For Sps prinsipprogram is in helhet, se Senterpartiet - Prinsipp-program

Kap. 5: Internasjonalt - vi har bare en jord

Vi har bare en jord. Alt biologisk liv lever i gjensidig avhengighet. Ressursmengden og bæreevnen er begrenset. Gjennom internasjonalt samarbeid må det arbeides for en verden i økologisk balanse. Vi er ansvarlige overfor kommende generasjoner.

Internasjonalt samarbeid må bygges på samarbeid mellom selvstendige nasjoner og fellesskap basert på folkerettslige prinsipper. Samarbeidet må bygge på gjensidig forståelse og åpenhet, og alle bør ha lik rett og mulighet til å delta. Senterpartiet vil at Norge skal v¦re en aktiv deltaker og pådriver i internasjonalt samarbeid.

Nasjonal selvstendighet er knyttet til egen handlefrihet, særlig gjennom kontroll og forvaltning av ressursene. Alternativet til nasjonalstatens kontroll over ressursene er at multinasjonale interesser øker sin makt. Det vil igjen øke faren for kortsiktig forvaltning, og utbytting på grunn av konkurranse og økonomiske særinteresser.

Senterpartiet mener Norge skal basere seg på internasjonalt forpliktende samarbeid uten overnasjonalitet. Overnasjonalitet gir ikke noe godt svar på de internasjonale utfordringene vi står overfor, og er ingen garanti for handling. Problemer og utfordringer har lokale utspring og må løses gjennom folkelig deltakelse og engasjement. Overnasjonalitet er ikke noe entydig begrep i internasjonal politikk, og kan bli en illusjon som begrenser nasjonalt og lokalt ansvar og handling.

Norge skal basere sitt internasjonale engasjement på et forpliktende mellomstatlig samarbeid. Internasjonale avtaler f.eks. på miljøområdet, må inneholde regler om håndheving av forpliktelsene og sanksjoner ved brudd på den enkelte avtale. Premissene for maktfordeling og mål i slike avtaler må være klare og utvetydige.

Senterpartiet vil bygge sitt internasjonale engasjement på prinsippene om menneskerettigheter, folkestyre, rettferdig fordeling og ansvarlig forvaltning av ressurser. Livskvalitet må være felles mål framfor en ensidig økonomisk vekst. Alle mennesker skal kunne skaffe seg inntekter og utkomme til livsopphold gjennom sitt arbeid.

Det er en stor global utfordring å rette opp den skjeve fordelingen mellom fattige og rike i verden, både mellom nasjoner og innen de enkelte land. En bedre fordeling er ikke bare et spørsmål om rettferdighet, men også avgjørende for vår felles sikkerhet.

Den sterke spenningen mellom den rike og den fattige delen av verden er den største trusselen mot verdensfreden. De økonomiske stormaktenes kamp om råvarer og markeder, om politisk og økonomisk kontroll over andre nasjoner, vil føre verden ut i stadige konflikter. Forutsetningen for fred er internasjonalt samarbeid og en global fordeling som gir jevnere levekår for folk.

Den liberalistiske økonomiske tenkningen basert på fri flyt av kapital, varer, tjenester og arbeidskraft og størst mulig økonomisk gevinst, fører til rovdrift på ressursene, økte forskjeller, utrygghet og ustabile forhold.

Det må skje en omlegging fra ødeleggende vekstpolitikk til en bærekraftig utvikling. Med en bærekraftig utvikling mener vi en utvikling som er forenlig med opprettholdelse av livets mangfold på jorda, og som sikrer kommende generasjoner muligheter til å dekke sine behov. En aktivitet er kun bærekraftig hvis den for alle praktiske formål kan fortsette på samme nivå i det uendelige. Utnyttelsen av jordas ressurser må tilpasses naturens evne til selvfornyelse. Stadig økende forbruk i den rike delen av verden er ikke forenlig med målet om en mer rettferdig fordeling av ressursene.

Krig, sult, etniske konflikter og miljøkriser tvinger folk til å forlate sine hjem. Tallet på økologiske og økonomiske flyktninger vil bli stadig større dersom ikke kursen legges om. For å hindre slike uønskede folkevandringer må det arbeides for at folk i størst mulig grad gis mulighet for et menneskeverdig liv der de bor.

