Kristin Clemet.