I 2009 ble USAs president Barack Obama tildelt Nobels fredspris (les mer her) etter å ha gitt håp til en skakkjørt verden da han vant presidentvalget i USA med slagordet "Change can happen" (les mer her). I sin tale i det britiske parlamentet denne uka snakket Obama igjen om de globale utfordringene. I tillegg til behovet for vekst og stabilitet i verdensøkonomien viste han til andre viktige saker som å bekjempe terroristnettverk, hindre spredning av kjernefysiske våpen og kamp mot klimaendringer, fattigdom og sykdom og han hilste utviklingen i framvoksende stormakter velkommen (les mer her):

"Disse utfordringene kommer i en tid da den internasjonale orden allerede har blitt omformet for et nytt århundre. Land som Kina, India og Brasil vokser med raske skritt. Vi bør hilse denne utviklingen velkommen, for den har løftet hundrevis av millioner ut av fattigdom verden rundt og skapt nye markeder og muligheter for våre egne land."

Men, til de som mener at de framvoksende stormaktene er framtiden og at Vestens tid for lederskap er over hadde han følgende melding:

"Argumentasjonen er feil. Tiden for vår ledelse er nå. Det var USA og Storbritannia og våre demokratiske allierte som formet en verden der nye nasjoner kunne vokse fram og enkeltpersoner kunne trives. Og selv om flere nasjoner nå tar på seg ansvar for globalt lederskap vil vår allianse forbli uunnværlig for å nå målet om et århundre som er mer fredelig, mer velstående og mer rettferdig."

Men knirkefrie er de pågåede geopolitiske maktforskyvningene ikke og i disse dager står striden om hvem som skal overta ledelsen i Det internasjonale pengefondet (IMF) etter Dominique Strauss-Kahn. Frankrikes president Nikolas Sarkozy forsøker i disse dager å samle EU-landene og G8 rundt den franske finansministeren Christine Lagardes kanditatur (les mer her), mens de framvoksende stormaktene Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika (BRICS) i en felles uttalelse krever slutt på Europas hegemoni (les mer her).  

På lengre sikt er det imidlertid fortsatt slik at "kunnskap er makt" og mange, som for eksempel professor Terje Tvedt, har tidligere pekt på at bistand og den globale utviklingsdiskursen er del av en vestliggjøringsprosess (les mer her). Denne måneden ble UNESCO-rapporten World Social Science Report lansert i Oslo (les mer her), der hovedbudskapet, under tittelen "Vesten mot resten, ennå", ble presentert slik i Morgenbladet (les mer her):

"Det er med sosialvitenskapene, som med økonomien, politikken og den militære makten – Vesten demonstrerer sin totale dominans. USA står alene for over femti prosent av all samfunnsvitenskapelig artikkelproduksjon. Dernest kommer Europa med 40 prosent. Det betyr at mindre enn ti prosent av samfunnsvitenskapelige artikler kommer fra Asia, Australia, Latin-Amerika og Afrika – samlet."

Rapporten ble også drøftet i NRK P2's samfunnsmagasin EKKO denne uka, som bl.a. snakket med professor i utviklingsstudier, Tore Linne Eriksen (hør her).

- Det som er mest skadelig er jo at den forskningen som foregår i Nord er så uinterressant, mente Linne Eriksen, og viste til at forskningen i liten grad bidrar til løsninger på dagens globale utfordringer knyttet til bl.a. klima, fattigdom og ulikheter mellom rike og fattige.

Med vestlig hegemoni i samfunnsforskningen kan det dermed være at dagens geopolitiske endringer ikke vil medføre noen vesentlig endring i selve tenkningen omkring utvikling.  Snarere kan det hende at en periode med "vesten mot resten" blir erstattet av "den nye globale elitens framvekst", som var tittelen på Chrystia Freelands artikkel i The Atlantic Jan/Feb 2011. Hun innledet slik (les mer her):

"Kløften mellom rike og fattige rundt om i verden er økende. Det "transglobale fellesskapet av likemenn" fra Lagos til Beijing, ofte utdannet ved vestlige eliteinstitusjoner, har en tendens til å mene at de har mer til felles med hverandre enn deres naboer. Mange økonomer argumenterer for at verdens voksende inntektsulikhet i hvert fall delvis er ansvarlig for den økonomiske krisen. Til slutt, verdens rike har to alternativer: "undertrykke dissens eller dele sin rikdom." Uten en stor og samordnet innsats for å omfordele rikdom globalt er verden trolig på vei mot dypere sosiale og økonomiske kriser."