Senterpartiet vil gjennom FN (De forente nasjoner) og andre internasjonale organer styrke respekten for menneskerettighetene.

Vi mener verden trenger en ny økonomisk verdensordning som sikrer rettferdig fordeling og en rettferdig handel. Den skjeve fordelingen mellom rike og fattige land er en etisk utfordring. U-landenes uakseptable situasjon krever radikale endringer i internasjonal fordelingpolitikk gjennom f.eks. økte råvarepriser, sletting av utenlandsgjeld, bedre ressursforvaltning og demokratisering.

Senterpartiet vil arbeide for å gjøre FN til en mer betydningsfull og slagkraftig organisasjon. FNs fredsskapende arbeid er svært viktig. Nedrustning og avspenning må baseres på forpliktende internasjonale avtaler. Produksjon og handel med ABC-våpen (kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen) må kriminaliseres. FN bør få fullmakt til å legge avgift på all våpenproduksjon og handel med våpen. FN må få en mer sentral rolle i samordningen av bistands- og utviklingsarbeid. FN bør også kunne bygges ut til å ha ansvar for arbeidet med forurensning og miljø.

Europa er preget av et Øst-Europa som sliter med å få dekket grunnbehov og et Vest- Europa i overflod. Senterpartiet vil arbeide for en framtid i Europa som forener vest og øst, framfor å splitte landene ved å opprette nye økonomiske og handelspolitiske skillelinjer. Vi vil ha et åpent all-europeisk samarbeid uten murer og unioner. Det må legges vekt på gjensidig samarbeid som sikrer et godt fungerende demokrati, og grunnleggende behov som reint miljø, arbeid, matvaresikkerhet, sosial trygghet og kulturelt fellesskap. Norge må aktivt bidra til demokratibygging, erfaringsutveksling og miljøopprydding i Øst-Europa.

Norge må arbeide aktivt for å styrke OSSE (Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa). OSSE er et viktig redskap for å inkludere landene i Øst-Europa i et forpliktende all-europeisk samarbeid om felles problemer, og er et viktig ledd i arbeidet for en all-europeisk sikkerhetsordning.

NATO har på en konstruktiv måte besvart de nye utfordringene i Europa, ved å åpne for dialog og samarbeid med de øst-europeiske landene og de tidligere Sovjet-republikkene. NATO-alliansen må ikke engasjere seg i konflikter utenfor NATO-området, annet enn på initiativ fra FN eller OSSE.

Faren for bruk og spredning av atomvåpen, de økologiske problemene, verdens fattigdomsproblem og energiforsyning, må inkluderes i dagens globale sikkerhetspolitiske utfordringer. Disse truslene tilsier en økt nasjonal og internasjonal innsats for forebygging og problemløsning.

De nordiske folk har et nært historisk, kulturelt og politisk fellesskap. Senterpartiet ønsker et sterkt nordisk samarbeid bygd på folkelig forankring og deltakelse.

Det er viktig å fremme samarbeidet mellom de vest-nordiske landene: Norge, Island, Grønland og F¦røyene. Disse landene har et særskilt ansvar for å forvalte ressursene i Nord-Atlanteren på en forsvarlig måte.

Samene er en urbefolkning på Nordkalotten, bundet sammen av felles språk, kultur og historie. Det nordiske samiske samarbeidet må føres videre. Statenes lov- og regelverk som gjelder vern og utvikling av samisk kultur og naturressurser i samiske områder må samordnes. Norge må arbeide aktivt for å styrke urbefolkningenes rettigheter over hele verden, ved å sikre retten til egne ressurser, eget språk, kultur, religion og sjølstyre.

Senterpartiet mener GATT eller WTO (verdens handels organisasjon) må utvikles til en internasjonal organisasjon for rettferdig handel. Dens fremste oppgave må v¦re å bistå og sikre at alle land kan føre en økonomisk politikk som fremmer en allsidig lokal økonomi, bidra til å redusere ulikheter og fremme miljøhensyn lokalt og nasjonalt såvel som globalt.

