Innlegg i debatten om utenriksministerens redegjørelse om WTO-spørsmål, 17. juni 2003
For fullt referat fra debatten, se Referat fra debatt om utenriksministerens redegjørelse om WTO-spørsmål, 17.6.03
Åslaug Haga (Sp) : Jeg vil også gjerne takke utenriksministeren for redegjørelsen.
Internasjonal handel kan brukes både til å øke velferden globalt og til å øke fattigdommen. Internasjonal handel kan både bidra til utjamning og til økte forskjeller, til å bedre miljøet eller ødelegge det, til å heve etiske standarder eller redusere dem. Internasjonal handel kan bidra til å opprettholde levende småsamfunn og kulturlandskap, og det kan knuse småsamfunn og bryte ned kulturlandskapet. Utformingen av handelsregelverket er avgjørende. Derfor er de pågående forhandlingene i WTO svært viktige.
Altfor mange ser en friest mulig verdenshandel som et mål i seg sjøl. I vår hjemlige andedam er vi uenige om frihandelens velsignelse og hvor langt frihandel skal gå. Senterpartiet mener Regjeringa går for langt i liberalistisk retning, men om dette har vi sjølsagt en mulighet til å ha en politisk debatt. I internasjonal sammenheng er imidlertid problemet at en rekke utviklingsland ikke har administrativ kapasitet eller kompetanse verken til å ha en intern debatt eller langt mindre til å delta i de omfattende internasjonale prosessene rundt og i WTO-forhandlingene. Det er derfor svært viktig at forhandlingene foregår med respekt for de kapasitetsproblemene utviklingslandene har, og at man er ytterst sensitiv mot de innvendingene som blir reist fra utviklingslandene.
Med dette utgangspunkt er jeg svært overrasket over at utenriksministeren i sin redegjørelse konstaterer at ministermøtet i Doha konkluderte med at det skal være forhandlinger på en rekke sektorer utover landbruk og tjenester. Dette vitner om manglende respekt for vedtaket i Doha. Det var nemlig ingen eksplisitt konsensus i Doha, noe som kreves for at man skal sette i gang forhandlinger. Jeg må derfor spørre utenriksministeren om hvordan han tolker formannens forståelse, som ble uttrykt etter avslutningen i Doha, og som muliggjorde et resultat på Doha-møtet.
Senterpartiet forventer at Norge i forhandlingsprosessen bidrar til at de etiske standarder holdes høyt. Dette innebærer bl.a at man anerkjenner eksplisitt konsensus. Senterpartiet forventer også at Regjeringa i respekt for utviklingslandene bidrar til at man i så stor grad som mulig unngår forhandlinger mellom et fåtall land i lukkede rom, at en konsekvent arbeider for størst mulig grad av åpenhet, og at en resolutt fordømmer rike lands trusler om represalier mot utviklingsland dersom de ikke slutter seg til det respektive lands synspunkter.
Når det gjelder norske holdninger i forhandlingene, er Senterpartiets syn at nye tema, altså tema utover landbruk og tjenester, må utestå eller utsettes. WTOs dagsorden bør ikke utvides, hovedsakelig av to grunner: for det første utviklingslandenes manglende kapasitet, som jeg allerede har nevnt, og for det andre at man ikke har hatt noen evaluering av virkningene av allerede vedtatte avtaler, virkninger på global fordeling, miljø, helse, sosiale standarder osv.
Når det gjelder landbruk, har Regjeringa lagt inn posisjoner som vil få store konsekvenser for norsk landbruk. Nå er det avgjørende viktig at Regjeringa holder fast på de posisjonene og ikke gir etter i forhandlingene. Dersom forhandlingsresultatet skulle bli liggende i nærheten av det forslaget som nå ligger på bordet i WTO, vil det bety at norsk landbruk slik vi kjenner det, vil forsvinne. Vi vil ikke bare miste muligheten til at vi i Norge skal kunne produsere trygg mat av høy kvalitet, men vi vil også miste et viktig virkemiddel for å ivareta levende bygder og det kulturlandskapet mange av oss er stolte av. En dårlig WTO-avtale vil føre til at vi mister titusenvis av arbeidsplasser, sjølsagt i landbruket, men også i næringsmiddelindustrien og i turistnæringa. I en tid med økende arbeidsledighet i Norge er dette minst av alt hva vi trenger.
Forslaget som ligger på bordet i WTO, er svært problematisk for langt flere land enn Norge. Land med høye kostnader og vanskelig klima og topografi får problemer med å opprettholde egen matproduksjon. Forslaget tar ikke hensyn til land med lav sjølforsyningsgrad og allerede stor avhengighet av import.