I samfunnsfagboka Politikk og makt (programfag politikk og menneskerettigheter) fra Cappelen Damm antydes det hvordan dette kan henge sammen (les mer her):

"Mange er bekymret over at fattige mennesker mange steder er opplært til å tenke slik de bedrestilte ønsker at de skal de tenke. I marxismens samfunnskritikk forklares slike tilfeller med at ”de herskende tanker er de herskendes tanker”. Eliten beholder sine posisjoner og privilegier fordi den har makten over måten store samfunnsgrupper tenker på. Det blir ofte kalt ideologisk hegemoni."

Francis Fukuyama, som ble internasjonalt kjent med boka "End of history" etter den kalde krigens slutt i 1989, har forøvrig tenkt videre siden den gang. Sten Inge Jørgensen har lest hans siste bok, The Origins of Political Order, og oppsummerer slik i Morgenbladet i dag (les mer her):

"Francis Fukuyama tror fortsatt på «historiens slutt» hvor alle verdens land kan bli liberale demokratier. Men han ser flere humper i veien enn han så for 20 år siden."

Slaget om IMF: Ikke europeer!

Toppjobbene i de sentrale internasjonale organisasjonene har alltid vært gjenstand for tautrekking i verdenssamfunnet, men tradisjonelt har vesten hatt kontroll på toppstillingene i de internasjonale finansinstitusjonene, Verdensbanken og IMF, som det var stor strid om i 2005 (les mer her).

I 2009 ble man enige om at neste valg av ny leder for IMF skulle skje på åpent vis og at man skulle velge den best kvalifiserte kandidaten. Med det som utgangspunkt ble en lang rekke aktører innenfor det internasjonale sivilsamfunnet i april i år enige om forslag til hvordan dette bør skje (last ned her). Nå har fengslingen av IMF-sjef Dominique Strauss-Kahn aktualisert dette og Ane Scjholden i Forum for utvikling og miljø (ForUM) sier i den forbindelse (les mer her):

"Vi ber norske myndigheter formidle til IMF at de forventer et åpent valg med nominasjon av flere kvalifiserte kandidater fra flere land, ikke bare fra Europa."

- Norge vil ha den beste, sa statsminister Jens Stoltenberg til NTB tidligere denne uka (les mer her), men på lederplass i Ny Tid i dag skriver Dag Herbjørnsrud om hvordan Støre kan gjøre en forskjell (les mer her):

"Ved å stemme mot at enda en franskmann blir sjef for Pengefondet."

For ellers i verden er dette fortsatt i stor grad en "vesten mot resten"-strid.

- Eurokrisen krever en europeer som IMF-sjef, sa Tysklands kansler Angela Merkel (les mer her) og pådro seg en syrlig kommentar fra Aftenpostens kommentator Ola Storeng (les mer her):

"Europa lever på gammel storhet. Når Dominique Strauss-Kahn går, satser EU på et nytt prinsipp: Gjeldsslavene bør få sjefsjobben."

Og til Klassekampen i går sa Jostein Hole Kobbeltvedt i Kirkens Nødhjelp det slik (les mer her):

"Det er et paradoks at Europa nå bruker det argumentet om at landene som påvirkes av IMFs politikk bør ha lederen. Det har jo vi sagt en stund, når det gjelder fattige u-land, uten at det har fått gjennomslag."

- Det er på tide at u-landene får ledervervet, sa han videre og fikk her hjemme bl.a. følge av Dagens Næringsliv, som på lederplass i går innledet slik (les mer her):

"De store utviklingslandene har samlet seg i en uvanlig klar uttalelse mot EU-landene. De gir beskjed om at det vil undergrave Det internasjonale pengefondets legitimitet dersom fondets neste leder velges fordi hun er europeer. De har helt rett."

I en analyse for IPS denne uka konkluderer Mario Osava slik (les mer her):

"Det internasjonale pengefondet vil trolig fortsette å bli ledet av en europeer etter oppsigelsen av Frankrikes Dominique Strauss-Kahn, men debatten om hans erstatter antyder at graden av eurosentrisme neppe vil vinne fram neste gang en etterfølger skal søkes."

Uansett resultat vil nok mange følge utviklingen i IMF nøye i årene framover og som Bjørn Kloumann Bekken i en kronikk Dagbladet denne uka undre seg over "IMFs forunderlige comeback". Kloumann Bekken spør (les mer her):

"For tjue år siden var IMF hatobjekt nummer en for venstresiden. Nå sees IMF som verdensøkonomiens redning. Hva har skjedd?"

---

Aktuelle lenker:

• Remarks by the President to Parliament in London, United Kingdom, The White House 25.05.11
• Obama: - Vesten leder verden, E24 (NTB) 26.05.11
  USA og Europa har ikke utspilt sin ledende rolle, selv om nye stormakter er på vei opp og fram, understreket USAs president i en tale til det britiske Parlamentet.