Regler for en bærekraftig verdenshandel må ha som mål å gjøre alle nasjoner frie til å handle med det de har overskudd av, ikke tvinge dem verken til eksport eller import, uten hensyn til interessemotsetninger og maktstrukturer internt i landene. Hvert land har ansvar for egen matvareproduksjon. Handel kan være et middel til god ressursutnytting, men er ikke et mål i seg selv. Økt handel fører til økt transport og forurensning. Den fremmer driftsformer som truer jordens økologiske balanse.

Ut fra hensynet til bedre global fordeling av arbeid og inntekt, bør fattige land gis mulighet til å videreforedle egne naturressurser.

Senterpartiet vil motarbeide oppbygging av handelsblokker som skal konkurrere om å få mest mulig kontroll med verdenshandelen. Oppbygging av nye økonomiske blokker rundt EU, Japan og USA er ikke svaret på de utfordringene verden står overfor. Det vil kunne føre til forsterkning av konflikter og hindre konstruktive lokale løsninger. Økt konkurranse kan gå ut over hensynet til sikkerhet, fred og miljø.

Store økonomiske systemer vanskeliggjør styring ut fra demokratiske valg. Markedsøkonomien er et uttrykk for verdens maktkonstellasjoner. Premissene legges av enkelte rike land og store multinasjonale selskaper. Senterpartiet mener makten må desentraliseres. Uønskede resultater kan lettere korrigeres i mindre enheter. Den politiske makten, med vilje til fordeling, må være sterk og overordnet den fordeling en markedstilpasset økonomi kan bidra med.

Det økonomiske systemet må organiseres i mindre enheter. Handelen må i større grad bygges på mindre geografiske områder.

Utvikling må stimuleres og bygges nedenfra i et samfunn. Utvikling skjer gjennom befolkningen selv og deres egen kultur, den kan aldri importeres utenfra. Demokratibygging er den viktigste fredsskapende prosessen vi i dag kan investere i. Men demokratisk organisering må gis et innhold som gir praktisk betydning og reell makt og innflytelse til folk.

Bistand og handel må bygge opp og støtte lokalsamfunnenes evne til å stå på egne bein. Økonomi, sysselsetting, sosiale og kulturelle behov må balanseres for å gi best mulig forhold for å dekke folks grunnleggende behov. Internasjonal konkurranse som slår beina under lokal økonomi og lokale arbeidsplasser, ødelegger rammene for felleskap og tilhørighet. Målet for utviklingen er ikke at «sør» skal bli som «nord». Vi skal samarbeide, hjelpe og handle, og særlig er det behov for mer utveksling av teknologi, kunnskaper, ferdigheter og erfaringer som fremmer globalt ansvar, gjensidig respekt og selvtillit.

Gjeldskrisen hindrer utvikling i de fattige landene. For mange land er sanering av gjeld det eneste realistiske alternativet. Ved sletting av gjeld må det settes betingelser knyttet til fordeling, miljø og demokratisk utvikling i det enkelte landet.

Verdensbanken må desentraliseres. Den bør gjøres til en bank for de fattigste landene og bør deles opp og samordnes med de regionale utviklingsbankene, som igjen bør få sterkere landbasering. En slik nærhet vil gi sunnere lånepolitikk. Verdensbanken gjøres ansvarlig for lånene, sammen med landene. For at Verdensbanken skal bli et nyttig instrument for utviklingslandene, må samarbeidet preges av langsiktighet og respekt for at landene har ulike behov, muligheter og tradisjoner.

Private - frivillige - organisasjoner må få bedret sine finansieringsmuligheter gjennom opprettelse av et internasjonalt utviklingsfond. Dette skal være tilgjengelig både for nasjonale, lokale og internasjonale grasrotorganisasjoner. Disse blir dermed bedre i stand til å drive direkte arbeid overfor mindre grupper og lokalsamfunn.

Solidaritetsarbeid, utdanning og kulturutveksling mellom fattige og rike land bør utbygges. Det må skapes flere møteplasser for folk på alle nivåer og mellom ulike interesse- og yrkesgrupper. Det vil gi fellesforståelse og utveksling av erfaringer. Slike møteplasser vil både erstatte, og være et supplement til de mange store konferanser for byråkrater, eksperter og politikere på toppnivå.