Det er verdt å merke seg at de langt fleste av verdens fattigste land er nettoimportører av mat. Eksisterende WTO-forslag tjener ensidig de store landbrukseksporterende landene med industriproduksjon. Taperne er land som produserer småskala og miljøvennlig.
I utenriksministerens redegjørelse gis det inntrykk av at det er en konflikt mellom å opprettholde et solid norsk landbruk og å bidra til internasjonal solidaritet. Dette er en av de misforståelsene som må tilbakevises. WTO-forslaget er ikke et håndslag til verdens fattige. Mat er ikke en tradisjonell handelsvare. Mat er derimot en menneskerett, og alle land har ansvar for å brødfø egen befolkning. Det er som kjent ikke noe norske bønder har funnet på, det ble nedfelt i sluttdokumentene fra Verdens matvaretoppmøte.
Avhengighet av verdensmarkedet for mat er et problem så lenge kjøpekraften er dramatisk ulikt fordelt. Vi i den rike del av verden vil rett og slett kunne kjøpe maten ut av munnen på verdens fattige unger. Sånn kan vi ikke ha det. Så lenge land tar utgangspunkt i at de i størst mulig grad skal brødfø egen befolkning, er sjølsagt handel utover dette helt uproblematisk. Og vi skal handle. Det er betingelsene for den handelen som er spørsmålet.
Det er også verdt å merke seg at ingen land har kommet seg ut av fattigdommen ved ensidig fokus på eksport av mat. Land som spesialiserer seg på eksport av mat, vil snarere også spesialisere seg på å være fattige. Det kan ikke være det vi ønsker.
Senterpartiet erkjenner at de pågående forhandlingene om landbruk er svært krevende. Dersom Norge skal greie å bevege posisjoner i vår retning, må det gjøres et omfattende arbeid med alliansebygging. Svært mange land er enig i at det multifunksjonelle landbruket skal ivaretas, men motkreftene er sterke. Skal Norge makte å få til endringer, må det legges fullt trykk bak. Og Senterpartiet føler en viss uro for at utenriksministeren bruker WTO-forhandlingene som en brekkstang for å nå sine mål når det gjelder landbrukspolitikken, som er nedfelt i Høyres program, og som vi har vært inne på tidligere. Jeg må si at jeg ble ikke spesielt beroliget etter å ha hørt representanten Vallersnes, som gav klart uttrykk for at de posisjonene Norge nå har lagt inn i forhandlingene, er å betrakte som utgangsposisjoner, og at Høyre har større ambisjoner om større liberalisering også når det gjelder handel med mat i tida framover. Det gjør meg ikke roligere!
Når det gjelder handel med tjenester, GATS, er det et stort problem at definisjonene ikke er klare, som representanten Bjørlo Lysbakken har vært inne på tidligere. I en av avtalens artikler heter det at med tjenester menes enhver tjeneste i enhver sektor unntatt offentlige tjenester. I en annen artikkel fastslås det imidlertid at med offentlige tjenester menes tjenester som verken ytes på kommersielle vilkår eller i konkurranse med andre tjenesteytere.
I praksis kan dette vanskelig tolkes på annen måte enn at bortimot enhver tjeneste i Norge skal kunne ytes av konkurrenter fra utlandet på like vilkår i forhold til innenlandske tjenesteytere. Det vil være svært nyttig om utenriksministeren kan klargjøre sin forståelse av disse definisjonene. Jeg vil også spørre om han har til hensikt å bidra til at disse definisjonene i WTO-avtalen blir klargjort. Senterpartiets syn er at tjenester innen basissektorer som helse, utdanning, omsorg samt distribusjon, innsamling og rensing av vann bør unntas fra WTO-avtalen.
Senterpartiet frykter at det kan oppstå konflikter mellom våre bistandspolitiske mål og våre handelspolitiske mål. Den manglende åpenheten omkring våre GATS-posisjoner gjør at den uroen ikke kan ryddes av veien, sjøl om jeg sjølsagt håper at det ikke er grunnlag for å ha den frykten.
Helt til slutt: WTO-forhandlingene er usedvanlig kompliserte. Sentrale politiske spørsmål har en tendens til å forsvinne i teknikaliteter når vi diskuterer WTO. Det bør ikke skje, for som jeg sa innledningsvis, handler dette om svært sentrale politiske spørsmål. Jeg vil bare avrunde med å si at det påhviler Regjeringa et tungt ansvar for å bidra til åpenhet om og ikke minst også forståelse for disse prosessene i Stortinget - det bør vi evne å håndtere - men også i det offentlige rom.