Aktuelle lenker om ny IMF-sjef:

• IMF Executive Board Initiates Selection Process for Next IMF Managing Director, pressemelding fra IMF 20.05.11
• IMF Boss, nettside som følger prosessen fram mot ny IMF-sjef
• Hvordan velge ny IMF-sjef?, ForUM 26.05.11
• IMF: time for change, pressemelding fra Tax Justice Network 26.05.11
• IMF managing director: More than 100 global campaigners call for fair appointment, pressemelding fra Eurodad 23.05.11
• IMF Still Colonial, Analysis by Mario Osava for IPS 25.05.11
  The International Monetary Fund will probably continue to be headed by a European after the resignation of France’s Dominique Strauss-Kahn, but the debate over his replacement indicates this degree of Eurocentrism is unlikely to prevail the next time a successor is sought.

Medieklipp og -debatt:

• Det Støre kan gjøre, lederkommentar av Dag Herbjørnsrud i Ny Tid 27.05.11
  Slik kan Støre gjøre en forskjell: Ved å stemme mot at enda en franskmann blir sjef for Pengefondet.
• Sarkozy samler støtte til Lagarde på G8, Aftenposten 27.05.11
  Diskusjon om ny IMF-sjef kan ta oppmerksomhet bort fra agendaen når de mektige G8-lederne samles i den franske byen Deauville torsdag.
• IMFs forunderlige comeback, kronikk av Bjørn Kloumann Bekken i Dagbladet 26.05.11
  For tjue år siden var IMF hatobjekt nummer en for venstresiden. Nå sees IMF som verdensøkonomiens redning. Hva har skjedd?
• Ikke europeer, lederkommentar i Dagens Næringsliv 26.05.11
  De store utviklingslandene har samlet seg i en uvanlig klar uttalelse mot EU-landene. De gir beskjed om at det vil undergrave Det internasjonale pengefondets legitimitet dersom fondets neste leder velges fordi hun er europeer. De har helt rett.
• Lagarde stiller og overtar Pengefondet, Dagbladet 26.05.11
  Frankrikes finansiminister, Christine Lagarde, stiller til valg som sjef for Pengefondet med støtte fra EU og nokså sikkert også USA.
• Christine Lagarde er IMF-kandidat, Aftenposten (NTB) 26.05.11
  Den franske finansministeren Christine Lagarde kunngjør sitt kandidatur til toppstillingen i Det internasjonale pengefondet (IMF).
• Slaget om Pengefondet, Klassekampen 26.05.11
  Frankrikes Christine Lagarde sa i går at hun ønsker å bli ny sjef i Pengefondet. Også Mexico lanserer en kandidat. - Det er på tide at u-landene får ledervervet, sier Jostein Hole Kobbeltvedt i Kirkens Nødhjelp.
• Kina støtter Lagarde, E24 (NTB) 25.05.11
  Kina går inn for at Frankrikes finansminister Christine Lagarde blir ny toppsjef i Det internasjonale pengefondet (IMF), ifølge franske myndigheter.
• Ny franskmann seiler mot IMF-toppstillingen, VG Nett 25.05.11
  Forargede, ikke-vestlige land mener at europeiske land tar det for gitt at IMF-lederen må være europeisk.
• - Norge vil ha den beste, E24 (NTB) 24.05.11
  Stoltenberg bryr seg ikke om nasjonaliteten til den nye IMF-sjefen, bare at vedkommende er best.
• Europas tapte makt, kommentar av Ola Storeng i Aftenposten 21.05.11
  Europa lever på gammel storhet. Når Dominique Strauss-Kahn går, satser EU på et nytt prinsipp: Gjeldsslavene bør få sjefsjobben.
• - Eurokrisen krever en europeer som IMF-sjef, Aftenposten 21.05.11
  Topplederne i EU-landene står sammen for å beholde makten i den mektige organisasjonen.
• På tide med en kvinne i sjefsstolen i IMF?, Aftenposten 20.05.11
  Strauss-Kahn har trukket seg fra jobben, nå starter kampen om å bli hans etterfølger.
• Kvinneseier?, kommentar av Erling Rimehaug i Vårt Land (verdidebatt) 20.05.11
  En kvinne kan nå bli leder for Det internasjonale pengefondet - fordi en mektig mann skal ha forgrepet seg mot en ung innvandrerkvinne. Det er i det minste en kvinneseier.
• USA: – Viktig med åpenhet rundt valg av IMF-sjef, ABC Nyheter (NTB) 20.05.11
  Den neste sjefen for IMF bør velges på grunnlag av sine kvalifikasjoner, framholder pengefondets fungerende leder John Lipsky.
• Med sjefen i fengsel, kommentar av Sofie Mathiassen i Dagens Næringsliv 19.05.11
  Kampen om hvem som skal bli IMFs sjef, kan bli tøffere enn noengang. Denne gangen handler kampen om hvem som skal sette vilkår for Europas utviklede land.
• Den dyre fangen, kommentar av Ola Storeng i Aftenposten 19.05.11
  EU kan få betale dyrt for IMF-sjefens utskeielser. En ny leder, fra Asia, vil neppe ta like mye av regningen for eurokrisen.
• DSK-skandalen kan endre IMF, E24 19.05.11
  Strauss-Kahns fall kan gi fremvoksende økonomier større innflytelse i Det internasjonale pengefondet, IMF.
• Strauss-Kahn går av som leder for IMF, Aftenposten 19.05.11
  Overgrepssiktede Dominique Strauss-Kahn trekker seg som leder for Det internasjonale pengefondet (IMF).
• Exit DSK, lederkommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen 19.05.11
  Diana Johnstone skriver i magasinet Counterpunch at bare noen dager før hotellromskandalen, kom Strauss-Kahn i medienes søkelys fordi han var blitt fotografert i en luksuriøs Porsche, ikke hans egen, men ironisk nok tilhørende hans pr-rådgiver. Dette var bare en svak påminnelse om at IMF-sjefen ikke akkurat er en mann av folket. Hans luksuriøse livsstil er ingen hemmelighet, hans begjær etter rikdom og makt - ikke ulik Sarkozys - og hans kvinnehistorier har vært samtaleemne ved middagsbordene i Paris i årevis.
• Pengefond uten sjef, lederkommentar i Bergens Tidende 19.05.11
  IMF-sjef Dominique Strauss-Kahn sitter i arrest på fangeøyen Rikers Island. Men med krise i eurosonen kan ikke IMF være uten en handlekraftig leder.
• Gikk IMFs leder i en ”honey trap"?, kommentar av Sjur Cappelen Papazian i ABC Nyheter 19.05.11
  ”Honey traps” er en klassisk metode for å sette fast folk "man" ser på som “problemer”. Wikileaks’ Julian Assange er et eksempel. Representerer Dominique Strauss-Kahn en utfordring?
• Krever raskt lederskifte i pengefondet, Dagbladet (NTB) 18.05.11
  - Strauss-Kahn er åpenbart ikke i en posisjon hvor han kan lede IMF, mener USAs finansminister.
• - Han må selv forstå at han skader institusjonen, Aftenposten 18.05.11
  Presset øker på den varetektsfengslede Dominique Strauss-Kahn. Spanias finansminister Elena Salgado mener IMF-lederen må gå i seg selv.
• - Et tredobbelt jorskjelv, Aftenposten 16.05.11
  Lørdag ble Det internasjonale pengefondets (IMF) generaldirektør Dominique Strauss-Kahn pågrepet i New York. Ola Storeng sier dette er et tredobbelt jordskjelv. - Det kan forandre hvem som blir Frankrikes neste president, gi IMF en ny sjef og svekke den rollen IMF har i å forsøke å løse eurokrisen.