[Neste innlegg av Åslaug Haga]
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Finn Martin Vallersnes (H) : Som jeg redegjorde for i mitt innlegg tidligere, bygger den nåværende forhandlingsrunden på vedtakene fra ministerkonferansen i Doha, og forhandlingene omfatter handel med tjenester, landbruk, markedsadgang for industrivarer inkludert fisk og fiskeprodukter, handel og miljø, TRIPS-avtalen og antidumping- og subsidiebestemmelsene.
Nå hører jeg til min overraskelse at representanten Haga anbefaler Regjeringen å innskrenke seg til å forhandle om tjenester og landbruk. Betyr det at Senterpartiet mener at de øvrige temaene er uvesentlige for Norge, bl.a hvordan det går med fisk og fiskeprodukter?
Åslaug Haga (Sp) : Nei, Senterpartiet mener ikke på noen måte at spørsmål f.eks knyttet til markedsadgang for fisk er uvesentlige for Norge. Det vi har påpekt, det er at vi tror at WTOs agenda pr. i dag er full, og de krevende prosessene som en skal igjennom, både når det gjelder GATS, og når det gjelder landbruk, er tilstrekkelige. Det fyller opp WTOs agenda. Og ikke minst i respekt for utviklingslandene, som vi vet har problemer med å henge med, bør denne prosessen gå meget skrittvis.
Jeg syns nyansene i denne salen er svært små, når man slår utviklingsland i én sekkepost. Det er slik at hvis vi skal ha en fornuftig meningsutveksling om posisjonene innenfor de ulike grupperingene, må vi som et minimum evne å skille mellom de fattigste landene og mellominntektslandene.
[Neste innlegg av Åslaug Haga]
Morten Høglund (FrP) : Representanten Haga er så vidt jeg fikk med meg, veldig kritisk til de fleste forslag, innspill og posisjoner med hensyn til endringer i WTO-avtalen når det gjelder landbruk. Samtidig, selv om jeg er helt enig med representanten Haga i at u-landene er en mangfoldig gruppe med ulike interesser, tror jeg de fleste vil erkjenne at det samlet sett er et ønske om endringer. Hvor langt man skal gå, kan man være uenig om. Hvilke endringer vil Senterpartiet kunne akseptere i WTO-delen og i vår landbrukspolitikk for å imøtekomme noen av u-landenes interesser eller krav?
Åslaug Haga (Sp) : Jeg mener at noe av det viktigste vi kan gjøre i denne runden, er å bidra til å redusere eksportsubsidiene. Det ville være et meget viktig bidrag i forhold til det vi er opptatt av, å ha som utgangspunkt når det gjelder landbruk, at land skal ha mulighet til å utvikle en produksjon som i størst mulig grad ivaretar landets behov for å brødfø egen befolkning.
Som jeg har vært inne på, Senterpartiet har ingen motforestillinger mot at vi skal handle allment, som noen periodevis ser ut til å si om oss. Det er sjølsagt feil. Men når det gjelder landbruk, har vi den prinsipielle holdningen at vi i første omgang skal bidra til å brødfø egen befolkning, og så skal vi handle utover det. Jeg kan absolutt garantere at representanten Høglund også skal få bananer på sikt - i tida framover, unnskyld! Men det som jeg tror vi trenger en internasjonal debatt om, er de grunnleggende prinsippene knyttet til om man faktisk mener at de fattigste landene skal ha mulighet til å brødfø egen befolkning. Pr. i dag er det dessverre slik at den muligheten utfordres av altfor mange.
[Neste innlegg av Åslaug Haga]
Presidenten: Da har Morten Høglund noe å se fram til!
Lars Rise (KrF) : Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har ofte hatt sammenfallende syn i landbrukspolitikken. Vi stod sammen om meget vellykkede jordbruksoppgjør i sentrumsregjeringens tid, og vi har igjen fått et bra oppgjør, med avtaler med begge organisasjonene innen landbruket.
Jeg synes det burde være unødvendig å sette spørsmålstegn ved utenriksministerens motiver, ut fra det representanten Haga kan lese i Høyres program. Regjeringen fører en politikk på basis av Sem-erklæringen, og utenriksministeren fører Regjeringens politikk. Her er det sterke formuleringer om importvern og om det å skape ny optimisme i landbruket.
Jeg har lyst til å spørre representanten Haga om hun har hørt om Sem-erklæringen - og om hun har lest den.
Åslaug Haga (Sp) : Jeg er helt enig med representanten Rise i at det var et helt unødvendig spørsmål.