Medieklipp, lenker og debatt om UNESCOs rapport om samfunnsforskning og Fukuyamas nye bok:

• Kunsten å gjenskape Danmark, analyse av Sten Inge Jørgensen i Morgenbladet 27.05.11
  Francis Fukuyama tror fortsatt på «historiens slutt» hvor alle verdens land kan bli liberale demokratier. Men han ser flere humper i veien enn han så for 20 år siden.
• Det som holder verden sammen, bokomtale av Ketil Raknes i Morgenbladet 27.05.11
  Francis Fukuyamas «hjernevask» av stats- og nasjonsbyggingsteorien er en intellektuell bragd.
• Vesten, vet best og forsker mest, debatt i EKKO i NRK P2 23.05.11
• Vesten mot resten, ennå, Morgenbladet 06.05.11
  Internasjonal samfunnsforskning preges av total vestlig dominans.
• World Social Science Report 2010, UNESCO June 2010
• Tiårets viktigste internasjonale rapport om samfunnsvitenskapene lanseres, Forskningsrådet 04.05.11
  World Social Science Report "Knowledge Divides" er kanskje den viktigste publikasjonen om samfunnsforskningens globale tilstand det siste tiåret. Norges forskningsråd arrangerer den norske lanseringskonferansen for rapporten 4. mai, med start kl 11, i Forskningsrådets lokaler i Oslo (møterom Abel). Medarrangører er den norske UNESCO-kommisjonen og Vitenskapsakademiet.